Fulltreffer i Ekebergparken

Pang, sa det til slutt, og Ekebergparken var åpnet!

Suksess! Det er ikke mulig å finne et annet ord på åpningen av Ekebergparken denne høstdagen i slutten av september. Flere motstandere og nølende tilhengere, ga se ende over.

Bare langt inne i Ekebergskogen var motstanderne samlet i stille protest. Og det skal de ha, de har oppført seg ekspemplarisk etter hvert som prosjektet til milliardæren Christian Ringnes nærmet seg fullførelse.

Mange likte "The Couple" av Luise Bourgeois

 Terningkast 5 i VG og uhemmet skryt i Aftenposten er én ting. Mye bedre for Oslos ordfører Fabian Stang og Ringnes må det være se frammøtet denne torsdagen.

Mens sola ennå varmet, gikk pølsene ned på høykant. Noen lette fortvilet etter øltelt fra Ringnes. Men den slags var forbeholt Ringnes selv. Og ordføreren. Ringnes tømte ølflasken på sekunder for åpent kamera.

Åpningsforestillingen varte i drøye fire timer. Første akt var uformell rundtur i anlegget for mange tusen Oslo-borgere. Det ble humret og kommentert.

En herlig høstdag i september.

Jeg fikk i all hemmelighet vite om den gamle radissen som egentlig er mot at milliardærer boltrer seg i det offentlige rom. Men da sjefsradissen i Rødt bestemte seg for å gå mot planene, mistet Rødt en stemme i Oslo av den grunn. Den kompromissvillige radissen hadde sett hva Ekebergparken utviklet seg til.

Annen akt var pølser og (altfor søt) bringebærsaft. En nesten selvbetjent pølseservering var ettermiddagens høydepunkt. Og kjente fjes svinset forbi. Avtroppende kulturminister  Hadia Tajik gled smilende ned steintrappa som motstandere ikke liker på grunn av dens nazistiske fortid. Dommen var klar før siste akt. Suksess.

Også den høyreiste asiatiske kvinnen kom på festen!

Da var det bare å kose seg med Linn Skåber, Fabian Stang og Postgirobygget. Og et herlig fyrverkeri helt til slutt. Da hadde nok halvparten tatt fatt på hjemveien.

Terningkast 6 for innhold og terningkast 6 for utførelse. Med et lite minus for litt lave temperaturer. Det hjalp litt på varmen at folk danset mot avslutningen av konserten med Postgirobygget.

Og så må det hugges noen flere trær! Hører du meg, Christian Ringnes? Eller kanskje dette er en jobb for ordfører Stang som fikk en stilig gave denne høstdagen.

Generalprøve for Ringnes i Ekebergparken

Et Vigelands-anlegg for vår tid, mener Aftenpostens kulturredaktør, Knut Olav Åmås om Ekebergparken. En av motstanderne troppet opp tre dager før åpningen. Hun følte seg støtt av kvinnen som sitter på huk og tisser på imaginære menn. 

Selv en tidlig mandag formiddag strømmer folk til Ekebergparken. Christian Ringnes er ved den kunstige sjøen. Han har et TV-team på slep. Nysgjerrige turgåere skotter bort på mannen som har brukt 300 millioner kroner på å rydde opp i den velkjente åsen på Oslos østside.

Etter hvert viser det seg at kvinnen som føler seg støtt egentlig er motstander av hele parkanlegget. Hun mener Ringnes når som helst kan bytte ut skulpturer. Fordi han eier dem han setter opp. Oslo kommune eier ingenting.

-Men dette er jo strålende, sier en gråhåret kvinne. Hun er i Ekebergparken sammen med en venninne. De føler seg ikke støtt av det de ser. Det er lett å se

Blir noen støtt av dette?

underlivet til kvinnen som nå skal tisse i eninga når vannet slås på torsdag. Men alle synes altså ikke at det er strålende at vannet skal stråle ut 24 timer i døgnet.

Vi treffer også en norsktalende kvinne og hennes britiske ektemann. De har aldri vært her. men har hørt om prosjektet. Og nå ber de om råd for hvordan de skal komme seg best inn i det store skulpturanlegget.

