torsdag 3. mars 2011

Turistlærling


Svimlende høyt, ikke sant? Robben Island der ute!

Afrika! Klart læringskurven blir bratt for førstereisgutten.  Selv i det kritthvite Camps Bay rett sør for Cape Town merker vi at vi er 10 000 kilometer fra Oslo.

-Welcome back, Sir, smiler Lydia. Hun er en av de mange fra Zimbabwe som nå brødfør familien sin som kelner på den lokale puben rett over gata. Jeg gir henne 6 rand i tips. Vel fem kroner. Dermed koster kveldens to pils 40 rand. Eller litt under 35 kroner.

Navnet på parkeringsvakten husker jeg ikke. Men han kommer fra Kongo. Og passer gata hvor jeg bor. Med kritthvite tenner og et strålende smil fortalte han at det koster 50 rand å parkere utenfor leiligheten min.

Mine kolleger gliste nesten like bredt som parkeringsvakten da de hørte at jeg hadde betalt  en formue.

- Men bilen min står  trygt, innvendte jeg.

Vennene mine himlet med øynene.  Enda en godtroende turist som lar seg lure.
Fire uker til skal jeg være i den sørafrikanske metropolen. Nå har jeg listet meg ut i venstretrafikken og bare vrengt speilet en gang på en parkert bil. Rattet sitter på gærne sida, og ser ikke at jeg ligger altfor langt til venstre. Pang!

Så var det  å gå i butikken. Da oppdaget jeg at det ikke er mulig å få kjøpt øl på den lokale supern! Det har visst sammenheng med at de ikke vil ha alkohol på den lokale stranda. Jeg måtte nesten helt inn til Cape Town for å finne en alkoholbutikk. Jeg fant  ei sjappe hvor de bare solgte sprit, vin og øl.
Handleturen med leiebilen viste seg ellers å bli veldig hyggelig. Sørafrikanerne er langt høfligere enn Oslos bilister. Jeg vinkes frem. Og når jeg skal parkere, kommer en parkeringsvakt og vifter meg trygt på plass. Og får sine 4,50 rand.

Det kryr av parkeringsvakter.  De er et synlig bevis på at arbeidskraften må være rasende billig. Tross min utrolige nysgjerrighet, får jeg meg ikke til å spørre om akkurat det.
Parkeringsvaktene, derimot, nøler ikke med å spørre om opphav når de ser den klønete parkeringen min. Og de smiler enda bredere når jeg sier ”Norway”.

- No way, skratter han. Og spør om det er kaldt der oppe på nordpolen.

Jeg har også lært at Cape Town har noe som Oslo definitivt ikke har. Table Mountain. Min stadig sterkere høydeskrekk ble skikkelig testet søndag. 1000 meter under oss lå millionbyen med Robben Island der ute i det fjerne.

Læringen fortsetter når jeg kommer meg ut til den nedlagte fangeøya.