fredag 18. desember 2009

Treogtredve eller trettitre?

Nå skal det bli målselvdialekt i Dagsrevyen. Og nå sier Hans-Wilhelm Steinfeld "treogtredve" i Dagsnytt 18. Det er lenge siden "snemannen" Smeby fikk startforbud i NRKs værmelding fordi han nektet å si "snø".

Skjer det en skikkelig språk/sprogendring i statskanalen? A-endelsene har vi gjort hørt lenge i Dagsnyttsendingene. "Regjeringa" skurrer hos noen, særlig siden de som bruker ordet, også sier "en regjering", og ikke "ei regjering".

Det blir spennende å følge språkutviklingen i norsk radio når NRK nå kaster kortene og tillater alt. "Trettitre" har det hett i Norge, offisielt, siden 1952, tror jeg. Men nesten 60 år senere bruker mange den gamle tellemåten som danskene ga oss. Vel, når vi forteller hvilket telefonnummer vi har, bruker mange den logiske "trettitre"-varianten. Det er litt praktisk å la tierne komme før enerne, synes mange.

Og jeg har vennet meg til å si at jeg er sekstifire år, ikke fireogseksti. Språket er et verktøy, mener nå jeg, og synes det er viktig å forbedre verktøyet.

Kanskje jeg skulle slappe litt av og gi bengen i at folk ikke skriver korrekt eller velger sine personlige varianter. Det viktigste er jo at mottakeren forstår hva avsender mener.

Nå er dialekter av alle slag på vei inn i NRK. Og i avisredaksjoner er det ikke viktig at språket er så veldig korrekt. Kommaer trenger vi jo nesten ikke.

Er jeg en særing som synes at det skal være noen regler for hvordan det skal snakkes/skrives i mediene?


torsdag 17. desember 2009

Journalister - hvor går vi?


Kutt i avisene kan føre til dårligere kvalitet i avisene, skriver Torstein Hvattum i Aftenposten torsdag 16. desember. Samme dag måtte Aftenposten rette tre feil i én artikkel fra dagen før.

Feil i avisartikler er ingen nyhet. Feilfrie aviser finnes ikke. Heller ikke feilfrie journalister. Men det blir litt for meget når det i et intervju med Eva-Marie Lund om hennes gjendiktning av Richard Wagners Nibelungens Ring, forekom tre feil. Rett under "Aftenposten retter"-notisen har Per Egil Hegge språkspalten sin. Der hender det ikke sjelden at Aftenposten får gjennomgå. Og sånn skal det være.

Hvattum har helt rett når han påpeker at det må skje en nødvendig kvalitetsdugnad i norsk presse. Det blir en utfordring når det ifølge Dagens Næringsliv har forsvunnet 2100 ulike stillinger i norske medier. Journalistenes fagforening, NJ, har mistet 400 medlemmer, konstaterer den samme Hvattum.

Kutt i avisene trenger ikke føre til dårligere kvalitet. Men da må førsteleddet i en avisproduksjon, journalisten, ta noen grep. Hvorfor ikke gjøre jobben korrekt med én gang? Skal det være nødvendig å ha kolleger som i etterkant rydder opp etter journalisten som ikke har "hatt tid" til å sjekke at alt er korrekt?

Leserne er nådeløse. Der ute finnes det spesialister som enhver avisredaksjon ønsker seg. Wagner-elskere (jeg er ikke det!) vet det meste om den tyske komponisten. Og er nådeløse overfor slike feil som Aftenposten begikk onsdag.

Dette vet jeg noe om fra mine mange år i pressen. Det var ikke moro når lesere gjorde meg oppmerksom på feil!

Såvidt jeg husker (!), vurderer Berlinske Tidende å publisere artikler ukorrigert, og rette opp eventuelle feil i etterkant. Det henger trolig sammen med at ledelsen ikke vet hvor alle artikler skal publiseres når de er ferdigskrevet. På papir? I Berlingske? Eller en eller annen annen avis innenfor konsernet? Eller på berlingske.dk?

Hvis danskene gjør som jeg tror, blir det en bratt læringskurve for mange journalister. Feilene som kommer på trøkk, er deres eget ansvar. Kan dette kanskje være den beste medisinen mot slurv og likegyldighet i en hektisk innspurt?

Kutt i avisene skaper problemer for den journalistiske kvaliteten. Det hadde ikke vært lett for Aftenposten å avsløre elendigheten i Oslos drosjenæring hvis Einar Haakaas hadde vært helt alene. Kjetil Sæter var også med. Og for jobben med avsløringen fikk de sin belønning.

Leserne vil ha denne typen journalistikk. De har lenge sett at noe er galt i drosjenæringen. Og høstens lange serie om problemene som Nav sliter med, viser at Aftenposten forsøker å finne saker som angår leserne.

Aftenposten vet også at utenriksstoff er god vare for å kapre nye lesere. Skal det trykte ord overvinne i kampen mot de lynraske etermediene og nettavisene, må det skje endringer. Raskt. Så kan man jo diskutere om James Camerons Avatar forsvarer forsiden på Kultur-seksjonen i tordagens avis. Samme sak topper avisens førsteside. Og blir en sak bedre hvis man bruker 80 prosent av den samme forsiden til Knut Storbergets manøver for å tvinge igjennom hardere straffer raskere enn det Høyesterett setter pris på? Er Aftenposten blitt tabloid? Skal avisen selges i avisstativene?

Det er i alle fall spennende for en PANGsjonert journalist å følge med i mediebildet!

Ha en god torsdag!


onsdag 16. desember 2009

Skatt, mobbing og etikk. Litt meget, kanskje?


Å forsvare Thorbjørn Jagland er vel det samme som å skite i eget reir. I alle fall risikere å komme på kant med ca. 98 prosent av alle dem som kommenterer hans skattefrie inntekt.

Jeg ser alle poengene som reises når det gjelder selve saken, og at det er rimelig å diskutere hvorvidt det skal være skattefritak av den typen Jagland får som generalsekretær i Europarådet.

Og selvsagt må Jagland tåle at noen diskuterer med ham. Slik Carl I. Hagen gjør når det gjelder hva Jaglands sykeforsikring koster.

Men nå dukker det opp innlegg på Facebook hvor Jagland direkte mobbes. Nå skal han bli pensjonist på Jersey, og da kan han jo også lære seg engelsk, skrives det på de sidene som spretter opp på min skjerm. Av relativt oppegående folk uten impulskontroll.

Til Dagbladet.no sier engelskprofessor Hilde Hasselgård mener Jagland gjorde alle de typisk norske uttalefeilene når det gjelder engelsk muntlig tale. Altså typisk norsk å snakke som Jagland!

Jeg er nettopp tilbake fra Berlin med med nokså mye stoff om Obama og Norge. Der var det ingen tegn til utdriting av Jagland. Selvsagt oppdager også tyskere flest at Jaglands engelsk ikke er perfekt, men er dette noe å lage en sak av?

Skattesaken har selvsagt en prinsippiell side. Hvis det er slik at vi skal få like skatteregler for alle nordmenn, uansett hvor de jobber, er det en fin debatt. Men det er ikke Jaglands feil at det er slik!

Skattesystemet vårt er ikke perfekt for oss normale folk heller. Eller hva synes dere om at kona mi og jeg ble dobbeltbeskattet da vi bodde i Berlin i tre år frem til 2007? Det er i strid med skatteavtalen mellom Norge og Tyskland fra 1954. Men en slik avtale blir illusorisk når det tok Skatt Øst ca. 8 måneder å åpne saken da dobbeltbeskatningen var et faktum! Berlinerne ordnet sin side av saken i løpet av uker, og nektet til slutt å vente på Skatt Øst. Først høsten 2007 var skatteoppgjøret for 2005 i havn! Selvsagt måtte vi ta rentetapet med dobbeltbeskatning på egen kappe. Får vi disse pengene tilbake? Nei!

Vi snakker altså om systemfeil/mangler når det gjelder både Jagland og oss. Jeg er helt overbevist om at Jagland ikke har noe mot en omlegging av systemet for dem som jobber i Europarådet. Men det er litt vanskeligere å få til endringer der når så mange land er innblandet! Og det kan altså ikke bli slik at å betale skatt blir en privat greie. Det må være regler. Hvor lang tid skal det ta å endre internasjonale regler når det nesten ikke er mulig å endre norske regler hvor bare norske politikere skal ha et ord med i laget?

Men ingen hisser seg opp over at dagens skatteinnkrevere skalter og valter med enkeltmennsker i Norge. Noen går konkurs mens de krangler med skattevesenet.

Men når altså Jagland ramler inn i Europarådets skattefrie system, blir det hysteriske oppslag og reaksjoner.

Og mobbing av Jagland. Akkurat slik det skjedde med tidligere statsminister Jan P. Syse og det selskapet som ikke hadde alt på sitt tørre. Eller var det slik? Jeg husker ikke. Men jeg husker at Syse fikk kjørt seg.

Mitt siste hjertesukk er at journalister har en lang vei å gå når det gjelder å rydde opp i egne rekker. Det er en skam at pressekortet avhenger av om du er medlem av fagforeningen. Politiet burde utstedt de viktige pressekortene. Eller mediene selv! I alle fall ikke fagforeningen!