-Gå rett ned der, peker jeg. Og vet at da ender de to førstegangsbesøkende på Ekebergrestauranten. Derfra kan man enten komme ned til Gamlebyen via 98 trappetrinn, omtrent, eller legge veien om utsiktspunktet der trolig Edvard Munch sto da han gjorde ferdig "Skrik".

I helgen var det et voldsomt trøkk her i åskanten ut mot Oslo. Det enste som er helt sikkert er at folk kommer til å strømme til Ekebergparken når den offisielle åpningen finner sted. Det er allerede varslet pent vær. Men det blir helt sikkert stormfullt fordi motstandere ikke har gitt opp kampen mot prosjektet.

Mange av trærne har forlengst fått "leggvarmere" på stammen sin. Turgåerne smiler, mange synes dette er en fin form for protest.

Den siste steinen legges på plass

Steintrappa som ble anlagt da tyskerne tok i bruk skråningen som vendte ut mot fjorden, er nå satt i stand. Motstanderne mener at det er galt å sette i stand gamle nazistiske områder. Men fint blir det.

Benker kommer opp. Og det er fjernet noen trær slik at utsikten blir rimelig bra. Det er lenge siden turgåere kunne skimte fjorden gjennom løvverket. Åmås mener at motorsaga kunne vært brukt litt flittigere.

Og snart er også den siste Oppdal-skiferen lagt. Når festen er over, inntas anlegget av Oslo-folk. Og på veien ned til Ekebergrestauranten kommer mange til å hilse på "Walking woman" av Sean Henry.

Oslo går spennende tider i møte.

Geriljaleiren i Ekebergparken....

Godt skjult i Ekebergskogen finnes motstanderne.

Fredelig går det for seg i Ekebergparken. Dager før den offisielle åpningen 26. september, gjør motstanderne av skulpturparken til Christian Ringnes seg klar til neste slag.

-Fase 2 er rett rundt hjørnet. Det skal anlegges flere grusveier og det kommer mer lys, sier en av beboerne i den litt dunkle og kanskje litt skumle teltleiren bare et par steinkast fra de nyopprustede  stiene.

Det var adskillig mer uro da anleggsarbeidende startet. Det ble snakket om "lenkegjenger" som skulle forhindre at anleggsmaskinene kom seg inn i skogen her like øst for sentrum.

Stille protest

Men det hele har etter hvert gått fredelig for seg. Vi visste at noen hadde slått opp en slags teltleir et sted inne i skogen. Men vi hadde ikke lett etter den.

Plutselig en dag så vi at noen trestammer hadde fått på seg noen ullplagg. Noen trodde kanskje det var en del av utsmykningen av anlegget!

Der tok vi altså feil! Dette er den diskret protesten mot at det skjer noe i Ekebergskogen som ikke alle er like tilfreds med.

Christian Ringnes og kommunen er fullstendig klar over at det fortsatt finnes motstandere av at privatefolk bruker 300 millioner kroner skulpturparken. Det foreligger vitterlig planer om en ytterligere "opprusting" av Ekebergparken også utenfor selve skulpturparken. Og det plager aksjonistene og mange andre.

Klar tale!

Planer skal visst foreligge om å rive den gamle Ekeberghallen og få opp en større hall. Og noen drømmer om at det skal anlegges et "torg" i området der EKT Rideskole holder til. Da kan minigolfanlegget ryke.

Noe gikk litt feil...

Imens foregår en iherdig innspurt  før den høytidelig åpningen. På stien mellom Ekeberg Camping og Rideskolen må en mislykket bevaring av noen helleristninger fjernes. Informasjonstavlene kommer opp, en etter en. Lørdag ble lysene tent noen steder. Og anleggsarbeiderne fjernet overflødige steiner.

Det blir spennende å se Ekebergparken. Og hva skjer med "geriljaleiren" midt inne i den mørke skogen der gamle grantrær skjuler det meste....

Her er et godt valg!

Christian Ringnes forklarer NRK hva dette er! 

Oslo by gjorde et godt valg da de sa ja til prosjektet til Christian Ringnes. Men det er omtrent som med politikk. -Jeg liker ikke kunstsynet hans, fortalte en turgåer meg. 

Denne valgdagen bruker (høyremannen?) Ringnes tiden sammen med NRK. Ekebergparken tar form. Om vel 14 dager er det høytidelig åpning. Men nå filmes det altså til et program på NRK2. "Nasjonalgalleriet" heter det visst.

