IPad3 or not?

Jeg burde ha skjønt det. Da jeg kom til godteributikken i Folketeaterpassasjen godt over 12 fredag, var det bare svarte 16 Gb-versjoner igjen. 

Jakten på iPad 3 var enorm.... 

 Vi droppet omstokkingen av Regjeringen. Og lot Jens & Co seile sin egen sjø. Vi hadde viktigere ting fore. Norge skulle få den siste utgaven av iPad. Og jeg ville være med!

Siste skrik!
Og reklamen har vært utrolig. 3 millioner Padder ble solgt de første tre dagene. Og nå skulle vi norske fan av iPad få ferskvare. Men siste skrik. Eplehuset ble overfalt av kjøpere denne fredags morgen.

- Vi har vel solgt mellom 400 og 600 iPad, forteller Magnus. Han jobber i Eplehuset i Folketeaterpassasjen.

Krigstilstander.
Og har opplevd det som bare Vinmonopolet opplevde under den andre verdenskrig. Da ble flaskene revet ut av hyllene straks de var på plass. Rasjonert var spriten også.

 Eplehuset åpnet tre timer tidligere enn vanlig. Og det krydde av ansatte.

 - Køen gikk opp hele passasjen, peker Magnus. Og gliser.

300 meter kø i NYC!
Jeg spoler filmen tilbake til lørdag 3. april 2010. Da sto jeg bakerst i 300 meter lang kø i Apples sjappe i SoHo på Manhattan. Tre kvarter etter at dørene ble åpnet, sto jeg med henne i hendene. Hun het iPad. Og viste seg å sette en ny standard for lesebrett.

Denne fredagsmorgenen  her i Oslo ble køen ekspedert på en time. agnus kom klokka 6, var det 20 utafør døra. En time senere var hele passasjen full. Vel, den gikk i alle fall nesten helt opp til Youngstorget.

2 mill.!
Denne morgenen ble det solgt Padder for rundt regnet 2 millioner kroner. De ansatte i Eplehuset lo sikkert  hele veien til banken.

 Padde2 skaffet jeg meg i fjor. Denne praktfulle vårdagen var det Norges-première for lesebrettet med 3,1 millioner pixler på skjermen. Klart jeg er borti veggene gæærn som på død og liv skal ha siste skrik i alt Steve Jobs etterlot seg før han stakk av. i fjor.

 Ps. Jeg fikk ikke lagt til bilde av køen fra Padde2 da jeg skrev denne bloggen ved 13-tiden. Jobs & Co liker visst ikke Flash, eller hva det heter. Men da jeg kom hjem utpå kvelden, fikk jeg lagt inn avsnitt, mellomtitler og bilder. Sånn kan vi ikke ha det, Steve! Hører du?

Digital næring

Stilig, ikke sant? 

Nesten to år etter at Padda kom til meg, føler jeg at det tar av. I morges leste jeg Der Spiegels ferske utgave. Men først våknet jeg til klassiske toner på radiokanalen WDR5 i Köln. Og kvelden før sovnet jeg over e-boka "Fredsmegleren".

Nytenkning? Uff!
Det ligger mellom ørene det meste. Problemene med å legge om livsstilen vet folk alt om. Nyttårsforsettene ryker etter noen timer. Aller vanskeligst er det kanskje for en innbarka journalist å gå over fra papir til nett. Selv for meg som har vært med hele veien. Fra en beskjeden start høsten 1996.

De siste to ukene skjedde det mye. Først kom iBooks 2.0. Og så kom Ordflyt. Selv om det norske språksamfunnet ligger i ytterkant når bokstaver flytter fra papir til lesebrett, ser jeg at 2012 blir gjennombruddet også i Norge.

Krim for alle penga!
Ørjan N. Karlssons "Fredsmegleren" (kr 149) er om Den norske kanal 2.0 etter at 1.0 i 1993 viste seg ikke å sørge for at palestinere og israelere kunne leve i fred og fordragelighet med hverandre. Den ferskeste fredsprosessen i Midt-Østen finner sted i 2011 etter den arabiske våren. Og såpass aktuell er boka at regimet i Syria sørger for å drepe en norsk diplomat som er med i prosessen. Dette er den fjerde kriminelle e-boka på to uker!

Nye tider!

For mitt vedkommende blåser den omstridte digitale bokløsningen Bokskya vekk. Det ble bare tull, særlig for en som allerede var hekta på det enkle grensesnittet til Apple. Nå er Ordflyt på plass, dermed er det bare å vente på at de skikkelig gode titlene fra norske forlag lanseres her. Det var spennende å lese Aftenposten om temaet siste uke.

