Når vi nyter krisen...

Vi nyter det, men noe er galt. Riktig galt! Våren er tre-fire uker for tidlig ute. Minst. Hvis klimakrisen er så ille som det ser ut utenfor mitt vindu, er jeg glad jeg ligger under torva om 10-20 år.

13. april 2011. Vårrengjøring med snø i gata!

Veistubben vår har vært fri for is og snø de siste to-tre ukene. Men den etterlengtede rengjøring av Røhrts vei skjer først 13. april. Se nøye på fjorårets bilde. Det er tatt 13. april.  Det lå fortsatt litt is i veien.

Hetebølge?
Det er jo ikke så merkelig at snø og is forsvinner når gjennnomsnittemperaturen de siste 30 døgn 4,4 grader, eller 5,4 grader høyere enn det statsmeteorologene hadde regnet med. I dag får vi sikkert 18-19 grader!

Svalbard smelter. 
Mer dramatisk er det på Svalbard etter en lang mørketid. Folket der nord vet at det skal være mørkt om vinteren. Mer unormalt er det at gjennomsnittemeraturen ligger over 10 grader for høyt. Vanlig vintervær er minus 15-16 grader. Det har de ikke hatt én eneste dag i Longyearbyen siden nyttår.

Vær, det er moro!
«Mot norrrmalt», ropte Leif Juster ut fra Chat Noir for noen tiår siden. Og vi gapskrattet av harselasen med værmennene på Blindern. De hadde jo notert vær og vind siden 1937 på Meteorologisk institutt.

Slikt blir det «normaler» av. Været mellom 1930 og 1960 bestemte hva som skulle være «normalt» fra 1960 til 1990. Fram til 2020 skal «normalen» være det som værgudene leverte oss i perioden 1960 til 1990.

Krokus i mars.
Nå klager jo ikke nordmenn flest på at vinteren slipper taket litt tidligere. Og krokus i hagen i mars er heller ikke å forakte, mener mange. Selv har jeg grillet middagen uten de to siste dagene. Og i ettermiddag møter vi venner til en utepils. Fredag ga vi opp, byen kokte over allerede ved 16-tiden. En mandag er det vel litt tynnere ved bordene.

Kalenderen avgjør. 
Det eneste normale er Oslo Vei! De ser på kalenderen når de bestemmer seg for når gatene skal rengjøres. Det er jo fornuftig. Snø har vi altfor mange ganger opplevd i april.

Men det skurrer litt når støvet fyker rundt oss i månedsvis før de kommunale feiekoster slipper til. Vi på Ekeberg er heldige. Rett over påske skifter vi dekk og får rene gater 13. april. Verre er det for dem som bor på Abilsø. Der er 11. mai den store vårdagen!

Det vi registrerer rundt oss, burde få det til å skurre for noen hver. Avvik har vi alltid fra «normalen», men det får være grenser!

PS. Det blir visst ikke nok snø til påsken på hytta. Den ligger jo bare 954 meter over havet!

Mot norrrmalt? Neppe!

Klimakrise på Svalbard? Nei, da!

Hvem husker ikke Leif Justers herlige parodi på værmannen, den gangen i forrige århundre. Nå er det ikke mye norrrmalt på Svalbard, hvis vi skal tro statstikken for januar som værmennene på Blindern har dumpet ut via yr.no.

Allerede for 50 år siden, visste jeg at det gikk mot varmere vær i polare strøk. For meg var værstatistikk skikkelig alvorlige greier. Tørkesommeren 1959 og snøvinteren i 1966 gjorde et uutslettelig inntrykk. I årevis hadde jeg en drøm om å bli meteorolog. Værrekorder og rundetider på skøyter satt som spikret.

Værkunnskapene mine ble imidlertrid satt på en skikkelig prøve da  Unge Høyre arrangerte det de kalte "Byens lyseste hoder". Jeg var juniorpartneren sammen med to glupinger fra Vahl skole. Men vær, det kunne jeg. Trodde jeg!

Vi nådde finalen i Høyres Hus og stilte som ett av favorittlagene, trodde mange.  I de innledende rundene, satte vi ny rekord. Og ble avbildet i selveste Aftenposten. To spalter, må vite.

Vi tapte jo så det suste! Vi var aldri i nærheten av 1.-plassen. Men vi burde hatt 2.-plassen. Vi ble bortdømt!

Spørsmålet som felte oss, lød omtrent slik: "Hvor mye har gjennomsnittstemperaturen steget på Svalbard fra 1930 til 1960. Altså, hva var gjennomsnittstemperaturen, "mot norrrmalt", i 1964? Og hvor mye hadde den steget siden forrige måleperide fra 1900-1930?

- Dette vet jeg, men vi svarer ca 1,1 grader, bedyret jeg.

En innertier, mente jeg, med litt slingsringsmonn fordi vi svarte "circa" 1,1.

