onsdag 28. april 2010

Litt moro må det også være...


Sånn kan det bli når vi kutter en blogg i biter og lar wordle stable ordene på nytt! Men det går vel ikke an å lese bloggen når den serveres sånn?

fredag 23. april 2010

Askefast 219 ganger

Ja, det er sant! Askefast var vi første gang 16. april. Trønder-Avisa, Adressa og Bergensavisen brukte det for første gang den dagen.

Inntil i dag har dette nyordet vært brukt 219 ganger. Alle vet jo nå at statsminister Jens Stoltenberg også var "askefast". Det gjorde ham nesten til en snakkes i den vestlige verden fordi han samtidig debuterte som statsleder med den nye teknologiske dingsen fra Apple, iPad.

Norgesreklame? Det tok ikke lang tid før det rant ut en melding fra NTB om at Jens hadde skaffet landet den beste omtale siden Lillehammer-OL!

Nå har asken nesten tatt knekken på flyindustrien. Kreaktive bladfolk brukte ikke lang tid for å beskrive tilstanden med aske-ord.

Mens 16 000 daglige landinger og avganger forsvant, ble det "askefrykt" i turistindustrien i Island. Det kriseutsatte folket på sagaøya måtte tåle "askevitser".

Askedritt. Selvsagt var det "askekaos" 17 ganger, og 6 ganger fikk vi høre om "askeoffer". Telemarkavisa konstruerte nyordet "askedritten" og lurer på hvorfor all asken havner i Norge og ødelegger for den tapre idrettsungdommen.

Selvsagt måtte det komme et "askenettsted", og i Tyskland dukket det opp "asketurister". Det var strandede turister som fikk gå gratis på fotballkampen mellom Köln og Dortmund!

43 nyord? En grovsortering i Retriever disse aprildagene har gitt meg 43 "aske"-ord som er mer eller mindre nyord.

Alle har vi hørt om værgudene, men nå har vi også hørt om "askeguden" da Nordlys i Tromsø fryktet hva som kunne skje hvis nettopp slike "guder" slo seg vrange. Der har du stort sett nok med værgudene.

Askeregn. Konkurrenten Tromsø lanserte "asketåken", mens Stavanger Aftenblad trykket nyordet "askestrømmen". Da var det heller ikke annet å forvente enn at Bergens Tidende kom trekkende med "askeregn".

Etter hvert er det blitt "askeløse" dager for avisen Nordlys, og mange pustet lettet ut da VG erklærte lufta for "askefri".

Men språklig har det vært spennende tider. Tidligere har jeg klaget over hvordan vi her i landet stabler bokstavene.

Luk vekk! Tenk om vi fikk en nasjonal dugnad for å få et bedre språk? Vekk med jålete import av ord, luk vekk ord som bare fagfolk forstår!

Da NRK ble konstruert, valgte vi å kalle det Norsk Rikskringkasting, mens danskenes statsradio ble Danmarks Radio (DR) og svenskene fikk Sverige Radio (SR). Vi har sikkert en tankesmie hvor noen forsøker å finne nye norske ord. Men noen ganger kommer nyordene altså rekende på ei fjøl.

PS: Klokka 1433 var det 224 forekomster av "askefast". I 30 aviser, tidsskrifter og NTB som ligger i Retriever.

onsdag 21. april 2010

Markedsføring? Det er Apple, det!


Er Gray Powell en sikkerhetsrisiko for Apple, eller er han selskapets nye markedsfører? Han glemte i alle fall Apples siste skrik - iPhone 4.0 på en bar.

Nå vet hele verden hva de har i vente når Apple presenterer sin nye iPhone. Nettstedet Gizmodo forteller historien om hvordan telefonen kom på avveie og at de til slutt fikk tak i herligheten for lusne 5000 dollar.