For bra!
Nå ser jeg at det oppstår digitale problemer i vårt naboland i øst. Det viser seg at leserne strømmer til bibliotekene for å låne digitale utgaver av bestselgerne. Forlaget liker ikke at boka om fotballstjernen Zlatan lånes ut 13.000 ganger via bibliotekene. Det rammer det lukrative salget av papirbøker!

Jeg kjøpte altså min iPad i Soho på Manhattan påskeaften 3. april 2010. Det gikk litt tregere med utviklingen av aviser og tidsskrifter tilpasset lesebrettet. Men jeg må innrømme at gutten i meg også fått stor plass Padda. Nå skal jeg ikke avsløre hvor leken jeg er, men bare fortelle at jeg nå har fått meg en retro-app som gir meg vekkeklokke og internett-radio i samme slengen. En annen App gir meg vekkeklokke med siste nytt på Facebook-kontoen min!

Goodbye, NRK?
Min digitale hverdag har fått konsekvenser som jeg ikke kunne forutse for bare to år siden. Jeg hører ikke nyhetssendingene på P2 fra 0630 til 0900. Da irriterer jeg meg bare over prioriteringer og presentasjoner i statskanalen. Og værmeldingene på radioen kan bare nedlegges. Det er 100 prosent overgang til nettet.

Har dere forresten tittet på app´en "Living Earth"? Verdensklokke med værmelding! I dag får sola ned 16.21 i Oslo. Det blir overskyet og ikke altfor kaldt i Tigerstaden. Globusen på Padda viser at bare Svalbard har mørketid nå.

ps. En sensasjon inntraff for ett minutt siden. Det ringte på døra! Og der sto ei ung jente og solgte Dagbladet for 20 kroner! Jeg kunne ikke dy meg, og brøt min private boikott av avisa. Skoleelven fortalte at hun fikk 7 av de 20 kronene.

Hvorfor begår bokbransjen selvmord?

Her det plass til flere bøker! Billigere bøker!

Rekordlang juleferie ble innledet da jeg skrev om digitale aviser midt i november. Da passer det kanskje å skrive om ebøker i den første bloggen i 2012? Særlig etter dagens kronikk i Aftenposten.

Mange norske forslag går skumle tider i møte. Bokhandlere bør skjelve i knærne. Og det har jeg fortalt "min" bokhandler på Manglerud. Der har de sikkert lest side 4 og 5 i Kulturseksjonen i Aftenposten i dag.

Lydboka.
Denne jula skjedde det i alle fall noe med mine lesevaner. "Min Kamp 6" kom som 45 timers lydbok inn i øret mitt. Rene sovemedisinen, spør du meg.

Men den største forandringen skjedde da jeg oppdaget at det ligger norske bøker i butikken til Steve Jobs, iBooks. Jeg har jo kjøpt det meste via de digitale godteributikkene i Apple-systemet. Padda mi er fyllt opp med app´er. Nå begynner reolene i iBooks å fylles. Altså med norske bøker.

Padda!
Altså begynner jeg å få endrede vaner. Lesevaner. Det er snart to år siden jeg fikk min første padde. Det skjedde i New York 3. april 2010. iPad var revolusjon, fikk vi høre.

Bildet av Jens Stoltenberg gikk verden rundt da han satt på en flyplass i New York. Askefast. Mens han angivelig styrte landet via en iPad.

Dette var jo ikke sant, men noe var sant med bildet. Jens og mange med ham oppdaget at lesebrettet har sine store fordeler.

Folk betaler. 
To år senere er ikke media flyttet helt over til Padda. Men nå tar VG, Aftenposten og andre seg betalt for tilgangen til de skreddersydde digitale utgavene sine. Og jeg innrømmer det gladelig, jeg bruker dem. Mer og mer.

79 kroner og rett på Padda!

Men altså, nå skal jeg altså fortelle litt om mine nye lesevaner når det gjelder bøker. Det var jo morsomt å lese den gratis utgaven av Ole Brumm som kom med padda jeg kjøpte i fjor. Snedig, tenkte jeg. Nå er det vel tid for nye kanaler også i norske forlag.

Latterliggjort.
Det har ikke skjedd! Bokskya, det norske alternative til de amerikanske løsningene, falt pladask. Derfra kom det ikke annet en øs pøsende regnvær. Bokskya er latterliggjort!

