søndag 30. august 2009

Til bunns i Oslo


Velkommen til fremtiden!

I går dukket jeg ned i havnebassenet. I Bjørvika!

Tårnene som skal lufte ut eksosen, er på plass. Og søndag 30. august fikk vi 4 timer på oss for å sjekke om Bjørvika-tunnelen er tett!

Det er den, tror jeg. Men Oslo-bilistene får spennende tider. Hva skjer når senketunnelen på 1100 meter skal koples på Festningstunnelen?

Bjørvika-tunnelen blir det siste hullet i sveitserosten som Oslos underverden er blitt siden slutten av 80-årene. Vi arme bilister har betalt et tosifret milliardbeløp for å rydde opp i Oslo-trafikken. Da politikerne satt opp bombringen for ca. 20 år siden, lovet de at det skulle ta slutt om ca. 20 år. Klart, det skjedde ikke!

Men hva gjør vi ikke for å kunne kjøre i 5. gir fra Trondheim til Moss gjennom Oslo? Uten røde lys!

Jeg kommer neppe til å oppleve at Fjordbyen Oslo blir ferdig, da må jeg bli nærmere 90 år gammel. Men det er unektelig spennende å se at Oslo gjenerobrer fjorden. Det skjer ca 80 år etter at Oslo bestemte seg for å vende ryggen til fjorden. Rådhuset ble en effektiv sperre for utsikten til fjorden. "Forsiden" til Rådhuset er Borggården, ikke steinørkenen mot Honnørbrygga.

Neste sommer suser bilene gjennom senketunnelen i Bjørvika og ned i Festningstunnelen. Da begynner vi å rive Bispelokket. Trikkeskinner strekker seg østover. Om noen år seiler Vikingskipene fra bygdøy til Middelalderparken.

Men først skal vi ha noen saftige krangler om Deichmanske bibliotek! Og så kommer kabelbanen opp til Ekebergrestauranten!

Velkommen til fremtiden!



fredag 28. august 2009

Mirakelet i Sverige


De som tror Norge er et paradis, kan slutte å lese her.

Vel, de som tror Norge nesten er et paradis, men at noe kan forbedres, bør lese videre.

Og de som vil ha noen gode tips om hvordan det kan være utenfor Norges grenser, bør absolutt lese videre.

Skrekkscenariet for båteiere er å miste kontrollen med fartøyet. Og når det skjer i litt sjenerende vind, er det enda verre. Men hvis først ulykken skal inntreffe, la det skje i Sverige!

Selvsagt inntraff en katastrofe, også for oss. Vel, katastrofe er kanskje å ta i litt for hardt. Men moro var det ikke å oppdage at girwiren ikke virket. Det betyr på fastlands-norsk at jeg ikke klarte å redusere hastigheten på vår smekre Scand Baltic. 8,2 knop var farten, og den måtte ned. Men vi klarte det ikke.

-Jeg må stanse båten, og vi må gjøre det inne i den vika der! ropte jeg til Hustruen.

I løpet av 30 sekunder hadde vi kastet anker, stanset motoren og sørget for at vi ikke var i havsnød.

-Stockholm radio, Stockholm radio, Stockholm radio, dette er "Donken" (ja, båten heter det!), vi trenger assistanse, vi har ikke kontroll over motoren, lød meldingen over kanal 16, nødkanalen, da vi la trygt ca. 2 nautiske mil sør for Gullholmen i Bohuslän.

En time senere lå vi i Ellös på Orust, en lørdag ettermiddag. Den svenske fetteren til Redningsselskapet hadde reddet oss. Og tauet oss inn.

Men vi måtte fixe båten. Da skjedde mirakelet som gjør at Norge ikke kan karakterises som et paradis.

I Norge måtte vi ha ventet til over helgen - minst - før vi kunne fått skiftet girwiren. I Ellös ble vi stående å måpe. En av de få svenskene som ikke har reist til Oslo, kastet seg ned i motorrommet. Fire timer senere kom han opp, svett og sliten. Og tørst. En øl lå klar til ham.

-Tack så mycket, smilte han, og gikk inn og skrev regningen.

Den kom på 2600 svenske kroner! Inklusive reservedeler.