Helt? Nå er Gray Powell blitt kjendis i teknomiljøet i California. Powell heltestatus gjør det vanskelig for Apple. Skal han sparkes? Utvilsomt har han brutt alle skrevne og uskrevne regler i Apple da han glemte prototypen på en bar 18. mars.

I en uhøytidelig meningsmåling i fjernsynsselskapet CBS mener 72 prosent at den allmektige Steve Jobs burde ta med seg 28 år gamle Powell når iPhone 4.0 presenteres.

Rykter! Nå florerer konspirasjonsteoriene rundt iPhone 4.0. Lekkasjen via Gizmodo var ikke resultatet av at en medarbeider kanskje tok seg en øl for mye på en tysk kneipe. En ulykkelig Powell rapporterte sikkert raskt om tapet av telefonen. Dermed kunne Apple meget raskt sporet den ved å bruke "finn din iPhone" som er standardutrustning for de siste modellene.

Gullegg. Og så? Sikkerhetssystemene rundt lanseringen av nye modeller i Apple er så strenge at det nesten er usannsynlig at konsernets neste gullegg skal ramle ut av lommene på en relativt nyansatt ingeniør som Powell.

Hvis ikke?

Og nettopp her kommer spekulasjonene! Kanskje passer det Apple at det skapes masse oppstyr rundt neste modell av slageren iPhone.

Selger seg selv. Markedsføringsbudsjettet til Apple er trolig ikke det største i verden. iPod, iPhone og nå iPad selger seg nesten selv. Selv den minste lekkasje og spekulasjon rundt produktene fører umiddelbart til voldsomme spekulasjoner i media.

Det som nå skjer rundt iPhone 4 minner meg om lanseringen av iPhone 3GS i fjor sommer. Jeg sto på venteliste hos min lokale Klar Tale-sjappe på Alnabru. 30. juli skulle den komme, og jeg maste og maste, ville så gjerne ha den før ferien.

Fikk lov til å kjøpe! Vi var 60 i kø bare på Alnabru. Jeg var en av 5 som fikk kjøpe! Kan noen fortelle meg hvilke andre produsenter av forbruksvarer som klarer å havne i en situasjon hvor produktet til rundt 5000 kroner må rasjoneres?

Markedsføring, heter det. Apple produserer bevisst for få. De vet at produktene er gode, og de vet at de tjener penger på dem. Hvorfor i all verden la slike dingser bli allemannseie over natten?

I kø igjen... Akkurat det samme skjer med iPad. Der traff jeg blinken, denne gangen også. Påskeaften sto jeg i kø foran Apple-sjappa på Manhattan sammen med 300 andre. Vi hadde forhåndsbestilt, og hadde 6 timer på oss for å hente herligheten. Køen ved siden av vår kø skulle ta seg av de iPad´ene som ikke var hentet før klokka 15.

Jeg innrømmer at jeg er naiv og biter på Apple-agnet. Sammen med millioner andre forbrukere.

Konkurrentene. I går fikk jeg se hvordan andre forsøker å vinne kunder. På Oslo S sto en flokk selgere fra SonyEricsson for å pushe sin iPhone-kloning på svake sjeler. De forsøkte å snakke pent om sin nye Xperia X10, men slengte inn noen fyord om iPhone underveis.

Forgjeves?

Hvor ender Apple? Intet tre vokser inn i himmelen. Heller ikke det treet Steve Jobs har plantet.

Men i mellomtiden publiserer de nye rekordtall for omsetning og fortjeneste.

lørdag 17. april 2010

Hallo, statsminister!

Jeg venter på svar fra Jens. Stoltenberg, altså. Han holder på å twitre seg gjennom askerammede Europa i bil.

"Skriver du sjøl, @jensstoltenberg", spurte jeg fra min iPhone litt over klokka 17 lørdag. Da hadde @thorbjarnebore forlengst gjengitt twitterloggen til vår statsminister.

"@trygvem dette skriver jeg selv, men jeg har også diktert til medarbeider i setet ved siden av meg", tvitret han noen sekunder seinere.