Kan journalister diskutere saker som angår dem?

Hm, jeg ble visst litt opphisset. Det var i utgangspunktet ikke meningen!

tirsdag 8. desember 2009

Eldrebølgen - hva så?


Thor Bjarne Bore stiller også spørsmålet i sin blogg. Og gir rystende perspektiver.

Selvsagt vet alle hva som kommer til å skje om bare få år. Bore fyller 71 år om ikke så lenge. Jeg ligger vel 7 år bak ham i løypa. Og vi får vondter her og der. Jeg har i alle fall det. Gammelredaktør Bores hode funker, og det er ikke bare papp mellom ørene mine.

Fortsatt greier vi å slepe oss bort til godstolen i ettermiddag. Jeg ser fram til Gudsjelovkvelden med Hans-Wilhelm Steinfeld (58) i Dagsnytt 18 og Gullrekka på NRK1. Før vi sovner under talkshowet til Fredrik Skavlan (43).

Men akkurat nå lurer jeg i alle fall på hvem skal ta seg av oss, eller meg, når jeg ikke klarer å ta på meg sokkene? Hadde det bare dreid seg om meg, klarer omsorgs-Norge det. Men vi blir fem ganger så mange over 67 år de neste fire årene!

Hvis jeg lever så lenge som til 2030 (85 år), må vi ha 140 000 nye årsverk i helse- og sosialsektoren, leser jeg i bloggen til Bore.

Det gjøres ingenting for å få regnestykket til å gå opp. Og det er 100 prosent sikkert at vi ikke får nok nye hender i omsorgssektoren innen 2030.

Det verste med dette er at vi ikke klarer å fatte de nødvendige beslutningene som kunne tatt av for eldrefølgen. Først og fremst må det mer penger inn i systemet for å sikre at vi får noen til å ta seg av oss - særlig meg.

Da må vi jobbe lenger! Det nytter ikke å sende meg og titusener andre ut av arbeidslivet som pensjonister fordi arbeidsgiverne våre vil bli kvitt oss. Det er klart jeg har det storartet der her jeg sitter og blogger! Men hva sier Samfunnet til det? Dere leste vel A-Magasinets reportasje om Statspensjonistene?

Det går ikke i hop, mine private lyster og ønsker og storsamfunnets behov for å løse felles oppgaver.

Vi kunne løst noen av problemene hvis vi umiddelbart sørget for å skaffe oss hender som om 10-15 år - senest - kunne blitt med et omsorgsarbeidet. Det kan bare skje på to måter: 1) økt innvandring av arbeidskraft eller 2) flere fødsler i Norge.

Pkt 1 er utenkelig, slik norske politikere oppfører seg. Vi har forlengst glemt at 1 million nordmenn dro til Statene, nå får vi hetta hvis folk drar til Norge fra fattigdom i hjemlandet. Vi bruker heller 1 million kroner på å sende irakere ut av landet. (Ja, jeg vet av mange av dem var tungt belastede kriminelle, men dere skjønner hva jeg mener!)

Pkt 2 kan bli løsningen. Men da må vi tenke helt annerledes. Det er helt feil at folk venter til de er nærmere 35 med å få barn. Belønn barnefødsler! Ikke gi familiene kontantstøtte, men sørg for at foreldre klarer den økonomiske smellen det er å få barn hvis du ikke har full opptjening i systemet for fødselspenger.

Jeg har aldri stemt på Kåre Willochs flokk, men han har noen gode tanker. Vel én uke før valget foreslo han skattelettelser for barnefamilier. Ble han hørt?

Nei!

Willochs foreslo skattelettelser til alle barnefamilier. Da hostet rødgrønne politikere fordi dette vil ramme de fattige familiene. (Vel, det er vel de familiene som den rødgrønne regjeringen i 2005 ville bringe ut av fattigdomen!)

Hvis vi investerer i barnefødsler, får vi tilbake med renter, gode renter. Når etterkrigsgenerasjonen virkelig blir pleietrengde om 20-30 år, kan det være litt lettere å få nok hender. Da er også Fredrik Skavlan pensjonist!

Dette med eldrebølgen er som med klimakrisen. Vi vet utfallet hvis vi ikke gjør noe. Rike nordmenn kan kjøpe seg ut av både eldrebølgen og klimakrisen, men er det moralsk forsvarlig overfor de mange milliarder mennesker på Jorden som må betale regningen?

Jeg glemte nesten punkt 3. Tvinge folk til å jobbe lenger. I første omgang bør vi kanskje la folk jobbe så lenge de ønsker!







fredag 4. desember 2009

Oslo - lær av Berlin!


Oslo sporveier - unnskyld, Ruter - gjør det igjen. Øker takstene. Ledelsen der trenger litt voksenopplæring. En telefon til kollegene i Berlin kunne hjulpet mye.

Berlin er i realiteten konkurs. Vel ca 500 milliarder kroner i gjeld er en tung bør å bære. Men Berlins politikere skyver ikke regningen over på brukerne av byens utmerkede nett av busser og trikker.

En rask titt på hjemmesidene til Berliner Verkehrsbetriebe (BVG) kunne gitt Ruter noen ideer. Der koster det 2.10 euro (ca 18 kroner) å kjøpe en enkeltbillett. Enten du kjøper den av buss/trikkeføreren eller i kiosken. I Oslo øker billettprisen fra 36 til 40 kroner hvis du ikke har kjøpt billetten på forhånd.

I tillegg til ikke å straffe folk som i all hast kaster seg på bussen, gjør berlinerne også noe annet viktig. De gir rabatt på månedskortet til syvsovere! Ja, hvis du ikke tar trikk/buss/tog før klokka 10, får du månedskortet 30 prosent rimeligere. Syvsoverkortet koster 51 euro, de andre må betale 72 euro. (435 og 615 kroner) Og det gjelder til klokka 03 om natta, altså kan du ta nattbussen hjem! Her i Oslo koster det 50 kroner - uansett om du har månedskort eller ikke.

BVG forsøker å lokke passasjerene vekk fra rushtidsavgangene. Sild-i-tønne-prinsippet gjelder også der, men jeg tør ikke tenke på hvilke tilstander de hadde hatt hvis også syvsoverne kom seg opp i tide.

- Vi vil nødig at stoppestedsoppphold forsinkes unødig av ekspedering, sier kommunikasjonsmedarbeider Hans Andreas Fristad i Ruter til Aften.

Hva skjer i Berlin? Der ekspederes kundene manuelt. Men der ville ingen kommet på den ville ideen å forlange nesten dobbelt pris for kunder som betaler kontant!

Kan ikke Ruter med rene ord si at en økning fra 36 til 40 kroner kort og godt gir mer penger i kassa? Det hadde vært rene ord for pengene! Og hvis det er så komplisert for Ruter å få flere over på forhåndskjøpte billetter, hvorfor ikke installere billettautomater på trikkene, slik berlinerne forlengst har gjort?

De daglige forsinkelsene i Oslos kollektivtrafikk skyldes ikke ekspedering av kunder som stiger på uten billett! Mener Ruter det?

Men alt er ikke svart i Oslo, snarere tvert i mot. Det er rasende billig å kjøre kollektivt hvis du bruker månedskort. Selv om skal prisen skal opp 20 kroner til 570 kroner. Dersom jeg skal til byen mer enn 12 ganger i løpet av en måned, er dette billigste alternativ for meg. Kanskje jeg skal begynne å studere på mine eldre dager? Da koster det bare 340 kroner måneden å reise kollektivt.






tirsdag 1. desember 2009

Værgudene hørte på meg!

Knalldag, med høy himmel og masse sol!

Dermed var det slutt på triste november som ble 3 grader varmere enn normalt. Da startet i alle fall desember litt mer normalt med minus 6, og vakker fullmåne over Holmenkollen.

Løper ut i den klare Oslo-luften! Vet at dette bare blir to klare dager denne gangen. Og så kommer snøen.


mandag 30. november 2009

Æsj, mørketid!


Endelig er november over. Men først 21. desember går det mot lysere tider!

Jeg er værsjuk. Tåler ikke den svarte novembermåneden. Det blir verre og verre med årene. Det var betryggende å høre morgenkåseriet i dag med Per Egil Hegge som vurderer å kvitte seg med denne intetsigende og mørke måneden. Men det løser jo ikke Hegges og mitt problem!

Egentlig er jeg en optimist, av den sorten som nekter å ta i mot negative signaler.

Hver høst tenker jeg: - Det skal bli godt å få litt snø, ta en skitur på fjellet. Nå har jeg tid som pensjonist.

Like sikkert skjer det, jeg møter veggen, en gang i november. Høstens Kina-reise utsatte smellen i år. Det var allerede 10. november da vi landet på Gardermoen. Det var kaldere i Beijing, og nysnø, da vi lettet noen timer tidligere. Men meget lysere!

Noen teknikker tar jeg i bruk for å komme over mørketida.

Tenk positivt! Når de tar fra meg sommertida siste helg i oktober, er det bare to måneder til dagene begynner å bli lysere igjen. Og i dag - for eksempel - er dagen like lys som ca 10. januar 2010! Og da er det bare tre uker igjen til mørketida er over!

