mandag 30. november 2009

Æsj, mørketid!


Endelig er november over. Men først 21. desember går det mot lysere tider!

Jeg er værsjuk. Tåler ikke den svarte novembermåneden. Det blir verre og verre med årene. Det var betryggende å høre morgenkåseriet i dag med Per Egil Hegge som vurderer å kvitte seg med denne intetsigende og mørke måneden. Men det løser jo ikke Hegges og mitt problem!

Egentlig er jeg en optimist, av den sorten som nekter å ta i mot negative signaler.

Hver høst tenker jeg: - Det skal bli godt å få litt snø, ta en skitur på fjellet. Nå har jeg tid som pensjonist.

Like sikkert skjer det, jeg møter veggen, en gang i november. Høstens Kina-reise utsatte smellen i år. Det var allerede 10. november da vi landet på Gardermoen. Det var kaldere i Beijing, og nysnø, da vi lettet noen timer tidligere. Men meget lysere!

Noen teknikker tar jeg i bruk for å komme over mørketida.

Tenk positivt! Når de tar fra meg sommertida siste helg i oktober, er det bare to måneder til dagene begynner å bli lysere igjen. Og i dag - for eksempel - er dagen like lys som ca 10. januar 2010! Og da er det bare tre uker igjen til mørketida er over!

Finn ei god bok! Nå har jeg lest Lahlums Haakon Lie-biografi. Med stearinlys og beina på bordet. Og legg deg tidlig!

Stå opp om morran! Når dagen snur, er det også godt å vite at det livgivende lyset først øker på om morran! Det er nemlig slik at dagene blir lengre om morran, de mørke ettermiddagene beholder vi litt lengre.

Jøss, jeg ble i litt bedre humør!


søndag 29. november 2009

Folkeavstemning? Reaksjonært!


Sveitserne stemte nei til minareter i dag! Akkurat som de stemte nei til tre ukers ferie i 1967 fordi det var kommunisme! Faller EU-avstemninger i samme kategori?

Egentlig var jeg ikke overrasket over at sveisterne ikke vil ha minareter i eget land. Vel 57 prosent deltok, det er høyt, sett gjennom sveitsiske briller.

Sveitserne er forbilde for alle dem som ønsker at "folket" skal avgjøre hva som er korrekt politikk. Selvsagt har de avvist det meste av det vi nordmenn mener er demokratiske rettigheter. Det tok noen tiår før kvinnene fikk stemmerett. Det skjedde først i nittenhundreogsyttien!

Det direkte demokrati er altså skumle saker. I Norge har vi hatt det noen få ganger. Det var jo greit da vi skulle bli kvitt Unionen med Sverige (186 stemte nei!), og det var litt skumlere da vi skulle ta fatt på nei eller ja til sprit. Det ble først nei, så mye fæl smugling, og så ja!

Og så. EEC/EF/EU. Folkeavstemning to ganger. To ganger nei. Men i praksis har vi sagt ja til det meste. Via EØS-avtalen.

Funker folkeavstemning? Lokalt i Sveits kan det settes på spissen. Folk kan kreve folkeavstemning om det meste. Dere skal slippe å få detaljer. Les mer her hvis du lurer!

Da ender det ofte slik at kvinnene må vente noen tiår med å få stemmerett. Og parkeringsplasser kan bli viktigere enn barnehager. Og minareter blir ikke tillatt reist i et land som har religionsfrihet.

Jeg forter meg å publisere, det kan jo hende at sveitserne har gode argumenter for sitt nei til minareter. Men hvis de har det, skal jeg vurdere å skifte mening!

Men folkeavstemning er ikke en bra måte å avgjøre Norges forhold til EU på. La politikerne avgjøre, og bytt dem ut hvis dere er misfornøyd. Jeg VIL IKKE ha folkeavstemning om boring etter olje utenfor Vesterålen!

Det er en udemokratisk måte å drive politikk på!