Min gamle Ekebergskog er ikke til å kjenne igjen. Jeg snakker da ikke om trær som er borte eller en halvnaken kvinne som sitter på huk og tisser. Jeg, hun gjør faktisk det!

Adam og Eva? 

Ekebergskogen står klar og venter på Oslo-borgere som kommer til å glede seg over at det endelig er ryddet opp i skråningen mellom Ekeberg Camping og Ekebergrestauranten. Dem som gleder seg best er trolig familier med barnevogner! Tidligere var stiene ufremkommelige for alle slags kjøredoninger. Også dem for de aller minste.

Nå er de fleste stiene ryddet og satt i stand slik at alle som klarer å gå på to bein, lett kan komme seg til de 30 skulpturene i parken.

Kritikken mot Ringnes-prosjektet har haglet. Han må ha hatt sterk vilje til å gjennomføre prosjektet. I dag legger han ikke skjul på at motstanden fikk ham til å endre syn. Prosessen fem mot utformingen av Ekebergparken har vært langdryg. Og han bladde opp 300 millioner kroner.

Det har vært sabotasje mot anleggsarbeidet. En stund truet en regelrett lenkegjeng å kopiere motstanden mot utbyggingen av Mardøla for over 40 år siden. Motstanderne var vært synlige, for å si det mildt.

Vi som har gått her i skogen, har sett endringene komme. Klart det ikke er vakkert med anleggsmaskiner på et slikt område. I helgen fikk vi se at det hadde skjedd noe. Det vil si, vi hørte en smakkende lysmast!

Hallo!

I bakken opp mot hestesletta er den diger dame allerede blitt et yndet motiv. Hun har nok allerede holdt i noen tusen hender allerede. En stund gikk hun nedover mot Ekebergrestauranten. Men nå "går" hun altså oppover.

I to digre furutrær henger det som kan være Adam og Eva. De skinner i sola. Og folk lurer på hva det er, disse figurene som også minner oss litt om reklamemannen til de franske bildekkene fra Michelin.

Helt oppe ved Ekeberg Camping er det klart for en dansende figur. Det er to bøyde stenger på en roterende plate.

Ta dere en tur til Ekeberg, folkens. Det er et lurt valg som dere kanskje ikke angrer like mye på som etter at dere har stemt ved Stortingsvalget. Mange av de 169 folkevalgte blir skiftet ut om fire år. De 30 skulpturene blir sikkert stående..

Geriljakrig i kulda

Vi fryser! Varmepumpe, takk!

Litt dramatisk, kanskje, men hva gjør man ikke for å kutte strømregningen med 35 %? Jeg har fått tilslagn om 3000 kroner i støtte fra Oslo kommune til å sette inn varmepumpe. Men borettslaget nøler. Varmepumpe støyer visst for meget.

Sjokket fikk vi for snart ett år siden. Da det var på det verste, viste enkel matematikk at det kostet 189 kroner døgnet å varme opp vår enkle borettslagsleilighet på vel 100 kvadratmeter.

Nå har også jeg sett lyset, og har kastet meg ut på nettet. Varmepumpe!

1 til 6?
Markedet er stort, men jeg endte med en meget anerkjent pumpe, som går for det nordiske klima. 1000 Watt inn i pumpa, og nesten 6000 Watt inn i boligen.

- Nå kan du slå av varmeovnene, eller i alle fall sette dem på 18 grader, var rådet fra min energiske rådgiver.

Men så er det altså fellesskapet!

1. Varmepumper er ikke pene. Hva sier naboene?

2. Varmepumper lager støy. Hva sier naboene?

Kutt, kutt, kutt!
Nå begynte geriljakrigen. Jeg ringte til en avis nær meg. Og fortalte den ulykkelige historien om familien som ville kutte energiregningen. Jeg har ikke glemt hva som tenner en journalist!

Nå har journalisten forlatt åstedet. Fotografen også. De har festet den siste strømregningen med oversikt over forbruket til et digitalt bilde. Eieren av boligen (les: jeg) forteller de nakne fakta.

Makta rår!
Det viser seg jo at styret i borettslaget har makta. De kan stoppe alt som skjer utenfor selve boligen. Det er jo ikke bare bare å sette i gang!