Finn ei god bok! Nå har jeg lest Lahlums Haakon Lie-biografi. Med stearinlys og beina på bordet. Og legg deg tidlig!

Stå opp om morran! Når dagen snur, er det også godt å vite at det livgivende lyset først øker på om morran! Det er nemlig slik at dagene blir lengre om morran, de mørke ettermiddagene beholder vi litt lengre.

Jøss, jeg ble i litt bedre humør!


søndag 29. november 2009

Folkeavstemning? Reaksjonært!


Sveitserne stemte nei til minareter i dag! Akkurat som de stemte nei til tre ukers ferie i 1967 fordi det var kommunisme! Faller EU-avstemninger i samme kategori?

Egentlig var jeg ikke overrasket over at sveisterne ikke vil ha minareter i eget land. Vel 57 prosent deltok, det er høyt, sett gjennom sveitsiske briller.

Sveitserne er forbilde for alle dem som ønsker at "folket" skal avgjøre hva som er korrekt politikk. Selvsagt har de avvist det meste av det vi nordmenn mener er demokratiske rettigheter. Det tok noen tiår før kvinnene fikk stemmerett. Det skjedde først i nittenhundreogsyttien!

Det direkte demokrati er altså skumle saker. I Norge har vi hatt det noen få ganger. Det var jo greit da vi skulle bli kvitt Unionen med Sverige (186 stemte nei!), og det var litt skumlere da vi skulle ta fatt på nei eller ja til sprit. Det ble først nei, så mye fæl smugling, og så ja!

Og så. EEC/EF/EU. Folkeavstemning to ganger. To ganger nei. Men i praksis har vi sagt ja til det meste. Via EØS-avtalen.

Funker folkeavstemning? Lokalt i Sveits kan det settes på spissen. Folk kan kreve folkeavstemning om det meste. Dere skal slippe å få detaljer. Les mer her hvis du lurer!

Da ender det ofte slik at kvinnene må vente noen tiår med å få stemmerett. Og parkeringsplasser kan bli viktigere enn barnehager. Og minareter blir ikke tillatt reist i et land som har religionsfrihet.

Jeg forter meg å publisere, det kan jo hende at sveitserne har gode argumenter for sitt nei til minareter. Men hvis de har det, skal jeg vurdere å skifte mening!

Men folkeavstemning er ikke en bra måte å avgjøre Norges forhold til EU på. La politikerne avgjøre, og bytt dem ut hvis dere er misfornøyd. Jeg VIL IKKE ha folkeavstemning om boring etter olje utenfor Vesterålen!

Det er en udemokratisk måte å drive politikk på!

Jeg, en trygdemisbruker?


Svaret er selvsagt nei. Men noen ganger lurer jeg på hva jeg egentlig bedriver. Det er ikke uten bismak jeg mottar Avtalefestet pensjon (AFP).

Eller hva synes folk flest om en oppegående 64-åring som er åndsfrisk, skrivefør, nesten ikke syk og samtidig strutter av energi, men som nå mottar penger fra NAV?

Det er klart AFP-avtalen var myntet på andre enn meg! Sliterne som holdt ut i treskiftsordninger i smelteverkene i tiår etter tiår. Riktignok hadde jeg skift i mange år, opp klokka 0400, ofte hjem etter midnatt. Men selv miljøproblemet (kollegers røyking) ble løst.

Fordi jeg jobbet i en bedrift som var omfattet av AFP-ordningen, har denne bedriften i en årrekke kuttet med AFP som lokkemiddel. Og fordi AFP ikke ville gi den pensjonen vi hadde krav på, måtte bedriften gi oss gavepensjon.

I utgangspunktet er AFP en strålende ordning. For dem som trenger den. Akkurat som Kontantstøtten er strålende. For dem som trenger en slik ordning.

Men samfunnsøkonomisk er AFP-ordningen meget kostbar, særlig når skokken av etterkrigsbarn snart melder seg til tjeneste som pensjonister.

Selvsagt grep jeg AFP-ordningen med begge hendene - og stakk. 40 år i pressen har vært interessant og moro.

Når noen (les: Jens & Co) forsøker å gjøre noe for å få folk til å stå lenger i jobb, forstår jeg årsakene til det. Samtidig forstår jeg dem som ikke vil finne seg i at gode ordninger rives i stykker like før akkurat de skulle dra fordel av denne ordningen.

Men det er nettopp her vi har valgt et system i Norge som innebærer at politikerne skal trekke de lange linjene, og så skal velgerne fortelle dem om de gjør en god jobb. Politikerne må tenke langsiktig, du og jeg tenker kanskje ikke lenger enn til neste lønningsdag.

Nå er det kanskje slik at jeg ikke har så forferdelig dårlig samvittighet når jeg mottar pensjon. Men debatten rundt pensjonsforliket, arbeidslinjen og fleksibel pensjonsalder får meg til å tenke enda en runde.

Og jeg har tenkt den ekle tanken: Hva gjør jeg egentlig hvis politikerne skulle komme til å føkke opp hele AFP-ordningen eller skattlegge pensjonistene litt tøffere?

Det er valg først om fire år!

lørdag 28. november 2009

Det var da som dæven....

Dette hadde jeg ikke ventet! 80 unike brukere på bloggen min lørdag! 13 av dem hadde vært der før. Opplagsrekord for Monsunen!

Biodiesel og EU engasjerer folk, viser bloggen! Det hadde jeg ikke ventet. Da forsøker jeg litt mer om det stygge der nede i Brussel!

I forhindelse med 15-årsdagen for folkeavstemningen i 1994, er det tankevekkende å lese om dem som ikke var så skråsikre som Anne Enger (Lahnstein) var. Bildet som Dagsavisen bruker, forteller meg mye. Og når Paul Chaffey uttrykker seg som han gjør, lurer jeg på om flere delte hans tanker den gang. Å tvile, det var skummelt i SV, den gang.

I dag er altså Chaffey EU-tilhenger, men han har sine kritiske merknader til EU i bloggen sin. Sånn skal det være, jeg ønsker flere tilhengere/motstandere av EU som forsøker å gi et mer sammensatt bilde av sitt syn på Unionen (fysj, for et ord!).

Det mest patetiske ved den norske holdningen til EU, er at vi til stadighet får debatten om Norge skal reservere seg mot direktiver av ymse slag. Ex tjenestedirektivet eller datalagringsdirektivet.

EU-landene har hatt en laaaang prosess frem mot de direktivene som er vedtatt. Og det er jo snodig at Norge med sine vel 4,5 mill innbygere skal komme i bakkant og fortelle ca 499 millioner borgere av EU at det kompromisset de hamret fram, ikke passer oss!

Hvorfor f... kunne ikke Norge sittet rundt det forhandlingsbordet sammen med de 28 andre landene og lagt ned veto! Slik debatten har utviklet seg om Norges forhold til EU, synes jeg det ville være mer renhårig av motstanderne å forlange at vi kommer oss ut av EØS-avtalen.

Nå får vi komme oss ut i friluft!


fredag 27. november 2009

Kan du ha tatt feil, Anne Enger?


For 15 år siden sa Norge nei til EU. Det tjente jeg 1200 kroner. Ble jeg lykkelig fordi jeg vant veddemålet i politisk redaksjon i Aftenposten? Nei....

Anne Enger ble "Nei-dronning"!

Nå sitter jeg i solnedgangen, snart 65 år. Som lykkelig AFP´er. Og slett ikke bitter for at det gikk som gikk, den gangen.

Bak meg ligger to folkeavstemninger om EU, vel 40 år i pressen, hvorav tre år som korrespondent i Berlin. Og selvsagt, halvannet år som student i Bonn i 1970-1971.

Det var forresten den gang da jeg skiftet EU/EEC/EF-standpunkt! Og ble ja-mann. Selvsagt var jeg student, og radikal, må vite! Og altså "Nei til EEC". Men jeg gikk ikke så langt at jeg kom med i AKMED. AKMED? Ha, vet du ikke hva det betyr? Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid! Et rent underbruk av AKP.

Men så kom jeg altså til den tyske hovdstaden, Bonn. Den var knøttliten, mindre enn Oslo. Uten T-bane. Men med langt flere kneiper enn det Oslo kunne stille opp med.

Det tok ikke lang tid før norske studenter diskuterte EEC, eller Fellesmarkedet. Den gang tok vi en øl på Hänchen hver eneste fredag. For et par år siden ble tradisjonsrike Hänchen til Starbucks.

Skulle vi inn i dette Fellesmarkedet? Den gang - i Nittenhundreogtoogsøtti - var det 6 rike land (De indre seks) og 7 land utafor (De ytre sju) i Vest-Europa. Debatten gikk hett på Hänchen, i takt med konsumeringen av øl!

En ettermiddag kom NRKs Kjell Berger krystallklart inn på Westdeutsche Rundfunk (WDR). Han skulle forklare tyskerne hvorfor nordmenn var så splittet i synet på EEC/Fellesmarkedet.

Kjell - en hedersmann som jeg lærte å kjenne som en grundig reporter i NRK - fortalte saklig om debatten ca. 1200 kilometer mot nord.

Der og da skiftet jeg mening. Frykten hos mange nordmenn for katolikker, rødvin, tyskere, kapitalister, sjølråderett, osv. var stor. Union? Fysjameg!

