torsdag 26. september 2013

Fulltreffer i Ekebergparken

Pang, sa det til slutt, og Ekebergparken var åpnet!
Suksess! Det er ikke mulig å finne et annet ord på åpningen av Ekebergparken denne høstdagen i slutten av september. Flere motstandere og nølende tilhengere, ga se ende over.

Bare langt inne i Ekebergskogen var motstanderne samlet i stille protest. Og det skal de ha, de har oppført seg ekspemplarisk etter hvert som prosjektet til milliardæren Christian Ringnes nærmet seg fullførelse.

Mange likte "The Couple" av Luise Bourgeois
 Terningkast 5 i VG og uhemmet skryt i Aftenposten er én ting. Mye bedre for Oslos ordfører Fabian Stang og Ringnes må det være se frammøtet denne torsdagen.

Mens sola ennå varmet, gikk pølsene ned på høykant. Noen lette fortvilet etter øltelt fra Ringnes. Men den slags var forbeholt Ringnes selv. Og ordføreren. Ringnes tømte ølflasken på sekunder for åpent kamera.

Åpningsforestillingen varte i drøye fire timer. Første akt var uformell rundtur i anlegget for mange tusen Oslo-borgere. Det ble humret og kommentert.

En herlig høstdag i september.
Jeg fikk i all hemmelighet vite om den gamle radissen som egentlig er mot at milliardærer boltrer seg i det offentlige rom. Men da sjefsradissen i Rødt bestemte seg for å gå mot planene, mistet Rødt en stemme i Oslo av den grunn. Den kompromissvillige radissen hadde sett hva Ekebergparken utviklet seg til.

Annen akt var pølser og (altfor søt) bringebærsaft. En nesten selvbetjent pølseservering var ettermiddagens høydepunkt. Og kjente fjes svinset forbi. Avtroppende kulturminister  Hadia Tajik gled smilende ned steintrappa som motstandere ikke liker på grunn av dens nazistiske fortid. Dommen var klar før siste akt. Suksess.

Også den høyreiste asiatiske kvinnen kom på festen!
Da var det bare å kose seg med Linn Skåber, Fabian Stang og Postgirobygget. Og et herlig fyrverkeri helt til slutt. Da hadde nok halvparten tatt fatt på hjemveien.

Terningkast 6 for innhold og terningkast 6 for utførelse. Med et lite minus for litt lave temperaturer. Det hjalp litt på varmen at folk danset mot avslutningen av konserten med Postgirobygget.

Og så må det hugges noen flere trær! Hører du meg, Christian Ringnes? Eller kanskje dette er en jobb for ordfører Stang som fikk en stilig gave denne høstdagen.

tirsdag 24. september 2013

Kveldsvandring på Ekeberg

Stilig, ikke sant? 
Vakkert blir det. Kveldsstemning blir det. Vi snakker selvfølgelig om Ekebergparken. 

Lyse sommernetter gjorde det umulig å se hvordan Ringnes-prosjektet høyt over byens larm kommer til å se ut det lakker mot vinter. Etter høstjevndøgn er det mørkt nok ved 20-tida.

I går rakk vi en rask kveldstur før "Broen". Ekebergparken har unektelig fått et løft. Det var spennende å gå der. Selve stien er godt opplyst. Men den mørke skogen ligger der. Trolsk. Og litt skummel for mørkeredde.

Vi møtte ikke mange turgåere denne mandagskvelden. Unntaket var "Walking Woman" like nedenfor hestesletta. Folk kan nok bli litt skremt hvis de møter på henne helt uforberedt. Vi hadde møtt henne i dagslys. Men stilig er den høyreiste asiastiske kvinnen!




mandag 23. september 2013

Generalprøve for Ringnes i Ekebergparken

Et Vigelands-anlegg for vår tid, mener Aftenpostens kulturredaktør, Knut Olav Åmås om Ekebergparken. En av motstanderne troppet opp tre dager før åpningen. Hun følte seg støtt av kvinnen som sitter på huk og tisser på imaginære menn. 

Selv en tidlig mandag formiddag strømmer folk til Ekebergparken. Christian Ringnes er ved den kunstige sjøen. Han har et TV-team på slep. Nysgjerrige turgåere skotter bort på mannen som har brukt 300 millioner kroner på å rydde opp i den velkjente åsen på Oslos østside.

