Møtet med elefanten i et av de private reservatene kloss opptil Kruger nasjonalpark ble akkurat slik som vi ser det på amerikanske skrekkfilmer. Vi var ute på en av turene som Balule River Camp arrangerte for oss. Vi hadde akkurat fått med oss nesehornene og løven. Men hva med en skikkelig elefant?
Endelig så vi kjempen der borte, noen hundre meter vekk. Da elefanten så oss, kom den i lett trav mot oss. Spennende, tenkte vi, og snudde bilen. Just in case.
Det var da det skjedde. Elefanten giret opp og tråkket på gassen.
-Stopp, ropte en av våre to guider.
Og hissigproppen stoppet faktisk!
Det var da det begynte. Det som i etterkant må ha vært planlagt fra folkene i det reservatet vi oppholdt oss. Kjentfolkene rygget mot Rex, stanset og kjørte fremover igjen.
Dermed var visst signalet gitt til elefanten. Den kom brasende gjennom krattet.
Men, det gikk bra, også denne gangen. Ingen av oss fem i bilen var særlig høye i hatten. Men da vi hadde fordøyd det hele, forsto vi jo godt at guidene kjørte dette showet for alle besøkende.
Trygve, dette minner om mitt elefanteventyr i Tanzania: Sverre og jeg kjørte selv i et reservat, med lille EE på 4 år i baksetet, og ble jagd av en stor hanelefant som passet på hunner og elefantunger. Vi hadde ikke snudd bilen og elefanten kom nærmere og nærmere mens Sverre filmet og bare lo. Jeg kunne drept ham! Jeg var så redd at jeg knapt kunne snakke og så satt mannen der og lo. Seinere har jeg skjønt at han faktisk ler når han blir redd...men, som du skjønner, vi kom oss unna. Men jeg tror jeg er kurert for elefanter. De er pene på bilder, i grunnen.
SvarSlettJeg har en filmsnutt av det hele. Forsøkte å laste den ned til bloggen, men klarte det ikke. Der fremgår det at vi heller ikke var så høye i hatten.
SvarSlett