Typisk norsk, eller?

Her går det an å få kontakt med statsministeren via det hotteste mediet for tiden, Twitter. Og vel 23 000 personer følger Stoltenberg på hans ferd nordover fra Madrid til Svinesund.

Og Stoltenberg er ikke alene, der ute i cyberspace.

"Lykke til med innspurten mot Oslo sjef - saktere enn fly, men raskere enn med hest!", svarer utenriksminister @jonasgahrstore.

I løpet av 20 minutter foregår det altså samtaler i det offentlige rommet mellom statsministeren, utenriksministeren og velgerne.

Nå kommer han også hjem med sin iPad. Og til en usikker fremtid politisk. Det eneste sikre er at velgerne kommer til å følge ham enda tettere. Via Twitter, Facebook og andre digitale tjenester.

Til hverdags går det kanskje ikke å være like aktiv som denne lørdagsettermiddagen nordover E6. Men i baksetet på en (svart) tjenestebil er det kanskje ikke så meget annet å ta seg til?

fredag 16. april 2010

Jeg - en forbryter?


Jøss, jeg har gjort noe ulovlig uten å vite det! Jeg har tatt med en iPad fra USA.

Statsminister Jens Stoltenberg var trolig i ferd med å havne i samme situasjon. Han er avbildet i verdenspressen som statsministeren som styrer landet sitt via en iPad mens han sitter askefast (nyord!) på Newark-flyplassen utenfor New York.

Når har også Fox News, TV-kanalen på høyrefløyen i USA, meldt at vår sosialdemokratiske leder må bruke amerikanske duppeditter for å holde orden på oss.

Nå må han levere den i tollen når flyene endelig kommer seg på vingene igjen og bringer Jens tilbake til Gamlelandet.

Alle tiders duppeditt er ikke CE-merket, altså ulovlig å innføre. Den stråler omtrent som en atombombe. iPad kan være helseskadelig, leser vi. Tenk på dem som røyker samtidig som de bruker en iPad!

Er dette vilt, eller? Her omgir vi oss med miljøfientlige stoffer av forskjellig kaliber, og så blir Jens og jeg forbrytere over natten fordi vi ligger litt foran i den digitale løypa!

-Har De noe å fortolle? burde tolleren spurt meg.

-Nei, jeg har med en gin og to flasker vin, ville svaret vært.

Selvsagt ville jeg også påberopt meg rettsvillfarelse hvis jeg ble tatt med min digitale bombe. Og tollerne har sikkert viktigere ting å lete etter når folk kommer utaskjærs fra.

tirsdag 13. april 2010

Ikke mye alvor, men...


.... deilig er det å se at hagan våkner til liv, ikke sant?

I dag var det 15 grader! Jeg sneik meg over i nabohagan. Med kamera. Der, plutselig, lyste det blått mot meg.

Jeg burde vite hva disse blomsta heter, men det veit jeg ikke. Blåveis er det ikke.

Naboen som driver beskjæringsfirmaet "Bever" forteller meg at vinteren har vært hard. Han er spent på hvor mange av rosene hans som strøk med.

- Det får vi snart se, var hans korte kommentar.

- Men det er vel bra at iberia-sneglen trolig har fått seg en knekk i vinter, forsøkte jeg meg.

- Den har paret seg med norsk brunsnegle, er jeg redd. Dermed har den trolig overlevd med sine nordiske brunsneglegener, sier han.

Æsj!

Jeg får kose meg med blomsterprakten som er på vei over i vår OBOS-hage.

Pang - der kom våren!


Moro var det å komme fra Big Apple og se at feiemaskinen som tok vekk vintermøkka, var av fabrikatet "Broadway"! Og det ble nesten like reint her som i New York.

Ikke forstår jeg hvorfor det må bli så møkkete i Oslo før noe gjøres. Vel, det er jo strålende at de feier hos oss, lenge før 1. mai. Vi husker godt at vi noen år vasset i sand og bladverk nesten helt til 17. mai.

