torsdag 10. mai 2012

Møtet med legenden Sønsteby

Samtalene med "Kjakan" var alltid interessante.
Det er sjelden jeg lar meg avbilde offentlig med kjente personer. Med "Kjakan" gjør jeg et unntak! I dag døde han, 94 år gammel. 

Gunnar Sønsteby var aktiv nesten like til det siste. Da jeg traff ham i Polen i 2007, var han det sentrale midtpunkt.

Tre generasjoner Stoltenberg møtte den aldrende krigshelten i polske Ostrzeszow. Der satt bestefaren til Jens, Emil Stoltenberg, som norsk krigsfange i byen som den gang het Schildberg. Jeg fikk den glede å være med dem.

Statsministerens sønn, den gang 18 år gamle Axel Schulerud Stoltenberg, og fetteren Emil Stoltenberg Aas som var 21, fikk en historietime de neppe har glemt.

-Læringskurven var bratt, rapporterte jeg hjem, den gangen i juni 2007.

Kvelden før vi besøkte museet som polakkene har etablert til minne om krigsfangene fra 22 land i den lille byen, var det middag. "Kjakan" og generalmajor Bjørn Egge skulle fortelle om sine opplevelser under krigen.

Lavmælt og smilende fortalte "Nr. 24" Sønsteby, om aksjonen mot arbeidsformidlingen i Akersgata 55, der VG i dag ligger. Sønsteby og en annen legendarisk sabotør, Gregers Gram, syklet frekt mot bygningen, bar sprengladningene inn, og ha folk komme seg vekk.  Bygningen ble ødelagt, og kartotektene strøk med. Dermed klarte ikke tyskerne å innkalle fem årsklasser norsk ungdom til arbeidstjeneste.

Like stillferdig fortalte Egge om hvordan han ble tatt da han var med på forsøket å få noen av de såkalte Kvarstad-båtene fra Sverige til britisk havn i 1942. Det hele gikk forferdelig galt. Tyskerne senket skipene, og Egge havnet i Sachsenhausen. I april 1945 ble han hentet hjem med De hvite bussene.

Ungguttenes oldefar, Emil Stoltenberg, ble sendt ut på marsj vestover da russerne nærmet seg senvinteren 1945. 400 km var litt av en marsj, og den norske krigsfangen orket ikke bære kofferten sin. Den ble overlatt til en polsk bonde. På kofferten var det en lapp med Stoltebergs adresse i Oslo. 10 år seinere kom kofferten tilbake til Norge!

Det ble noen minnerike timer for de tre generasjonene Stoltenberg denne junidagen for snart fem år siden. Også for meg, som i 50-årene hadde slukt boka om "Kjakans" meritter under krigen ("Rapport fra Nr. 24""), ble møtet med de gamle krigsheltene noe som huskes.

Og for snart to år siden, traff jeg Sønsteby på Karl Johan. Han var ute med et barnebarn for å se på barnetoget. Vi slo av en prat, og mintes oppholdet med de tre generasjonene Stoltenberg. Og før vi skiltes, tok barnbarnet bilde av oss!

Bare noen uker etter besøket i Polen, døde Bjørn Egge. Og fem år senere sovnet Gunnar "Kjakan" Sønsteby stille inn.





onsdag 9. mai 2012

Utøya - sorgen og smerten

Torjus Jakobsen Blattmann ble drept med ett skudd på Utøya. Nå har lillesøster, farmor, tante og foreldre igjen fått høre hvordan han døde. 
Hver dag, ny sorg, nye hilsner

Nøktern og sterilt forteller rettsmedisinerne om hvorfor han døde. Det er mye sorg og smerte i rettssal 250 denne onsdagen.

I tre dager har etterforskere og rettsmedisinere gjennomgått hvert enkelt av ofrene for Anders Behring Breiviks kuler.

I tre dager har massemorderen sittet der, tilsynelatende uberørt.

I tre dager har etterlatte og tilhørerne fått detaljene om hvordan ungdommene på Utøya ble henrettet.

Beretningene gjør inntrykk, særlig på dem som sto nær ofrene. Mange gråter. Åpenlyst. Dommeren Wenche Elizabeth Arntzen tar frem et hvitt lommetørkle. I noen sekunder avslører hun at detaljbildene av de døde er skrekkelige. Vi tilhørere slipper unna dette. Heldighvis.

-Han døde øyeblikkelig, konstaterer professor Per Hoff-Olsen.

Nå er snart lunspausen over. Jeg får beskjed om at jeg får plass i sal 250. Bak glassveggen skal jeg iaktta Breivik. Nå skal blant andre generalsekretæren i AUF, Tonje Brenna, vitne om sine inntrykk....