1. Hadde vi fått utført jobben i Oslofjorden?
2. Hva hadde det kostet?
3. Når lærer norske servicefolk hva service er?

Dette var forøvrig tredje gang svenskene reddet oss. Vi vet jo at det koster å være båteier. Sesongen er kort, og været er en usikker greie. Men aller verst er at norske servicefolk har ferie i fellesferien. Vel, det virker i alle fall slik. Og hvis vi får tak i en fagmann, koster det 1000 kroner timen. Jeg VET det!

Og da båten vår igjen var friskmeldt, var den bedre enn da vi kjøpte den i fjor. Selvsagt var det en produksjonsfeil som førte til at girwiren røk. Og selvsagt var det en produksjonsfeil som førte til at varmtvannet forsvant tidligere på sommeren.

Selvsagt regner det like mye på Västkusten som i Blindleia. Og badetemperaturen er omtrent den samme.

Men vi er på en annen planet når vi kommer til Koster. Alt er tilrettelagt for båtfolket. Service er én ting, og priser er en annen hyggelig faktor.

Men etter noen sesonger på "venstre" og "høyre" side av Oslofjorden og Skagerrak, er jeg blitt frelst på "venstresiden". Og det hender at jeg takker de høyere makter for at Bohuslän ble svensk ved freden i Roskilde i 1658. Sentralregjeringen i Stockholm har effektivt forhindret at strandsonen er fyllt av fritidsboliger.

Derfor kaster vi anker overalt i Bohuslän. Hvis du har båt, forsøk å ankre opp i Kyrkegårdsön utenfor Fjällbacka. Det er gratis!

Trafikkaos? Neppe!

Trafikken på bloggen min ble mer enn femdoblet over natten da jeg begynte å skrive om bussen min. Vel, jeg hadde ikke mer enn 22 "passasjerer" i går, dvs lesere. Det er langt igjen før jeg når igjen passasjertallet på 34-bussen til byen om morran.

Men det tar nok tid før jeg kommer på lista over de mest leste bloggene, får å si det forsiktig! Og jeg kommer aldri til å få over 40 000 lesere, slik Ida Wulff kan skryte av.

Blogglivet har lært en gammel pressemann en lekse. Det er mange der ute som kan mer enn meg. Ja, meget mer!

Det har vært moro å følge Paul Chaffey, tidligere SV´er og stortingsrepresentant og bloggen hans. Nå er han direktør i Abelia, en organisasjon for kunnskaps og teknologibedrifter i NHO. Nå, like før vi skal avgjøre om vi får Jens eller Jensen som statsminister de neste fire årene, er det moro å lese bloggen hans. Les hva han mener om symbolsk miljøpolitikk!

En annen lekse en avlagt pressemann må lære seg, er at papiravisen langsomt, men sikkert mister sin betydning. Nye arenaer dukker opp. Bloggerne overtar. Og nettopp Chaffey hjelper meg å finne de riktige og gode bloggene fordi han har en bloggliste på høyre side.

Og fakta dem som blogger må sjekkes på en helt annen måte. Leserne er nådeløse. I papiravisen viste vi til kildene våre, her kan vi sende leserne direkte til kildene våre. Hvis jeg påstår at 149 arbeiderpartipolitikere har registrert seg som tvitrere, er det jo greit å la leserne av denne bloggen få se hvor jeg har det fra.

Etter 20 innlegg på egen blogg har jeg kommet til erkjennelsen av at mye er ugjort. Og læringskurven er bratt.

Men før trafikkaos inntreffer på denne bloggen, håper jeg at geriljakrigen mot #Ruter vinnes. Jeg tør ikke tenke på tilstandene på 34-bussen min hvis det er like mange om bord når vinterkulda setter inn. Og alle har på seg 5 cm tykkere klær!

Ha en god helg!

torsdag 27. august 2009

Intet valgflesk på 34-bussen!

- Hjelp, bussen er overfylt!

Ropet via mobilen fra Hustruen var ikke til å misforstå. Sild i tønne. Igjen. Akkurat som før sommerferien.

"Alle" lover mer til kollektivsatsingen. Nå foran Stortingsvalget er det spesialt populært å snakke om lyntog. To og en halv time til Trondheim skal det visst ta.

Hvorfor ser ikke politikere rett fremfor seg og løser de aller nærmeste problemene? Eller er det overlatt til passasjerene å løse problemene for dem?