Nå har det gått vel 37 år siden vi ikke kom med i Fellesmarkedet. Og status her hjemme? Vi frykter muslimene enda mer enn katolikkene. Vi vil ha billigere rødvin, og drar på Harry-tur til EU-Sverige. Tyskland er vår viktigste handelspartner. Og vi er det mest søkkrike kapitalistiske land i verden. EU-direktivene sluker vi rått som B-medlemmer av EU.

Det er fælt å bli gammel. Og huske hva som ble sagt i 1972. Eller 1994.

Men jeg synes Anne Enger, tidligere Sp.-leder og nå fylkesmann i Østfold, er modig. På siste side i DN fredag er hun "Klar for nei-feiring". Når DN spør om avisen kan skrive overskriften "Nei-dronning sier han til EU", kommer svaret:

- Det vil du aldri kunne skrive.

Dette minner meg om religion. Det å skifte standpunkt er som å skifte tro. Den som har troen, har det godt, har jeg hørt.

Tenk om det er feil, Anne Enger?




torsdag 26. november 2009

Ja til biodieselavgift - ja til bedre miljø!


Æsj, det må bli litt politikk foran en mørk adventshelg. Det passer godt siden Stortinget - mot flertallet vilje, visstnok - vedtok at det fra nyttår skal være vanlige avgifter på biodiesel.

Det høres jævlig ut, men sånn må det være! I dag tar biodieselen maten fra folk, og det er feil kurs. "Putt maten på tanken", er ikke et godt miljøslagord. Da var det nesten bedre i 70-åra da Esso ba oss putte en tiger på tanken.

Biodiesel er dyrere enn vanlig diesel, og derfor blir diesel dyrere og dyrere fra nyttår etter hvert som prosentandelen innblandet biodiesel øker. Sånn må det være! Og dyrere skal det bli, håper jeg. Det er den eneste måten å få ned utslippene, eller?

Og snart kommer 2. generasjon biodiesel, den som ikke stjæler maten fra (fattige) folk. Også den skal få vanlige avgifter, slik alt annet drivstoff har.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så problematisk å forstå at alt drivstoff til biler/busser o.l. må ha avgifter.

Hvis vi godtar en slik tankegang, som altså Jens sier han har, så ser jeg også for meg ett skritt videre: Elbilene må beskattes!

Nå kjører elbilene gratis gjennom bomringen, parkerer gratis, har lavere årsavgifter. Tenk deg tanken: Det er nok elbiler på det norske markedet! Hva skjer da?

Jeg kunne tenkt meg en bil nummer to, en elbil. Og svippet inn til sentrum, i kollektivfeltet, må vite. Og mange Oslo-borgere ville gjort som meg. Av miljøhensyn? Neppe!

Altså kommer det uunngåelige spørsmålet: Når skal elbiler betraktes som vanlig fremkomstmiddel? Når 10 prosent av bilparken er elektrifisert? 20 prosent?

Jeg hører ropene. Skrikene. Jamringen. Om at "rammebetingelsene" til elbilprodusentene er endret. Når Stortinget vedtar at elbilene skal betale når bomringen passeres, at de også må finne seg i køer og behandles som fossile biler, blir det ramaskrik.

Hvem skal betale bompengene i 2025 når alle biler går på 4. generasjons biodrivstoff eller går på batterier?

Skattlegg alle bilister likt, og bruk statens økte inntekter til forskning for å få frem de mer miljøvennlige drivstoffene raskere.

Jens, da kan du få frem en månelanding for utviklingen av nytt drivstoff.

Ha en god helg!

mandag 23. november 2009

Look to China!




Tenk deg tanken: Togavgang hvert 3. minutt i rushtiden, og 180 tog i døgnet mellom Oslo og Bodø. Toppfart: 350 km/t. Strekningen står ferdig i 2013 og koster 200 milliarder kroner.

Dette er en fantasi i Norge, men snart virkelighet i Kina. Mellom Shanghai og Beijing. Jeg blir svimmel når jeg leser om prosjektet i danske Ingeniøren. Innen 2020 skal hastigheten opp i 200 km/t på 50 000 km av det kinesiske jernbanenettet som i dag er på 78 000 km.

Helt tilfeldig fikk jeg se den kinesiske jernbanesatsingen på nært hold. Vi var langt ute i ødemarka (ja, sånt finnes i et område som huser 1,3 mrd kinesere!). Der, plutselig, skjøt en bro ut av et hull i fjellsiden. Under bropillarene gikk den kinesiske bonden med sin hest og høylass.

Parallelt bygges nå en motorvei og en trasé for høyhastighetstog gjennom regionen. Vi kunne nesten ikke bruke veiene. Anleggsmaskinene hadde kjørt dem fullstendig i stykker. Men om to år er også dette området kommet frem til det 21. århundre.

Gardermobanen reklamerer med at det er verdens raskeste flytog. Eller noe liknende! Det var et sjokk å teste Maglev-strekningen ut til Shanghais internasjonale lufthavn. Strekningen på 28 km gikk unna på vel 7 minutter. 431 km/t var toppfarten på denne magnetbanen.


Det er langt igjen til NSB når sine kinesiske kolleger til anklene. Selvsagt trenger ikke kineserne særlig til saksbehandling. Halvannen million mennesker flyttes med et pennestrøk. Og opposisjon til slike prosjektet bringes raskt til taushet.

Mens tyske Siemens lar kineserne produsere sine siste ICE 3-tog, sitter vi her nord og venter på at trafikken skal bryte sammen på jernbanenettet.

-For kaldt i Norge, ropes det!

Da har du ikke opplevd snø og bitende kulde i Kina. Eller sandstormer om sommeren.

Vel, i Kina klarer de å løse problemene. Og bygger blant annet 8000 kilometer ny motorvei. Hvert eneste år!




mandag 16. november 2009

Kriminelle #Ruter

Dette er 34-bussen mandag litt etter klokka 17. Det var såvidt jeg kom med. De som forsøkte å komme seg til Ekeberg fra holdeplassen foran Hotel Opera, kom ikke med.

Jeg har forsøkt å tipse #Ruter om skandalen med 34-bussen.

Hva blir neste tiltak? Skal vi nekte å betale for transporten?

Det ble en heftig tur opp til Ekeberg denne ettermiddagen. Folk var opprørte.

Kan noen tipse meg om hvordan vi skal få skikk på #Ruter?

Hva er forskjellen på sosialisme og orgasme?


Dette er en av de mange politiske vitsene som florerte i DDR før Muren ramlet sammen for 20 år siden. Og svaret?

- Under sosialsmen stønnet man lenger!

Muren i Kina har holdt stand i noen århundrer, og 1989 ble ikke frigjøringens år for kineserne. Men de kan i alle fall lese om hva som inntraff i Europa sommeren og høsten 1989. Gorbatsjov kom til Beijing og Berlin dette året, og ble hilst velkommen av ungdommene i begge byer.

Den politiske våren tok brått slutt i Kina 4. juni. Tyskerne priser seg lykkelige over at makthavnerne i DDR ikke valgte en "kinesisk løsning" på problemene i november 1989.

Nå boltrer tyske aviser seg i begivenhetene for 20 år siden. Der Tagesspiegel i Berlin bruker en diger halvside på de politiske vitsene fra den gangen jernteppet delte den tyske nasjonen i to.

DDRs bilindustri var en katastrofe, og man måtte vente innpå 13 år for å få kjøpt et ex av folkebilen, Trabant, med kjælenavnet Trabi.

- Hvorfor ble en Trabi lakkert?
- For at vannet ikke skulle renne inn i bilen når det regnet!

Og kan en nordmann forstå den dystre realiteten som ligger bak denne vitsen?

- Hva er en 8/15-vits?
- Det er en politisk vits som det tar 8 sekunder å fortelle og som fører til 15 års fengsel.

DDR-ledelsen fikk gjennomgå blant østtyskerne.....

- Hva er 20 meter lang og ikke har tenner?
- Det er første rekke i sentralkomiteen i SED (det østtyske kommunistpartiet).

De som vil lese mer om hva som skjedde den gang, kan raskt klikke seg til jubileumssidene som forlengst ligger på nettet!

torsdag 12. november 2009

Råkjøring!

Jeg bare må publisere denne videosnutten fra Kina! Og så kommer jeg tilbake til mer om Midtens Rike der vi hadde 23 herlige dager. Har noen av dere spist hundelever eller grisehjerne? Men jeg tror heller ikke så mange av dere har sittet i baksetet på en buss med stive fjærer og et særdeles dårlig underlag.

mandag 5. oktober 2009

Overkjørt av et vogntog!


Det lyder som en kriminalroman, men er det ikke. Historien er hentet fra virkeligheten, nærmere bestemt Festningstunnelen i Oslo.

Jeg slapp med skrekken denne mandagsmorgen. Vogntoget fra ICA kom susende i venstre felt. Langt over fartsgrensen. Farlig nær min erotiske, franske bil, en Citroën C5.

Det samme skjedde ved Lysaker fire uker tidligere. Men da var det konkurrenten REMA 1000 som forsøkte å kjøre over meg.

