tirsdag 28. april 2009

Nina Karin Monsens rettigheter

Hun slo til i Dagbladet søndag. Blant annet barns rett til å ha en far. Allerede i mandagens RedaksjonEN fikk vi Nina Karin Monsen live. Med en opphisset Kim Friele i studio. 5. mai får hun Fritt Ords pris for sin "gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlige debatt". Da er det varslet demo

Det er strålende at Nina Karin Monsen hevder sine synspunkter. Hun har tenkt lenge og grundig igjennom det hun sier. Hun sier hun slåss for den gamle ekteskapsloven, familiens betydning og barns rett til å ha en far. Debatten er blitt heftig. Les hva Marie Simonsen mener i Dagbladet tirsdag 28. april.

Det er lett å forstå at mange føler seg tråkket på tærne av Nina Karin Monsen. Men burde hun holdt kjeft? Neppe! Hun målbærer (som Marie Simonsen også får med seg) synspunkter som mange deler med henne.

Jøder roper antisemittisme når folk flest kritiserer Israels krig i Gaza. Og nå hisser homofile og lesbiske seg opp over Nina Karin Monsen. Selvfølgelig!

Det gjør godt å lese Knut Olav Åmås kommentar i 28. april i Aftenposten. Han misliker Monsens meninger, men går inn i sakens kjerne når han skriver at nettopp minoriteter er mest avhengige av en vidtgående ytringsfrihet. Homofile Åmås vet sikkert hva han snakker om.

Det blir sikkert mange som møter på Opera-taket 5. mai når lesbiske og homofile blant annet skal gi Stiftelsen Fritt Ord "Tomt ord"-prisen. Selvsagt benytter også de ytringsfriheten. Men klarer de å holde ytringen i anstendige former? Slik de forlanger at Monsen burde ha gjort.


mandag 27. april 2009

Svineinfluensa og andre dødelige epidemier

Kanskje sprer svineinfluensaen seg over hele verden. Skal 1000 nordmenn stryke med hvis det går riktig ille? Panikken brer seg, og StatoilHydro tar sine forholdsregler. Reiseforbud i Mexico!

Hvorfor får folk panikk? Og hva skjer?

Hva gjør vi for å "helbrede" oss under den "sykdommen" som har herjet Norge de siste 60 årene og som i 2007 kostet 256 liv? Jeg tenker selvsagt på trafikkdøden som hvert eneste år rammer samfunnet blindt.

Og hvor mange liv tar sigaretten hvertår? Er det 7000? Ikke fullt så mange, hvis vi skal tro tallene fra Helsedirektoratet.

Om et par uker vet vi hvor alvorlig svineinfluensaen er. Og vi nordmenn klarer oss utmerket selv om noen kommer til å stryke med. Men det skaper jo best overskrifter når vi slår til med skrekkscenariet som kanskje kan komme til å få samme omfang som under spanskesyken i 1918.

Skal vi fortsette å piske opp stemningen fordi en virus har slått til og gått over fra dyr til mennesker?

Eller skal vi kanskje bli like immune mot alarmerende meldinger om en dødelig influensaepidemi som vi forlengst er blitt overfor alle meldingene om dødsulykker på norske veier?


Kampen mot Europark kronet med seier.

Jeg vant, jeg vant, Europark ga seg! Men det begynte altså slik:

Det har kostet meg 3 timers arbeid, men kanskje jeg tar innersvingen på Europark. Hvem har ikke tenkt tanken: "Hvis jeg én dag fikk sjansen, da ville jeg stoppet dem som flår bilistene".

Vårsolen tittet frem, båten ventet på litt mer bunnstoff. Men jeg ville så gjerne se hvordan det nye Jernbanetorget så ut! 12 minutter parkerte jeg. Men lapp i ruta. Alt i orden. Trodde jeg!

Naiviteten min kostet meg 700 kroner! En gul remse lå under høyre vindusvisker. Har du opplevd det noen gang?

Se godt på bildet! Burde jeg visst at dette var et felt som var reservert for busser? P-automaten står der folk entrer fortauet.

Nå har jeg klaget. Det skal koste Europark mer i saksbehandling enn de får inn i form av prosentene for gebyret.

Hvis dere blir tatt, sjekk på www.parkeringsklagenemda.no før dere betaler boten (kontrollavgift! Up my ....)

Snart er båten på sjøen, og nervene kommer igjen i godlage...




torsdag 23. april 2009

Er journalister enten moskusokser eller ulver?

Nei, det er de selvsagt ikke. Men de går altfor ofte i flokk. Og det er ikke alltid like lurt.

Ta stormen rundt Røkke, og sjekk hvordan pressefolk i sin alminnelighet har skrevet om Røkke i ukene siden striden rundt avtalen som det Røkke-kontrollerte Aker inngikk med staten i 2007 poppet opp.

Røkke er dømt nord og ned av nær sagt et samlet pressekorps. Og vann på mølla fikk de av Sylvia Brustad som uttrykte "frustrasjon og irritasjon" over prosessen frem til avtalen som gjorde staten til en mindretallsaksjonær i Aker Solutions.