Den samme konklusjonen trekker også jurister som min kollega i den nærstående avisen har snakket med.

Nå venter jeg i spenning på avisoppslaget!

Lydløs Tigerstad? 
Men før notatblokka blir lagt igjen, åpner jeg døren til verandaen. Det er ikke til å ta feil av. Støyen fra Tigerstaden denne kalde novemberdagen, er øredøvende.

Vi kommer ikke til å høre varmepumpa på grunn av det pulserende livet i en levende by! Og hvem ligger og soler seg i hagen midtvinters når varmepumpa går på høygir?

Den beste nyheten for avisene er at borettslaget sier nei til varmepumpe, men ja til støy fra byen.

Best i Oslo.
Jeg glemte en viktig ting. Trolig bor jeg i Bakkebygrenda. Antagelig bor jeg best i Oslo. Det vet i alle fall de som nylig betale 52.000 kroner kvadratmeteren for å flytte inn i borettslaget. Og nå får de 2000 kroner måneden i strømregning.

Følg med! Her kommer flere kapitler!

Miljø? Ha!

Bare tull, ikke sant?

I dag kom skiltene opp på E18 på Frognerstranda. Jeg testet 60-sonen. Alle kjørte over meg. Verst var sjåførene i vogntogene.

Politiet har jo nok med overfallsvoldtekter i Tigerstaden. Og de har forlengst sagt at det ikke kommer på tale å knipe dem som gir blanke i miljøfartsgrensene også denne vinteren. Det er forsåvidt greit.

Hva som ikke er greit er hvorfor de setter opp skiltene. Ingen bryr seg om dem. Kanskje farten går litt ned når veiene blir glatte. Og når alle skal på jobb og hjem igjen, går det jo i lusefart. Kanskje gjennomsnittshastigheten langs Frognerstranda og ut mot Lysaker blir på 60 km/t.

Verst er altså dem som sitter i vogntogene. De holder maxfart, 90. Og de holder seg i venstre felt. Ingen normale bilister utfordrer doninger på opp mot 50 tonn. Ifjor varslet jeg eierne av tre slike uhyrer. En av dem holdt på å miste jobben fordi eierne av Bring ikke vil ha slike sjåfører.

Æsj, nå er jeg sur igjen! Men jeg skal gjennomføre min høyst private "hold-fartsgrensen-kampanje" også i år. Da sparer jeg dessuten drivstoff.

La Ekebergskogen blomstre!

En perle, reddet av Christian Ringnes. 

Selvsagt skal naboskauen min blomstre. Derfor foretrekker jeg kulturparken til Christian Ringnes fremfor  det møkkete, gjengrodde og tilfeldige som noen så vakkert kaller Ekebergskogen.

Befriende var det å lese kulturredaktør Knut Olav Åmås kronikk i Aftenposten tirsdag. Endelig settes kulturparken i det rette lys.

Det er klart at ingen må slippe private investorer løs i byen vår uten at det settes rammer. Men den motbøren som Christian Ringnes har fått, viser at han ikke har kunnet gjøre som han vil. Om få år vil kritikken forstumme, og Oslo-folk vil glede seg sammen med turistene som vi ønsker skal finne andre steder enn Frognerparken, Holmenkollen og Karl Johans gate.

Selvsagt er ikke alt rosenrødt, det er det aldri når store prosjekter skal gjennomføres. Men når det gjelder Ekebergskogen min, fem minutters gange unna, vet jeg hva jeg snakker om. Da vi flyttet inn her for over 60 år siden, var Ekeberg hovedgård en gård! Med sauer. De koste vettet av seg på Oslos tak. Men det gikk jo ikke med gårsdrift, og så fikk vi Ekeberg Camping. Hovedhuset på gården ble Heimevernets hovedkvarter på Bekkelaget. Og forfalt. Kommunen forsøker å holde huset i live, men har ikke penger. Der står det, da, halvferdig.

Sånn er det også med den såkalte Ekebergskogen. Det gamle kulturlandskapet med steingjerder og eldgamle spor etter landbruk, har forfalt. De siste årene har husløse og narkomane hatt gratis overnatting. Noen skippertak tar kommunen for å rydde opp.