Denne uken kjente jeg imidlertid ICAs voldsomme krefter da jeg så vogntoget komme.

Svusj! Forbi!

Knapt en time senere satt jeg harmdirrende foran min Mac. Og for første gang tastet jeg et brev til politimester Anstein Gjengedal.

Jeg hører ropene: "Herregud, hvor naiv går det an å bli! Skrive brev til ham som var lovende skøyteløper på 60-tallet. Og som akkurat har fått kontroll med polititroppene sine etter måneder med aksjoner!"

Vel, hvis jeg er naiv, da er også Oslo-politiets ledelse naive. Når de gir borgerne av byen muligheten til å politianmelde folk over Nettet, bør det være kurant å gjøre dem oppmerksom på at ikke alt er som det skal i Tigerstaden. Og da regner jeg med at jeg får svar og blir tatt på alvor.

Riktignok går hovedvalgene for slike tips på rasisme, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn. Men de ber om tips av alle slag, og får det. Og når til og med politiets sentralbord rådet meg til å skrive til politimesteren personlig, trenger i alle fall ikke jeg nøle.

De som steller med vogntogene fra ICA har forlengst svart på det brevet jeg sendte dem. Og selvsagt beklaget at skilt med fartsgrenser ikke respekteres, selv i en tunnel dypt under Akershus festning.

Også REMA 1000 har lagt seg paddeflat. Sjåføren har fått seg en skrape, og hendelsen er blitt brukt internt for det den er verdt. Kanskje REMA 1000 helst vil bli husket for "Bare lave priser" og ikke for at de holder høyeste hastighet på veiene.

Pulsen min er normal igjen nå. På veien til fjells torsdag blir jeg neppe frakjørt. Da er det full stopp i Festningstunnelen.

Men når jeg kommer opp i Hallingdalen, står det et skilt ved Gulsvik: Spesielt politiovervåket veg.

Forleden passerte jeg to fartskontroller i Hallingdal. Når var Oslo-politiet ute med fartskontroll på Oslos veinett?

Ha en god langhelg!




fredag 2. oktober 2009

Monsen er ikke Monsen, men Behn er Behn!


Monsen er blitt et hett navn. Men jeg er altså ikke broren til Nina Karin Monsen. Hun som holdt på å bli drept av Ari Behn forleden år.

Lars Monsen er ikke fetteren min, men han er broren til Per Yngve Monsen. Han som plystret og fikk sparken i Siemens. Men som etterhvert har sparket grundig tilbake. Og har fått belønning nær sagt på alle fronter.

Nå er Behn-familien i skuddlinjen, og streifskudd kan kanskje sneie innom grener av vårt monarki. Altså er det pikant når Ari Behn løftet på sløret. Da slår også tittelen "En reise til Aris indre" godt an. I skrivende har intervjuet på massiv.no med Behn fått godt over 200 kommentarer.

Og i vår digitale tidsalder, tar det få timer før pressen henger seg på. "Føler seg deprimert", lyder overskriften på VGs nettavis, og forfatteren "frykter at han ikke skal få fullføre prosjektet det er å oppdra sine døtre sammen med Märtha".

Nina Karin Monsen griper til pennen og mener at "Ari Behn dikter", sier Fritt Ord-prisvinneren til avisen Vårt Land. Mener Behn at han kan ta livet av folk han ikke liker? spør Monsen.

Sjefredaktøren i Vårt land, Helge Simonnes, mener at kongehuset kanskje kan være rammet av det som skjer rundt svigersønnen til Kongen og Dronningen. Omdømmet både til Ari Behn og kongehuset kan være svekket, mener han.

Og selvsagt henger TV2 seg på karusellen, og ringer opp Nina Karin Monsen for å be henne kommentere Ari Behns uttalelser om at han holdt på å kjøre henne ned i Oslo. Og hvis han bare hadde bremset to sekunder senere, da...., filosoferer Behn i det milelange intervjuet med massiv.no.

-Ari oppfordrer til bildrag, lyser tittelen på TV2.no. Ah, den tittelen trekker nye lesere.

Ønsker vi å vite alt dette om Ari Behns indre sjeleliv, og at han tar seg en drink eller to ikke så altfor mange minutter etter lunsj?

I så fall ligner Behn litt på denne Monsen, selv om jeg synes øl passer best. Men til forskjell fra Behn, er jeg ikke inngiftet i kongefamilien. Bøker har jeg heller ikke skrevet. Og jeg kommer neppe til Tanger i dette livet.

Ha en trivelig helg, kjære lesere!

torsdag 1. oktober 2009

En opprører på buss 34


Forleden dag skjeddde det en revolusjon på bussen min, den som tidligere har vært omtalt som "sild-i-tønne"-bussen (bildet). Helt uventet skjedde revolusjonen. Den kom brått på, men var desto mer gledelig.

-Jeg er en djevel, fortalte bussføreren meg da vi ankom endeholdeplassen på Simensbråten. 13 minutter tidligere hadde han gjennomført sitt private oppgjør med snikingen. Da jeg gikk frem og takket ham for innsatsen, falt altså denne replikken som avslørte at han ikke er som bussjåfører flest.

Han er imidlertid også en bussjåfør, med godt humør, som det heter i sangen. Og med litt selvironi i tillegg. Og med en opprørstrang mot Systemet.

Hans private opprør fikk konsekvenser mot 5-6 ungdommer.

-Dere som gikk inn bak, kom hit og vis billettene, lød det barskt over høyttalerne da vi skulle til å dra fra Oslo S. Alle i bussen tok budskapet, og ungdommene ruslet fremover. Litt roting i veskene, noen replikker som vi ikke hørte, falt. Tre av de velkledte ungdommene ruslet slukøret ut fordøra!

-Takk for innsatsen, roste jeg sjåføren da vi var vel framme. Og fortalte at jeg for 45 år siden jobbet som 5818 Monsen på Oslo sporveier til kr. 6,18 i timen. Billettprisen var den gang 70 øre. Og det satt en konduktør bak. I tillegg til å selge billetter, måtte folk dyttes framover.

- Gå lenger frem, De med hatt kommer også lenger frem, ropte jeg en gang. Til stor munterhet!

Den gang var dette 18-bussen, og den gikk til Bjølsen. Og det var en trolleybuss! Og stiv som ei kjelke, og grå.

Nå er dette den røde 34-bussen, og den går 200 meter lenger opp Stamhusveien. Opp til omtrent der hvor Ekebergbanens sidelinje til Simensbråten hadde sin endeholdeplass frem til 1967.

Min opprørske sjåfør av i dag og jeg ble stående og filosofere litt over tingenes tilstand i kollektivtrafikken.

Jeg kunne ikke dy meg, noe av min frustrasjon over overfylte busser måtte ut:

- Månedskortene er for billige, sier Ruter. De har ikke råd til å øke kapasiteten!

- Tull, kommer det kontant fra min venn. - Det er bare å gjennomføre flere kontroller. Ruter taper 60 millioner kroner året på sniking.

- Men det er ikke mange som gjør som deg, og gjennomfører billettkontroll, konsekvent, roser jeg.

Det var da replikken falt: - Jeg er en djevel, sa han, med et glis!






torsdag 17. september 2009

Det går alltid et tog, men....


Se nøye på de to illustrasjonene på denne siden. De er hentet fra to jernbaneselskap, to statlige selskap. I to land med masse fjell og tunneler. Men der stopper likheten.

De sveitsiske statsbanene, SBB,
har forlengst lansert en
iPhone-applikasjon som
gjør livet lettere for kundene.
Ja, for kundene!

De norske statsbanene, NSB, har forlengst gjort livet surere for kundene.

iPhone-applikasjon finnes ikke. Du må enten kjøpe billetter på stasjonene, eller på automater. I dag tar NSB 20 kroner ekstra for dem som kjøper
billett hos konduktøren. Ramaskrikene har forlengst forstummet.

Ute i jernbane-Europa er problemet forlengst løst. Der kjøpes også togbillettenen via nettet. Akkurat som vi gjør når vi skal fly, gå på kino eller bestille hotell.

Hvorfor kommer NSB sist med løsningene? Hvorfor kan vi ikke kjøpe billetter med mobilen? Hvorfor ringer ikke NSB til SBB og spør hvordan en slik ordning kan gjennomføres?

Kanskje de har gjort det allerede, men at jeg ikke vet det!

Nå skal jeg ringe NSB og tipse dem!





onsdag 16. september 2009

Oslo, mitt Oslo! Kapittel 2

Selvsagt skjedde det! Pressen tok opp hansken, og forsøker å lage et støkke om hvordan vi skal få folk til å kjøre kollektivt. Det er befriende konkret etter gjenvalget av Jens. Og interessant fordi de rødgrønne jo sier de satser på kollektive løsninger.

Men hvis det virkelig er slik at vi vil ha folk til å reise kollektivt, må vel noen tenke på hva som må til for å frakte alle disse bilistene som ikke får plass til bilen sin i sentrum?

Jeg er redd RuterBy ikke vet hva de skal gjøre. De har altså ikke penger til å øke kapasiteten. Og politikerne nekter RuterBy å sette opp prisen på månedskort.

Bør ikke de politikerne som vedtar at månedskort skal være billig, også sørge for at busselskapene får penger slik at kapasiteten kan økes?