Etter hvert viser det seg at kvinnen som føler seg støtt egentlig er motstander av hele parkanlegget. Hun mener Ringnes når som helst kan bytte ut skulpturer. Fordi han eier dem han setter opp. Oslo kommune eier ingenting.

-Men dette er jo strålende, sier en gråhåret kvinne. Hun er i Ekebergparken sammen med en venninne. De føler seg ikke støtt av det de ser. Det er lett å se
Blir noen støtt av dette?
underlivet til kvinnen som nå skal tisse i eninga når vannet slås på torsdag. Men alle synes altså ikke at det er strålende at vannet skal stråle ut 24 timer i døgnet.

Vi treffer også en norsktalende kvinne og hennes britiske ektemann. De har aldri vært her. men har hørt om prosjektet. Og nå ber de om råd for hvordan de skal komme seg best inn i det store skulpturanlegget.

-Gå rett ned der, peker jeg. Og vet at da ender de to førstegangsbesøkende på Ekebergrestauranten. Derfra kan man enten komme ned til Gamlebyen via 98 trappetrinn, omtrent, eller legge veien om utsiktspunktet der trolig Edvard Munch sto da han gjorde ferdig "Skrik".

I helgen var det et voldsomt trøkk her i åskanten ut mot Oslo. Det enste som er helt sikkert er at folk kommer til å strømme til Ekebergparken når den offisielle åpningen finner sted. Det er allerede varslet pent vær. Men det blir helt sikkert stormfullt fordi motstandere ikke har gitt opp kampen mot prosjektet.

Mange av trærne har forlengst fått "leggvarmere" på stammen sin. Turgåerne smiler, mange synes dette er en fin form for protest.

Den siste steinen legges på plass
Steintrappa som ble anlagt da tyskerne tok i bruk skråningen som vendte ut mot fjorden, er nå satt i stand. Motstanderne mener at det er galt å sette i stand gamle nazistiske områder. Men fint blir det.

Benker kommer opp. Og det er fjernet noen trær slik at utsikten blir rimelig bra. Det er lenge siden turgåere kunne skimte fjorden gjennom løvverket. Åmås mener at motorsaga kunne vært brukt litt flittigere.

Og snart er også den siste Oppdal-skiferen lagt. Når festen er over, inntas anlegget av Oslo-folk. Og på veien ned til Ekebergrestauranten kommer mange til å hilse på "Walking woman" av Sean Henry.

Oslo går spennende tider i møte.

søndag 15. september 2013

Geriljaleiren i Ekebergparken....


Godt skjult i Ekebergskogen finnes motstanderne.
Fredelig går det for seg i Ekebergparken. Dager før den offisielle åpningen 26. september, gjør motstanderne av skulpturparken til Christian Ringnes seg klar til neste slag.

-Fase 2 er rett rundt hjørnet. Det skal anlegges flere grusveier og det kommer mer lys, sier en av beboerne i den litt dunkle og kanskje litt skumle teltleiren bare et par steinkast fra de nyopprustede  stiene.

Det var adskillig mer uro da anleggsarbeidende startet. Det ble snakket om "lenkegjenger" som skulle forhindre at anleggsmaskinene kom seg inn i skogen her like øst for sentrum.

Stille protest
Men det hele har etter hvert gått fredelig for seg. Vi visste at noen hadde slått opp en slags teltleir et sted inne i skogen. Men vi hadde ikke lett etter den.

Plutselig en dag så vi at noen trestammer hadde fått på seg noen ullplagg. Noen trodde kanskje det var en del av utsmykningen av anlegget!

Der tok vi altså feil! Dette er den diskret protesten mot at det skjer noe i Ekebergskogen som ikke alle er like tilfreds med.

Christian Ringnes og kommunen er fullstendig klar over at det fortsatt finnes motstandere av at privatefolk bruker 300 millioner kroner skulpturparken. Det foreligger vitterlig planer om en ytterligere "opprusting" av Ekebergparken også utenfor selve skulpturparken. Og det plager aksjonistene og mange andre.