Skilter som markerte alle stiene her oppe, blir revet ned så fort de settes opp. Den som våger seg opp i dette området når sola er på hell, kan få seg en overraskelse.

Utsikt er det heller ikke fra Ekebergskogen. Vel, om våren, etter at snøen er vekk, ser vi byen gjennom de nakne trærne. Men i takt med utviklingen ellers i Norge, gror også Ekebergskogen igjen.

Jeg gleder meg til jeg om et par-tre år gir meg ut på en ettermiddagstur via Ekeberg Camping og ned velholdte stier til vakre skulpturer før jeg ender på Ekebergrestauranten. Der kjøper jeg et par-tre pils og nyter utsikten over Oslo. Og de færreste velger bilen for å komme opp hit. Gondolbanen tar dem rett fra Operaens nærhet opp i Ekebergskogen.

Tok rotta på min nye Ford!

Ca 4000 kroner kiloen koster ei rotte. Hvis du kaprer den med viftereima i en Ford Mondeo. Jeg valgte å se humoristisk på det da en Rattus Norvegicus tok rotta på bilen min.

Vel hjemme etter fire dager i nabolandet i øst, er jeg et par tusenlapper fattigere. Og rottebestanden i Stockholm er redusert med ett ex.

Iskaldt! Det var dramatisk nok da det hele sto på. I alle fall var det en iskald fornøyelse. Bortimot fire timer i iskalde Stockholm i en bunnfrosset bil er ikke å anbefale. Før vi visste årsaken til vårt havari, fikk Ford-selgeren vår gjennomgå. Han tok våre samtaler denne lørdagskvelden på en fin måte, syntes vi.

Men hvordan kunne vi ane at den feite monsterrotta vi så i Hantverkargatan på Kungsholmen i den svenske hovestaden ville søke tilflukt i det varme motorrommet vårt? Vi fryktet først at den pilte ut fra den restauranten vil var på vei til.

-Rottan kom därifrån, pekte en blid svensk pensjonist. Og altså ikke fra spisestedet.

Uten styring. Et kvarter seinere var vi klar til avreise. Det var da det skjedde. Vi hadde ikke kjørt mer enn et par kilometer da det plutselig ble umulig å styre bilen. Jeg klarte å få bakset den inn på en bussholdeplass.

Bilselger Hansen ble meget overrasket over at Ford-dyret han hadde solgt oss fire uker tidligere, hadde gitt opp ånden. Han kunne ikke gi annet råd enn å ringe Ford Assistanse.

Og stakkars de norske assistantene, kulda hadde jerngrep på hele Sverige. Alt hjelpeapparat var brutt helt sammen.

Ikke til nordmenn. Da vi endelig fikk hjelp, kom neste problem. Visste du at en norsk statsborger, med norsk førerkort og norsk personnummer ikke kan leie bil i Sverige og kjøre hjem til Gamlelandet? Altså var det utelukket å kjøre hjem hvis bilen var totalvrak. Vi hadde julegaver i fleng, masse håndbagasje. Og vi hadde selvsagt besøkt Systembolaget.

Det ble raskt klart at bilen ikke ville være klar før mandag eller tirsdag. Hustruen måtte hjem til viktig møte på jobben mandag morgen.

Doktor Ford. Hennes hjemreise ble fixet, men jeg måtte vente på diagnosen fra Fords doktorer. Den skulle stilles mandag formiddag.

Ford rullet nesten ut en rød løper for meg da jeg karret meg opp til dem i snøføyka mandag formiddag. Skikkelig lunsj, superbredt Internett og varm kaffe var uvant kost for en nordmann på et bilverksted.

- Monsen, kom og se på bilen din! Vi skal vise deg hva som var feil, strålte den blide servicemannen hos Ford.

Severdighet. I den store verkstedhallen sto nær sagt alle reperatørene i ring rundt bilen.

- Det var ei rotte i motorrommet. Den kilte seg fast mellom viftereima og dynamoen. Viftereima hoppet av dynamoen slik at bilen raskt med uten strøm, gliste Ford-mannen.

Brunrotta (Rattus Norvegicus) ble en kostbar fornøyelse. 1500 svenske kroner pluss noen hundrelapper for mange andre småutgifter ga en høy kilopris for skadedyret.