Selv driver jeg geriljataktikk overfor Ruter her i Oslo. Jeg holdt nesten på å lykkes da en trivelig byråkrat nærmest lovet 10-minutters avganger her på 34-bussen fra Ekeberg fra 25. april. Dagen opprant med høytidelig snorklipping og fest på Nye Jernbanetorget. Vi så frem til flere bussavganger ned Ekebergskrenten. Slik ble det selvagt ikke.

Sommeren ga igjen nok plass, vel Norway Cup ble en trang uke på bussen. Men det godtar vi.

Men vi godtar IKKE at bussene skal bli overfylt slik at det nesten ikke går an å puste!

Nå er det knappe tre uker igjen til valget. Kjære politikere i Oslo, dere som kjemper om plassen på Oslo-lista. Test kollektivtrafikken i rushtiden, la tjenestebilen stå.

Det er billig å være kollektivbruker i Oslo, men moro er det ikke alltid.

Men det kan kanskje komme noen morsomme historier ut av de overfylte trikkene og bussene. Selv er jeg 1945-årgang, og kan derfor ikke gå god for historien. Men jeg er blitt fortalt at de gamle bytrikkene med plattformer på tilhengeren en gang var så overfylt at en kvinne ble gravid!

Skjerp dere, Ruter!

fredag 21. august 2009

Tvitring og Fjesboka - og politikere

- Nei, jeg har ikke tid!

Dette svaret får jeg stort sett hvis jeg spør venner og bekjente om de er aktive i de sosiale nettverkene - Facebook og twitter.

- Du behøver ikke bruke mer enn 30 minutter dagen på det, svarer jeg.

- Det er ikke interessant for meg, jeg tror det er mye bedre å treffe folk ansikt-til-ansikt, er motargumentet.

Langsomt, men sikkert har jeg lært at jeg ikke skal presse andre til å være som meg. Aktiv på twitter, facebook og på blogg.

Men nå står vi foran et valg, og spørsmålet er om vi skal ha en rødgrønn regjering med Jens som statsminister, en mindretallsregjering fra Ap ledet av Jens, eller en borgerlig regjering ledet av Erna. Ikke Jensen!

Og nettopp i en sånn situasjon kan valget komme til å bli avgjort nettopp i de sosiale nettverkene. Derfor har Jonas Gahr Støre begynt å tvitre. Ganske sent, men grundig. Og ganske bra! Vel 3500 følger med hva han driver med, og 81 ganger har han tvitret siden starten for 10 dager siden. Torsdag tvitret han et angrep mot Siv Jensen vingling når det gjelder evt flytting av Israels Oslo-ambassade.

17 000 følger Jens Stoltenberg på twitter, ifølge www.twittertinget.no. Men han har bare sendt 53 meldinger via twitter.com. Og med respekt å melde, voldsom interessante nyheter kommer han ikke med. For tre dager siden lød det: "Er på vei til Sten-Tærud skole på Skedsmo for å legge frem nye mål for skolen."

Kristin Halvorsen har sendt ut 121 tvitringer, og er litt mer personlig når hun svarer en av dem som har tvitret henne: "Din frekkas! Bare husk at jeg har vært lys og kort i 20 år. Synes Siv kunne funnet seg sin egen sveis", får @bjornario (Bjørnar Kjensli) høre, sikkert med et smil fra finansministeren.

Tre typer tvitringer får jeg dermed raskt høre. Den politiske Støre, den byråkratiske Stoltenberg og den litt personlige Halvorsen.

Hvorfor er knapt 400 politikere registrert på twitteringet.no? Fordi de er livredde for ikke å bli hørt. Lange TV-debatter er kanskje ikke stedet der du kaprer nye velgere. Arbeiderpartiet dundrer løs med en kort og ganske fix greie på nettet der f.eks. Oslo-partiets kandidater i løpet av 1 min og 26 sekunder presenterer seg!

Over 20 000 har sett videon som Hadja Tajik la ut om seg selv på You Tube, men den er lagt ut langt flere steder, og sett av svært mange. Særlig unge og førstegangsvelgere.

You Tube, Facebook, Twitter og andre sosiale medier er en ny arena for politikerne. Og de tør ikke, for alt i verden, å la også disse kanalene være ubrukt i kampen om stemmene.

