fredag 28. januar 2011

Pinlig, NRK!

Skuddene gjaller i Kairos gater. De store TV-stasjonene sender direkte. TV2Nyhetskanalen også. Men NRK sender reprise på gårsdagens strømdebatt på NRK2!

Riv, rusende gal prioritering fra statskanalen, spør du meg! Og jeg tror den interne debatten i NRK kommer til samme konklusjon.

Klart det koster penger å jobbe med TV. Da får vi nøye oss med Al Jazeeras engelske kanal på Internett.

Kan det være slik at NRK har glemt å tenke på dem som betaler godt over 2000 kroner i lisenspenger? Men det er sikkert viktigere å overføre et skirenn eller to. Eller ti. Hver eneste helg. Direkte.

Pinlig, NRK!

Det er bra vi har VGs @Akerhaug på plass i den egyptiske hovedstaden. Her er er av hans meldinger fredag ettermiddag: "Akkurat nå er det kaos i Kairo. Politiet trekker seg tilbake, demonstrantene tar over".

Norsk stemme fra Kairo

"Not much people around. Still early", tvitrer VGs Lars Akerhaug fra Kairo litt før klokka 8 i morges.

Dermed er det bevist, det er ikke helt tett det teppet egyptiske myndigheter har trukket over Internett.

Den vedlagte skjermdumpen fra Twitter viser altså at Akerhaug fortsatt er på lufta. Og flere kommer igjennom sensuren, hvis vi skal tro JPBarlow. Han holder til i California, og der er klokken snart midnatt, torsdag kveld.

Samtidig er muslimer i Egypt på vei til fredagsbønnen i moskeene. Vi får håpe at tvitrere som Akerhaug kommer igjennom når det kommer folk ut på gatene.

De som ønsker å følge Lars Akerhaug (@lars_akerhaug), har jo bare én ting å gjøre. Kom dere inn på twitter! VG har to tvitere i den egyptiske hovedstaden. Den norske varianten av av Lars Akerhaug finner dere på @akerhaug.

Egypts revolusjon - live?

I dag stengte egyptiske myndigheter Internett. Det har aldri skjedd før, i noe land. Hva skjer da? Og når kommer revolusjonen i landet med 80 millioner innbyggere?

Jeg skvatt litt da jeg leste meldingen på twitter om at de sosiale medier var slått av i Egypt. Nå viser det seg at noen har trykket på bryteren der nede, og stengt hele nettet. Det er i alle fall hovedinnholdet i den meldingen WikiLeaks sendte ut i morgentimene.

Dagens analoge aviser fylles langsomt av stoff fra Egypt. Etter jasmin-revolusjonen i Tunis, forsøker egypterne å bli kvitt sitt autoritære regime. Aftenposten trykker nye dokumenter avisen har fått tak i fra WikiLeaks. Disse kaster nytt lys over blant annet den amerikanske støtten til president Mubaraks regime.

Nå varsler WikiLeaks flere lekkasjer. Men nå får altså ikke egypterne tak i innholdet. Men det er vel det samme. Det mangler ikke på spådommer om at det muslimske landet har et nytt regime ikke lenge etter at fredagsbønnen er unnagjort i dag.

torsdag 27. januar 2011

Maria Amelie-dikt! Strålende!

Hvem hadde ventet dette? At den gamle tanta som nå bor i Posthuset, skal trykke et dikt på kremsiden i norsk kulturdebatt? Eller hva synes dere?

Sjelden kost er det i alle fall med et skikkelig dikt som slår byråkratene ned i bakken.

Denne dagen har Aftenposten virkelig bredde over side 4. Det er kostelig å følge humorist Lars Mjøens kamp mot profittjegerne i norsk kraftproduksjon. Og han er dønn seriøs!

Mindre seriøs er ikke Finn Jebsen som klasker til mot Stein Erik Hagen på Aftenpostens kronikkplass. Les!

