Digital revolusjon. Er det fali?

-Vi oppfordrer de ansatte til å delta i de sosiale medier, uttaler redaktør Morten Abel i Aftenposten til Dagens Næringsliv fredag 7. mai. Men bruker lederne i mediebedriftene Facebook og twitter?

På samme oppslag i DNs "Etterbørs" denne dagen, mener en av de mest kjente mediekonsulenter, ifølge DN, Juan Antonio Giner, at papiravisene er dødsdømt hvis de ikke tilpasser seg nyvinninger som Twitter og Facebook.

Uttalelsen falt på Nordiske mediedager i Bergen i forrige uke. Der fikk vi grundig dokumentert at leserne rømmer fra papiravisene. 62-årige Giner er en aktiv tvitrer. Sammen med Statsminister Jens Stoltenberg!

Vel, Twitter er lillesøsteren til Facebook. En lynrask sjekk på gigantiske Facebook viser at nyhetssjefene Tor M. Nondal og Magne Storedal, og politisk redaktør Sofie Mathiassen i DN er med. Hennes kollega i Aftenposten, Harald Stanghelle, er ikke med. Men Marie Simonsen i Dagbladet er aktiv på Facebook og Twitter.

Hvem er med? Aftenpostens nyhetsredaktør, Ole Erik Almlid, finner jeg ikke på Facebook, men han er muligens aktiv under en mer diskret brukerid? Redaktør i A-magasinet, Kjersti Løken Stavrum, er aktiv!

Hva er årsaken til at noen av lederne i pressen velger å holde seg utenfor de sosiale medier, samtidig med at det er uttalt ønsket om at medarbeiderne er aktive?

Gikk ikke over! Kan årsaken være at de ikke tror at de sosiale nettverkene er viktige for papiravisene? Eller er forklaringen at de "ikke har tid"? For 12-15 år siden trodde noen mediesjefer at Internett kom til "å gå over". Internett gikk ikke over!

For vel 10 år siden kom mange avisbedrifter til et nytt veikryss: Skal vi legge ut rubrikkannonsene på Internett!

Det ble ramaskrik! Tenk, sage over den greina vi (les: Aftenposten) satt på? Nei, og nei!

Modig. Derfor var det modig av Aftenposten å ta dette digitale skrittet. Selv navnet, finn.no, var omstridt, blant annet fordi det ikke var knyttet til merkenavnet Aftenposten.

I dag er finn.no en pengemaskin for Aftenposten og eierne i Schibsted. Hva hadde skjedd hvis Aftenposten ikke hadde våget skrittet over i den digitale verden?

Digitalt veikryss. Nå ser vi et nytt veikryss foran oss. Digitale utgaver av aviser og tidskrifter må fortsette veien ut i den digitale hverdagen, men hvordan skal mediebedriftene tjene penger?

Apple har gitt aviser og tidskrifter enda et dytt i ryggen med iPad. Denne dingsen er solgt i en million eksemplarer i USA siden 3. april.

NYT på senga! Jeg var nesten først i køen da jeg var i New York i vår. I morges lå jeg i senga og leste New York Times mandagsutgave på min iPad. I går kveld leste jeg kveldsnyhetene på BBC World Service om EUs håndtering av den greske tragedien. Deretter puttet meg radiosendingen inn i høyre øre.

Og sovnet!

Dét håper jeg ikke lederne i mediebedriftene gjør! Når jeg leser dette, blir jeg i alle fall litt mer optimist!

Lønnsom. Klarer norske og nordiske innholdsleverandører å ta skrittet over i en lønnsom, digital plattform i løpet av et år eller to? Hva skal til? Har vi de riktige lederne?

Avisene har spart seg igjennom krise etter krise. Er det tid for investeringer ut av krisa?

Litt moro må det også være...

Sånn kan det bli når vi kutter en blogg i biter og lar wordle stable ordene på nytt! Men det går vel ikke an å lese bloggen når den serveres sånn?

Askefast 219 ganger

Ja, det er sant! Askefast var vi første gang 16. april. Trønder-Avisa, Adressa og Bergensavisen brukte det for første gang den dagen.