Jeg, en trygdemisbruker?


Svaret er selvsagt nei. Men noen ganger lurer jeg på hva jeg egentlig bedriver. Det er ikke uten bismak jeg mottar Avtalefestet pensjon (AFP).

Eller hva synes folk flest om en oppegående 64-åring som er åndsfrisk, skrivefør, nesten ikke syk og samtidig strutter av energi, men som nå mottar penger fra NAV?

Det er klart AFP-avtalen var myntet på andre enn meg! Sliterne som holdt ut i treskiftsordninger i smelteverkene i tiår etter tiår. Riktignok hadde jeg skift i mange år, opp klokka 0400, ofte hjem etter midnatt. Men selv miljøproblemet (kollegers røyking) ble løst.

Fordi jeg jobbet i en bedrift som var omfattet av AFP-ordningen, har denne bedriften i en årrekke kuttet med AFP som lokkemiddel. Og fordi AFP ikke ville gi den pensjonen vi hadde krav på, måtte bedriften gi oss gavepensjon.

I utgangspunktet er AFP en strålende ordning. For dem som trenger den. Akkurat som Kontantstøtten er strålende. For dem som trenger en slik ordning.

Men samfunnsøkonomisk er AFP-ordningen meget kostbar, særlig når skokken av etterkrigsbarn snart melder seg til tjeneste som pensjonister.

Selvsagt grep jeg AFP-ordningen med begge hendene - og stakk. 40 år i pressen har vært interessant og moro.

Når noen (les: Jens & Co) forsøker å gjøre noe for å få folk til å stå lenger i jobb, forstår jeg årsakene til det. Samtidig forstår jeg dem som ikke vil finne seg i at gode ordninger rives i stykker like før akkurat de skulle dra fordel av denne ordningen.

Men det er nettopp her vi har valgt et system i Norge som innebærer at politikerne skal trekke de lange linjene, og så skal velgerne fortelle dem om de gjør en god jobb. Politikerne må tenke langsiktig, du og jeg tenker kanskje ikke lenger enn til neste lønningsdag.

Nå er det kanskje slik at jeg ikke har så forferdelig dårlig samvittighet når jeg mottar pensjon. Men debatten rundt pensjonsforliket, arbeidslinjen og fleksibel pensjonsalder får meg til å tenke enda en runde.

Og jeg har tenkt den ekle tanken: Hva gjør jeg egentlig hvis politikerne skulle komme til å føkke opp hele AFP-ordningen eller skattlegge pensjonistene litt tøffere?

Det er valg først om fire år!

lørdag 28. november 2009

Det var da som dæven....

Dette hadde jeg ikke ventet! 80 unike brukere på bloggen min lørdag! 13 av dem hadde vært der før. Opplagsrekord for Monsunen!

Biodiesel og EU engasjerer folk, viser bloggen! Det hadde jeg ikke ventet. Da forsøker jeg litt mer om det stygge der nede i Brussel!

I forhindelse med 15-årsdagen for folkeavstemningen i 1994, er det tankevekkende å lese om dem som ikke var så skråsikre som Anne Enger (Lahnstein) var. Bildet som Dagsavisen bruker, forteller meg mye. Og når Paul Chaffey uttrykker seg som han gjør, lurer jeg på om flere delte hans tanker den gang. Å tvile, det var skummelt i SV, den gang.

I dag er altså Chaffey EU-tilhenger, men han har sine kritiske merknader til EU i bloggen sin. Sånn skal det være, jeg ønsker flere tilhengere/motstandere av EU som forsøker å gi et mer sammensatt bilde av sitt syn på Unionen (fysj, for et ord!).

Det mest patetiske ved den norske holdningen til EU, er at vi til stadighet får debatten om Norge skal reservere seg mot direktiver av ymse slag. Ex tjenestedirektivet eller datalagringsdirektivet.