Jeg gleder meg til å se valganalysene når vi vet hvem som vinner valget. Jeg tror kanskje de sosiale nettverkene kan påvirke 1-2 prosent av velgermassen. Det kan innebære vinn eller forsvinn for Jens og Jensen.

onsdag 19. august 2009

Det todelte helsevesen - en erkjennelse.

Selvsagt kan jeg hinke rundt på den vonde ankelen min i ytterligere seks uker etter at jeg forstuet den 16. juni. Jeg dør jo ikke.

Jeg skulle selvsagt gått til fastlegen allerede 17. juni. Men i dag tok jeg altså motet til meg og ba fastlegen om hjelp. Raskt fant hun ut at en MR kunne være en smart ting å gjøre.

Sjokket fikk jeg da jeg skulle ringe og bestille time til MR.

-Fødsels- og personnummer, takk!

Det gikk greit.

- Vi har en time i morgen, det koster 1800 kroner.

- Men jeg er jo henvist fra min fastlege! Er ikke det gratis?

- Jo, men da får du ikke time i morgen.

- Jeg er jo ikke døden nær, jeg vrikket ankelen for vel to måneder siden, svarer jeg blidt.

- Du kan få time 30. september klokka 11.

Forfjameset noterte jeg timen. Sjokket kom etter noen minutter. Er det slik at det er ledige timer til dem som vil snike i køen, mens dem som står i Folketrygd-køen bare skyves ut?

Mens raseriet langsomt legger seg, får jeg sjekke litt mer om ventetider på www.frittsykehusvalg.no. Det kan da ikke være slik at det skal ta nesten seks uker i den offentlige køen, mens det tar knappe 24 timer i den betalende køen?

Kan noen gi meg svar? Og gode råd?

mandag 10. august 2009

Er norske muslimer dagens AKP´ere?

Noen av oss er så gamle at vi husker hvordan vi slet for å overbevise ytterste venstre fløy i det politiske landskapet om at Stalin var fæl, og at Mao heller ikke jobbet på søndagsskolen. 30 år seinere er dette oppfattet av også gamle AKP´ere.

Hvordan forholder mange norske muslimer seg til det som litt upresist kalles radikal islam? Er innvandrere med muslimsk bakgrunn klar over hva deres trosfeller kan stelle i stand med Koranen som våpen? Kanskje en hellig krig eller to? I alle fall mot jøder. Eller kanskje de mener staten Israel.

Tankekorset mitt etter et interessant dialogmøte mellom innvandrere og Fr.p/Venstre på Litteraturhuset i Oslo i regi av Abid Q. Raja søndag 9. august, er følgende: Siv Jensen møtes med avsky og forakt av den overveiende muslimske forsamlingen. Selv om hun gang på gang understreker at hun er for religionsfrihet, og den enkeltes frihet til å kle seg slik man ønsker. Altså gå med hijab.

Og hun kritiseres fordi hun forsvarer Israels rett til å eksistere. Det har da intet med Frps holdning til integrering av innvandrere hva partiet måtte mene om Israel? Muslimer på dialogmøtet begår dermed den samme feilen som mange etniske norske gjør når de forlanger at alle muslimer i Norge gang på gang på ta avstand fra muslimske selvmordsbombere. Vi vet da at selvmord ikke er i tråd med budskapet i Koranen!

Siv Jensen blir latterliggjort av blant andre ti år gamle Elias Selaini som sier han aldri har oppdaget at sharialover gjelder der han bor på Kampen. Det ble en god latter, og Siv tapte enda en gang.

Mye kan sies om Siv Jensen, men hun sier tydelig fra om hva Fremskrittspartiet vil gjøre hvis de kommer til makten. Hun - og mange med henne - sier at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatstikken, og integreringen går for seint. Dette er fakta som de færreste bestrider.

På det vellykkede møtet søndag deltar de vellykkede muslimene. De som er godt integrert i det norske samfunnet. Og som samtidig klarer å holde fast ved sin egen kultur. Men mange av dem vet hvor skoen trykker, og de vet mer enn etniske nordmenn om hvorfor integreringen går seint.

Selvsagt måtte jeg snakke med dem som satt rundt meg på møtet. Da ble jeg overrasket over at de ikke vet at kvinner ikke får lov til å sitte bak rattet i Saudi Arabia! Og hvordan ville muslinske kvinner bli sett på i muslimske land hvis de opprettholdt den samme høye profil som de gjør i Norge?

