onsdag 15. juni 2011

Facebookrevolusjon?

Det må da være revolusjon! NSB på Facebook!!
100 000 nordmenn har flyktet fra Facebook, står det i avisa. Da er vi bare 2,3 millioner nordmenn igjen, omtrent. Det er tid til ettertanke. Og egen utmelding?

Da jeg ble PANGsjonist i 2008, ble jeg også med i Facebook. Samtidig var det ut med PC og inn med Steve Jobs. Nå er jeg heldigitalisert, men avisa ligger fortsatt på dørmatta. Facebook revolusjonerte min hverdag.

Skrekkvisjonen var jo at jeg kom til å oversvømmes av intetsigende møl via Facebook. Og at det bare er dumme tenåringer der ute. Vi som er godt over 30 har intet å hente på Fjesboka.

Tre og et halvt år er unngjort i denne digitale sandkassa som noen kaller Facebook. Eller hva ble det til for mitt vedkommende?

Det mest interessante var at nettopp Facebook-kontoen min ganske snart førte til at jeg fikk jobb! Vel, jobb og jobb, jeg skulle bare undervise norske ungdommer i hva det innebærer å være journalist. Mine Facebook-kritiske analoge venner har måttet tåle å høre historien om hvordan jeg havnet som lærer i The Big Apple i 2010 og i Cape Town våren 2011.

Neste gode erfaring var at jeg plutselig fikk bedre kontakt med mine (analoge) venner. Folk jeg ikke hadde hatt kontakt med på lenge, men som jeg ofte tenkte på, ble med ett venner jeg kunne nå ved hjelp av et tastetrykk.

Snart oppdaget jeg at masse av det jeg faktisk er interessert i, også har hengt seg på nettopp Facebook. Litteraturhuset serverer meg sine menyer jevnlig. Det er bare egen slapphet (og tidsnød!) som forhindrer meg i å gå på enda flere møter der. Forøvrig er det to innfallsporter til Litteraturhuset! Den ene er en gruppe, den andre er selve Litteraturhusets offisielle plass på Facebook. Men selvsagt har Litteraturhuset sin egen hjemmeside!

Snodig var det også at jeg traff igjen mine norske, men akk så fjerne slektninger i USA. Dem hadde jeg ikke sett snurten av siden 1989.

Bilder på Facebook har alle hørt om. Og påpekt at altfor mye fyll og spetakkel havner som bilder på Facebook. Det nytter jo ikke å skylle på Facebook! Det er som å gi Alexander Graham Bell skylden for at mordtrusler ofte kommer via telefonen.

Etter hvert finnes knapt et seriøst norsk selskap som ikke er på Facebook. Vel 135 000 har trykket på "liker"-knappen til Norwegian. Min gamle arbeidsgiver har bare vel 54 000! Nå har også trauste offentlige institusjoner tenkt å snike seg ut på Facebook! Er NSB på rett spor når de har kommet seg ut på Facebook?

Mitt digitale liv er meningsfylt. Jeg har det i tillegg moro! Og jeg lærer mye mer og mye raskere her ute i cyberspace.

Sånn ser jeg ut på Facebook
Tidsbruken kan kanskje diskuteres. Denne bloggen har jo bundet meg opp til Facebook slik at dere alle kan se lenkene jeg benytter.

Uten Facebook og andre digitale knagger ville jeg kanskje bladd enda en gang gjennom Aftenposten. Selv om den ble lest ferdig for to-tre timer siden.

Skal jeg gå tilbake til avisa og småpusling i hagen? Jeg tar en tur i hagen. Avisa kaster jeg.

Men forlate Facebook? Neppe....