Klar tale!
Planer skal visst foreligge om å rive den gamle Ekeberghallen og få opp en større hall. Og noen drømmer om at det skal anlegges et "torg" i området der EKT Rideskole holder til. Da kan minigolfanlegget ryke.

Noe gikk litt feil...
Imens foregår en iherdig innspurt  før den høytidelig åpningen. På stien mellom Ekeberg Camping og Rideskolen må en mislykket bevaring av noen helleristninger fjernes. Informasjonstavlene kommer opp, en etter en. Lørdag ble lysene tent noen steder. Og anleggsarbeiderne fjernet overflødige steiner.

Det blir spennende å se Ekebergparken. Og hva skjer med "geriljaleiren" midt inne i den mørke skogen der gamle grantrær skjuler det meste....

mandag 9. september 2013

Her er et godt valg!

Christian Ringnes forklarer NRK hva dette er! 
Oslo by gjorde et godt valg da de sa ja til prosjektet til Christian Ringnes. Men det er omtrent som med politikk. -Jeg liker ikke kunstsynet hans, fortalte en turgåer meg. 

Denne valgdagen bruker (høyremannen?) Ringnes tiden sammen med NRK. Ekebergparken tar form. Om vel 14 dager er det høytidelig åpning. Men nå filmes det altså til et program på NRK2. "Nasjonalgalleriet" heter det visst.

Min gamle Ekebergskog er ikke til å kjenne igjen. Jeg snakker da ikke om trær som er borte eller en halvnaken kvinne som sitter på huk og tisser. Jeg, hun gjør faktisk det!

Adam og Eva? 
Ekebergskogen står klar og venter på Oslo-borgere som kommer til å glede seg over at det endelig er ryddet opp i skråningen mellom Ekeberg Camping og Ekebergrestauranten. Dem som gleder seg best er trolig familier med barnevogner! Tidligere var stiene ufremkommelige for alle slags kjøredoninger. Også dem for de aller minste.

Nå er de fleste stiene ryddet og satt i stand slik at alle som klarer å gå på to bein, lett kan komme seg til de 30 skulpturene i parken.

Kritikken mot Ringnes-prosjektet har haglet. Han må ha hatt sterk vilje til å gjennomføre prosjektet. I dag legger han ikke skjul på at motstanden fikk ham til å endre syn. Prosessen fem mot utformingen av Ekebergparken har vært langdryg. Og han bladde opp 300 millioner kroner.

Det har vært sabotasje mot anleggsarbeidet. En stund truet en regelrett lenkegjeng å kopiere motstanden mot utbyggingen av Mardøla for over 40 år siden. Motstanderne var vært synlige, for å si det mildt.

Vi som har gått her i skogen, har sett endringene komme. Klart det ikke er vakkert med anleggsmaskiner på et slikt område. I helgen fikk vi se at det hadde skjedd noe. Det vil si, vi hørte en smakkende lysmast!

Hallo!
I bakken opp mot hestesletta er den diger dame allerede blitt et yndet motiv. Hun har nok allerede holdt i noen tusen hender allerede. En stund gikk hun nedover mot Ekebergrestauranten. Men nå "går" hun altså oppover.

I to digre furutrær henger det som kan være Adam og Eva. De skinner i sola. Og folk lurer på hva det er, disse figurene som også minner oss litt om reklamemannen til de franske bildekkene fra Michelin.

Helt oppe ved Ekeberg Camping er det klart for en dansende figur. Det er to bøyde stenger på en roterende plate.

Ta dere en tur til Ekeberg, folkens. Det er et lurt valg som dere kanskje ikke angrer like mye på som etter at dere har stemt ved Stortingsvalget. Mange av de 169 folkevalgte blir skiftet ut om fire år. De 30 skulpturene blir sikkert stående..


Et godt valg? Neppe!

Godt valg! ropes det i aviser, TV, radio og i de sosiale medier. Om noen timer vraker vi Jens og velger Erna. Et godt valg blir det ikke. Flertallet ønsker seg mer av alt. Det gir Erna & Co dem. En politisk bakrus venter.

Neste riksvalg er i 2017. Kan vi ta en tysk sving innen den tid? Tyskerne bråvåknet i 2005 fra  etterkrigsidyllen. Velferdsstaten var truet. Noe måtte gjøres.