Jeg synes det er strålende at innvandrere av første eller andre generasjon deltar i det offentlige ordskiftet. Men jeg skulle ønske at vi kunne enes om noen fakta. Det mest grunnleggende er at Norge, tross alt, er et svært mye bedre samfunn å vokse opp i enn f.eks. det terrortruede Pakistan. Som også har atombomber!

Jeg forstår ikke hvorfor pakistanere i Norge og Pakistan ikke forlengst har sett hvordan ytterliggående muslimer har politisert religionen. Pakistanske politikere har i årevis lukket øynene for det som har skjedd i grenseområdene til Afghanistan. Hva synes norskpakistanere om det som skjer i Pakistan?

Kulturkollisjonen mellom Siv Jensen og mange av deltagerne på dialogmøtet gikk på at det var synd å drikke alkohol og røyke. Mange ønsket et forbud mot salg av alkohol i Norge. -En lovlig vare, sier Siv Jensen, og påpeker at det er enkeltindividet som må ta et ansvar for hvordan man forholder seg til sprit og slikt. Venstres Trine Schei Grande sukker og påpeker at det er vanskelig å forby en vare som vi nordmenn har konsumert i vel 1000 år.

Og så vil kvinnene bære hijab. Greit for meg, men hvorfor vil ikke mennene kle seg i tradisjonelle klær fra hjemlandet, slik kvinnene gjør? Hijaben er noe kvinnene tar på seg frivillig, sier de. En av mennene påpekte at skjegg er mennenes religiøse symbol. Lukter det litt Taliban av det synspunktet? Hvis jeg var riktig vrang, kunne jeg hevde det! Taliban nedla i alle fall frisøryrket over natten i Swat-dalen, hvis jeg skal tro presseoppslag de siste månedene.

Løgnen er en kreftform som kan ødelegge mye. Akkurat som mange etniske nordmenn må ta et personlig oppgjør med egne fordommer når det gjelder innvandring, må innvandrere ta opp mange av sine fordommer overfor nordmenn. De kan jo begynne med et individs rett til å velge ektefelle. Og akseptere at homofili ikke er noe man velger bort, men er en legning man har eller ikke har. Jeg venter spent på å høre fra homofile muslimer.

Ett argument skal innvandrere få fra meg. Og det skal brukes med styrke og for alt det er verd. Hvis en etnisk nordmann enda en gang sier at det er for mange innvandrere i Norge, slå i bordet med at 800 000 nordmenn faktisk utvandret til USA!

Men den innvandringen var jo helt grei, sett med norske øyne!


fredag 7. august 2009

Stopp miljøtrusselen!



Her ser dere to bilder som viser to sider ved vårt sårbare miljø. Vakkert er det i Geiranger, men hva holder på å skje? Dramatisk er det også på toppen av Trollstigen der et helikopter tar av med en solid last betong.

Utsikten mot Geiranger fra Ørneveien blir litt forstyrret, for å si det forsiktig, når tre cruiseskip spyr ut avgassene fra dieselmotorene. Og bedre er det ikke at skipene også lekker ut drivstoff.

Oljen ble samlet opp, men hva gjør vi med all avgass? Hvor lenge blir et slikt lokk liggende over Geiranger?

Selvsagt bringer turistene penger og arbeidsplasser til Geiranger, men er det verd prisen?

Til Trollstigen kom jeg rett fra Smøla. Turistene aner ikke den miljøtrusselen som lurer rundt neste sving. Helikoperet leverer ikke betong til en riking som vil bygge sitt slott i fjellheimen. Denne vakre sommerdagen gikk det i i skytteltrafikk mellom Trollstigen og fjellet Mannen.

På Mannen truer tidenes miljøkatastrofe. 2-3 millioner kubikkmeter av fjellet kan rase ut i Romsdalen, mener Norges geologiske undersøkelser (NGU). Faren er 1 til 100 for at det skal skje. Derfor forsøker geologene å "lime" bruddsonen for å stanse utglidningen. Nå glir et gigantisk stykke av Mannen noen centimeter i året.

Vi klarer ikke å stanse naturens gang i Fjell-Norge, men klarer vi å temme utslippene i Geirangerfjorden?