Folkeavstemning? Reaksjonært!

Sveitserne stemte nei til minareter i dag! Akkurat som de stemte nei til tre ukers ferie i 1967 fordi det var kommunisme! Faller EU-avstemninger i samme kategori?

Egentlig var jeg ikke overrasket over at sveisterne ikke vil ha minareter i eget land. Vel 57 prosent deltok, det er høyt, sett gjennom sveitsiske briller.

Sveitserne er forbilde for alle dem som ønsker at "folket" skal avgjøre hva som er korrekt politikk. Selvsagt har de avvist det meste av det vi nordmenn mener er demokratiske rettigheter. Det tok noen tiår før kvinnene fikk stemmerett. Det skjedde først i nittenhundreogsyttien!

Det direkte demokrati er altså skumle saker. I Norge har vi hatt det noen få ganger. Det var jo greit da vi skulle bli kvitt Unionen med Sverige (186 stemte nei!), og det var litt skumlere da vi skulle ta fatt på nei eller ja til sprit. Det ble først nei, så mye fæl smugling, og så ja!

Og så. EEC/EF/EU. Folkeavstemning to ganger. To ganger nei. Men i praksis har vi sagt ja til det meste. Via EØS-avtalen.

Funker folkeavstemning? Lokalt i Sveits kan det settes på spissen. Folk kan kreve folkeavstemning om det meste. Dere skal slippe å få detaljer. Les mer her hvis du lurer!

Da ender det ofte slik at kvinnene må vente noen tiår med å få stemmerett. Og parkeringsplasser kan bli viktigere enn barnehager. Og minareter blir ikke tillatt reist i et land som har religionsfrihet.

Jeg forter meg å publisere, det kan jo hende at sveitserne har gode argumenter for sitt nei til minareter. Men hvis de har det, skal jeg vurdere å skifte mening!

Men folkeavstemning er ikke en bra måte å avgjøre Norges forhold til EU på. La politikerne avgjøre, og bytt dem ut hvis dere er misfornøyd. Jeg VIL IKKE ha folkeavstemning om boring etter olje utenfor Vesterålen!

Det er en udemokratisk måte å drive politikk på!

Jeg, en trygdemisbruker?

Svaret er selvsagt nei. Men noen ganger lurer jeg på hva jeg egentlig bedriver. Det er ikke uten bismak jeg mottar Avtalefestet pensjon (AFP).

Eller hva synes folk flest om en oppegående 64-åring som er åndsfrisk, skrivefør, nesten ikke syk og samtidig strutter av energi, men som nå mottar penger fra NAV?

Det er klart AFP-avtalen var myntet på andre enn meg! Sliterne som holdt ut i treskiftsordninger i smelteverkene i tiår etter tiår. Riktignok hadde jeg skift i mange år, opp klokka 0400, ofte hjem etter midnatt. Men selv miljøproblemet (kollegers røyking) ble løst.

Fordi jeg jobbet i en bedrift som var omfattet av AFP-ordningen, har denne bedriften i en årrekke kuttet med AFP som lokkemiddel. Og fordi AFP ikke ville gi den pensjonen vi hadde krav på, måtte bedriften gi oss gavepensjon.

I utgangspunktet er AFP en strålende ordning. For dem som trenger den. Akkurat som Kontantstøtten er strålende. For dem som trenger en slik ordning.

Men samfunnsøkonomisk er AFP-ordningen meget kostbar, særlig når skokken av etterkrigsbarn snart melder seg til tjeneste som pensjonister.

Selvsagt grep jeg AFP-ordningen med begge hendene - og stakk. 40 år i pressen har vært interessant og moro.

Når noen (les: Jens & Co) forsøker å gjøre noe for å få folk til å stå lenger i jobb, forstår jeg årsakene til det. Samtidig forstår jeg dem som ikke vil finne seg i at gode ordninger rives i stykker like før akkurat de skulle dra fordel av denne ordningen.

Men det er nettopp her vi har valgt et system i Norge som innebærer at politikerne skal trekke de lange linjene, og så skal velgerne fortelle dem om de gjør en god jobb. Politikerne må tenke langsiktig, du og jeg tenker kanskje ikke lenger enn til neste lønningsdag.

Nå er det kanskje slik at jeg ikke har så forferdelig dårlig samvittighet når jeg mottar pensjon. Men debatten rundt pensjonsforliket, arbeidslinjen og fleksibel pensjonsalder får meg til å tenke enda en runde.

Og jeg har tenkt den ekle tanken: Hva gjør jeg egentlig hvis politikerne skulle komme til å føkke opp hele AFP-ordningen eller skattlegge pensjonistene litt tøffere?

Det er valg først om fire år!