Hvorfor blir det ofte slik at journalister ofte står så samlet i store saker? Og hvorfor blir saker så store? Er norske medier aktører, f.eks. i Røkke-saken? Hvilken rolle spilte redaksjonene da Gerd-Liv Vallas tid som LO-leder endte med knall og fall?

Det er et faresignal når pressefolk jager sitt bytte (Tore Tønne? Valla? Røkke?) og leserne må lete etter avvikende synspunkter i media.

Røkke har nå sagt at han har fått seg en trøkk, både fysisk og psykisk. Men han innser at han må tåle at lyskasterne rettes mot ham.

Hva gjør kommentorene nå? Etter at Røkke tok til motmæle etter tre uker? "Knyttneve fra samfunnsstøtte" i skriver Ola Storeng i Aftenposten. Her kommer analysen som jeg har savnet helt siden bråket startet.

Sylvia Brustad har innrømmet at ordbruken hennes kanskje ikke var den mest velegnede da hun kom med sine friske uttalelser for noen uker siden. Onsdag var det Røkkes ut til å utdype den unnskyldningen han ga Jens Stoltenberg da han satte statsministeren i forlegenhet på Aker-dagene i begynnelsen av måneden.

Jeg tror mange Røkke-journalister ville ha ordlagt seg annerledes når har fått saken på litt avstand. Som avisleser (og nå PANGsjonert journalist) har jeg irritert meg over skråsikkerheten blant kolleger.

Tenk om ikke det bildet vi tegner er i tråd med virkeligheten? Går pressefolk i kringvern som en flokk moskuser hvis kritikken mot dem kommer? Dessverre skjer det altfor ofte.

tirsdag 21. april 2009

Takk, Dagbladet!

Endelig skjer det noe med et foreldet avtaleverk. Og Dagbladet tar tyrene ved hornet når de i dag klarer å få ut dagens avis.

Vi har sett det i årtier. Hver gang det kommer til en eller annen form for konflikt med grafikere, så trues med aksjoner. Og som oftest gir avisledelsen etter. Denne gangen var Dagbladets ledelse godt forberedt. Etter et dramatisk opplagsfall de siste årene, og kutt i antall ansatte - også typografer - visste Anne Aasheim trolig at hun måtte ha en Plan B i lommen dersom typografene enda en gang satte hardt mot hardt.

Anne Aasheim vet ikke hva denne konflikten kan komme til å koste avisen, men hun varsler at det får konsekvenser for dem som har deltatt.

Norske typegrafer har krav på å bli tatt på alvor som fagfolk. Men når typografer forsøker å presse arbeidsgiverne med "aksjoner", er det på tide å stoppe dem. Og det gjør Dagbladet nå.

Jeg vet at mange frykter for jobben sin i norske aviser. Og flere kutt kommer, og mange kommer til å miste jobben. Selv er jeg blitt pensjonist fordi Aftenposten ville spare penger.

Dropp aksjoner, Dagblad-typografer! Kanskje noen av dere klarer å redde jobbene deres!

fredag 3. april 2009

Valget avgjøres på Internett!

Bård Vegar Solhjell har forlengst kastet seg på blogg-bølgen. Jens Stoltenberg har over 25 000 som "venner" på Facebook. Nå twitrer han også!

Og ingen er vel overrasket når 28-årige Anette Trettebergstuen (Ap) sender bilder fra møtene når hun snakker med kolleger i Taiwan?

Hva holder på å skje? Kan det hende at høstens valg avgjørs på Internett?

Norske politikere gjør klokt i å tenke seg grundig om før de svarer "nei". De bør i det minste forsøke å finne ut hva de selv ønsker. Hvis Jens Stoltenberg klarer å få 25 759 (pr. 3. april) til å følge med hva som skjer på hans Fjesbok-sider, er det oppsiktsvekkende i seg selv. Har det noen gang hendt at et valgmøte hadde så mange tilhørere?

Selv ble jeg overrasket etter noen dagers bruk av tjenesten twitter plutselig fikk vite av kystminister Helga Pedersen at det ble satt ny eksportrekord for sjømat i første kvartal i år. Til tross for finanskrisa!

Etter å ha jobbet fire tiår i norsk presse, oppdager jeg at det skjer noe med mediene. Milliarder kuttes i papiravisene, og hundrevis av journalister mister jobbene. Aviser legges ned.

Pressefriheten er i fare, ropes det. Men er det sant?

Til erstatning kommer nye kanaler. Internett er faktisk kommet for å bli. Vi leser nyhetene på nettet. Og hvorfor skal vi TV når det mest interessante kan lastes ned på Mac-en din når det passer deg?

Hittil synes jeg noe av det mest spennende utspillet på Internett, sett med politiske internett- briller, er videoen som Hadia Tajik har publisert på Facebook, YouTube, Twitter og Origo. Integreringen har vært vellykket når datteren til en pakistansk familie nå forsøker å bli nominert på Stortinget i Oslo og prater en strålende fin jærdialekt!

Når det gjelder bruken av Internett-mediet, holder jeg en knapp på videoen hun presenterte i forbindelse med kvinnedagen i år. Eller hva synes du om den? Det meste har hun gjort selv, men fikk jo hjelp til selve filmingen!

Det blir spennende å følge valgkampen på Internett!