Det må vel være innertier for den tidligere konsernsjefen i Orkla. Han får en synlig enspalter på forsiden i del 1.  Og så fyller nesten hele økonomiforsiden med den ramsalte kritikken av Stein Erik Hagens fem år som styreleder i Orkla.

Det må ha hersket rene WikiLeaks-stemning i økonomiredaksjonen da Jebsens kronikk dumpet ned i innbobsen til kulturredaksjonen. Dermed hadde Lars Magne Sunnanå og Sverre Stenseng bare å komme seg avgårde til tidligere Orkla-sjef Finn Jebsen. Nå blåses liv i en gammel maktkamp. Men kritikken biter ikke på Hagen.

onsdag 26. januar 2011

Når journalister blir aktører

Et journalistisk havari, kaller journalist Arnt Folgerø pressens behandling av Maria Amelie-saken. Han mener at pressens egne spilleregler og etikk er satt til side.

Anklagene er alvorlige. Og når følelsene har kjølnet (og Amelie er tilbake i Norge?), bør pressen kanskje se på egen rolle. Det kan være bra for troverdigheten.

Selv skvatt jeg ved kaffebordet i morges da jeg i Aftenposten leste at Maria Amelies kjæreste, journalist Eivind Trædal i Klassekampen, har skrevet to kommentarer om selve saken. Der har han trukket sammenligninger mellom utvisningsvedtaket og Nacht und Nebel-leirene under krigen.

Burde Trædal fått lov av sin redaktør til å skrive kommentaren? Og burde noen forklart Trædal at det er nokså grovt å sammenligne behandlingen av kjæresten med konsentrasjonsleirene i Nazi-Tyskland?

Nesten tre år inne i min pensjonisttilværelse som journalist, spoler jeg filmen tilbake til det yrkesaktive livet. Hvor mange ganger har jeg vært vitne til at pressen "tenner" på en sak. Gjerne en god sak. Eller en stygg sak.

Kan det hende at mange av sakene presenteres slik at (løssalgs)avisene skal selge bedre? I etterkant snakkes det om "blodtåka på desken". En enkel forklaring på at redaksjonen kunne presentert saken på en litt annen måte.

Kildekritikken kan også  bli litt slumsete når det hele står på som verst, husker jeg. Da jeg for vel 16 år siden fikk fjernet galleblæren på Ullevål sykehus, omtalte Aftenposten en korridorpasient på min avdeling som døde. De pårørende var opprørte, og gikk til avisen.

Legen som hadde ansvaret på avdelingen der den vel 90 år gamle pasienten døde etter en operasjon, fortalte meg at det ikke nyttet å argumentere mot pressen. Jeg tok imidlertid en telefon til min kollega og fortalte at historien rundt dødsfallet ikke var akkurat slik som Aftenposten fremstilte det.

- Jeg har mine kilder, fikk jeg til svar fra min kollega.

En fillesak, kanskje. Ett år senere ble Ullevål sykehus frikjent. Det ble en liten notis ut av det mediestyret. Men jeg regner med at også denne enkeltepisoden har bidratt til å svekke folks omdømme av norske sykehus.

Når presseetiske debatter blusser opp blant journalister, brukes ofte bildet av pressefolk som ulver. De jager en sak. I fellesskap. På vegne av leserne. Det kan være statsråd Tore Tønnes som i 2002 kom i skuddlinjen fordi han angivelig hadde mottatt honorarer for et arbeidsforhold samtidig med at han fikk etterlønn for sin statsrådstid.

Tønne begikk selvmord. Det var derfor ikke uventet at pressens rolle og behandlingen av enkeltpersoner ble et viktig tema. Og når kritikken mot pressen kommer, går journalistene i skyttergravene?

Daværende statsminister Jan P. Syse opplevde også pressens makt da han i 1990 som styreformann i et gårdsselskap ikke hadde overholdt fristene for innsending av regnskaper til Brønnøysund. Det manglet ikke på overskrifter. Det hele kokte imidlertid ned til mindre alvorlige regelbrudd. Den påståtte skandalesaken endte i intet, men svekket ham politisk.