Hjemlengsel? Det har ikke manglet på spydige kommentarer fra venner og bekjente. Noen mener at rotter er intelligente skapninger som kan brukes til minerydding og sporing av tuberkelsmitte hos mennesker.

Denne svenske norskerotta klarte i alle fall å lukte seg frem til et varmt motorrom. Kanskje den ville hjem til Norge?

Hvorfor skal røyk selges fritt?

Dette får jeg ikke kjøpt i Norge etter klokka 20 en vanlig ukedag. Nå hisser røykere seg opp fordi det kanskje kan bli liknende begrensninger på salget av tobakk!

I morgentimene i dag lukter det skikkelig røyk i debatten som Aftenposten startet i dag da de trykket en NTB-melding om at det bærer mot trangere tider for nikotinslagene. Det hele startet med en artikkel i Stavanger Aftenblad.

Det er ikke måte på, mener noen av dem som reagerer på forslagene: "Storebrorsamfunnet er på full fart inn - skremmende. Det må da være grenser for hvor mye vi skal overstyres! Snart får vi vel heller ikke kjøpe fløte og fett annet enn i egne butikker!"

Vi øldrikkere har uten problemer funnet oss i begrensninger i omsetningen. Har du ikke klart å kjøpe øl før klokka 20 (18 på lørdager), må du leve med det. Alle vet at alkohol er skadelig, men mange drikker det!

Røykere, derimot, finner seg ikke i begrensninger ut over at de ikke skal plage andre med røyken sin.

Det ville være helt naturlig å stanse omsetning av røyk samtidig med at ølsalget stenger. Hverken alkohol eller tobakk er ulovlige produkter i dette landet, men skal omsetningen ned, er begrensninger ett av de sterkeste virkemidlene. Og skal alle få lov til å selge røyk? Hvorfor har vi fjernet sigarettautomatene?

Ja til biodieselavgift - ja til bedre miljø!

Æsj, det må bli litt politikk foran en mørk adventshelg. Det passer godt siden Stortinget - mot flertallet vilje, visstnok - vedtok at det fra nyttår skal være vanlige avgifter på biodiesel.

Det høres jævlig ut, men sånn må det være! I dag tar biodieselen maten fra folk, og det er feil kurs. "Putt maten på tanken", er ikke et godt miljøslagord. Da var det nesten bedre i 70-åra da Esso ba oss putte en tiger på tanken.

Biodiesel er dyrere enn vanlig diesel, og derfor blir diesel dyrere og dyrere fra nyttår etter hvert som prosentandelen innblandet biodiesel øker. Sånn må det være! Og dyrere skal det bli, håper jeg. Det er den eneste måten å få ned utslippene, eller?

Og snart kommer 2. generasjon biodiesel, den som ikke stjæler maten fra (fattige) folk. Også den skal få vanlige avgifter, slik alt annet drivstoff har.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så problematisk å forstå at alt drivstoff til biler/busser o.l. må ha avgifter.

Hvis vi godtar en slik tankegang, som altså Jens sier han har, så ser jeg også for meg ett skritt videre: Elbilene må beskattes!

Nå kjører elbilene gratis gjennom bomringen, parkerer gratis, har lavere årsavgifter. Tenk deg tanken: Det er nok elbiler på det norske markedet! Hva skjer da?

Jeg kunne tenkt meg en bil nummer to, en elbil. Og svippet inn til sentrum, i kollektivfeltet, må vite. Og mange Oslo-borgere ville gjort som meg. Av miljøhensyn? Neppe!

Altså kommer det uunngåelige spørsmålet: Når skal elbiler betraktes som vanlig fremkomstmiddel? Når 10 prosent av bilparken er elektrifisert? 20 prosent?

Jeg hører ropene. Skrikene. Jamringen. Om at "rammebetingelsene" til elbilprodusentene er endret. Når Stortinget vedtar at elbilene skal betale når bomringen passeres, at de også må finne seg i køer og behandles som fossile biler, blir det ramaskrik.

Hvem skal betale bompengene i 2025 når alle biler går på 4. generasjons biodrivstoff eller går på batterier?

Skattlegg alle bilister likt, og bruk statens økte inntekter til forskning for å få frem de mer miljøvennlige drivstoffene raskere.

Jens, da kan du få frem en månelanding for utviklingen av nytt drivstoff.

Ha en god helg!