Vi tapte så det suste! Riktig svar var 1,0 grader! Null poeng! Ingen andre lag var i nærheten av riktig svar. Men alle fikk null poeng.

Se på grafen og tenk over hva som skjedde på Svalbard siste månedene i fjor og hittil i år.  Gjennomsnittstemperaturen for januar var 11,8 grader over "norrrmalen". Gjennomsnittstemeraturen i Longyearbyen var minus 3,5, den skulle altså vært minus 15,3 grader!

I går regnet det på Svalbard. Går det an å påstå at det ikke skjer noe med klimaet? Norrrmalt er det i alle fall ikke!

Ikke mye alvor, men...

.... deilig er det å se at hagan våkner til liv, ikke sant?

I dag var det 15 grader! Jeg sneik meg over i nabohagan. Med kamera. Der, plutselig, lyste det blått mot meg.

Jeg burde vite hva disse blomsta heter, men det veit jeg ikke. Blåveis er det ikke.

Naboen som driver beskjæringsfirmaet "Bever" forteller meg at vinteren har vært hard. Han er spent på hvor mange av rosene hans som strøk med.

- Det får vi snart se, var hans korte kommentar.

- Men det er vel bra at iberia-sneglen trolig har fått seg en knekk i vinter, forsøkte jeg meg.

- Den har paret seg med norsk brunsnegle, er jeg redd. Dermed har den trolig overlevd med sine nordiske brunsneglegener, sier han.

Æsj!

Jeg får kose meg med blomsterprakten som er på vei over i vår OBOS-hage.

Pang - der kom våren!

Moro var det å komme fra Big Apple og se at feiemaskinen som tok vekk vintermøkka, var av fabrikatet "Broadway"! Og det ble nesten like reint her som i New York.

Ikke forstår jeg hvorfor det må bli så møkkete i Oslo før noe gjøres. Vel, det er jo strålende at de feier hos oss, lenge før 1. mai. Vi husker godt at vi noen år vasset i sand og bladverk nesten helt til 17. mai.

Så hvorfor klage nå?

Men jeg husker den gangen det snødde 4. juni!

Norsk vår er best

Klart jeg foretrekker norsk vær! Pluss 16 og høy himmel i april er langt bedre enn 32 grader for fem dager siden på Manhattan. Og i går forsvant snøen i hagen her på Ekeberg.

Jeg var ikke akkurat her sist onsdag, men litt lenger sør på Manhattan. Heftige greier å oppleve norsk rekordsommer i Big Apple mens de siste entusiastene tar de siste stavtakene i gamlelandet.

Likevel er det påfallende at det tok så lang tid før trærne ble grønne i verdensbyen. Da jeg kom dit fire uker tidligere, var jeg lovet en påskegrønn by. Men det skjedde ikke. Vi druknet i en syndflod lik den vestlendinger får hver eneste høst. Og vi frøs!

Da blir det rått at alt som heter vær snus opp ned i løpet av en uke i New York. Det måtte jo bli trøbbel med nattesøvnen når sentralvarmen sto på samtidig med at luften utenfor dirret!

- Steng sentralvarmen på badet, formante Cathrine da vi en dag klaget vår nød. Ett døgn senere var i alle fall tropenettene innendørs over for denne gang.

Vel hjemme er det bare å konstatere at frostnettene ikke er helt over. Men vi sover bedre. Og om to uker grønnes kanskje trærne. Det blir bare tre uker senere enn i New York.

I dag får vi kanskje 17 grader!

Da eplet nesten kokte

- I fjor, eller var det i 2008, da døde hundrevis av mennesker. Det var 100 grader i flere uker her.

Min blide indonesiske venninne på Soho Gardens har akkurat gitt meg frokosten min. Og selvsagt går praten om været, også her.

100 grader høres jo mye ut, men vi skjønner jo at hun snakker om dise fahrenheitene som amerikanerne bruker. Altså 37 grader. Med påfølgende heteslag for dem som ikke hadde motstandskraft nok.

I går fikk newyorkene en forsmak på sommeren, men gradestokken krøp visst ikke lenger opp enn til 88 (31,1 i vår verden). I tillegg blåste det kuling i kastene. Søppelkassa utafor hadde velta i natt. Det var et uvant syn i rene New York.

-I morgen er det hjem til Norge og litt mer behagelig vær, betrodde jeg min venninne.

-Det er vel kaldt der i Norge, smilte hun.

Jeg ville ikke ødelegge dagen for henne ved å si at det har vært en verre vinter for folk i nabolaget her i SoHo enn for oss i Oslo.

Utelivet eksploderte i alle fall i går. Alle klærne falt av alle, og de tallrike kafeene rundt meg hadde plutselig ikke vinduer. Spesielt moro var det på stamkneipa mi, Café Noir, på hjørnet. Der blåste det rett igjennom kafeen slik at papirstøkket de alltid skal ha under ølglasset, forsvant umiddelbart.

