mandag 12. september 2011

Da vi valgte Internett!

Mashable.com har en morsom oversikt i dag!
En oktoberdag for snart 15 år siden valgte jeg å jobbe med Internett. Det eneste som ikke har endret seg mye på disse 15 årene, er hvordan jeg stemmer ved valg. Det blir å putte en konvolutt med en stemmeseddel ned i en boks.

- Da jeg ble president (1993) hadde bare toppfysikere hørt om det vi kalte World Wide Web. Nå har til og med katta mi en egen hjemmeside, skal visstnok president Bill Clinton ha sagt.

Vi leser jo om det hver dag, dette Internettet. Fortsatt uttrykker noen seg litt foraktelig over oss som synes hverdagen er blitt en smule enklere med den digitale hverdagen via WWW.

Datakyndige smiler når jeg forteller at vi i 1996-utgaven av aftenposten.no begrenset "størrelsen" på 1. -siden til max 60k. Mange av oss satt jo med såkalte ISDN-linjer!

Vel tre uker etter at jeg (som en av 5 ansatte!) hadde inntatt kontoret som Aftenposten hadde skaffet oss på den andre siden av Akersgata, skulle jeg en snartur innom Stortinget. Der var det premiere på den såkalte spontanspørretimen. Statsrådene skulle stille i Stortinget og de folkevalgte kunne spørre om hva som helst uten at statsråden skulle kunne utarbeide svar på forhånd.

Akkurat denne dagen, jeg tror det var 23. oktober 1996, entret landsmoder Gro talerstolen før møtet ble satt. Selv var jeg ca 3 meter unna, i presselosjen. Og ante selvsagt ingenting. Etter halvannen setning av hennes korte tale var budskapet klart. Hun går av!

Og snart kom navnet på etterfølgeren. Thorbjørn Jagland!

Hukommelsen er ikke den beste hos PANGsjonister, men jeg tror vi hadde en kortversjon av avgangen hennes ute på aftenposten.no etter knappe 20 minutter. Vi sjekket trafikken, og jeg tror noe sånt som 17.000 personer var innom denne toppnyheten. Ny rekord, selvsagt!

I morges har jeg vært innom nettbanken, sjekket når regnværet kommer denne gangen og hva som egentlig skjer i Libya. Ja, og så har jeg snart fullført dagens blogg!

Nå er det alvor, takket være Internett.


2 kommentarer:

  1. En veldig fornøyelig, nostalgisk anekdote oppi her, Trygve. Det du skriver om spontanspørretimen, fikk meg forresten til å tenke på den gangen det tok fyr i Backegården, tvers over Grensen, sett fra oss i kontoret "på den andre siden av Akersgata", akkurat i overgangen mellom dag- og kveldskiftet på webdesken. Men vi hadde da digitalkamera! Rett nok var ikke oppløsningen mye å skryte av, men jeg bykset ut vinduet, der vi satt i oppi taketasjen, sprang langs rekkverket, forbi tannlegekontorer og jeg vet ikke hva, med panoramautsikt over ildebrannen som utfoldet seg der nede. Og hadde bildet ute på Aftenposten-veven innen brannbilene hadde rullet ut slangene sine.

    Rett nok leste vi 1998 da, men det har jammen ikke skjedd rare utviklingen siden!

    SvarSlett
  2. Ja, det går revolusjonerende raskt unna i den digitale verden. Nå har jeg drevet et par timers opplæring av svogern! Han vant en iPad! Og nå er han på lufta! Der Schwager er 68!

    SvarSlett

Det er fint at noen leser det jeg skriver. Og kommenterer det! Jeg skal komme tilbake med en seriøs tilbakemelding!