Det er litt over 10 år siden Jens Stoltenbergs tyske partikamerat, Gerhard Schröder, lanserte moderniseringen av den tyske velferdsstaten. Det hørtes fint ut. Han kalte det hele "Agenda 2010". Innen 2010 skulle Tyskland bli "det mest konkurransedyktige og dynamiske økonomiske område i verden".

Schröder var forbundskanseler den gang, altså statsminister. Og han regjerte sammen med miljøpartiet De grønne.

"Vi vil kutte ytelsene fra staten", sa Schröder.  Det er en mild overdrivelse å si at tyskerne var misfornøyde.

Medisinen som ble foreskrevet, var sterk. Selvsagt skulle det spares penger på de offentlige budsjettene.


Ledighetstrygd i ett år, ikke to år. Hvis du mister jobben når du er over 55 år, har du halvannet år på å finne deg en ny jobb. 36 måneders ledighetstrygd forsvant. Deretter må den som ikke har jobb, søke om sosialhjelp. Hvis du har formue over et visst nivå, reduseres sosialhjelpen. Barnas bankbok ble tatt med i vurderingen av familiens økonomiske situasjon. Det ble et ramaskrik. Ikke minst innenfor de tradisjonelle velgerne til sosialdemokratene, SPD.

Denne tyske reformen bar det (typisk) tyske navnet ALG 2 (Arbeidlosengeld 2). Det er nytteløst å forklare hele ordningen til innbyggere i et land hvor hver borger i teorien har en andel i oljefondet på rundt én million kroner.

Kan en "tysk" modell tenkes for Norge? I Norge har vi rundt 3 prosent arbeidsledighet. Tenk dere tanken at den en gang dobles!


Tyskerne ble tvunget til å gjøre noe med velferdsstaten blant annet fordi ledigheten var skyhøy etter tyske forhold. Norge kan komme i samme situasjon. Spør Gro om hvordan stemningen var da hun overtok etter Kåre i mai 1986! Oljeprisen hadde falt som en stein høsten 1985 og etter nyttår. Det første hun gjorde, var å skrive ned den norske kronen med 12 prosent!

Da 1987-budsjettet skulle presenteres i oktober 1986, hadde ca. 50 milliarder oljekroner forduftet. Jappe-tiden tok brått slutt, "børstraktor" ble et skjellsord og boligprisene stupte i takt med stigende rente. Selv hadde jeg en byggelånsrente på 29,6 prosent i 1987!

Hvorfor forbereder ikke norske politikere oss på at en enorm regning skal betales for å møte eldrebølgen? Endringene (kutt, heter det!) i pensjonene hjelper noe. Men i stedet for å snakke om regninger som vi vet kommer, lover politikere stadig mer. 150 milliarder til fergefri E39 og noe tilsvarende til bedre jernebane på Østlandet.  Siv skal visst bli finansminister, men kommer ikke til å stoppe bompengeinnbetalingene, slik CIH krever.


Den unge moren jeg traff i Ekebergparken søndag, stemte ikke i 2009. Nå har hun fått en vakker datter. Denne gangen skal hun stemme!


-Du må regne med å betale mer skatt om noen år. Du skal være med på å betale regningen for alle oss som er født like etter krigen. Mange av oss skal på gamlehjem, minnet jeg henne om. Og ba henne tenke grundig igjennom hvordan de utgiftene skal finansieres. Med skattelettelser, redusert formueskatt, flere veier, mer til jernbane og enda flere sosiale reformer?

Småbarnsmoren skjønte ikke resonnementet mitt. Kanskje det ikke er like viktig med omsorgsboliger for eldre som full barnehagedekning. Og bedre veier.

Velferdsstaten vokser ikke inn i himmelen. Hvis vi skal ha et ørlite håp om å beholde viktige sider ved samfunnet vårt, må velgerne få klar beskjed: Dere må betale mer i skatt, og mange av de sosiale ordningene må endres.

I 2005 betalte de tyske sosialdemokratene regningen. Og den konservative Angela Merkel overtok. Men ingen, selv ikke i det tyske sosialdemokratet, tenker på å gå tilbake til det velferdssamfunnet tyskerne hadde bevilget seg.

Merkel  - og Tyskland - priser seg i dag lykkelig over Agenda 2010. Grekere, italienere, spaniere og portugisere gremmes.