Der så vi Bayern München slå ut ManU av Mesterligaen på bortemålsregelen. Fotball har ikke amerikanerne greie på, de kaller det til og med soccer!

Om knappe to døgn er vi hjemme igjen. Vi har med oss noen ekstra varmegrader og sol. Det lover jeg. Og jeg har med nok i bagasjen til at det holder ut neste uke. Og da har vel vinteren sluppet taket.

Det er vi alle glade for, både folk her på Manhattan og i Oslo

Den besværlige våren

Ja, her er fangsten etter 48 timers skybrudd og stormkast fra alle kanter på Manhattan.

Det ble altså noe bergensk over de to siste døgnene. Paraplyene er blitt en slags spagetti, og søplekassene er rimelig fulle av restene. De koster jo 60 kroner, så de skal vel bare holde en regnskur eller to.

Min er også gåen, men jeg hadde ikke hjerte til å kaste den. Ennå. I morgen, onsdag, er det varslet væromslag. Den riktige veien. Med 20 pluss. Og null regn.

Det er antydninger til grønt på trærne. Altså kommer våren.

Følg med, følg med!

Da MoMA regnet bort...

Hva er 200 meter langt, vått og tålmodig? Køen foran Museum of Modern Art i New York!

Det minnet nesten om den gangen MoMA holdt hus i Berlin i 2004. Da var over én million innom utstillingen. Folk sto i kø i opptil 11 timer.

I New York denne mandagen regnet det. Og MoMA var det eneste museet som holdt oppe. Hva var mer naturlig enn å oppsøke det kjente museet på 53 gate?

Vi var altså ikke de eneste som tenkte i disse baner. Vi kjempet oss opp mot MoMA da hustruen med et smil kommenterte:.

-Hva ser du her som endrer dagens planer?

Jeg så bare en skokk med folk. Og paraplyer. Det var køen foran MoMA. Nesten rundt hele kvartalet.

Det var bare å gi seg over. Vi hadde jo sett noe av det i Berlin i 2004. Et par timers køståing i regnet, fristet ikke.

Vi endte i Grand Central Terminal på 42 gate. I kjelleren har de trolig den beste materservering som finnes på noen jernbanestasjon i verden. Vi droppet østeren. Men hvitvinen smakte utmerket til grillet laks. Og bouillabaisse.

Vær på amerikansk

Vi visste det jo, men trodde jo ikke helt på det. Før vi fikk tre-fire bøtter vann i huet, og alle paraplyer vrengte seg. To dager tidligere var det nær null.

Men om tre dager har vi 24 grader og knallblå himmel. Vi går altså rett fra norsk vær i november til norsk høysommer. I løpet av en uke. Hvis vi skal tro Blinderns kolleger.

I dag er det flomvarsel for den amerikanske østkysten. De regner regnet i inches. Lett bekymret fant vi ut at 3,11 inches faktisk er 79 millimeter. Selv bergensere synes det blir i meste laget.

Det er altså aldri kjedelig å være værnerd her borte.

Hvis dere ikke hører fra meg i morgen, har jeg trolig druknet!

Æsj, mørketid!

Endelig er november over. Men først 21. desember går det mot lysere tider!

Jeg er værsjuk. Tåler ikke den svarte novembermåneden. Det blir verre og verre med årene. Det var betryggende å høre morgenkåseriet i dag med Per Egil Hegge som vurderer å kvitte seg med denne intetsigende og mørke måneden. Men det løser jo ikke Hegges og mitt problem!

Egentlig er jeg en optimist, av den sorten som nekter å ta i mot negative signaler.

Hver høst tenker jeg: - Det skal bli godt å få litt snø, ta en skitur på fjellet. Nå har jeg tid som pensjonist.

Like sikkert skjer det, jeg møter veggen, en gang i november. Høstens Kina-reise utsatte smellen i år. Det var allerede 10. november da vi landet på Gardermoen. Det var kaldere i Beijing, og nysnø, da vi lettet noen timer tidligere. Men meget lysere!

Noen teknikker tar jeg i bruk for å komme over mørketida.

Tenk positivt! Når de tar fra meg sommertida siste helg i oktober, er det bare to måneder til dagene begynner å bli lysere igjen. Og i dag - for eksempel - er dagen like lys som ca 10. januar 2010! Og da er det bare tre uker igjen til mørketida er over!

Finn ei god bok! Nå har jeg lest Lahlums Haakon Lie-biografi. Med stearinlys og beina på bordet. Og legg deg tidlig!

Stå opp om morran! Når dagen snur, er det også godt å vite at det livgivende lyset først øker på om morran! Det er nemlig slik at dagene blir lengre om morran, de mørke ettermiddagene beholder vi litt lengre.

Jøss, jeg ble i litt bedre humør!