Hmmm, tenkte jeg. Hva er fakta? Jeg måtte lese meg opp!
En lynrask googling av "Kull- og stålunionen" ga meg en norsk side i Wikipedia. Krig mellom Tyskland og Frankrike skulle ikke bare gjøres utenkelig, men også i praksis umulig.
Altså var dette et fredsprosjekt. Eller? I alle fall var det Frankrikes utenriksminister Robert Schuman som 9. mai 1950 foreslo en slik avtale for nettopp å forhindre en ny krig. Året etter ble den såkalte Paris-avtalen underskrevet ikke bare av den nye vesttyske Forbundsrepublikken og Frankrike, men også av Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg.
Schuman visste personlig meget godt hva krigens redsler var. Han vokste opp som tysk statsborger fordi det tyske keiserriket annekterte den franske provinsen Alsace-Lorraine i 1871 etter krigen mellom de to landene. Schuman snakket flytende tysk, og lærte fransk først på skolen. Resten av livet slet han med en tydelig aksent når han snakket fransk. Etter første verdenskrig ble den tyske provinsen Elsass-Lothringen igjen til Alsace-Lorraine. Og fransk!
Og så kom nye europeiske organisasjoner på rad. Vi kjenner historien godt. Og nå har altså EU fått fredsprisen. Grunnleggerne av Stålunionen hadde i alle fall fredsønske og vilje til å skape overnasjonale organer for å temme nasjonalstatene. Robert Schuman er en av grunnleggerne av dagens EU.
Før han døde i 1963 fikk Schuman dessverre oppleve at Frankrikes president Charles de Gaulle slamret døra i fjeset på den britiske statsministeren Harold Macmillan. Britene ville så gjerne inn i det daværende Fellesmarkedet. Men på grunn av det franske veto mot britisk medlemskap, ble britene sittende på venteværelset til 1973. Nå er britene blitt et slags nei-land i EU. Og tviholder på pundet. En europahær i EU-regi blir den tidligere stormakten neppe med på.
Jeg fant forresten denne morsomme animasjonen!
 |
| Her er en tidlinje fra Kull- og stålunionen i 1951 og frem til i dag. |
Og sånn er det med den saken!
SvarSlettKorrekt oppfattet der vest! Undrer meg litt på hvorfor det skal være så vanskelig å enes om slikt...
SvarSlettOrdet "EU" er nok til å kaste folk i skyttergravene, Trygve. Her stikker det noe veldig fundamentalt under – jeg vet ikke hva … Assosiasjon til våre fordums unioner, med svensker og dansker, kanskje? Frykten for igjen å bli et lydrike eller noe?
SlettDet er i alle fall skrekkelig dypt rotfestet.
Men hva man ellers måtte mene om konstellasjonen, dens politikk og økonomiske konsekvenser – forblir de historiske realitetene, som du så forbilledlig poengterer, helt ubestridelige – og mer enn kvalifiserende for fredspris. Det er bare synd at komiteen viste mot så sent. Sikkert fordi reaksjonene var forventet. Med rette, ser vi nå.