Vi nordmenn lever lykkelig på oljen. Så lenge den varer. 




fredag 6. september 2013

Gjentar historien seg for Erna?

Norges neste statsminister, Erna Solberg.

23 ganger har jeg stemt sosialdemokratisk, mandag gjør jeg det igjen. Og taper! Det blir spennende å se hvor lenge en borgerlig fire-tre-topartiregjering overlever. 

En borgerlig valgseier er ikke ensbetydende med et stabilt flertall for en Erna-regjering. Høyre er et bra parti, og Erna vil at vi skal ha det bra. Hareide er ikke verre. Men Venstre-Grande er jeg ikke like fortrolig med. Siv er tilpasningsdyktig, i motsetning til CIH. Men hvordan jobber et slikt politisk landslag? 

Historien: Det er spennende å bla bakover i Norges nyere politiske historie. En nærmest uhemmet økonomisk vekst i oljealderen har ført til at vi har fått en befolkning som stort sett sutrer. For 50 år siden hadde vi ikke olje. Og Einar Gerhardsen var landsfader. 

Men stabile politiske regjeringer, det har stort sett vært unntaket. 

Lyng-regjeringen for 50 år siden var derfor historisk. Den åpnet for Bortens firepartiregjering i 1965. I 1971 falt den på EEC-saken. Trygve Bratteli kom, men gikk av da Folket sa nei til EEC. To år senere tapte han valget så det suste, men ble statsminister fordi SV vant 16 plasser. 

1981-1986: Høyre-bølgen, ikke ulik den vi opplever nå, feide ut Ap og Gro i 1981. Inn kom Kåre Willoch. I en ren H-regjering. I 1983 var KrF ferdig med å sutre om retten til fri abort, og ble med Sp inn i regjeringen.

 I 1986 felte CIH regjeringen, og Kåre ga nøklene til Gro. Det borgerlige stortingsflertallet mislyktes i den berømte høstjakta på den sosialdemokratiske mindretallsregjeringen. 

1989-1991: Gro tapte valget i 1989, og inn kom Syses trepartiregjering. Da Muren falt og EF kom på dagsorden i det nye Europa, sa Sp nei i 1991. 

Gro kom inn, forsøkte forgjeves å få Norge inn i EU. 

1997-2000: Bondevik 1 - sentrumsregjeringen - fikk stortingsflertallet mot seg i 2001, og Jens 1 kom. Og tapte. 

For første gang i norsk politisk historie siden 1961 har vi nå i 8 år hatt en flertallsregjering. Den har sittet i to perioder! 

Stort sett har de borgerlige partier - som helst kaller seg ikke-sosialister - hatt flertall i nasjonalforsamlingen. 

2013-?: Nå blir det borgerlig flertall igjen. Et solid borgerlig flertall. Og Norge faller ikke fra hverandre. Men gjør Erna 1 det? 

Hva skjer hvis Erna må ha med seg FrP i regjeringen og V sier nei? Hva sier KrF da? 

Og hva skjer hvis Erna bare trenger V og KrF? Hva gjør FrP med en regjering de ikke er med i? Vil Siv være like knallhard som CIH i 1986 da han felte Willoch 2 fordi han ikke ville stemme for avgifter han var mot? 

Velgerne vet ikke hva slags regjering de får med Erna. I 2005 og 2009 visste velgerne at den rødgrønne regjeringen var alternativet på venstresiden. 

Neste uke blir spennende. Statsrådsposter skal fordeles. Nye koster skal rydde opp. Naboen min er venstremann og suser rundt i en miljøvennlig, men kostbar, elektrisk bil. Han satser på å komme inn på Akershus. Abid Raja heter han, og er flink og hyggelig. Meget synlig i det offentlige rom, men er det nok til å bli plukket ut på landslaget til Erna? 

I Røyken i Buskerrud bor et annet V-medlem. Hun er født og oppvokst i Tyskland, men ble norsk statsborger for to år siden. Hvis velgerne vil det, kommer hun inn på bekostning av Lundteigen. Det er et greit offer hvis først det rødgrønne alternativet går dukken mandag. 

Blir læringskurven i tøffeste laget for Rebekka Borsch