Så hvorfor klage nå?

Men jeg husker den gangen det snødde 4. juni!





mandag 12. april 2010

Look to Amerika?


Røykeloven er fin. Nå jager amerikanerne nikotinslavene vekk fra fortauet. Er det en god idé for oss?

Hun sto der, tett inntil veggen, og holdt i den hvite pinnen. Ti sekunder tidligere hadde jeg oppdaget skiltet som var slått opp på veggen på den 18 etasjers høye bygningen i SoHo. "Røyking tillatt bare utenfor de blå flekkene".

-Ledelsen vil ikke at ikke-røykere skal møte oss i inngangspartiet, kom det spakt fra kvinnen som altså måtte ha seg en blås. Hun var en av de mange på Metropolitan College of New York som får det enda vanskeligere.

Noen dager tidligere hadde jeg opplevd at servitøren på en av utekafeene i Central Park regelrett kjeppjaget en røyker som hadde forvillet seg inn på kafeens enemerker. Det hjalp ikke at dette var i friluft.

Kneipa mi på hjørnet i av Thompson Street/Grand Street var stuvende full hver eneste kveld. Men ulikt hva vi opplever i Oslo, var det ingen røykere å se rett utenfor vannhullet.

Når innfører norske barer og kafeer amerikanske tilstander? Og hvor lenge holder røykerne skansen på brua mellom Posthuset og Oslo City?

Helse er ikke akkurat det amerikanerne slår nordmenn på. Men antirøykerne har tatt innersvingen på nikotinslavene.

Norsk vår er best


Klart jeg foretrekker norsk vær! Pluss 16 og høy himmel i april er langt bedre enn 32 grader for fem dager siden på Manhattan. Og i går forsvant snøen i hagen her på Ekeberg.

Jeg var ikke akkurat her sist onsdag, men litt lenger sør på Manhattan. Heftige greier å oppleve norsk rekordsommer i Big Apple mens de siste entusiastene tar de siste stavtakene i gamlelandet.

Likevel er det påfallende at det tok så lang tid før trærne ble grønne i verdensbyen. Da jeg kom dit fire uker tidligere, var jeg lovet en påskegrønn by. Men det skjedde ikke. Vi druknet i en syndflod lik den vestlendinger får hver eneste høst. Og vi frøs!

Da blir det rått at alt som heter vær snus opp ned i løpet av en uke i New York. Det måtte jo bli trøbbel med nattesøvnen når sentralvarmen sto på samtidig med at luften utenfor dirret!

- Steng sentralvarmen på badet, formante Cathrine da vi en dag klaget vår nød. Ett døgn senere var i alle fall tropenettene innendørs over for denne gang.

Vel hjemme er det bare å konstatere at frostnettene ikke er helt over. Men vi sover bedre. Og om to uker grønnes kanskje trærne. Det blir bare tre uker senere enn i New York.

I dag får vi kanskje 17 grader!

torsdag 8. april 2010

Da eplet nesten kokte



- I fjor, eller var det i 2008, da døde hundrevis av mennesker. Det var 100 grader i flere uker her.

Min blide indonesiske venninne på Soho Gardens har akkurat gitt meg frokosten min. Og selvsagt går praten om været, også her.

100 grader høres jo mye ut, men vi skjønner jo at hun snakker om dise fahrenheitene som amerikanerne bruker. Altså 37 grader. Med påfølgende heteslag for dem som ikke hadde motstandskraft nok.

I går fikk newyorkene en forsmak på sommeren, men gradestokken krøp visst ikke lenger opp enn til 88 (31,1 i vår verden). I tillegg blåste det kuling i kastene. Søppelkassa utafor hadde velta i natt. Det var et uvant syn i rene New York.

-I morgen er det hjem til Norge og litt mer behagelig vær, betrodde jeg min venninne.