Inntil i dag har dette nyordet vært brukt 219 ganger. Alle vet jo nå at statsminister Jens Stoltenberg også var "askefast". Det gjorde ham nesten til en snakkes i den vestlige verden fordi han samtidig debuterte som statsleder med den nye teknologiske dingsen fra Apple, iPad.

Norgesreklame? Det tok ikke lang tid før det rant ut en melding fra NTB om at Jens hadde skaffet landet den beste omtale siden Lillehammer-OL!

Nå har asken nesten tatt knekken på flyindustrien. Kreaktive bladfolk brukte ikke lang tid for å beskrive tilstanden med aske-ord.

Mens 16 000 daglige landinger og avganger forsvant, ble det "askefrykt" i turistindustrien i Island. Det kriseutsatte folket på sagaøya måtte tåle "askevitser".

Askedritt. Selvsagt var det "askekaos" 17 ganger, og 6 ganger fikk vi høre om "askeoffer". Telemarkavisa konstruerte nyordet "askedritten" og lurer på hvorfor all asken havner i Norge og ødelegger for den tapre idrettsungdommen.

Selvsagt måtte det komme et "askenettsted", og i Tyskland dukket det opp "asketurister". Det var strandede turister som fikk gå gratis på fotballkampen mellom Köln og Dortmund!

43 nyord? En grovsortering i Retriever disse aprildagene har gitt meg 43 "aske"-ord som er mer eller mindre nyord.

Alle har vi hørt om værgudene, men nå har vi også hørt om "askeguden" da Nordlys i Tromsø fryktet hva som kunne skje hvis nettopp slike "guder" slo seg vrange. Der har du stort sett nok med værgudene.

Askeregn. Konkurrenten Tromsø lanserte "asketåken", mens Stavanger Aftenblad trykket nyordet "askestrømmen". Da var det heller ikke annet å forvente enn at Bergens Tidende kom trekkende med "askeregn".

Etter hvert er det blitt "askeløse" dager for avisen Nordlys, og mange pustet lettet ut da VG erklærte lufta for "askefri".

Men språklig har det vært spennende tider. Tidligere har jeg klaget over hvordan vi her i landet stabler bokstavene.

Luk vekk! Tenk om vi fikk en nasjonal dugnad for å få et bedre språk? Vekk med jålete import av ord, luk vekk ord som bare fagfolk forstår!

Da NRK ble konstruert, valgte vi å kalle det Norsk Rikskringkasting, mens danskenes statsradio ble Danmarks Radio (DR) og svenskene fikk Sverige Radio (SR). Vi har sikkert en tankesmie hvor noen forsøker å finne nye norske ord. Men noen ganger kommer nyordene altså rekende på ei fjøl.

PS: Klokka 1433 var det 224 forekomster av "askefast". I 30 aviser, tidsskrifter og NTB som ligger i Retriever.

Markedsføring? Det er Apple, det!

Er Gray Powell en sikkerhetsrisiko for Apple, eller er han selskapets nye markedsfører? Han glemte i alle fall Apples siste skrik - iPhone 4.0 på en bar.

Nå vet hele verden hva de har i vente når Apple presenterer sin nye iPhone. Nettstedet Gizmodo forteller historien om hvordan telefonen kom på avveie og at de til slutt fikk tak i herligheten for lusne 5000 dollar.

Helt? Nå er Gray Powell blitt kjendis i teknomiljøet i California. Powell heltestatus gjør det vanskelig for Apple. Skal han sparkes? Utvilsomt har han brutt alle skrevne og uskrevne regler i Apple da han glemte prototypen på en bar 18. mars.

I en uhøytidelig meningsmåling i fjernsynsselskapet CBS mener 72 prosent at den allmektige Steve Jobs burde ta med seg 28 år gamle Powell når iPhone 4.0 presenteres.

Rykter! Nå florerer konspirasjonsteoriene rundt iPhone 4.0. Lekkasjen via Gizmodo var ikke resultatet av at en medarbeider kanskje tok seg en øl for mye på en tysk kneipe. En ulykkelig Powell rapporterte sikkert raskt om tapet av telefonen. Dermed kunne Apple meget raskt sporet den ved å bruke "finn din iPhone" som er standardutrustning for de siste modellene.

