torsdag 17. februar 2011

Medierevolusjon og revolusjon

Voice of Amerika kringkastet frihetens budskap forgjeves i 40 år til Øst-Europa. De nye amerikanske mediekanalene, Twitter og Facebook, klarer det samme i løpet av måneder i de arabiske landene.

Bare ta en titt på illustrasjonen til høyre. Den er hentet fra Twitter litt over klokka halv ti torsdag 17. februar.

Som tidlig twitter- og fjesbok-bruker, har jeg forlengst begynt å snuse innom disse sosiale mediene. Selvsagt er det mye tøv og tull der ute. Så mye, faktisk, at jeg lurte på om dette kunne være noe for meg.

Læringskurven ble bratt. Jeg så tendenser da iranerne forsøkte å kaste av seg presteskapet i 2009. Jeg var en av dem som endret min twitterprofil slik at jeg hadde iransk tid og sted, selv om jeg jo holdt til her i Tigerstaden. Hensikten med en slik operasjon var å forvirre iransk politi som jaktet etter tvitrere. Den jobben ble tøff fordi antallet iranske tvitrere plutselig ble mangedoblet, fikk jeg høre.

Da regimet i Tunis veltet, tok det ikke lang tid før vestlige medier meldte at noe var på gang i Egypt. Bare for å teste Twitter, søkte jeg etter meldinger som inneholdt #egypt. 20-30 meldinger strømmet inn hvert eneste minutt. Svært mange av dem var på engelsk.

Da politiet slo til mot demonstrantene, og det hele så ut til å ende i blodbad, oppdaget jeg en amerikaner i California som rapporterte at det satt en tvitrer som het @lars_akerhaug. Han må jo være norsk, tenkte jeg! Han tvitret på engelsk, men også på norsk. Da het han @akerhaug. En av VGs to utsendte i den egyptiske hovedstaden.

Etter hvert fikk jeg ryddet opp i hvem jeg burde følge på tvitter. Al Jazzera var strålende. De logget revolusjonen slik at de som ikke orket eller hadde tid til å følge tvirerne.

Og resten er historie. Mubarak er vekk. Han ligger syk, trolig i Sharm El-Sheikh.

Dagens Næringsliv hadde lørdag en artikkel om bloggerne som tok makten. I lang tid hadde unge middelklasseegyptere planlagt hvordan revolusjonen skulle skje. De hadde sett hvordan 28 år unge Khaled Saed ble slått i hjel av politiet i Alexandria 6. juni i fjor.

Mona Saif (25) er en av de utallige bloggerne som angrep regimet. "Det var denne revolusjonen våre foreldre drømte om, men aldri klarte å gjennomføre", forteller hun. Saif er datter til en menneskerettsaktivist som politiet etterlyste i 1985. 30 minutter før demonstrasjonene begynte på Tahrir-plassen, fikk hun via Twitter vite hvor hun skulle møte.

Den virkelige helten under Revolution 2.0, som opprøret i Egypt er kalt, var Googles direktør for Midtøsten og Nord-Afrika,  Wael  Ghonim (31). 27. januar ble han tatt av politiet og holdt isolert i 12 dager. Da han ble sluppet ut, sto han fram som mannen bak internettsiden "Vi er alle Khaled Saed". Nå fikk Ghonim sin egen Facebook-side. Og 130 000 tilhengere. Han ble utnevnt til revolusjonens talsmann.

Snart tvitret Gholnim: "Revolution 2.0. Mission Accomplished".

Det gikk likevel noen dager før det hele var over.

Nå kan presteskapet i Theheran få skikkelig motvind. Khadafi sitter kanskje trygt i sadelen i Libya litt til. I Algerie har det vært demonstrasjoner mange steder. De som vil følge revolusjonen i Iran, kan jo klikke her for å få en enkel oversikt. Direkte!

Alt dette utløses altså ikke av gamle, gode VOA! Men to av Internetts ektefødte barn, Facebook og Twitter, blir oljen som får folk til å samhandle.

