Digital næring

Stilig, ikke sant? 

Nesten to år etter at Padda kom til meg, føler jeg at det tar av. I morges leste jeg Der Spiegels ferske utgave. Men først våknet jeg til klassiske toner på radiokanalen WDR5 i Köln. Og kvelden før sovnet jeg over e-boka "Fredsmegleren".

Nytenkning? Uff!
Det ligger mellom ørene det meste. Problemene med å legge om livsstilen vet folk alt om. Nyttårsforsettene ryker etter noen timer. Aller vanskeligst er det kanskje for en innbarka journalist å gå over fra papir til nett. Selv for meg som har vært med hele veien. Fra en beskjeden start høsten 1996.

De siste to ukene skjedde det mye. Først kom iBooks 2.0. Og så kom Ordflyt. Selv om det norske språksamfunnet ligger i ytterkant når bokstaver flytter fra papir til lesebrett, ser jeg at 2012 blir gjennombruddet også i Norge.

Krim for alle penga!
Ørjan N. Karlssons "Fredsmegleren" (kr 149) er om Den norske kanal 2.0 etter at 1.0 i 1993 viste seg ikke å sørge for at palestinere og israelere kunne leve i fred og fordragelighet med hverandre. Den ferskeste fredsprosessen i Midt-Østen finner sted i 2011 etter den arabiske våren. Og såpass aktuell er boka at regimet i Syria sørger for å drepe en norsk diplomat som er med i prosessen. Dette er den fjerde kriminelle e-boka på to uker!

Nye tider!

For mitt vedkommende blåser den omstridte digitale bokløsningen Bokskya vekk. Det ble bare tull, særlig for en som allerede var hekta på det enkle grensesnittet til Apple. Nå er Ordflyt på plass, dermed er det bare å vente på at de skikkelig gode titlene fra norske forlag lanseres her. Det var spennende å lese Aftenposten om temaet siste uke.

For bra!
Nå ser jeg at det oppstår digitale problemer i vårt naboland i øst. Det viser seg at leserne strømmer til bibliotekene for å låne digitale utgaver av bestselgerne. Forlaget liker ikke at boka om fotballstjernen Zlatan lånes ut 13.000 ganger via bibliotekene. Det rammer det lukrative salget av papirbøker!

Jeg kjøpte altså min iPad i Soho på Manhattan påskeaften 3. april 2010. Det gikk litt tregere med utviklingen av aviser og tidsskrifter tilpasset lesebrettet. Men jeg må innrømme at gutten i meg også fått stor plass Padda. Nå skal jeg ikke avsløre hvor leken jeg er, men bare fortelle at jeg nå har fått meg en retro-app som gir meg vekkeklokke og internett-radio i samme slengen. En annen App gir meg vekkeklokke med siste nytt på Facebook-kontoen min!

Goodbye, NRK?
Min digitale hverdag har fått konsekvenser som jeg ikke kunne forutse for bare to år siden. Jeg hører ikke nyhetssendingene på P2 fra 0630 til 0900. Da irriterer jeg meg bare over prioriteringer og presentasjoner i statskanalen. Og værmeldingene på radioen kan bare nedlegges. Det er 100 prosent overgang til nettet.

Har dere forresten tittet på app´en "Living Earth"? Verdensklokke med værmelding! I dag får sola ned 16.21 i Oslo. Det blir overskyet og ikke altfor kaldt i Tigerstaden. Globusen på Padda viser at bare Svalbard har mørketid nå.

ps. En sensasjon inntraff for ett minutt siden. Det ringte på døra! Og der sto ei ung jente og solgte Dagbladet for 20 kroner! Jeg kunne ikke dy meg, og brøt min private boikott av avisa. Skoleelven fortalte at hun fikk 7 av de 20 kronene.

Vareopptelling!

Beskjedne greier, men moro!

2011 ble jo et dramatisk år. Massakren i Regjeringskvartalet og på Utøya preget også mange blogger. Men min ene blogg om Utøya, kom bare på 5. plass.

Suverent mest lest ble bloggen jeg snekret sammen etter å ha lest professor Stein Kuhnle betraktninger i Bergens Tidende i november om hans dramatiske tre ukers samliv med Dagbladet. Bloggnavnet mitt "Nå er det alvor" har sjelden passet bedre enn denne novemberdagen. Det er tydelig at jeg har mange pressekolleger som lesere!

Intervjuet med meg selv kom på på en solid sølvplass. Jeg skulle på ferie, og måtte stenge redaksjonen i denne digitale avisa.

Det slo også godt an da jeg bedrev litt harselars med en stakkars 21-åring som "måtte" ha en treroms leilighet til 2,9 millioner kroner, men nådde ikke opp fordi han ikke hadde så mye egenkapital som banken forlangte. Det var heller ikke særlig lystelig at min gamle avis, Aftenposten, bragte denne saken som et eksempel på problemene for unge boligsøkere!