Gullegg. Og så? Sikkerhetssystemene rundt lanseringen av nye modeller i Apple er så strenge at det nesten er usannsynlig at konsernets neste gullegg skal ramle ut av lommene på en relativt nyansatt ingeniør som Powell.

Hvis ikke?

Og nettopp her kommer spekulasjonene! Kanskje passer det Apple at det skapes masse oppstyr rundt neste modell av slageren iPhone.

Selger seg selv. Markedsføringsbudsjettet til Apple er trolig ikke det største i verden. iPod, iPhone og nå iPad selger seg nesten selv. Selv den minste lekkasje og spekulasjon rundt produktene fører umiddelbart til voldsomme spekulasjoner i media.

Det som nå skjer rundt iPhone 4 minner meg om lanseringen av iPhone 3GS i fjor sommer. Jeg sto på venteliste hos min lokale Klar Tale-sjappe på Alnabru. 30. juli skulle den komme, og jeg maste og maste, ville så gjerne ha den før ferien.

Fikk lov til å kjøpe! Vi var 60 i kø bare på Alnabru. Jeg var en av 5 som fikk kjøpe! Kan noen fortelle meg hvilke andre produsenter av forbruksvarer som klarer å havne i en situasjon hvor produktet til rundt 5000 kroner må rasjoneres?

Markedsføring, heter det. Apple produserer bevisst for få. De vet at produktene er gode, og de vet at de tjener penger på dem. Hvorfor i all verden la slike dingser bli allemannseie over natten?

I kø igjen... Akkurat det samme skjer med iPad. Der traff jeg blinken, denne gangen også. Påskeaften sto jeg i kø foran Apple-sjappa på Manhattan sammen med 300 andre. Vi hadde forhåndsbestilt, og hadde 6 timer på oss for å hente herligheten. Køen ved siden av vår kø skulle ta seg av de iPad´ene som ikke var hentet før klokka 15.

Jeg innrømmer at jeg er naiv og biter på Apple-agnet. Sammen med millioner andre forbrukere.

Konkurrentene. I går fikk jeg se hvordan andre forsøker å vinne kunder. På Oslo S sto en flokk selgere fra SonyEricsson for å pushe sin iPhone-kloning på svake sjeler. De forsøkte å snakke pent om sin nye Xperia X10, men slengte inn noen fyord om iPhone underveis.

Forgjeves?

Hvor ender Apple? Intet tre vokser inn i himmelen. Heller ikke det treet Steve Jobs har plantet.

Men i mellomtiden publiserer de nye rekordtall for omsetning og fortjeneste.

Hallo, statsminister!

Jeg venter på svar fra Jens. Stoltenberg, altså. Han holder på å twitre seg gjennom askerammede Europa i bil.

"Skriver du sjøl, @jensstoltenberg", spurte jeg fra min iPhone litt over klokka 17 lørdag. Da hadde @thorbjarnebore forlengst gjengitt twitterloggen til vår statsminister.

"@trygvem dette skriver jeg selv, men jeg har også diktert til medarbeider i setet ved siden av meg", tvitret han noen sekunder seinere.

Typisk norsk, eller?

Her går det an å få kontakt med statsministeren via det hotteste mediet for tiden, Twitter. Og vel 23 000 personer følger Stoltenberg på hans ferd nordover fra Madrid til Svinesund.

Og Stoltenberg er ikke alene, der ute i cyberspace.

"Lykke til med innspurten mot Oslo sjef - saktere enn fly, men raskere enn med hest!", svarer utenriksminister @jonasgahrstore.

I løpet av 20 minutter foregår det altså samtaler i det offentlige rommet mellom statsministeren, utenriksministeren og velgerne.

Nå kommer han også hjem med sin iPad. Og til en usikker fremtid politisk. Det eneste sikre er at velgerne kommer til å følge ham enda tettere. Via Twitter, Facebook og andre digitale tjenester.

Til hverdags går det kanskje ikke å være like aktiv som denne lørdagsettermiddagen nordover E6. Men i baksetet på en (svart) tjenestebil er det kanskje ikke så meget annet å ta seg til?