Neppe! Busser kan jo ikke konkurrere med barnehager, skoler og sykehjem. Og så lenge "kaka" ikke vokser, må de samme politikerne prioritere. Og da er det ikke penger til flere busser. Eller flere sjåfører.

Hvem tenker helhet når det gjelder kollektivtrafikken? Det blir litt kjedelig i lengden å lese om forskere som vet hvordan folk skal presses ut av privatbilene og over til kollektiv adferd. Får vi en artikkel som forteller oss om hvordan økt kollektivtrafikk skal fordøyes?

onsdag 9. september 2009

Oslo, mitt Oslo!


Ta en titt på denne bussen! Bildet er tatt i forrige århundre. I 60-årene. Den gangen hadde bussen min til Ekeberg konduktør! Og den hadde nr 18. Noen år gikk den til Tåsen. Andre år var endeholdeplasse Bjølsen.

Meget er forandret. Nå er den rute 34, og har ingen konduktør. Billettene koster ikke 70 øre, men vel 30, hvis du ikke gidder å kjøpe Flexikort. Eller månedskort. Og bussen er ikke skrudd sammen i Norge (Strømmen), men kommer rød og vakker, fix ferdig fra ett eller annet sted i EU.

Det eneste som ikke har forandret seg, er sild-i-tønne-følelsen! Og siden dette bildet ble tatt, har jeg stemt ved 21 valg.

Selvsagt er ikke min bussrute et valgkamptema! Sild-i-tønne-prosjektet til #Ruter (les: Oslo Sporveier) på strekningen Ekeberg Hageby-Oslo S er skikkelig vedlikeholdt gjennom 50 år.

Tidlig i vår fikk jeg en oppmuntrende beskjed fra #Ruter. Fra 25. april skulle de innføre 10-minuttersruter til oss! Hurra!

Det prosjektet gikk, ja, i dass, for å si det litt udiplomatisk. Ingen 10-minutters rute.

Sommeren kom, med tomme busser (vel, litt for mange turister kom på ved Ekeberg Camping, men det er jo eksotiske greier).

Sild-i-tønne-prosjektet var tilbake etter skolestart. En morgen sendte Hustruen nødmeldinger fra mobilen. Ja, hun klarte å få den opp av veska! "Stappfullt", var hennes beskrivelse av sild-i-tønne.

Nye brev til #Ruter!

I dag kom svaret: På grunn av prisreduksjonen på månedskortene i Oslo har det økte antall reiser ikke ført til en tilsvarende økning i inntekter.

Når vi får meldinger om kapasitetsproblemer, setter vi inn flere ressurser så langt økonomien tillater. Vi er klar over hvordan situasjonen er på linje 34. I dag har vi ingen økonomiske reserver vi kan benytte til å øke kapasiteten, dette var også årsaken til at tilbudet ikke ble utvidet til 10 minutters rute i vår slik det var planlagt.

Alle partier kappløper etter velgerne og lover økt satsing på kollektivtrafikken. Virkeligheten avspeiles på rute 34. Billige månedskort fører til økt trafikk. Flere busser trengs. Billige månedskort gir for lave inntekter. Det finnes ikke penger til flere busser.

Forslag til løsninger:
1: Øk prisen på månedskort. Resultat: Flere bruker andre transportmidler (les: bil)
2: Hold prisen på månedskort nede. Resultat: Folk orker ikke å ta bussen, finner andre løsninger (les: tar bilen)
3: Les høyt fra valgflesket fra de fleste partiene på bussen. Skriv klager til #Ruter. Mange klager! Og skriv til bydelspolitikere. Be dem lese valgløftene sine en gang til!

Konklusjon: Ta det easy! En eller annen gang bryter det hele sammen. Men da har i alle fall DU gitt beskjed. Og si: Hva var det jeg sa!

Gå til valgurnene mandag. Og stem! På et parti som satser på kollektivtrafikken!

torsdag 3. september 2009

Hjelp - jeg er hekta!

Klart det måtte bli sånn! Jeg er hekta på min nye iPhone 3G S!

Selvfølgelig kan jeg ringe med den. Men i løpet av én måned er den nesten blitt viktigere enn lommeboka!

Dere som ikke har en iPhone, og heller ikke kommer til å skaffe dere en, trenger ikke lese videre. Men hvis du lurer på om du skal skaffe deg denne duppeditten, kan det kanskje være lurt å lese litt om hvordan man kan bli avhengig av iPhone.

Nøkkelen til suksess for Apple ligger trolig i alle programmene som kan lastes ned til "telefonen". Selvsagt hadde jeg hørt om dette før jeg fikk min 3G S fredag 30. juli klokka 09.03.

En halv time senere var jeg på lufta. Aftenposten.nos applikasjon (program) for iPhone ble først lastet ned. Deretter kom yr.no, flytider, trafikanten og tweetdeck.

Disse tilleggene på min iPhone betyr at jeg kan se hva slags vær jeg kommer til å få når jeg drar til Tromsø om to dager. Når jeg endelig skal dra, ser jeg om flyet er i rute. På trafikanten finner jeg ut når bussen til Oslo S går. Og skjer det ett eller annet underveis som interesserer mange andre (togavsporing?!), sender jeg det ut som en tvitring med tweetdeck.

Jeg hører allerede ropene: - Det er da bare å se ut av vinduet for å sjekke været! Og det går tog hvert tiende minutt fra Oslo S!

Vel, alle medieoppslagene om skinnegående trafikk i Oslo-området tyder på at ikke alt er som det skal!

Siste skrik for undertegnede er en applikasjon som gir meg den gode, gamle almanakken på telefonen min. Nå vet jeg jo at midnattsola er forsvunnet for denne gang i Tromsø, men når er det mørkt? Det ser jeg nå på telefonen min.

Men det finnes tusener av applikasjoner der ute. Via iTunes har jeg skaffet meg en valutakalkulater (skal til Kina i høst), gjort det mulig å høre radio på mobilen selv om FM-radio ikke er installert på iPhone, og jeg har en TV-guide. Pluss "unyttige" ting som en vindmåler.

Og så lurer jeg på når NSB skal kopiere de sveitsiske statsbanene (SBB). Via iPhone kan du først finne ut når togene går, og så kan billett kjøpes via mobilen. Men det er vel for mye forlangt av NSB?

Valget er kanskje ikke så enkelt 12. september, men jeg har aldri angret på at iPhone 3G S havnet i lomma mi!

Velkommen etter, alle som hittil har sverget til Nokia, Sony Ericsson eller hva de heter.


søndag 30. august 2009

Til bunns i Oslo


Velkommen til fremtiden!

I går dukket jeg ned i havnebassenet. I Bjørvika!

Tårnene som skal lufte ut eksosen, er på plass. Og søndag 30. august fikk vi 4 timer på oss for å sjekke om Bjørvika-tunnelen er tett!

Det er den, tror jeg. Men Oslo-bilistene får spennende tider. Hva skjer når senketunnelen på 1100 meter skal koples på Festningstunnelen?

Bjørvika-tunnelen blir det siste hullet i sveitserosten som Oslos underverden er blitt siden slutten av 80-årene. Vi arme bilister har betalt et tosifret milliardbeløp for å rydde opp i Oslo-trafikken. Da politikerne satt opp bombringen for ca. 20 år siden, lovet de at det skulle ta slutt om ca. 20 år. Klart, det skjedde ikke!

Men hva gjør vi ikke for å kunne kjøre i 5. gir fra Trondheim til Moss gjennom Oslo? Uten røde lys!

Jeg kommer neppe til å oppleve at Fjordbyen Oslo blir ferdig, da må jeg bli nærmere 90 år gammel. Men det er unektelig spennende å se at Oslo gjenerobrer fjorden. Det skjer ca 80 år etter at Oslo bestemte seg for å vende ryggen til fjorden. Rådhuset ble en effektiv sperre for utsikten til fjorden. "Forsiden" til Rådhuset er Borggården, ikke steinørkenen mot Honnørbrygga.

Neste sommer suser bilene gjennom senketunnelen i Bjørvika og ned i Festningstunnelen. Da begynner vi å rive Bispelokket. Trikkeskinner strekker seg østover. Om noen år seiler Vikingskipene fra bygdøy til Middelalderparken.

Men først skal vi ha noen saftige krangler om Deichmanske bibliotek! Og så kommer kabelbanen opp til Ekebergrestauranten!

Velkommen til fremtiden!



fredag 28. august 2009

Mirakelet i Sverige


De som tror Norge er et paradis, kan slutte å lese her.

Vel, de som tror Norge nesten er et paradis, men at noe kan forbedres, bør lese videre.

Og de som vil ha noen gode tips om hvordan det kan være utenfor Norges grenser, bør absolutt lese videre.

Skrekkscenariet for båteiere er å miste kontrollen med fartøyet. Og når det skjer i litt sjenerende vind, er det enda verre. Men hvis først ulykken skal inntreffe, la det skje i Sverige!

Selvsagt inntraff en katastrofe, også for oss. Vel, katastrofe er kanskje å ta i litt for hardt. Men moro var det ikke å oppdage at girwiren ikke virket. Det betyr på fastlands-norsk at jeg ikke klarte å redusere hastigheten på vår smekre Scand Baltic. 8,2 knop var farten, og den måtte ned. Men vi klarte det ikke.