De som vil lese litt mer om hva folk mener om pressens dekning av Maria Amelie-saken, kan jo slå opp på Dagsavisens Nye meninger. Der går det friskt for seg!

tirsdag 25. januar 2011

100 regelfetisjister?

Neppe! Men professor Francis Sejersted traff spikeren på hodet forleden dag da han lanserte nyordet da UNE bestemte at Maria Amelie skulle uttransportes, som det heter på byråkratsk.

Nå ser dere meg med det siste skrik, iPad. Vel, den har vært i mine hender i snart 10 måneder. Behagelig redskap. Og nå kan jeg blogge fra omtrent alle posisjoner.

Men kan jeg få flere lesere? Er det nok å skrive en spennende tittel som "Regelfetisjist"? Neppe. Leserne avslører slike tabloide trix.

Reklame er heller ikke tingen. Men hva med å lære noen trafikkregler? Hvordan bli mer lest der ute? Derfor sitter jeg nå og blar i Blogghåndboken. Digitalt, selvsagt. Jeg snublet over den, og også du kan lære noe. Kanskje.

Nå blir det spennende å se! Røper ikke hva jeg har gjort, men dersom det går til himmels, skal jeg gi lyd.

Hilsen
Trygve
PANGsjonist

fredag 21. januar 2011

Host-host, velkommen til oss!

Ville du sjekket inn på dette hotellet? Kanskje. Men hvis jeg var sjef, ville jeg i alle fall tømt askebegeret!

Det er en evighet siden vi fikk røykeloven. Nå røyker folk utendørs. Men når kommer forbudet mot å røyke rett utenfor inngangsdører på hoteller og andre steder hvor folk samles?

I New York har man forlengst markert at røykeforbudet ikke bare gjelder innendørs, men også i nærheten av inngangspartiet.

Dette hotellet i Grensen har sikkert de edleste hensikter. Stump røyken før du går inn!

Men dette ser ikke bra ut! Skal sjekke det neste gang jeg er i sentrum.

Heia, Aftenposten!

Kanskje ikke det mest oppsiktsvekkende utsagn fra en PANGsjonert medarbeider. Men i disse tider er jeg stolt av den vel 150 år gamle tanta. Tenk at Aftenposten setter digitale spor etter seg over hele verden! 


De siste ukene har Aftenposten publisert dokumenter som avisen har fått fra WikiLeaks. Det manglet ikke på stoff! Selvsagt spurte mange om Aftenpostens kilder, men det var jo ikke saken! Hva fortalte dokumentene?


I dag lå en analog utgave av A-Magasinet i postkassa. Forsiden har mange sett. Jeg leste, så øyet ble stort og vått. Halvor Hegtun fikk meg til å lengte tilbake til sagmuggen! Tenk, å sitte på en kvar million dokumenter av stor verdi, for å si det sånn. 


En av toppsjefene i det tyske OHB-System AG  måtte denne uka gå etter Aftenposten avsløringer. Aftenposten ble behørig sitert av tysk presse. 


WikiLeaks spesialområde er - som navnet påpeker - lekkasjer. Men nå er nettstedet selv rammet av lekkasje. Og, som Halvor Hegtun så muntert skriver, det var ikke aktuelt for Aftenposten å ringe rørleggeren! (Dere som ikke har A-Magasinet for hånden, må vente til Hegtuns artikkel legges ut! Hva med et abonnement?)


Tre år som Aftenpostens mann i Berlin, fortalte meg med all mulig tydelighet at Norge ikke akkurat preget forsidene i tyske medier. Vel, det måtte kanskje være i den kulørte, tyske ukepressen hver gang kronprinsesse Matte Marit var gravid, sånn én gang i måneden. 


Det skapte overskrifter i tyske aviser da Aftenpostens dokumenter tydet på at tyskerne er i ferd med å utvikle spionsatellitter. Kameraene der skulle også kunne se hva som ligger under bakken! 