-Det er vel kaldt der i Norge, smilte hun.

Jeg ville ikke ødelegge dagen for henne ved å si at det har vært en verre vinter for folk i nabolaget her i SoHo enn for oss i Oslo.

Utelivet eksploderte i alle fall i går. Alle klærne falt av alle, og de tallrike kafeene rundt meg hadde plutselig ikke vinduer. Spesielt moro var det på stamkneipa mi, Café Noir, på hjørnet. Der blåste det rett igjennom kafeen slik at papirstøkket de alltid skal ha under ølglasset, forsvant umiddelbart.

Der så vi Bayern München slå ut ManU av Mesterligaen på bortemålsregelen. Fotball har ikke amerikanerne greie på, de kaller det til og med soccer!

Om knappe to døgn er vi hjemme igjen. Vi har med oss noen ekstra varmegrader og sol. Det lover jeg. Og jeg har med nok i bagasjen til at det holder ut neste uke. Og da har vel vinteren sluppet taket.

Det er vi alle glade for, både folk her på Manhattan og i Oslo

onsdag 7. april 2010

Nå er revolusjonen i gang. Aber langsam.

Endelig har jeg klart å finne godteributikken! Amerikanerne gjør alt de kan for å forhindre at folk med norske konti skal slippe inn. But I did it!

Nå sitter jeg med apps´ene, men Internett er møkkete her. Dårlig forbindelse. Ikke som i heimen, der vi nesten kan tappe øl fra Internett.

Nå skal jeg bruke litt tid for å se hva jeg får til. Selv om varmen er kvelende. 33 grader er ikke akkurat det som frister til inneliv med iPad.

Vel, en bok er kjøpt, den leser jeg på flyvemaskinen hjem fredag kveld.

Noen morsomme spill har jeg.

Og så gleder jeg meg til å komme hjem etter fire fantastiske uker her. Studentene er jo yngre enn meg, men f..., de er jo også flinkere enn jeg var da jeg suste ut i i virkeligheten for c. 40 kilo siden!

Jeg har ikke no bilde til dette her.


tirsdag 6. april 2010

Will it blend?


Selvsagt er spørsmålet om du kan kjøre en iPad gjennom mixer´n!

Knappe tre døgn etter at noen av oss ble klappet inn - og ut - av Apple-sjappa med en ny iPad, er det klart. For den store forbrukertesten.

Selvsagt er det bare tull, men slik er det noen ganger i Junaiten. Det beste skal testes. Og hva er vel mer interessant enn å se om en splitter ny iPad går i mixer´n.

Sjekk det selv, her!

Litt mer seriøse nyheter finner dere her!

søndag 4. april 2010

Flåklypa! Hæ?


Ja, det er faktisk slik. Reodor Felgen finnes her i Junaiten. Eller hva synes dere om denne doningen?

Jeg skulle sende Hustruen tilbake fra United States of God, Ooops, Amerika. Og der borte, etter at Anniken var sendt tilbake til Gamlelandet via Helsingfors, støtte jeg på denne skapningen.

Vi har jo vennet oss til disse streatched cars from The States, men jeg trodde ikke jeg skulle få se den amerikanske fetteren/kusinen til Il Tempo Gigante!

Det skjedde altså i dag. Og ut ramlet det noen spansktalende mennesker og deres privatsjåfør. De eide bilen/doningen. Så meget spansk forsto jeg.

Men jeg fikk ikke sitte på inn til byen igjen. Jeg tok Airtrain og LIRR (Long Island Rail Road) tilbake til Penn Station.

Mitt spansktalende og kortvarige beskjentskap sitter vel fortsatt i bilkø....

Galskap, heter det vel...

...men moro var det.

iPad har noen svakheter, blant annet er det ikke mulig å få norsk tastatur! Og jeg får ikke kjøpt de nye apps´ene til iPad fordi jeg har en norsk konto i iTunes.