Tidligere kollega Kathrine Aspaas treffer blink med sin Signert-artikkel på side 2 i kulturdelen i Aftenposten. Noen hevdet for 15 år siden at Internett var et festlig leketøy, skriver hun Og de tok akkurat like feil som dem som nå vurderer de sosiale medier som tidsslukende tøys, mener Aspaas.

onsdag 9. februar 2011

Stebarnet Oslo

Vestlendingene tar veien om Oslo når de skal frakte varene sine fra Stavanger. Mot slutten av 80-årene fikk fiskeeksportørerne panikk fordi ferskfesken råtnet i køene i veikrysset Oslo. Derfor betaler vi 5000 kroner ekstra i året for å ha bil i hovedstaden.

I dag var det interessant å lese Aftenposten!

Samferdselsministre fra alle partier har fått Oslo dumpende i fanget. Og veldig ofte kommer de fra Vestlandet. I alle fall ikke fra Oslo, selv om unntakene finnes.

Distriktet Oslo. Felles for dem er at Oslos behov ikke alltid er årsaken til oppmerksomheten rundt trafikken i byen. Oslo dukker opp som veikryss. Eller som knutepunkt i jernbanetrafikken. Og skal vi få en ny flyplass, er det som ledd i distriktsutbyggingen.

Vi tar et kort historisk tilbakeblikk. Daværende samferdselsminister Johan J. Jacobsen (sp) så i april 1986 at det gikk mot slutten for Regjeringen Willoch. Da hadde han flikket og flikket på en stortingsmelding om "Hovedveiutbyggingen i Østlandsområdet".

Ferskfisken må fram! JJJs siste embetshandling ble å legge frem meldingen som åpnet veien for det bilistene senere oppdaget var en bomring rundt Oslo. Da hadde lastebileiere på Vestlandet klaget over bortkastede timer i Oslo-trafikken på vei til Kontinentet. Ferskfisken måtte frem til gourmet-folket i Paris!

Gro (a) overtok etter Kåre (h) 9. mai 1986. Gro ryddet opp etter at Jan P. Syse falt i 1990, fikk sosialdemokratene hånden på rattet i Samferdselsdepartementet. Kjell Opseth (a) hadde lenge hørt klagesangen fra lastebileierne over at det ikke fantes en noenlunde trygg vintervei over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet.

- E16, ropte Opseth og hans støttespillere! Og så fikk vi verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen, i 2000. Den er vel 24 kilometer lang, og svinger behendig innom Opseths hjemfylke, Sogn og Fjordane. For vel 10 år siden klippet kong Harald snoren.

Dødsveien. Omtrent 1600 biler benyttet Lærdalstunnelen hver dag i 2008. 400 av dem var vogntog. E16 skulle oppgraderes, veien gjennom Valdres til Oslo skulle bli redningen. Nå bør noen ta oppstilling i krysset mellom E16 og RV52 i Barlaug og se hva lastebilsjåførene velger. Selvsagt velger de veien over Hemsedal. Da ender de på RV 7 gjennom Hallingdal. Dødsveien.

Her er vi ved sakens kjerne. Bilister velger det som lønner seg. Enten vi snakker om tid eller penger. Derfor velger pizzaprodusenten på Nordvestlandet å kjøre via Oslo når osten til pizzaen skal hentes på Jæren.

Ikke E16! Ta en telefon til Lerums på Sogndal og spør hvilken vei de velger når de skal frakte saft, syltetøy og juice til Oslo-området. E16 eller Hallingdalen? Jeg vet svaret.

Vi har altfor ofte sittet med hjertet i halsen når tungtransporten slingrer forbi oss i mørket gjennom Hallingdal på glatte vinterveier.

Ja, vi hadde en samferdselminister fra Oslo en gang. Reiulf Steen hadde makten fra 1971 til 1972. Da var bilkøen mot gamle Fornebu enorm. Folk kom seg ikke til venstre i krysset mot flyplassen. Steen løste floken ved å anlegge en midlertidig bro som ikke så ut i måneskinn. Den holdt på å bli permanent!

Tog? Sånn kunne vi holde på, vi Oslo-folk. Jernbanenettet bryter sammen i Oslo-tunnelen. Samtidig babler politikere og fagfolk om høyhastighetstog mellom Oslo og byene Stavanger, Bergen og Trondhein. Nå er i alle fall skinnene lagt i jernbanetunnelen mellom Bestum og Sandvika. Tenk, fire spor på denne strekningen!