-Jeg må stanse båten, og vi må gjøre det inne i den vika der! ropte jeg til Hustruen.

I løpet av 30 sekunder hadde vi kastet anker, stanset motoren og sørget for at vi ikke var i havsnød.

-Stockholm radio, Stockholm radio, Stockholm radio, dette er "Donken" (ja, båten heter det!), vi trenger assistanse, vi har ikke kontroll over motoren, lød meldingen over kanal 16, nødkanalen, da vi la trygt ca. 2 nautiske mil sør for Gullholmen i Bohuslän.

En time senere lå vi i Ellös på Orust, en lørdag ettermiddag. Den svenske fetteren til Redningsselskapet hadde reddet oss. Og tauet oss inn.

Men vi måtte fixe båten. Da skjedde mirakelet som gjør at Norge ikke kan karakterises som et paradis.

I Norge måtte vi ha ventet til over helgen - minst - før vi kunne fått skiftet girwiren. I Ellös ble vi stående å måpe. En av de få svenskene som ikke har reist til Oslo, kastet seg ned i motorrommet. Fire timer senere kom han opp, svett og sliten. Og tørst. En øl lå klar til ham.

-Tack så mycket, smilte han, og gikk inn og skrev regningen.

Den kom på 2600 svenske kroner! Inklusive reservedeler.

1. Hadde vi fått utført jobben i Oslofjorden?
2. Hva hadde det kostet?
3. Når lærer norske servicefolk hva service er?

Dette var forøvrig tredje gang svenskene reddet oss. Vi vet jo at det koster å være båteier. Sesongen er kort, og været er en usikker greie. Men aller verst er at norske servicefolk har ferie i fellesferien. Vel, det virker i alle fall slik. Og hvis vi får tak i en fagmann, koster det 1000 kroner timen. Jeg VET det!

Og da båten vår igjen var friskmeldt, var den bedre enn da vi kjøpte den i fjor. Selvsagt var det en produksjonsfeil som førte til at girwiren røk. Og selvsagt var det en produksjonsfeil som førte til at varmtvannet forsvant tidligere på sommeren.

Selvsagt regner det like mye på Västkusten som i Blindleia. Og badetemperaturen er omtrent den samme.

Men vi er på en annen planet når vi kommer til Koster. Alt er tilrettelagt for båtfolket. Service er én ting, og priser er en annen hyggelig faktor.

Men etter noen sesonger på "venstre" og "høyre" side av Oslofjorden og Skagerrak, er jeg blitt frelst på "venstresiden". Og det hender at jeg takker de høyere makter for at Bohuslän ble svensk ved freden i Roskilde i 1658. Sentralregjeringen i Stockholm har effektivt forhindret at strandsonen er fyllt av fritidsboliger.

Derfor kaster vi anker overalt i Bohuslän. Hvis du har båt, forsøk å ankre opp i Kyrkegårdsön utenfor Fjällbacka. Det er gratis!

Trafikkaos? Neppe!

Trafikken på bloggen min ble mer enn femdoblet over natten da jeg begynte å skrive om bussen min. Vel, jeg hadde ikke mer enn 22 "passasjerer" i går, dvs lesere. Det er langt igjen før jeg når igjen passasjertallet på 34-bussen til byen om morran.

Men det tar nok tid før jeg kommer på lista over de mest leste bloggene, får å si det forsiktig! Og jeg kommer aldri til å få over 40 000 lesere, slik Ida Wulff kan skryte av.

Blogglivet har lært en gammel pressemann en lekse. Det er mange der ute som kan mer enn meg. Ja, meget mer!

Det har vært moro å følge Paul Chaffey, tidligere SV´er og stortingsrepresentant og bloggen hans. Nå er han direktør i Abelia, en organisasjon for kunnskaps og teknologibedrifter i NHO. Nå, like før vi skal avgjøre om vi får Jens eller Jensen som statsminister de neste fire årene, er det moro å lese bloggen hans. Les hva han mener om symbolsk miljøpolitikk!

En annen lekse en avlagt pressemann må lære seg, er at papiravisen langsomt, men sikkert mister sin betydning. Nye arenaer dukker opp. Bloggerne overtar. Og nettopp Chaffey hjelper meg å finne de riktige og gode bloggene fordi han har en bloggliste på høyre side.

Og fakta dem som blogger må sjekkes på en helt annen måte. Leserne er nådeløse. I papiravisen viste vi til kildene våre, her kan vi sende leserne direkte til kildene våre. Hvis jeg påstår at 149 arbeiderpartipolitikere har registrert seg som tvitrere, er det jo greit å la leserne av denne bloggen få se hvor jeg har det fra.

Etter 20 innlegg på egen blogg har jeg kommet til erkjennelsen av at mye er ugjort. Og læringskurven er bratt.

Men før trafikkaos inntreffer på denne bloggen, håper jeg at geriljakrigen mot #Ruter vinnes. Jeg tør ikke tenke på tilstandene på 34-bussen min hvis det er like mange om bord når vinterkulda setter inn. Og alle har på seg 5 cm tykkere klær!

Ha en god helg!

torsdag 27. august 2009

Intet valgflesk på 34-bussen!

- Hjelp, bussen er overfylt!

Ropet via mobilen fra Hustruen var ikke til å misforstå. Sild i tønne. Igjen. Akkurat som før sommerferien.

"Alle" lover mer til kollektivsatsingen. Nå foran Stortingsvalget er det spesialt populært å snakke om lyntog. To og en halv time til Trondheim skal det visst ta.

Hvorfor ser ikke politikere rett fremfor seg og løser de aller nærmeste problemene? Eller er det overlatt til passasjerene å løse problemene for dem?

Selv driver jeg geriljataktikk overfor Ruter her i Oslo. Jeg holdt nesten på å lykkes da en trivelig byråkrat nærmest lovet 10-minutters avganger her på 34-bussen fra Ekeberg fra 25. april. Dagen opprant med høytidelig snorklipping og fest på Nye Jernbanetorget. Vi så frem til flere bussavganger ned Ekebergskrenten. Slik ble det selvagt ikke.

Sommeren ga igjen nok plass, vel Norway Cup ble en trang uke på bussen. Men det godtar vi.

Men vi godtar IKKE at bussene skal bli overfylt slik at det nesten ikke går an å puste!

Nå er det knappe tre uker igjen til valget. Kjære politikere i Oslo, dere som kjemper om plassen på Oslo-lista. Test kollektivtrafikken i rushtiden, la tjenestebilen stå.

Det er billig å være kollektivbruker i Oslo, men moro er det ikke alltid.

Men det kan kanskje komme noen morsomme historier ut av de overfylte trikkene og bussene. Selv er jeg 1945-årgang, og kan derfor ikke gå god for historien. Men jeg er blitt fortalt at de gamle bytrikkene med plattformer på tilhengeren en gang var så overfylt at en kvinne ble gravid!

Skjerp dere, Ruter!

fredag 21. august 2009

Tvitring og Fjesboka - og politikere

- Nei, jeg har ikke tid!

Dette svaret får jeg stort sett hvis jeg spør venner og bekjente om de er aktive i de sosiale nettverkene - Facebook og twitter.

- Du behøver ikke bruke mer enn 30 minutter dagen på det, svarer jeg.

- Det er ikke interessant for meg, jeg tror det er mye bedre å treffe folk ansikt-til-ansikt, er motargumentet.

Langsomt, men sikkert har jeg lært at jeg ikke skal presse andre til å være som meg. Aktiv på twitter, facebook og på blogg.

Men nå står vi foran et valg, og spørsmålet er om vi skal ha en rødgrønn regjering med Jens som statsminister, en mindretallsregjering fra Ap ledet av Jens, eller en borgerlig regjering ledet av Erna. Ikke Jensen!

Og nettopp i en sånn situasjon kan valget komme til å bli avgjort nettopp i de sosiale nettverkene. Derfor har Jonas Gahr Støre begynt å tvitre. Ganske sent, men grundig. Og ganske bra! Vel 3500 følger med hva han driver med, og 81 ganger har han tvitret siden starten for 10 dager siden. Torsdag tvitret han et angrep mot Siv Jensen vingling når det gjelder evt flytting av Israels Oslo-ambassade.

17 000 følger Jens Stoltenberg på twitter, ifølge www.twittertinget.no. Men han har bare sendt 53 meldinger via twitter.com. Og med respekt å melde, voldsom interessante nyheter kommer han ikke med. For tre dager siden lød det: "Er på vei til Sten-Tærud skole på Skedsmo for å legge frem nye mål for skolen."

Kristin Halvorsen har sendt ut 121 tvitringer, og er litt mer personlig når hun svarer en av dem som har tvitret henne: "Din frekkas! Bare husk at jeg har vært lys og kort i 20 år. Synes Siv kunne funnet seg sin egen sveis", får @bjornario (Bjørnar Kjensli) høre, sikkert med et smil fra finansministeren.

Tre typer tvitringer får jeg dermed raskt høre. Den politiske Støre, den byråkratiske Stoltenberg og den litt personlige Halvorsen.