Noen hundre sitater fra Aftenposten i tyske medier kan enhver google seg fram til. Da ser vi også hvor uhyre raskt nyhetsformidlingen skjer i en digital tid. Nå kan også enhver med lyst og evner søke i de delene av CableGate som Aftenposten legger ut.  I dag morges fant jeg en på det sosiale nettstedet Twitter som hadde lagt ut et tyvetalls meldinger basert på WikiLeaks-dokumenter fra Aftenposten. 


Her overlater jeg scenen til hver og en av dere. Hvis dere har lyst, er det bare å gå i gang! Her har dere en lenke, rett inn i Herligheten: 


http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/wikileaks/



onsdag 19. januar 2011

Russland inn i EU!

Museumsvokter Stein Ørnhøi klager i onsdagens Dagsnytt 18 over at politikerne er fratatt innflytelse i samfunnet.  Og han vil at generaldirektøren i NSB må gjenopprettes. Vil SV-veteranen også ha tilbake grensekontrollen?

I kjølvannet av Maria Amelie-saken, popper politikere opp og krever mer innflytelse.

-Det politiske rommet er blitt mindre, klager Stein Ørnhøi. Kanskje Ørnhøi burde ha ønsket seg Russland som medlem av EU og Schengen? Men da må jo politikerne gi fra seg enda mer!

I en årrekke har politikerne gitt fra seg adgangen til å ta stilling til enkeltsakene.

- Jeg har stor tiltro til justisminister Knut Storberget, men jeg er ikke sikker på at han er den rette mannen til å behandle de 18 000 asylsøkersakene vi hadde i 2008, sa Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen i Dagsnytt 18 onsdag.

- Den klassiske nasjonalstaten er krympet, påpeker Ørnhøi.

Takk og pris, sier nå jeg. Det er ikke mange år siden nasjonalstatene gikk til krig mot hverandre. Og noen av oss, som er i 60-årsa, husker godt da Norge hadde kontrollen over valutaen, de norske oljekronene. Det var ganske dramatisk da Regjeringen Brundtland i mai 1986 skrev ned krona vår med 14 prosent. Da hadde den norske staten mistet ca 50 milliarder oljekroner fordi oljeprisen falt fra vel 30 dollar fatet, til under 10 dollar.

Nå styrer Norges Bank rentepolitikken. Nå har NSB ansvaret for om togene kommer fram i tide. Og så tar jernbaneverket ansvaret for at skinnene ligger der. Men politikerne bestemmer hvor mange penger som skal settes av til jernbanedrift.

Problemene kommer når enkeltsakene viser at ikke alt er som noen av oss ønsker. Enten det gjelder tog som ikke takler snøstormer. Eller hvis en 25 år gammel, velintegrert russiskfødt kvinne må gå den samme, lange veien som noen tusen irakiske asylsøkere. Sette seg på flyet ut av Norge.

Ørnhøi, tiden kommer aldri tilbake til politisk detaljstyring av det som skjer i samfunnet. Det var sikkert moro for Ørnhøi-SV hver eneste dag å foreslå noen hundre millioner kroner til ett eller annet godt formål, f.eks. flere jernbaneskinner. Men nå sitter SV i regjeringen, og tvinges til å finne frem til kompromisser.

Museums-SV var konsekvent mot EEC/EF/EU. I 90-åra mistet SV noen europeere. Blant andre Raymond Johansen. EU er kommet for å bli. Akkurat som Schengen og det grenseløse Europa. Akkurat som asylsøkerne strømmer inn over Europa.

Jeg innrømmer gladelig at Maria Amelia-saken er problematisk. Men jeg tror ikke noen er tjent med at Regjeringen skal drive saksbehandling. Jeg mener at UNE kunne bestemt at Maria Amelia skulle fått bli i Norge.

Tenk om Russland hadde vært medlem av EU! Da kunne Maria Amelie ha pendlet mellom Norge og Russland.

Ja til Europa, Ja til Norge! Ja til Maria Amelie!

tirsdag 18. januar 2011

Regelfetisjisme!

