Det er strålende at Nina Karin Monsen hevder sine synspunkter. Hun har tenkt lenge og grundig igjennom det hun sier. Hun sier hun slåss for den gamle ekteskapsloven, familiens betydning og barns rett til å ha en far. Debatten er blitt heftig. Les hva Marie Simonsen mener i Dagbladet tirsdag 28. april.
Det er lett å forstå at mange føler seg tråkket på tærne av Nina Karin Monsen. Men burde hun holdt kjeft? Neppe! Hun målbærer (som Marie Simonsen også får med seg) synspunkter som mange deler med henne.
Jøder roper antisemittisme når folk flest kritiserer Israels krig i Gaza. Og nå hisser homofile og lesbiske seg opp over Nina Karin Monsen. Selvfølgelig!
Det gjør godt å lese Knut Olav Åmås kommentar i 28. april i Aftenposten. Han misliker Monsens meninger, men går inn i sakens kjerne når han skriver at nettopp minoriteter er mest avhengige av en vidtgående ytringsfrihet. Homofile Åmås vet sikkert hva han snakker om.
Det blir sikkert mange som møter på Opera-taket 5. mai når lesbiske og homofile blant annet skal gi Stiftelsen Fritt Ord "Tomt ord"-prisen. Selvsagt benytter også de ytringsfriheten. Men klarer de å holde ytringen i anstendige former? Slik de forlanger at Monsen burde ha gjort.
Alt spetakkelet har fått meg til å lure på hva hensikten er med en Fritt Ord-pris som belønner utspill alle kan enes om.
SvarSlettVille ikke det ha blitt en Ufritt Ord-pris, tro? Bare se på reaksjonene i kommentarfeltet mitt borti her.