Dette skal vi snakke med Apple om mandag!

Men, jeg kan ikke dy meg. Da jeg seilte ut av butikken i Soho, lot jeg mitt enkle kamera rulle. Dere ser resultatet her. Det er jo galskap, men, som jeg sier, moro er det å være kunde i Apple akkurat sånne dager.

lørdag 3. april 2010

iPad, here you are!


Vilt kaos, typisk amerikansk! Full mediedekning fra første stund nede i Apple-butikken i Soho. Men nå har jeg altså en iPad! Da er det bare å trene!

Symbolikken var strålende denne varme påskeaften morgen. Den vakre bygningen som før var et velkjent postkontor, er nå det digitale mekka for folk i Soho.

Klokka 17 i går stilte de første i kø, jeg sto bakerst i en 300 meter lang kø da jeg ankom et kvarter før sjappa åpnet.

-Have you ordered an iPad? spurte John.

Så han ikke det på meg? Vel, jeg klarte å stave frem navnet mitt, og han sendte meg i den riktige køen. Det var nemlig to køer. Min kø. Og så den køen for alle dem som håpet å slå kloa i en iPad som ikke ble avhentet denne dagen.

Tre kvarter seinere ble jeg klappet inn i Apple Store Soho. En egen selger håndhilste på meg i døra. Jim het han, og var blid som en lerke!

På vei opp trappen til det aller helligste stedet denne morgenen, fikk jeg forklart at jeg trengte litt ekstrautstyr for norske strømforhold. Og så måtte jeg ha et lite omslag, en slags veske, til min nye digitale venn.

To minutter seinere sto vi der.

-Vil du pakke opp? Trenger du hjelp?

Jim smilte. Og så meg plundre skikkelig.

-I help you, kom det raskt. Og på sekunder var alt i orden. Han vekket min iPad til live via en ganske alminnelig Mac.

Tre minutter seinere ble jeg klappet ut av butikken av de ca 20 ansatte som dannet et espalier ved hovedinngangen. Jeg klarte såvidt å få filmet utgangen.

Nå sitter jeg på hotellet. Og skriver. Ikke på iPad´en, men på den bærbare. Det er noe å lære på iPad, blant annet har jeg ikke klart å få norsk tegnsett. Og alt jeg skriver blir rettet til et slags engelsk.

Så får vi se hva den digitale fremtiden blir til. De første YouTube-snuttene av iPad-salget er forlengst lagt ut.

Nå må jeg ut i sola. I kveld skal jeg titte litt nærmere på min lille venn.

Klar for revolusjonen!


Nå er det bare timer igjen! Ja, jeg snakker om iPad. Early adapters, heter det, om oss som henter en iPad i Apple-sjappa her i Junaiten påskeaften. Se i nåde til oss!

Raskt bestilte jeg, og jeg visste at det kom til å bli mye støy rundt denne dingsen når den ble sluppet på det amerikanske markedet 3. april, klokka 0900, lokal tid.

I amerikanske medier har det flommet over av anmeldelser av iPad. Det er to leire, teknikerne som synes den ikke duger til noe, og brukerne, som kommer til å bolte seg. Jeg tilhører siste gruppe. Og gleder meg til å få alt i fullformat, ikke bare i iPhone-format.

Morsomt her det å høre hva David Letterman får ut av iPad. Det hjalp ikke at han slikket på skjermen! Kostelig med 10 viktige spørsmål å stille om iPad. 37 000 har sett videoen før iPad er på lufta!

Michael Arrington i TechGrunch fikk også holde i en iPad, men den var låst fast slik at han ikke skulle stikke av med den!

Selvsagt er tungvektere i New York Times med i denne hypen. David Pouge ser dingsen fra to sider. Teknikernes og brukernes. Heftige greier. Det ble nesten en helside i gårsdagens utgave av NYT.

Men om noen timer holder jeg en i henda mine sjøl!

Følg med!