Når Francis Sejersted stempler juristenes opptreden i Maria Emilie-saken som regelfetisjisme, tror jeg løpet er kjørt. For Regjeringen.


Når en så stillfaren og sober person som Sejersted, på folkemunne ofte kalt Sir Francis, klasker til på side 5 i Aftenpostens kulturseksjon, bør noen lytte. 


Spillfekteri kaller Sejersted det når 25-åringen skal utvises og det samtidig legges opp til en snarlig retur. 


Les Sejersteds innlegg, også dere der borte i Regjeringskvartalet. 


Lagmannsretten ville slippe Maria Emilie ut av varetekt. Det må være en bitter smak på den pillen lagmannsretten i går serverte politiet. Eller hva? 



Lagmannsretten slutter seg til tingrettens kritikk av politimyndighetens manglende aktivitet med hensyn til å følge opp at fremstilte etterkom vedtaket om utreise. Hun har tatt sin utdannelse her i landet og må således ha etterlatt seg spor om at hun var her. Håndteringen av saken, særlig tid og sted for pågripelsen, er av mange oppfattet å ha vært uten fingerspitzgefühl eller musikalitet. Lagmannsretten slutter seg til dette.

Stor verre kan det ikke bli! Takk til Dagbladet som har lagt ut kjennelsen. 

Nå skulle Høyesterett ta stilling i saken. Men så slapp hun ut av Trandum i dag.

Det som mange avfeiet som en ungdomsprotest på Facebook mot utvisningen av en ressurssterk person, er nå blitt en bred protest fra alle lag i samfunnet. Trodde noen at det skulle gå slik? 

Noen sier de vil slutte å stemme på Arbeiderpartiet på grunn av denne saken. Anne Holt er i alle fall sint, og sier hun dropper Ap. Den tidligere justisministeren har i alle fall satt sitt gamle parti under skikkelig press. 

Etter å ha lest om regelfetisjisme på side 5, faller øynene mine på kronikken på side 4. Skrevet av annen generasjon innvandrer, Hadia Tajik. Folkevalgt sosialdemokrat på Stortinget. Hun forsvarer en vanskelig sak for sitt parti.

 "Vi må vokte oss vel for de enkle løsningers tyrrani", avslutter hun kronikken sin med. Kan det hende at den enkle løsningen hun sikter til er likhet-for-loven-tyranniet? Det tror jeg dessverre ikke...


fredag 14. januar 2011

En utvisning til besvær... del 2

Fjesboka bryter sammen hos meg. Under trykket av utvisningen av Maria Amelie? I 1989 brøt nesten Sunndalsørsa sammen da to chilenske asylsøkerfamilier forgjeves sloss mot utvisning. Det kan være interessant å trekke noen lange tråder i norsk asylpolitikk.

Både i går og i 1989 ble jeg øyenvitne. I går som pensjonist. I 1989 som journalist. I går slapp jeg å være nøytral. I 1989 måtte jeg rapportere så nøkternt som mulig til leserne.

Jeg må innrømme. Juridisk korrekt utvisning av personer som kom til Norge som mindreårige på slep etter foreldrene, er problematisk. Personer som har bodd lenger i Norge enn i fødelandet, som knapt husker hvor de er født, bør få vurdert sine saker på selvstendig grunnlag. Da kan det åpnes adgang for å bli. På humanistisk grunnlag.

Derfor var det godt å være foran Regjeringskvartalet i går. Og når "den skyldige" blir pågrepet ved Nansen-skolen i det året vi feirer 150-årsdagen for Fritjof Nansens fødsel, mobileres ytterligere støtte for Maria Amelie.

Men likhetene og forskjellene mellom det som skjedde på Sunndalsørea i 1989 og og på Lillehammer i 2011 er slående. Og viktige. Chilenerne kom til Norge samtidig med at diktaturet i Chile gikk mot slutten. 16 år med general Augusto Pinochet var nok.

Maria Amelie og hennes familie kommer fra et urolig hjørne av det gamle Sovjetunionen. Men sovjettida er forbi. Men levekårene er ikke på topp i Russland, der som i Chile i 1989.

