Eldrebølgen - hva så?

Thor Bjarne Bore stiller også spørsmålet i sin blogg. Og gir rystende perspektiver.

Selvsagt vet alle hva som kommer til å skje om bare få år. Bore fyller 71 år om ikke så lenge. Jeg ligger vel 7 år bak ham i løypa. Og vi får vondter her og der. Jeg har i alle fall det. Gammelredaktør Bores hode funker, og det er ikke bare papp mellom ørene mine.

Fortsatt greier vi å slepe oss bort til godstolen i ettermiddag. Jeg ser fram til Gudsjelovkvelden med Hans-Wilhelm Steinfeld (58) i Dagsnytt 18 og Gullrekka på NRK1. Før vi sovner under talkshowet til Fredrik Skavlan (43).

Men akkurat nå lurer jeg i alle fall på hvem skal ta seg av oss, eller meg, når jeg ikke klarer å ta på meg sokkene? Hadde det bare dreid seg om meg, klarer omsorgs-Norge det. Men vi blir fem ganger så mange over 67 år de neste fire årene!

Hvis jeg lever så lenge som til 2030 (85 år), må vi ha 140 000 nye årsverk i helse- og sosialsektoren, leser jeg i bloggen til Bore.

Det gjøres ingenting for å få regnestykket til å gå opp. Og det er 100 prosent sikkert at vi ikke får nok nye hender i omsorgssektoren innen 2030.

Det verste med dette er at vi ikke klarer å fatte de nødvendige beslutningene som kunne tatt av for eldrefølgen. Først og fremst må det mer penger inn i systemet for å sikre at vi får noen til å ta seg av oss - særlig meg.

Da må vi jobbe lenger! Det nytter ikke å sende meg og titusener andre ut av arbeidslivet som pensjonister fordi arbeidsgiverne våre vil bli kvitt oss. Det er klart jeg har det storartet der her jeg sitter og blogger! Men hva sier Samfunnet til det? Dere leste vel A-Magasinets reportasje om Statspensjonistene?

Det går ikke i hop, mine private lyster og ønsker og storsamfunnets behov for å løse felles oppgaver.

Vi kunne løst noen av problemene hvis vi umiddelbart sørget for å skaffe oss hender som om 10-15 år - senest - kunne blitt med et omsorgsarbeidet. Det kan bare skje på to måter: 1) økt innvandring av arbeidskraft eller 2) flere fødsler i Norge.

Pkt 1 er utenkelig, slik norske politikere oppfører seg. Vi har forlengst glemt at 1 million nordmenn dro til Statene, nå får vi hetta hvis folk drar til Norge fra fattigdom i hjemlandet. Vi bruker heller 1 million kroner på å sende irakere ut av landet. (Ja, jeg vet av mange av dem var tungt belastede kriminelle, men dere skjønner hva jeg mener!)

Pkt 2 kan bli løsningen. Men da må vi tenke helt annerledes. Det er helt feil at folk venter til de er nærmere 35 med å få barn. Belønn barnefødsler! Ikke gi familiene kontantstøtte, men sørg for at foreldre klarer den økonomiske smellen det er å få barn hvis du ikke har full opptjening i systemet for fødselspenger.

Jeg har aldri stemt på Kåre Willochs flokk, men han har noen gode tanker. Vel én uke før valget foreslo han skattelettelser for barnefamilier. Ble han hørt?

Nei!

Willochs foreslo skattelettelser til alle barnefamilier. Da hostet rødgrønne politikere fordi dette vil ramme de fattige familiene. (Vel, det er vel de familiene som den rødgrønne regjeringen i 2005 ville bringe ut av fattigdomen!)

Hvis vi investerer i barnefødsler, får vi tilbake med renter, gode renter. Når etterkrigsgenerasjonen virkelig blir pleietrengde om 20-30 år, kan det være litt lettere å få nok hender. Da er også Fredrik Skavlan pensjonist!

Dette med eldrebølgen er som med klimakrisen. Vi vet utfallet hvis vi ikke gjør noe. Rike nordmenn kan kjøpe seg ut av både eldrebølgen og klimakrisen, men er det moralsk forsvarlig overfor de mange milliarder mennesker på Jorden som må betale regningen?

Jeg glemte nesten punkt 3. Tvinge folk til å jobbe lenger. I første omgang bør vi kanskje la folk jobbe så lenge de ønsker!