tirsdag 19. januar 2010

En sporvogn til besvær?


Nei, denne gangen var vognføreren på Oslo-trikken lyspunktet på en dag da hele T-banenettet var lammet av strømstans. Følgelig var det litt trangere enn normalt denne mandagen.

Da den overfylte trikken rullet inn på Jernbanetorget, ljomet det over høyttalerne: -T-banen går som normalt igjen!

Unggutten ved siden av meg smilte: - Da tar jeg T-banen til Forskningssenteret og rekker treninga på Domus Athletica.

Vognføreren viste oss denne dagen hva service kan være i en utskjelt bransje, kollektivtrafikken.

Noen minutter tidligere hadde den blide vognføreren på en hyggelig måte fått skikk på passasjerene:

-Kan dere ved dør 2 være vennlige å gå litt lenger bakover slik at vi kan bruke kortere tid på holdeplassene?

Oslos borgere lot seg ikke rikke, men vognføreren fortsatte:

-Dør 2 er den mest benyttede, og det tar lengre tid hvis alle skal benytte denne døren. Vær vennlig å gå lenger inn i vognen, ba han.

Det løsnet, og den halvtomme bakre del av trikken ble fylt opp. Og trengselen ble litt mindre der fremme.

I Storgata var trikken proppfull, akkurat som vanlig. Igjen kom hørte vi den blide stemmen over høyttaleren.

-Se opp for lommetyver, pass godt på veskene, lød oppfordringen.

Da studenten og jeg steg av på Jernbanetorget var vi begge enige. Informasjon er gull verd, og det er stort sett gratis å gi informasjon til de reisende over anlegget på trikken.

Selv rakk jeg å løpe frem til vognføreren og belønne ham for uventet service!