Litt presseetikk forsøkte jeg også å bedrive i fjor. Og da er det hyggelig at mine betraktninger om journalister som blir aktører, nådde opp til 4. plass.

Men opplaget mitt er bare sorgen, sett med presseøyne: Knappe 12.000 på knappe to år...

Hvorfor begår bokbransjen selvmord?

Her det plass til flere bøker! Billigere bøker!

Rekordlang juleferie ble innledet da jeg skrev om digitale aviser midt i november. Da passer det kanskje å skrive om ebøker i den første bloggen i 2012? Særlig etter dagens kronikk i Aftenposten.

Mange norske forslag går skumle tider i møte. Bokhandlere bør skjelve i knærne. Og det har jeg fortalt "min" bokhandler på Manglerud. Der har de sikkert lest side 4 og 5 i Kulturseksjonen i Aftenposten i dag.

Lydboka.
Denne jula skjedde det i alle fall noe med mine lesevaner. "Min Kamp 6" kom som 45 timers lydbok inn i øret mitt. Rene sovemedisinen, spør du meg.

Men den største forandringen skjedde da jeg oppdaget at det ligger norske bøker i butikken til Steve Jobs, iBooks. Jeg har jo kjøpt det meste via de digitale godteributikkene i Apple-systemet. Padda mi er fyllt opp med app´er. Nå begynner reolene i iBooks å fylles. Altså med norske bøker.

Padda!
Altså begynner jeg å få endrede vaner. Lesevaner. Det er snart to år siden jeg fikk min første padde. Det skjedde i New York 3. april 2010. iPad var revolusjon, fikk vi høre.

Bildet av Jens Stoltenberg gikk verden rundt da han satt på en flyplass i New York. Askefast. Mens han angivelig styrte landet via en iPad.

Dette var jo ikke sant, men noe var sant med bildet. Jens og mange med ham oppdaget at lesebrettet har sine store fordeler.

Folk betaler. 
To år senere er ikke media flyttet helt over til Padda. Men nå tar VG, Aftenposten og andre seg betalt for tilgangen til de skreddersydde digitale utgavene sine. Og jeg innrømmer det gladelig, jeg bruker dem. Mer og mer.

79 kroner og rett på Padda!

Men altså, nå skal jeg altså fortelle litt om mine nye lesevaner når det gjelder bøker. Det var jo morsomt å lese den gratis utgaven av Ole Brumm som kom med padda jeg kjøpte i fjor. Snedig, tenkte jeg. Nå er det vel tid for nye kanaler også i norske forlag.

Latterliggjort.
Det har ikke skjedd! Bokskya, det norske alternative til de amerikanske løsningene, falt pladask. Derfra kom det ikke annet en øs pøsende regnvær. Bokskya er latterliggjort!

Hvordan handler jeg bøker nå? Jeg stikker innom "Butikk" i iBooks og leter etter bøker på norsk. Utvalget er magert, for å si det mildt.

"Han var min sjef", kjøpte jeg før jul. Skrevet av Kristina Schröder. Hun var med Hitler til veis ende. 49 kroner betalte jeg. Og kvittering havnet i innboksen min.

"En statsråds død" av norske Rune Angell-Jacobsen kostet 79 kroner! Oppfølgeren "Drapsmann" koster det samme.

Myter.
For Jan Christensens og Arnfinn Molands "Myter om krigen" måtte jeg ut med 179 kroner. Denne boka koster "egentlig" 298 kroner, men via bokkilden.no kan jeg få den for 261 kroner. Jeg "sparer" 37 kroner, og jeg får den tilsendt i løpet av 1 virkedag!!

Nå ble det spart ytterligere 82 kroner, og jeg fikk boka via iBooks i løpet av sekunder.

Hvor lenge kan norske forlag holde på med dette lureriet? Og hva tenker alle de ansatte i bransjen? Jeg går i de analoge butikkene og blar i bøker, og så kjøper jeg det jeg får kjøpt i iBooks.

2012!
Nå eier forlagene de aller fleste butikkene der papirbøkene selges. Det slår jeg at 2012 kan bli året når den første bokhandel i et stort kjøpesenter nedlegges. Butikkdøden kommer. Helt sikkert. Akkurat som med platebutikkene. Det oppdaget min 89 år gamle tante som skulle kjøpe CD-plater til ungene mine til jul. Det ble bøker i nabobutikken. Men hva skjer neste jul!

PS:
Jeg har foretatt en vareopptelling i mitt digitale liv. Det siste halvåret har jeg kjøpt bøker, tidsskrifter og aviser for 1819 kroner. Og dette er inklusive moms til Sigbjørn Johnsen. Bokhandlere eller avisutgivere lever uten moms! Og tjener fett på det.