Hvorfor er knapt 400 politikere registrert på twitteringet.no? Fordi de er livredde for ikke å bli hørt. Lange TV-debatter er kanskje ikke stedet der du kaprer nye velgere. Arbeiderpartiet dundrer løs med en kort og ganske fix greie på nettet der f.eks. Oslo-partiets kandidater i løpet av 1 min og 26 sekunder presenterer seg!

Over 20 000 har sett videon som Hadja Tajik la ut om seg selv på You Tube, men den er lagt ut langt flere steder, og sett av svært mange. Særlig unge og førstegangsvelgere.

You Tube, Facebook, Twitter og andre sosiale medier er en ny arena for politikerne. Og de tør ikke, for alt i verden, å la også disse kanalene være ubrukt i kampen om stemmene.

Jeg gleder meg til å se valganalysene når vi vet hvem som vinner valget. Jeg tror kanskje de sosiale nettverkene kan påvirke 1-2 prosent av velgermassen. Det kan innebære vinn eller forsvinn for Jens og Jensen.

onsdag 19. august 2009

Det todelte helsevesen - en erkjennelse.

Selvsagt kan jeg hinke rundt på den vonde ankelen min i ytterligere seks uker etter at jeg forstuet den 16. juni. Jeg dør jo ikke.

Jeg skulle selvsagt gått til fastlegen allerede 17. juni. Men i dag tok jeg altså motet til meg og ba fastlegen om hjelp. Raskt fant hun ut at en MR kunne være en smart ting å gjøre.

Sjokket fikk jeg da jeg skulle ringe og bestille time til MR.

-Fødsels- og personnummer, takk!

Det gikk greit.

- Vi har en time i morgen, det koster 1800 kroner.

- Men jeg er jo henvist fra min fastlege! Er ikke det gratis?

- Jo, men da får du ikke time i morgen.

- Jeg er jo ikke døden nær, jeg vrikket ankelen for vel to måneder siden, svarer jeg blidt.

- Du kan få time 30. september klokka 11.

Forfjameset noterte jeg timen. Sjokket kom etter noen minutter. Er det slik at det er ledige timer til dem som vil snike i køen, mens dem som står i Folketrygd-køen bare skyves ut?

Mens raseriet langsomt legger seg, får jeg sjekke litt mer om ventetider på www.frittsykehusvalg.no. Det kan da ikke være slik at det skal ta nesten seks uker i den offentlige køen, mens det tar knappe 24 timer i den betalende køen?

Kan noen gi meg svar? Og gode råd?

mandag 10. august 2009

Er norske muslimer dagens AKP´ere?

Noen av oss er så gamle at vi husker hvordan vi slet for å overbevise ytterste venstre fløy i det politiske landskapet om at Stalin var fæl, og at Mao heller ikke jobbet på søndagsskolen. 30 år seinere er dette oppfattet av også gamle AKP´ere.

Hvordan forholder mange norske muslimer seg til det som litt upresist kalles radikal islam? Er innvandrere med muslimsk bakgrunn klar over hva deres trosfeller kan stelle i stand med Koranen som våpen? Kanskje en hellig krig eller to? I alle fall mot jøder. Eller kanskje de mener staten Israel.

Tankekorset mitt etter et interessant dialogmøte mellom innvandrere og Fr.p/Venstre på Litteraturhuset i Oslo i regi av Abid Q. Raja søndag 9. august, er følgende: Siv Jensen møtes med avsky og forakt av den overveiende muslimske forsamlingen. Selv om hun gang på gang understreker at hun er for religionsfrihet, og den enkeltes frihet til å kle seg slik man ønsker. Altså gå med hijab.

Og hun kritiseres fordi hun forsvarer Israels rett til å eksistere. Det har da intet med Frps holdning til integrering av innvandrere hva partiet måtte mene om Israel? Muslimer på dialogmøtet begår dermed den samme feilen som mange etniske norske gjør når de forlanger at alle muslimer i Norge gang på gang på ta avstand fra muslimske selvmordsbombere. Vi vet da at selvmord ikke er i tråd med budskapet i Koranen!

Siv Jensen blir latterliggjort av blant andre ti år gamle Elias Selaini som sier han aldri har oppdaget at sharialover gjelder der han bor på Kampen. Det ble en god latter, og Siv tapte enda en gang.

Mye kan sies om Siv Jensen, men hun sier tydelig fra om hva Fremskrittspartiet vil gjøre hvis de kommer til makten. Hun - og mange med henne - sier at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatstikken, og integreringen går for seint. Dette er fakta som de færreste bestrider.

På det vellykkede møtet søndag deltar de vellykkede muslimene. De som er godt integrert i det norske samfunnet. Og som samtidig klarer å holde fast ved sin egen kultur. Men mange av dem vet hvor skoen trykker, og de vet mer enn etniske nordmenn om hvorfor integreringen går seint.

Selvsagt måtte jeg snakke med dem som satt rundt meg på møtet. Da ble jeg overrasket over at de ikke vet at kvinner ikke får lov til å sitte bak rattet i Saudi Arabia! Og hvordan ville muslinske kvinner bli sett på i muslimske land hvis de opprettholdt den samme høye profil som de gjør i Norge?

Jeg synes det er strålende at innvandrere av første eller andre generasjon deltar i det offentlige ordskiftet. Men jeg skulle ønske at vi kunne enes om noen fakta. Det mest grunnleggende er at Norge, tross alt, er et svært mye bedre samfunn å vokse opp i enn f.eks. det terrortruede Pakistan. Som også har atombomber!

Jeg forstår ikke hvorfor pakistanere i Norge og Pakistan ikke forlengst har sett hvordan ytterliggående muslimer har politisert religionen. Pakistanske politikere har i årevis lukket øynene for det som har skjedd i grenseområdene til Afghanistan. Hva synes norskpakistanere om det som skjer i Pakistan?

Kulturkollisjonen mellom Siv Jensen og mange av deltagerne på dialogmøtet gikk på at det var synd å drikke alkohol og røyke. Mange ønsket et forbud mot salg av alkohol i Norge. -En lovlig vare, sier Siv Jensen, og påpeker at det er enkeltindividet som må ta et ansvar for hvordan man forholder seg til sprit og slikt. Venstres Trine Schei Grande sukker og påpeker at det er vanskelig å forby en vare som vi nordmenn har konsumert i vel 1000 år.

Og så vil kvinnene bære hijab. Greit for meg, men hvorfor vil ikke mennene kle seg i tradisjonelle klær fra hjemlandet, slik kvinnene gjør? Hijaben er noe kvinnene tar på seg frivillig, sier de. En av mennene påpekte at skjegg er mennenes religiøse symbol. Lukter det litt Taliban av det synspunktet? Hvis jeg var riktig vrang, kunne jeg hevde det! Taliban nedla i alle fall frisøryrket over natten i Swat-dalen, hvis jeg skal tro presseoppslag de siste månedene.

Løgnen er en kreftform som kan ødelegge mye. Akkurat som mange etniske nordmenn må ta et personlig oppgjør med egne fordommer når det gjelder innvandring, må innvandrere ta opp mange av sine fordommer overfor nordmenn. De kan jo begynne med et individs rett til å velge ektefelle. Og akseptere at homofili ikke er noe man velger bort, men er en legning man har eller ikke har. Jeg venter spent på å høre fra homofile muslimer.

Ett argument skal innvandrere få fra meg. Og det skal brukes med styrke og for alt det er verd. Hvis en etnisk nordmann enda en gang sier at det er for mange innvandrere i Norge, slå i bordet med at 800 000 nordmenn faktisk utvandret til USA!

Men den innvandringen var jo helt grei, sett med norske øyne!


fredag 7. august 2009

Stopp miljøtrusselen!



Her ser dere to bilder som viser to sider ved vårt sårbare miljø. Vakkert er det i Geiranger, men hva holder på å skje? Dramatisk er det også på toppen av Trollstigen der et helikopter tar av med en solid last betong.

Utsikten mot Geiranger fra Ørneveien blir litt forstyrret, for å si det forsiktig, når tre cruiseskip spyr ut avgassene fra dieselmotorene. Og bedre er det ikke at skipene også lekker ut drivstoff.

Oljen ble samlet opp, men hva gjør vi med all avgass? Hvor lenge blir et slikt lokk liggende over Geiranger?

Selvsagt bringer turistene penger og arbeidsplasser til Geiranger, men er det verd prisen?

Til Trollstigen kom jeg rett fra Smøla. Turistene aner ikke den miljøtrusselen som lurer rundt neste sving. Helikoperet leverer ikke betong til en riking som vil bygge sitt slott i fjellheimen. Denne vakre sommerdagen gikk det i i skytteltrafikk mellom Trollstigen og fjellet Mannen.

På Mannen truer tidenes miljøkatastrofe. 2-3 millioner kubikkmeter av fjellet kan rase ut i Romsdalen, mener Norges geologiske undersøkelser (NGU). Faren er 1 til 100 for at det skal skje. Derfor forsøker geologene å "lime" bruddsonen for å stanse utglidningen. Nå glir et gigantisk stykke av Mannen noen centimeter i året.

Vi klarer ikke å stanse naturens gang i Fjell-Norge, men klarer vi å temme utslippene i Geirangerfjorden?