EU-landene har hatt en laaaang prosess frem mot de direktivene som er vedtatt. Og det er jo snodig at Norge med sine vel 4,5 mill innbygere skal komme i bakkant og fortelle ca 499 millioner borgere av EU at det kompromisset de hamret fram, ikke passer oss!

Hvorfor f... kunne ikke Norge sittet rundt det forhandlingsbordet sammen med de 28 andre landene og lagt ned veto! Slik debatten har utviklet seg om Norges forhold til EU, synes jeg det ville være mer renhårig av motstanderne å forlange at vi kommer oss ut av EØS-avtalen.

Nå får vi komme oss ut i friluft!


fredag 27. november 2009

Kan du ha tatt feil, Anne Enger?


For 15 år siden sa Norge nei til EU. Det tjente jeg 1200 kroner. Ble jeg lykkelig fordi jeg vant veddemålet i politisk redaksjon i Aftenposten? Nei....

Anne Enger ble "Nei-dronning"!

Nå sitter jeg i solnedgangen, snart 65 år. Som lykkelig AFP´er. Og slett ikke bitter for at det gikk som gikk, den gangen.

Bak meg ligger to folkeavstemninger om EU, vel 40 år i pressen, hvorav tre år som korrespondent i Berlin. Og selvsagt, halvannet år som student i Bonn i 1970-1971.

Det var forresten den gang da jeg skiftet EU/EEC/EF-standpunkt! Og ble ja-mann. Selvsagt var jeg student, og radikal, må vite! Og altså "Nei til EEC". Men jeg gikk ikke så langt at jeg kom med i AKMED. AKMED? Ha, vet du ikke hva det betyr? Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid! Et rent underbruk av AKP.

Men så kom jeg altså til den tyske hovdstaden, Bonn. Den var knøttliten, mindre enn Oslo. Uten T-bane. Men med langt flere kneiper enn det Oslo kunne stille opp med.

Det tok ikke lang tid før norske studenter diskuterte EEC, eller Fellesmarkedet. Den gang tok vi en øl på Hänchen hver eneste fredag. For et par år siden ble tradisjonsrike Hänchen til Starbucks.

Skulle vi inn i dette Fellesmarkedet? Den gang - i Nittenhundreogtoogsøtti - var det 6 rike land (De indre seks) og 7 land utafor (De ytre sju) i Vest-Europa. Debatten gikk hett på Hänchen, i takt med konsumeringen av øl!

En ettermiddag kom NRKs Kjell Berger krystallklart inn på Westdeutsche Rundfunk (WDR). Han skulle forklare tyskerne hvorfor nordmenn var så splittet i synet på EEC/Fellesmarkedet.

Kjell - en hedersmann som jeg lærte å kjenne som en grundig reporter i NRK - fortalte saklig om debatten ca. 1200 kilometer mot nord.

Der og da skiftet jeg mening. Frykten hos mange nordmenn for katolikker, rødvin, tyskere, kapitalister, sjølråderett, osv. var stor. Union? Fysjameg!

Nå har det gått vel 37 år siden vi ikke kom med i Fellesmarkedet. Og status her hjemme? Vi frykter muslimene enda mer enn katolikkene. Vi vil ha billigere rødvin, og drar på Harry-tur til EU-Sverige. Tyskland er vår viktigste handelspartner. Og vi er det mest søkkrike kapitalistiske land i verden. EU-direktivene sluker vi rått som B-medlemmer av EU.

Det er fælt å bli gammel. Og huske hva som ble sagt i 1972. Eller 1994.

Men jeg synes Anne Enger, tidligere Sp.-leder og nå fylkesmann i Østfold, er modig. På siste side i DN fredag er hun "Klar for nei-feiring". Når DN spør om avisen kan skrive overskriften "Nei-dronning sier han til EU", kommer svaret:

- Det vil du aldri kunne skrive.