Hvordan handler jeg bøker nå? Jeg stikker innom "Butikk" i iBooks og leter etter bøker på norsk. Utvalget er magert, for å si det mildt.

"Han var min sjef", kjøpte jeg før jul. Skrevet av Kristina Schröder. Hun var med Hitler til veis ende. 49 kroner betalte jeg. Og kvittering havnet i innboksen min.

"En statsråds død" av norske Rune Angell-Jacobsen kostet 79 kroner! Oppfølgeren "Drapsmann" koster det samme.

Myter.
For Jan Christensens og Arnfinn Molands "Myter om krigen" måtte jeg ut med 179 kroner. Denne boka koster "egentlig" 298 kroner, men via bokkilden.no kan jeg få den for 261 kroner. Jeg "sparer" 37 kroner, og jeg får den tilsendt i løpet av 1 virkedag!!

Nå ble det spart ytterligere 82 kroner, og jeg fikk boka via iBooks i løpet av sekunder.

Hvor lenge kan norske forlag holde på med dette lureriet? Og hva tenker alle de ansatte i bransjen? Jeg går i de analoge butikkene og blar i bøker, og så kjøper jeg det jeg får kjøpt i iBooks.

2012!
Nå eier forlagene de aller fleste butikkene der papirbøkene selges. Det slår jeg at 2012 kan bli året når den første bokhandel i et stort kjøpesenter nedlegges. Butikkdøden kommer. Helt sikkert. Akkurat som med platebutikkene. Det oppdaget min 89 år gamle tante som skulle kjøpe CD-plater til ungene mine til jul. Det ble bøker i nabobutikken. Men hva skjer neste jul!

PS:
Jeg har foretatt en vareopptelling i mitt digitale liv. Det siste halvåret har jeg kjøpt bøker, tidsskrifter og aviser for 1819 kroner. Og dette er inklusive moms til Sigbjørn Johnsen. Bokhandlere eller avisutgivere lever uten moms! Og tjener fett på det. 

Nå er det alvor!

Vil du betale for Aftenposten på iPad? 

Endelig kan jeg benytte tittelen på bloggen min i en blogg! Ja, nå er det virkelig alvor. Aftenposten skal teste om markedet er rede til å betale ekstra for å lese avisa på iPad. Vi lojale lesere av De Flate Og Døde Trærs Avis får riktignok rabatt!

"Aftenposten tar seg betalt på iPad" lyser det fra toppen av side 8 i dagens Kultur-seksjon. Jeg må ut med 39 kroner måneden hvis jeg velger en digital lesing av avisa på min iPad. Men da får jeg også med meg A-magasinet og hele avisa som pdf-fil.

Det er kanskje en tilfeldighet at toppoppslaget kommer over utsagnet fra den nyansatte toppsjefen i A-pressen, Thor Gjermund Eriksen. "- Skal vokse digitalt", er budskapet hans. Med litt større bokstaver.

Dermed får vi iPad-brukere den første testen på om vi er villige til å betale får de digitale løsningene til Aftenposten. Eller er det slik at vi svitsjer over til aftenposten.no der herligheten ligger gratis. Vel, de gode sakene skal sikkert forbeholdes iPad-versjonen.

Helt siden jeg ble med internetteventyret for over 14 år siden, har debatten rast. Skal vi ta betaling eller ikke?

Den første store debatten var at vi ikke kunne legge avisen ut på aftenposten.no før abonnentene hadde fått den i postkassa. Altså tidligst klokka 8!

Vi så jo hvordan det gikk! NRK hadde jo forlengst sitert Aftennposten klokka 24 etter at den ble spydd ut av trykkeriet i Nydalen. Den nystartede nettavisen.no sakset vilt. Og når vår egen nettavis var "på gata", var det neimen ikke vi som hadde bragt nyhetene først.

Medierevolusjonen som ble sparket i gang på 2000-tallet, har skapt nye problemer. Opplaget for løssalgsavisen faller som stein. Dermed ble Aftenposten igjen større enn VG.

Da Steve Jobs på nyåret i fjor slapp lesebrettet iPad, var en ny revolusjon i gang. VG var først ute før jul med VG+. Mye senere kom Aftenpostens iPad-versjon.

Nå er Aftenposten først ute med en betalingsløsning. VG+ henter fram kassaapparatet om noen dager.