Det går altså framover, men det skyldes langt på vei at Distrikts-Norge krever at det ryddes opp i veikrysset Oslo. Det er nå en gang slik at sentrale strøk ikke får viljen sin hvis ikke utkanten tråkker på gasspedalen.

tirsdag 1. februar 2011

Monsunens 10 på topp

Vareopptelling kan være nyttig i den kommerse verden. Personlig synes jeg min egen vareopptelling på monsunen.blogspot.com kan gi noen interessante svar.

Mest overraskende har vært at historien om den 17 år gamle jødinnen som overlevde krigens redsler i skjul for så å bli voldtatt av sine russiske befriere ble nest mest leste blogg, riktignok med beskjedne 95 sidevisninger.

Nå har jeg lært at gode titler også trekker lesere i papiravisene, særlig i løssalgspressen. Da var det kanskje ikke så overraskende at professor Francis Sejersteds sterke meninger trakk over 100 sidevisninger. Nyordet "regelfetisjisme" i debatten rundt Maria Amelie fikk folk til å heve øyenbrynene.

Litt journalistetikk i kjølvannet av den samme Maria Amelie-saken ble det også. 3.-plassen inntok innlegget  "Når journalister blir aktører", og her kom det også en kommentar fra kjæresten til Maria, Eivind Trædal.

Anti-byråkratdiktet jeg publiserte med Aftenposten som kilde, kom på poengplass. Morsomt syntes jeg det var at min gamle avis lot en professor boltre seg med litt poesi. Men det kan kanskje ha betydd noe at diktet var skrevet i harnisk over behandlingen av den samme Maria Amelie?

Vareopptellingen var ikke alltid like lystelig. I utgangspunktet hadde jeg håpet på mer debatt i kjølvannet av mine meninger. Jeg er vel for snill. For ufarlig. For gammel!

123 leserinnlegg etter 123 blogginnlegg er jo ikke særlig.

Revolusjon på alle fronter

@akerhaug rapporterer via Twitter hvert annet minutt fra #egypt. Klokka 19 kommer Odd Karsten Tveit inn i bredformat i Dagsrevyen. For nyhetshungrige tror jeg de sosiale medier tar innersvingen.

Virkeligheten er i ferd med å gå opp for president Hosni Mubarak i Egypt. Etter sju dager med folkelig opprør i Kairos gater, har i alle fall jeg forstått at twitter danker ut Aftenposten på papir. Og Dagsrevyen.

Læringskurven ble bratt for mitt vedkommende. Twitter-kontoen min har jeg brukt stadig oftere. Mens NRKs nyhetsmorgen lyder fra badet, sveiper jeg altså innom twitter for å se siste nytt.

Brukerkontoen @akerhaug på Twitter tilhører Lars Akerhaug i VG Nett. Sammen med @VGNettErlend (Erlend Skevik) har han holdt sine twitter-venner grundig orientert om det som skjer. Det kan kanskje bli litt vel detaljert ("Nå bærer noen et lik forbi hotellet vårt"), og vi trenger kanskje ikke meldinger hvert 2. minutt. Men er det revolusjon, så er det revolusjon!

Al Jazeera engelske tjeneste har forlengst slått ut BBC og CNN. Vel, nå har det vaklende regimet i Egypt trukket ut stikkontakten til den arabiske nyhetskanalen som dermed gikk i svart i går. Mobilnettet er visst også meget upålitelig for de 80 millioner egypterne. Internett forsøker myndighetene febrilsk å lukke.

Tross alle hindringer, velter informasjonen ut fra de sosiale medier. Det nytter ikke å søke på #egypt. Da får du meldinger om situasjonen i dette eldgamle landet på nær sagt alle verdens språk. Men når den amerikanske produsenten i nettjenesten til Al Jazeera tvitrer, regner jeg med at fakta serveres!

I dag, tirsdag, er det varslet at 1 million egyptere skal ut i Kairos gater. Gjennomføres revolusjonen i løpet av 24 timer?