Dette minner meg om religion. Det å skifte standpunkt er som å skifte tro. Den som har troen, har det godt, har jeg hørt.

Tenk om det er feil, Anne Enger?




torsdag 26. november 2009

Ja til biodieselavgift - ja til bedre miljø!


Æsj, det må bli litt politikk foran en mørk adventshelg. Det passer godt siden Stortinget - mot flertallet vilje, visstnok - vedtok at det fra nyttår skal være vanlige avgifter på biodiesel.

Det høres jævlig ut, men sånn må det være! I dag tar biodieselen maten fra folk, og det er feil kurs. "Putt maten på tanken", er ikke et godt miljøslagord. Da var det nesten bedre i 70-åra da Esso ba oss putte en tiger på tanken.

Biodiesel er dyrere enn vanlig diesel, og derfor blir diesel dyrere og dyrere fra nyttår etter hvert som prosentandelen innblandet biodiesel øker. Sånn må det være! Og dyrere skal det bli, håper jeg. Det er den eneste måten å få ned utslippene, eller?

Og snart kommer 2. generasjon biodiesel, den som ikke stjæler maten fra (fattige) folk. Også den skal få vanlige avgifter, slik alt annet drivstoff har.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så problematisk å forstå at alt drivstoff til biler/busser o.l. må ha avgifter.

Hvis vi godtar en slik tankegang, som altså Jens sier han har, så ser jeg også for meg ett skritt videre: Elbilene må beskattes!

Nå kjører elbilene gratis gjennom bomringen, parkerer gratis, har lavere årsavgifter. Tenk deg tanken: Det er nok elbiler på det norske markedet! Hva skjer da?

Jeg kunne tenkt meg en bil nummer to, en elbil. Og svippet inn til sentrum, i kollektivfeltet, må vite. Og mange Oslo-borgere ville gjort som meg. Av miljøhensyn? Neppe!

Altså kommer det uunngåelige spørsmålet: Når skal elbiler betraktes som vanlig fremkomstmiddel? Når 10 prosent av bilparken er elektrifisert? 20 prosent?

Jeg hører ropene. Skrikene. Jamringen. Om at "rammebetingelsene" til elbilprodusentene er endret. Når Stortinget vedtar at elbilene skal betale når bomringen passeres, at de også må finne seg i køer og behandles som fossile biler, blir det ramaskrik.

Hvem skal betale bompengene i 2025 når alle biler går på 4. generasjons biodrivstoff eller går på batterier?

Skattlegg alle bilister likt, og bruk statens økte inntekter til forskning for å få frem de mer miljøvennlige drivstoffene raskere.

Jens, da kan du få frem en månelanding for utviklingen av nytt drivstoff.

Ha en god helg!

mandag 23. november 2009

Look to China!




Tenk deg tanken: Togavgang hvert 3. minutt i rushtiden, og 180 tog i døgnet mellom Oslo og Bodø. Toppfart: 350 km/t. Strekningen står ferdig i 2013 og koster 200 milliarder kroner.

Dette er en fantasi i Norge, men snart virkelighet i Kina. Mellom Shanghai og Beijing. Jeg blir svimmel når jeg leser om prosjektet i danske Ingeniøren. Innen 2020 skal hastigheten opp i 200 km/t på 50 000 km av det kinesiske jernbanenettet som i dag er på 78 000 km.

Helt tilfeldig fikk jeg se den kinesiske jernbanesatsingen på nært hold. Vi var langt ute i ødemarka (ja, sånt finnes i et område som huser 1,3 mrd kinesere!). Der, plutselig, skjøt en bro ut av et hull i fjellsiden. Under bropillarene gikk den kinesiske bonden med sin hest og høylass.

Parallelt bygges nå en motorvei og en trasé for høyhastighetstog gjennom regionen. Vi kunne nesten ikke bruke veiene. Anleggsmaskinene hadde kjørt dem fullstendig i stykker. Men om to år er også dette området kommet frem til det 21. århundre.