Hva innebærer det at 180 000 iPad er solgt i Norge? Og hvor mange av de 80 000 som har lastet ned VG+, kommer til å betale for bruken? Designen i VG+ er ingen bombe, for å si det slik! Men mange av artiklene er leseverdige. Og jeg har forlengst sluttet å kjøpe VG på papir.

40 000 har lastet ned Aftenpostens versjon for iPad.

Blir det en kræsjlanding for Norges to største aviser?

Revolusjon, takk!

I går var det nøyaktig 20 år siden Tyskland ble samlet. Og i går var det nøyaktig 6 måender siden jeg fikk min iPad. Revolusjonerende begivenheter, spør du meg. Samlingen banet veien for Europas nye valuta. Steve Jobs endret det digitale medialandskapet.

Rykende fersk. Den tyske samlingen og betydningen den fikk, er grundig dokumentert av det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel gjennom nettutgaven deres. I sommer lanserte dette velskrevne ukemagasinet sin Apps. Dermed kjøper jeg nå en multimediapakke fra Der Spiegel for $4,99 (kr 28,59 i dag). Hver lørdag etter klokka 22 kan jeg laste en rykende fersk utgave av Der Spiegel. I Berlin er den tilgjengelig søndag morgen for €3,80 (kr 29.98 i dag). Og analoge kjøpere her i Oslo får den kanskje mandag eller tirsdag. Men da må de legge 57 kroner på Narvesen-disken!

Hverdagen for 16 millioner østtyskere ble over natten endret da Muren falt. De som grep sjansen, fikk et nytt og bedre liv i det samlede Tyskland. Verre var det for dem som hadde 40 års fartstid i DDR og var 50+. Omstillingen ble for stor. Svært mange av dem ble stående igjen på perrongen.

Tapsprosjekter. Norske aviser gikk på nett for 15 år siden. Men det har kostet flesk. Nettredaksjonene har stort sett vært underskuddsforetagender. Takket være Apple kan det hende at norske medier kan begynne å tjene penger. VG og Aftenposten varsler at det kommer såkalte apps beregnet på iPad. VG skal ta seg betalt for den digitale innpakningen av VGs allsidige tilbud. Aftenposten likeså.

Den digitale revolusjonen slår altså med full tyngde inn over avishusene. Og nå er tiden kommet til at de skal tjene penger på innholdet. Det kan de gjøre fordi de gjør jobben for oss lesere. De pakker innholdet fra nettavisene sine godt sammen med innholdet fra papiravisene.

Ta betalt? I et lite språksamfunn som det norske, er det begrenset med kunder. Digitale kunder har dessuten vært meget motvillige til å betale for seg. Musikkbransen har forlengst fått erfare dette. Men gjennom Spotify og andre kanaler har også musikkbransjen sett at det er mulig å ta betalt for innhold.

Hva skjer med mediebedrifter der ledelsen ikke følger med i timen? Det kan bli spennende tider.

Markedsføring? Det er Apple, det!

Er Gray Powell en sikkerhetsrisiko for Apple, eller er han selskapets nye markedsfører? Han glemte i alle fall Apples siste skrik - iPhone 4.0 på en bar.

Nå vet hele verden hva de har i vente når Apple presenterer sin nye iPhone. Nettstedet Gizmodo forteller historien om hvordan telefonen kom på avveie og at de til slutt fikk tak i herligheten for lusne 5000 dollar.

Helt? Nå er Gray Powell blitt kjendis i teknomiljøet i California. Powell heltestatus gjør det vanskelig for Apple. Skal han sparkes? Utvilsomt har han brutt alle skrevne og uskrevne regler i Apple da han glemte prototypen på en bar 18. mars.

I en uhøytidelig meningsmåling i fjernsynsselskapet CBS mener 72 prosent at den allmektige Steve Jobs burde ta med seg 28 år gamle Powell når iPhone 4.0 presenteres.

Rykter! Nå florerer konspirasjonsteoriene rundt iPhone 4.0. Lekkasjen via Gizmodo var ikke resultatet av at en medarbeider kanskje tok seg en øl for mye på en tysk kneipe. En ulykkelig Powell rapporterte sikkert raskt om tapet av telefonen. Dermed kunne Apple meget raskt sporet den ved å bruke "finn din iPhone" som er standardutrustning for de siste modellene.

Gullegg. Og så? Sikkerhetssystemene rundt lanseringen av nye modeller i Apple er så strenge at det nesten er usannsynlig at konsernets neste gullegg skal ramle ut av lommene på en relativt nyansatt ingeniør som Powell.

