 |
| Aftenposten tirsdag. Er dette en god nyhet? |
"Snart kan du låne fra sofaen", var det glade budskapet jeg fikk fra Per Kristian Bjørkeng på Aftenpostens kultursider tirsdag.
Egentlig er det jo en revolusjon når det blir slik at boka som kanskje bare finnes på et bibliotek langt oppi dalom, kan lånes elektronisk hvor som helst.
Selvsagt burde jeg være glad og tilfreds med at det tross alt går fremover i norsk bokbransje. Selv om dette skjer lysår etter utviklingen i den engelskspråklige verden.
Det finnes ingen vei tilbake til dager uten elektroniske bøker. Derfor undrer jeg meg på hvorfor ikke bokbransjen tar skrittet ut.
Les dette her. Langsomt.
"Men helt fritt frem blir det ikke. Gyldendal har gått med på en såkalt eksemplarmodell, som på kunstig vis gjenskaper begrensningene fra papirbøkene. E-bøkene kan bare lånes av én låntager av gangen. Når låneperioden utløper, vil filen slettes fra leseenheten.
Det betyr at det skapes en kunstig kø på bibliotekene som forhindrer at biblioteket utkonkurrerer bokhandelen. Den svenske modellen, som lar låntagerne låne så mye de vil mot at bibliotekene betaler forlagene pr. utlån, blir det foreløp ikke noe av her til lands."
Hårene reiser seg på hodet mitt når jeg leser kommentaren fra Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset. Han synes at køfrie biblioteker er i "overkant radikal".
- Et balansert forhold mellom gratis utlån og kommersielt salg er en sunn mekanisme som vi bør fortsette å ha, avslutter Buset.
Dette minner meg sterkt om den såkalte filmsatsparagrafen som norsk presse slet med i årtier. Etter en arbeidsrettsdom fra 1977 skulle medlemmer av Norsk Grafisk Forbund ha eneretten til å produsere filmsats da blyet forsvant ut av avisene.
Bokbransjen kommer til å erfare akkurat det samme som avisbransjen har opplevd. Den tekniske utviklingen går sin gang. Det er klart bokbransjen vil tette alle hull i demningen og opprettholde markeder der de kan skumme fløten. Typografene hadde stor kontroll med avisproduksjonen til innpå 2000-tallet.
Det tar ikke 20 år før bokbransjen må bøye seg for markedskreftene. Skal vi si 2 år? Eller 2 måneder?
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettBra innlegg Trygve. En konsekvens av det du beskriver er at vi som leser engelske bøker og har vent oss til å kjøpe bøker til Kindle, gradvis gir opp norske bøker.
SvarSlettSelv har jeg kjøpt både Thomas Friedmans nye bok om USAs fremtid møte med Kina og India og Daniel Yergins nye bok om energisituasjonen i verden til rundt 20 dollar (litt over 100 kroner) hver. Helt nye bøker som kommer til meg i løpet av noen sekunder. Og så skal man vente i uker på gamle norske bøker? Eller betale 350 kroner for papir?
Jeg ser på Eirik Newths blogg at flere i kommentarfeltet hans forteller at de nå leser norske forfattere oversatt til engelsk for å få tak i dem elektronisk. Dagens unge som leser bøker er så gode i engelsk at det ikke er noe problem, selv om de ville kjøpt dem på norsk dersom det var mulig. Jeg tror derfor du har helt rett i at dette er en reprise på filmsatsparagrafen.
Takk, Paul. Det er godt å kunne si hva man mener høyt, uten tanke på hva arbeidsgiveren mener om det.
SvarSlettForresten synd at jeg ikke leste valgbloggene dine før i dag. De var bra! Jeg var så møkk lei alt valgstoff at jeg ikke orket å lete etter blogger om temaet heller.
Du er vel også ganske lykkelig over ikke å være med i lederstriden i SV, kan jeg tenke meg. Det rykker ut museumsvoktere på rekke og rad, nå.