tirsdag 11. januar 2011

Et folkeopprør fødes. Og dør?

Monstermaster, fødeavdelinger og midtdelere. Merkelig nok har de noe felles. Folkeopprøret! Har vi  politikere med rak rygg?

Fem personer dør i den tragisk trafikkulykke på E8 gjennom Lavangsdalen. Da er vi nettopp ferdig med førjulsstriden om det skal bygges et nytt sykehus i Molde. Debatten om Monstermastene i Hardanger har vi glemt, men det har ikke energiminister Terje Riis-Johansen (sp).

2011 kommer garantert til å skaffe oss mange slike debatter. Det er lokalvalg i høst. Her på Ekeberg kommer det til å bli strid om Skulpturparken i Ekebergskråningen. Christian Ringnes spytter noen hundre millioner kroner inn i Oslos ukjente skråning. Men vel 400 er allerede medlemmer av "Nei til skulpturpark på Ekeberg".

Grasrotaksjoner, kalles den folkelige motstanden som makthavere møter stadig oftere. Motstandere av utbyggingen av Mardalsfossen tapte for over 40 år siden. Folkeopprøret mot norsk medlemskap i EEC vant i 1972.

I fjor høst tok "Monstermastene" mange på senga. Blant annet fordi "monstermaster" finnes over hele Norge. Sånn må det nesten bli når Det hvite kull produseres i grisgrendte strøk og transporteres i digre luftspenn til tettbygde strøk.

Folkeaksjonene på sykehussektoren er litt vanskeligere å forstå. Selvsagt vil alle føde så nær hjemmet som mulig. Men er det trygt hvis sykeavdelingen i nabolaget mangler fagfolk som kan trå til hvis noe går galt? Fagfolkene, legene, mener at det er lurt å konsentrere seg om skikkelige fødeavdelinger som kan klare det meste. Friske, fødende har ikke noe vondt av noen timers biltur. Just in case!

Nå har vi altså fått midtdelere og debatten om sikkerheten på norske veier. E8 har 90 km/t som fartsgrense der ulykken skjedde, leser jeg.

Hva gjør vi da?Ropet er unisont! Fartsdelere! Da unngår vi møteulykker. Politikere kappes om å ha det beste forslaget.

Klarer politikerne å holde ryggen rak? Og det i et valgår? Arbeiderpartiet i Molde er nærmest utradert fordi helseministeren har begått et løftebrudd da sykehuset i Molde ikke bygges nå. Selv ikke når Bjørn Rune Gjelsten tilbyr privat finansiering av sykehuset, vil statsråden være med.

Midt håp er at politikerne holder hodet kaldt, og lytter til fagfolkene. Enten det gjelder energikrisen for Bergen, sikkerheten på norske veier og hvordan helsevesenet skal organiseres.

Fasiten har jeg ikke, men egen erfaring etter ti år på riksvei 7 gjennom Hallingdal, har gitt meg noe erfaring. I 2000 kjørte Audi- og BMW-bilister som noen svin på glatta. Tungtransport fra Vestlandet valgte ikke E16, men Hallingdal. Det var mange ulykker!

I dag går bilkøen jevnt i 70-80 på RV7. Midtdelere og altfor stor trafikk har temmet villdyrene i de tyske kraftbilene. Vår hovedproblem har vært at politikerne i Hallingdal ikke har klart å bli enige om hvor veien skal gå. Men i 2014 er også lokalpolikerne tvunget i kne. Og veien gjennom Hallingdal kan bli kortere. Og tryggere.

Svenskene har skjønt det. Ta E18 mellom Oslo og Stockholm. Etter Karlstad er det mil på mil med bred vei. Med midtdeler. Det er to felt én vei, og ett felt i motsatt retning. Det skifter, og ingen tenker på å kjøre forbi der midtdelerne er.

Mitt personlige råd til veifolk langs E8 mellom Tromsø og grensen til Finland. Sett opp automatisk trafikkontroll (ATK) slik det er på E18 mot Kristiansand. Farten går ned! Garantert.

Og hva med flere fartskontroller? Det lønner seg! For statskassa. Og så kan klingende mynt brukes til fødeavdelinger og sjøkabler!

- Monsen, ta det rolig nå, hviskes det bak meg.

2 kommentarer:

  1. Om ansiktsløse byråkrater i regionale helseforetak:

    Når man tar opp systemet på bred basis - som på SVs seminar på Stortinget sist mandag - sier fx Tore Hagebakken (Ap)at systemet er bra og gir rom for styring. Men hva hjelper det om helseministeren ikke bruker styringmuligheten? Grunnleggende problem er etter min mening at hun har litt for stor tillit til helseforetakets såkalte eksperter og lytter litt for lite til motekspertisen - for ikke å nevne grunnplanet og velgerne. Først nå - etter flere års strid - avsetter hun en halvtime til å møte Aker sykehus' venner. Det er kanskje på høy tid, siden helsefortaket har stelt i stand det de har gjort på Aker og Ahus.

    I utgangspunktet kan man muligens skjønne det, for når hele direktøreliten sier A - og vi sier B - tror man jo i utgangspunktet at A er riktig. Man må lytte til fagfolkene, sier man - men fagfolkene er uenige. Hvorfor velger man da å høre på X og ikke Y? Hvorfor hører man på Erik Fosse og ikke Mads Gilbert? Hvorfor hører man på ektemannen til Bente Mikkelsen (toppleder i Helse Sør-Øst RHF) som vil samle all karkirurgi - som han selv har interesser i - og ikke like gjerne høre på Rune Heggedal i Volda? Alle er anerkjente overleger med glimrende doktorgrader i medisin. Altså må politikerne inn og avgjøre.

    Fagfolk er uenige. Noen har sin egen agenda også.

    SvarSlett
  2. Interessante problemstillinger! Mitt poeng, tror jeg, er at folk (les: folkeopprøret) tenker kortsiktig. De er opptatt av hvor akkurat de skal føde/opereres/dø. Noen ganger blir det opprør! Men det er bare en liten kjerne (klikk?) som klarer å trekke de lange trådene.

    Det beste eksempel er at vi aldri har hatt det bedre enn akkurat i dag. På nesten alle områder. Men likevel, folk er misfornøyd.

    Det jeg ønsker meg mest er politikere som står løpet ut, og tar kostnadene. At de stiller til valg på et program, og sier de skal gjennomføre programmet. Det forsøker flertallsregjeringen å gjøre. Jfr. asylpolitikken.

    Men så blir altså presset så stor fra grasrøttene, at de samme politikerne får hetta.

    Jeg har lite peiling på detaljene når det gjelder helseforetakene. Men dattera til kona er lege på Barneavdelingen på Ullevål Sykehus. Jeg får spørre henne!

    SvarSlett

Det er fint at noen leser det jeg skriver. Og kommenterer det! Jeg skal komme tilbake med en seriøs tilbakemelding!