onsdag 16. desember 2009

Skatt, mobbing og etikk. Litt meget, kanskje?


Å forsvare Thorbjørn Jagland er vel det samme som å skite i eget reir. I alle fall risikere å komme på kant med ca. 98 prosent av alle dem som kommenterer hans skattefrie inntekt.

Jeg ser alle poengene som reises når det gjelder selve saken, og at det er rimelig å diskutere hvorvidt det skal være skattefritak av den typen Jagland får som generalsekretær i Europarådet.

Og selvsagt må Jagland tåle at noen diskuterer med ham. Slik Carl I. Hagen gjør når det gjelder hva Jaglands sykeforsikring koster.

Men nå dukker det opp innlegg på Facebook hvor Jagland direkte mobbes. Nå skal han bli pensjonist på Jersey, og da kan han jo også lære seg engelsk, skrives det på de sidene som spretter opp på min skjerm. Av relativt oppegående folk uten impulskontroll.

Til Dagbladet.no sier engelskprofessor Hilde Hasselgård mener Jagland gjorde alle de typisk norske uttalefeilene når det gjelder engelsk muntlig tale. Altså typisk norsk å snakke som Jagland!

Jeg er nettopp tilbake fra Berlin med med nokså mye stoff om Obama og Norge. Der var det ingen tegn til utdriting av Jagland. Selvsagt oppdager også tyskere flest at Jaglands engelsk ikke er perfekt, men er dette noe å lage en sak av?

Skattesaken har selvsagt en prinsippiell side. Hvis det er slik at vi skal få like skatteregler for alle nordmenn, uansett hvor de jobber, er det en fin debatt. Men det er ikke Jaglands feil at det er slik!

Skattesystemet vårt er ikke perfekt for oss normale folk heller. Eller hva synes dere om at kona mi og jeg ble dobbeltbeskattet da vi bodde i Berlin i tre år frem til 2007? Det er i strid med skatteavtalen mellom Norge og Tyskland fra 1954. Men en slik avtale blir illusorisk når det tok Skatt Øst ca. 8 måneder å åpne saken da dobbeltbeskatningen var et faktum! Berlinerne ordnet sin side av saken i løpet av uker, og nektet til slutt å vente på Skatt Øst. Først høsten 2007 var skatteoppgjøret for 2005 i havn! Selvsagt måtte vi ta rentetapet med dobbeltbeskatning på egen kappe. Får vi disse pengene tilbake? Nei!

Vi snakker altså om systemfeil/mangler når det gjelder både Jagland og oss. Jeg er helt overbevist om at Jagland ikke har noe mot en omlegging av systemet for dem som jobber i Europarådet. Men det er litt vanskeligere å få til endringer der når så mange land er innblandet! Og det kan altså ikke bli slik at å betale skatt blir en privat greie. Det må være regler. Hvor lang tid skal det ta å endre internasjonale regler når det nesten ikke er mulig å endre norske regler hvor bare norske politikere skal ha et ord med i laget?

Men ingen hisser seg opp over at dagens skatteinnkrevere skalter og valter med enkeltmennsker i Norge. Noen går konkurs mens de krangler med skattevesenet.

Men når altså Jagland ramler inn i Europarådets skattefrie system, blir det hysteriske oppslag og reaksjoner.

Og mobbing av Jagland. Akkurat slik det skjedde med tidligere statsminister Jan P. Syse og det selskapet som ikke hadde alt på sitt tørre. Eller var det slik? Jeg husker ikke. Men jeg husker at Syse fikk kjørt seg.

Mitt siste hjertesukk er at journalister har en lang vei å gå når det gjelder å rydde opp i egne rekker. Det er en skam at pressekortet avhenger av om du er medlem av fagforeningen. Politiet burde utstedt de viktige pressekortene. Eller mediene selv! I alle fall ikke fagforeningen!

Kan journalister diskutere saker som angår dem?

Hm, jeg ble visst litt opphisset. Det var i utgangspunktet ikke meningen!

4 kommentarer:

  1. At Jagland ikke blir mobbet i Tyskland tross manglende engelsk-kunnskaper er det vel ingen grunn til å bli forundret over. De har jo nå fått en utenriksminister som heller ikke behersker engelsk, og som sågar kraftig irettesatte en engelsktalende TV-journalist som prøvde å få ham til å besvare et kort spørsmål på engelsk. Jagland prøver da ihvertfall... ;-)

    SvarSlett
  2. Jeg blir oppgitt over at nordmenn har mindreverdighetskomplekser fordi de synes de snakker vålerengelsk, mens engelskknotende franskmenn, tyskere og italienere ikke synes det gjør noe at man hører hva som er morsmålet.

    It's not only, only - but, but...

    SvarSlett
  3. Stein-Ivar. Historien om Westerwelle hørte jeg da jeg var i Berlin for noen dager siden. Han hadde tatt tak i en engelsk journalist som stilte spørsmål, og sagt noe sånt som at "hier in Deutchland spricht man Deutsch!!" Dass wäre was in Norwegen wenn Obama eintrifft nächste Mal!

    Ellers er jeg skuffet over småligheten i norsk presse. Enten det er Jan P. Syste, Tore Tønne, Aslaug Haga eller hvem som nå utsettes for mistenkeliggjøring.

    Det verste er at journalister aldri får det samme granskende lys på seg fra kolleger. Klart vi sitter inne med mange opplysninger om andre (og oss selv!) som ikke tåler dagens lys.

    Jeg lengter etter en kritisk artikkel om norsk presse skrevet av en norsk pressemann.

    SvarSlett
  4. Problemet er vel at laugsfølelsen i norsk presse er så sterk at en kritisk artikkel om norsk presse, skrevet av en pressemann, ville bli sett på som å "skite i eget reir" og at vedkommende ganske snart ville være ute av det gode selskap. Men du kunne jo prøve selv?

    Jeg føler meg ganske overbevist om at du kunne produsere noe som er verdt trykksverten og vel så det.

    SvarSlett

Det er fint at noen leser det jeg skriver. Og kommenterer det! Jeg skal komme tilbake med en seriøs tilbakemelding!