To viktige forskjeller er lett å se fra 1989 til 2011. De sosiale mediene har gitt Maria Amelie en støtte en asylsøker bare kan drømme om. Men de to chilenske familiene på Sunndalsøra hadde bare  lokalsamfunnet bak seg.

En annen viktig forskjell var at chilenerne overhodet ikke var i nærheten av å være integrert i det norske samfunnet. Det kan vi trykt si at Maria Amelie er.

Når jeg nå spoler filmen tilbake til septemberdagene i 1989, slår det meg at følelser dominerte nyhetsbildet, også den gangen. "Spent forvening på Sunndalsøra" var tittelen på side 5 i Aftenposten mandag 25. september. Dagen etter lød tittelen: "Politiet henter chilenerne i dag". "Appelerer til Kongen", var en annen tittel. Men heller ikke den gang grep Regjeringen inn. Dagen etter slo en femspaltet overskrift mot Aftenpostens lesere: "Dro fra Norge i uvisshet".  (En liten parentes: Trond Viggo Torgersen var barneombud den gangen, og så på saken!)

Én viktig endring har fått de fleste hus forbi. Frem til 1989, da den kalde krigen tok slutt, var det nærmest fritt frem for alle forfulgte grupper som ville til Norge. Hvem husker vel ikke oppstanden i DDR i 1953, oppstanden i Ungarn i 1956 og den sovjetiske innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1968? Alle flyktninger derfra ble tatt i mot med åpne armer.

Flyktninger fra Irak, Afghanistan og Somalia er ikke like velkomne. Vel, de får midlertidig opphold, men irakerne sendes nå hjem. Vel, unntatt mullah Krekar.  Men hva med dem som kommer fra det urolige Kaukasus.

Amelie-saken får politiske konsekvenser. Det fikk ikke utvisningen av chilenerne fra Sunndalsøra for over 21 år siden.

torsdag 13. januar 2011

Utvisning til besvær...

Nesten 5000 protesterer mot pågripelsen av Maria Amelie på Lillehammer i går. Jeg lurer på hva som skal til for å vinne kampen for å få bli i Norge?

Balansegangen er vanskelig, men det finnes ingen regler uten unntak. Vi har sett hjerteskjærende scener hvor unge asylsøkere kastes ut sammen med foreldrene fordi de ikke får status som asylsøkere. Barna er ofte uskyldige ofre. Maria Amelie var 16 år da hun kom til Norge.

Jeg er veldig spent på hvordan det offisielle Norge etter hvert reagerer på det som skjer. Om noen timer er det demonstrasjon foran Regjeringskvartalet. Over 500 har på Fjesboka sagt at de skal delta.

Statssekretær Pål Lønseth (ap) snakker om likhet for loven, og sier at hun må sendes ut. Får vi en åpen splittelse blant de rødgrønne politikerne i denne saken? SVs Heikki Holmås mener at dagens regler er absurde.

Norsk folkehjelp rykker ut og sier at arrestasjonen av Maria Amilie er et angrep på ytringsfriheten.

Jeg tar det for gitt at det har gått så mye prestisje i denne saken at Maria Ameli sendes lynraskt ut av landet.

Jeg håper noen pressefolk blir med henne "hjem". Og forteller hvordan hennes nye liv arter seg. Kanskje vi samtidig kan få WikiLeaks til å finne noen interne dokumenter i UDI som kan kaste enda mer lys over denne ekle saken.

Mens denne bloggen er skrevet, er flere demonstranter kommet til. 849 sier nå at de kommer til Regjeringskvartalet. Nesten 10 000 er med på Fjesbok-sida "Sett Amelia fri". Nå, to minutter seinere, er det 11 900!

tirsdag 11. januar 2011

Et folkeopprør fødes. Og dør?

Monstermaster, fødeavdelinger og midtdelere. Merkelig nok har de noe felles. Folkeopprøret! Har vi  politikere med rak rygg?