Hvis ikke?

Og nettopp her kommer spekulasjonene! Kanskje passer det Apple at det skapes masse oppstyr rundt neste modell av slageren iPhone.

Selger seg selv. Markedsføringsbudsjettet til Apple er trolig ikke det største i verden. iPod, iPhone og nå iPad selger seg nesten selv. Selv den minste lekkasje og spekulasjon rundt produktene fører umiddelbart til voldsomme spekulasjoner i media.

Det som nå skjer rundt iPhone 4 minner meg om lanseringen av iPhone 3GS i fjor sommer. Jeg sto på venteliste hos min lokale Klar Tale-sjappe på Alnabru. 30. juli skulle den komme, og jeg maste og maste, ville så gjerne ha den før ferien.

Fikk lov til å kjøpe! Vi var 60 i kø bare på Alnabru. Jeg var en av 5 som fikk kjøpe! Kan noen fortelle meg hvilke andre produsenter av forbruksvarer som klarer å havne i en situasjon hvor produktet til rundt 5000 kroner må rasjoneres?

Markedsføring, heter det. Apple produserer bevisst for få. De vet at produktene er gode, og de vet at de tjener penger på dem. Hvorfor i all verden la slike dingser bli allemannseie over natten?

I kø igjen... Akkurat det samme skjer med iPad. Der traff jeg blinken, denne gangen også. Påskeaften sto jeg i kø foran Apple-sjappa på Manhattan sammen med 300 andre. Vi hadde forhåndsbestilt, og hadde 6 timer på oss for å hente herligheten. Køen ved siden av vår kø skulle ta seg av de iPad´ene som ikke var hentet før klokka 15.

Jeg innrømmer at jeg er naiv og biter på Apple-agnet. Sammen med millioner andre forbrukere.

Konkurrentene. I går fikk jeg se hvordan andre forsøker å vinne kunder. På Oslo S sto en flokk selgere fra SonyEricsson for å pushe sin iPhone-kloning på svake sjeler. De forsøkte å snakke pent om sin nye Xperia X10, men slengte inn noen fyord om iPhone underveis.

Forgjeves?

Hvor ender Apple? Intet tre vokser inn i himmelen. Heller ikke det treet Steve Jobs har plantet.

Men i mellomtiden publiserer de nye rekordtall for omsetning og fortjeneste.

Nå er revolusjonen i gang. Aber langsam.

Endelig har jeg klart å finne godteributikken! Amerikanerne gjør alt de kan for å forhindre at folk med norske konti skal slippe inn. But I did it!

Nå sitter jeg med apps´ene, men Internett er møkkete her. Dårlig forbindelse. Ikke som i heimen, der vi nesten kan tappe øl fra Internett.

Nå skal jeg bruke litt tid for å se hva jeg får til. Selv om varmen er kvelende. 33 grader er ikke akkurat det som frister til inneliv med iPad.

Vel, en bok er kjøpt, den leser jeg på flyvemaskinen hjem fredag kveld.

Noen morsomme spill har jeg.

Og så gleder jeg meg til å komme hjem etter fire fantastiske uker her. Studentene er jo yngre enn meg, men f..., de er jo også flinkere enn jeg var da jeg suste ut i i virkeligheten for c. 40 kilo siden!

Jeg har ikke no bilde til dette her.

Will it blend?

Selvsagt er spørsmålet om du kan kjøre en iPad gjennom mixer´n!

Knappe tre døgn etter at noen av oss ble klappet inn - og ut - av Apple-sjappa med en ny iPad, er det klart. For den store forbrukertesten.

Selvsagt er det bare tull, men slik er det noen ganger i Junaiten. Det beste skal testes. Og hva er vel mer interessant enn å se om en splitter ny iPad går i mixer´n.

Sjekk det selv, her!

Litt mer seriøse nyheter finner dere her!

iPad, here you come!

Fredag 3. april, klokka 0900, lokal tid, kommer siste nytt i medierevolusjonen til meg. Vel, jeg må hente iPaden rundt hjøret her jeg bor i Soho.

Hypen rundt siste tilvekst i Apple-familen er ganske stor her i Junaiten. Presset mot serveren til Apple var så stort at det tok nesten et kvarter å få bestilt.

Vi skal jo ikke bruke hele påsken på å bruke iPad, men det blir bestemt ikke TV-titting denne dagen.

Jeg lover å komme tilbake til hvordan de første tastetrykk kjennes.

Welcome, iPad!