Gardermobanen reklamerer med at det er verdens raskeste flytog. Eller noe liknende! Det var et sjokk å teste Maglev-strekningen ut til Shanghais internasjonale lufthavn. Strekningen på 28 km gikk unna på vel 7 minutter. 431 km/t var toppfarten på denne magnetbanen.


Det er langt igjen til NSB når sine kinesiske kolleger til anklene. Selvsagt trenger ikke kineserne særlig til saksbehandling. Halvannen million mennesker flyttes med et pennestrøk. Og opposisjon til slike prosjektet bringes raskt til taushet.

Mens tyske Siemens lar kineserne produsere sine siste ICE 3-tog, sitter vi her nord og venter på at trafikken skal bryte sammen på jernbanenettet.

-For kaldt i Norge, ropes det!

Da har du ikke opplevd snø og bitende kulde i Kina. Eller sandstormer om sommeren.

Vel, i Kina klarer de å løse problemene. Og bygger blant annet 8000 kilometer ny motorvei. Hvert eneste år!




mandag 16. november 2009

Kriminelle #Ruter

Dette er 34-bussen mandag litt etter klokka 17. Det var såvidt jeg kom med. De som forsøkte å komme seg til Ekeberg fra holdeplassen foran Hotel Opera, kom ikke med.

Jeg har forsøkt å tipse #Ruter om skandalen med 34-bussen.

Hva blir neste tiltak? Skal vi nekte å betale for transporten?

Det ble en heftig tur opp til Ekeberg denne ettermiddagen. Folk var opprørte.

Kan noen tipse meg om hvordan vi skal få skikk på #Ruter?

Hva er forskjellen på sosialisme og orgasme?


Dette er en av de mange politiske vitsene som florerte i DDR før Muren ramlet sammen for 20 år siden. Og svaret?

- Under sosialsmen stønnet man lenger!

Muren i Kina har holdt stand i noen århundrer, og 1989 ble ikke frigjøringens år for kineserne. Men de kan i alle fall lese om hva som inntraff i Europa sommeren og høsten 1989. Gorbatsjov kom til Beijing og Berlin dette året, og ble hilst velkommen av ungdommene i begge byer.

Den politiske våren tok brått slutt i Kina 4. juni. Tyskerne priser seg lykkelige over at makthavnerne i DDR ikke valgte en "kinesisk løsning" på problemene i november 1989.

Nå boltrer tyske aviser seg i begivenhetene for 20 år siden. Der Tagesspiegel i Berlin bruker en diger halvside på de politiske vitsene fra den gangen jernteppet delte den tyske nasjonen i to.

DDRs bilindustri var en katastrofe, og man måtte vente innpå 13 år for å få kjøpt et ex av folkebilen, Trabant, med kjælenavnet Trabi.

- Hvorfor ble en Trabi lakkert?
- For at vannet ikke skulle renne inn i bilen når det regnet!

Og kan en nordmann forstå den dystre realiteten som ligger bak denne vitsen?

- Hva er en 8/15-vits?
- Det er en politisk vits som det tar 8 sekunder å fortelle og som fører til 15 års fengsel.

DDR-ledelsen fikk gjennomgå blant østtyskerne.....

- Hva er 20 meter lang og ikke har tenner?
- Det er første rekke i sentralkomiteen i SED (det østtyske kommunistpartiet).

De som vil lese mer om hva som skjedde den gang, kan raskt klikke seg til jubileumssidene som forlengst ligger på nettet!

torsdag 12. november 2009

Råkjøring!

Jeg bare må publisere denne videosnutten fra Kina! Og så kommer jeg tilbake til mer om Midtens Rike der vi hadde 23 herlige dager. Har noen av dere spist hundelever eller grisehjerne? Men jeg tror heller ikke så mange av dere har sittet i baksetet på en buss med stive fjærer og et særdeles dårlig underlag.