lørdag 5. mars 2011

Dødsdømte bavianer


”De er ville dyr og farlige. Fôr ikke bavianene!”

Beskjeden er tydelig, men folk bryr seg ikke. Bavianene venter på rasteplassen på vei til Kapp det gode håp. Og de tobente forlater bilen. Og noen gir dem mat. Det er den sikre dødsdom for våre fjerne slektninger.

Banboos som de heter her nede, glemmer å jakte på gamleviset når turistene gir dem mat på sølvfat. Og når de ikke får mat nok, blir de sure. Og farlige. Det innebærer dødsdom for apene. Ingen vil ha farlige aper som attpåtil ikke fungerer i det fri.

Dermed lærte jeg noe på dag to som turistlærling i Afrika. Jeg fikk med meg at det også er ville strutser på Kapphalvøya. Trafikkaos var det ikke, men vi listet oss forbi stankelbenfuglene som ikke kan fly.
Pingvinene vet vi at ikke kan fly. Vi vet også at de ikke er redd oss. Derfor har sørafrikanerne bygget et anlegg hvor vi går over pingvinene på trebroer i naturreservatet i Boulders Beach. Vegg-i-vegg bader sørafrikanerne i False Bay.

Den geografiske barnelærdommen fikk seg også en knekk i dag. Vi burde visst det. Men Kapp det gode håp  er verken Afrikas sørligste punkt eller der hvor Atlanterhavet og Det indiske hav møtes. Men det er et mektig skue der fra det gamle fyret fra 1874. Det er en magnet på turistene. Antarktis ligger rett sør. Men Afrikas sørligste punkt ligger 200 kilometer lenger øst.

Selvsagt ramlet jeg borti norske turister som lar skirennet i Oslo seile sin egen sjø. Og vi kommer jo i snakk, vi nordmenn, når vi hører norsk i fjerne himmelstrøk. Fattige ungdommer i Cape Flat i Cape Town ville ikke trodd sine egne ører hvis de hadde forstått samtalen jeg hadde med ungdommene fra Hedmarktoppen folkehøyskole.

Mens den jevne afrikaner sliter med å få endene til å møtes, får norske ungdommer 35 000 kroner i stipend og kan låne resten for blant annet å dra til det sørlige Afrika. Læringskurven til de kjekke nordmennene blir sikkert bratt. Men jeg regner med at de også får med seg at de sitter på toppen av kransekaka. Det er ikke mange studiereiser for sørafrikanske ungdommer til Nord-Europa.
Den viktigste lærdommen under dag 2 var å komme seg ut av dynene tidlig. Jeg møtte hordene av turister på hjemveien litt etter klokka 12. Sola sto stekende het i nord (ja, det gjør det på den sørlige halvkule!).