Fem personer dør i den tragisk trafikkulykke på E8 gjennom Lavangsdalen. Da er vi nettopp ferdig med førjulsstriden om det skal bygges et nytt sykehus i Molde. Debatten om Monstermastene i Hardanger har vi glemt, men det har ikke energiminister Terje Riis-Johansen (sp).

2011 kommer garantert til å skaffe oss mange slike debatter. Det er lokalvalg i høst. Her på Ekeberg kommer det til å bli strid om Skulpturparken i Ekebergskråningen. Christian Ringnes spytter noen hundre millioner kroner inn i Oslos ukjente skråning. Men vel 400 er allerede medlemmer av "Nei til skulpturpark på Ekeberg".

Grasrotaksjoner, kalles den folkelige motstanden som makthavere møter stadig oftere. Motstandere av utbyggingen av Mardalsfossen tapte for over 40 år siden. Folkeopprøret mot norsk medlemskap i EEC vant i 1972.

I fjor høst tok "Monstermastene" mange på senga. Blant annet fordi "monstermaster" finnes over hele Norge. Sånn må det nesten bli når Det hvite kull produseres i grisgrendte strøk og transporteres i digre luftspenn til tettbygde strøk.

Folkeaksjonene på sykehussektoren er litt vanskeligere å forstå. Selvsagt vil alle føde så nær hjemmet som mulig. Men er det trygt hvis sykeavdelingen i nabolaget mangler fagfolk som kan trå til hvis noe går galt? Fagfolkene, legene, mener at det er lurt å konsentrere seg om skikkelige fødeavdelinger som kan klare det meste. Friske, fødende har ikke noe vondt av noen timers biltur. Just in case!

Nå har vi altså fått midtdelere og debatten om sikkerheten på norske veier. E8 har 90 km/t som fartsgrense der ulykken skjedde, leser jeg.

Hva gjør vi da?Ropet er unisont! Fartsdelere! Da unngår vi møteulykker. Politikere kappes om å ha det beste forslaget.

Klarer politikerne å holde ryggen rak? Og det i et valgår? Arbeiderpartiet i Molde er nærmest utradert fordi helseministeren har begått et løftebrudd da sykehuset i Molde ikke bygges nå. Selv ikke når Bjørn Rune Gjelsten tilbyr privat finansiering av sykehuset, vil statsråden være med.

Midt håp er at politikerne holder hodet kaldt, og lytter til fagfolkene. Enten det gjelder energikrisen for Bergen, sikkerheten på norske veier og hvordan helsevesenet skal organiseres.

Fasiten har jeg ikke, men egen erfaring etter ti år på riksvei 7 gjennom Hallingdal, har gitt meg noe erfaring. I 2000 kjørte Audi- og BMW-bilister som noen svin på glatta. Tungtransport fra Vestlandet valgte ikke E16, men Hallingdal. Det var mange ulykker!

I dag går bilkøen jevnt i 70-80 på RV7. Midtdelere og altfor stor trafikk har temmet villdyrene i de tyske kraftbilene. Vår hovedproblem har vært at politikerne i Hallingdal ikke har klart å bli enige om hvor veien skal gå. Men i 2014 er også lokalpolikerne tvunget i kne. Og veien gjennom Hallingdal kan bli kortere. Og tryggere.

Svenskene har skjønt det. Ta E18 mellom Oslo og Stockholm. Etter Karlstad er det mil på mil med bred vei. Med midtdeler. Det er to felt én vei, og ett felt i motsatt retning. Det skifter, og ingen tenker på å kjøre forbi der midtdelerne er.

Mitt personlige råd til veifolk langs E8 mellom Tromsø og grensen til Finland. Sett opp automatisk trafikkontroll (ATK) slik det er på E18 mot Kristiansand. Farten går ned! Garantert.

Og hva med flere fartskontroller? Det lønner seg! For statskassa. Og så kan klingende mynt brukes til fødeavdelinger og sjøkabler!

- Monsen, ta det rolig nå, hviskes det bak meg.