I dag stengte egyptiske myndigheter Internett. Det har aldri skjedd før, i noe land. Hva skjer da? Og når kommer revolusjonen i landet med 80 millioner innbyggere?
Jeg skvatt litt da jeg leste meldingen på twitter om at de sosiale medier var slått av i Egypt. Nå viser det seg at noen har trykket på bryteren der nede, og stengt hele nettet. Det er i alle fall hovedinnholdet i den meldingen WikiLeaks sendte ut i morgentimene.
Dagens analoge aviser fylles langsomt av stoff fra Egypt. Etter jasmin-revolusjonen i Tunis, forsøker egypterne å bli kvitt sitt autoritære regime. Aftenposten trykker nye dokumenter avisen har fått tak i fra WikiLeaks. Disse kaster nytt lys over blant annet den amerikanske støtten til president Mubaraks regime.
Nå varsler WikiLeaks flere lekkasjer. Men nå får altså ikke egypterne tak i innholdet. Men det er vel det samme. Det mangler ikke på spådommer om at det muslimske landet har et nytt regime ikke lenge etter at fredagsbønnen er unnagjort i dag.
Dette er ingen rosa blogg. Jeg blir heller aldri så stor og populær som rosabloggerne. Takk til mine trofaste lesere! Tenk, jeg har lesere på tre kontinenter!
Viser innlegg med etiketten Midtøsten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Midtøsten. Vis alle innlegg
fredag 28. januar 2011
tirsdag 16. juni 2009
Takk til Støre og Dagbladet!
Egentlig har jeg sluttet å kjøpe Dagbladet. Avisens årelange kamp for å bli en VG-kopi, irriterte meg. Da var det bedre å kjøpe originalen!
Nå har jeg fått et tilbakefall. Det var Hadia Tajik sin skyld. "Les om kloke og sterke Ayesha fra Grünerløkka i dagens DagblaMagasinet (papir). Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer", tvitret kampkandidaten på Oslo Arbeiderpartis stortingsvalgliste.
Det var utenriksminister Jonas Gahr Støre som brakte Dagbladet på sporet av Ayesha Wolasmal. På en post it-lapp i Magasinet står det: "Vi lykkes som fellesskap når kvinner kan ta egne valg. Møt Ayesha, en afghansk kvinne og et grepa norsk kvinnefolk".
Og møtet med den 21 år gamle kvinnen blir sterkt. Skjellsordene hagler over henne, der hun går i Kabuls gater uten burka. Rådgiveren til den norske ambassadøren til Afghanistan, Kåre Aas, har tatt valgene. Som har kostet.
"Jeg ser ingen grun til å føye meg etter regler som ikke lar folk være frie", er budskapet fra Ayesha.
En ny, gul lapp fra Støre satte Dagbladet på et nytt spor: "Et stengt hotell midt i Jerusalem forteller historien om konfliktens kjerne og menneskelige fornedrelse".
Selvsagt dreier deg seg om konflikten i Midtøsten. Og over 6 sider i Magasinet 13. juni brettes historien om Signe Marie Breivik (49) og Ali Ayad (56). Cliff Hotell skulle være deres kjærlighetshotell. Men ble fratatt dem.
Magasinet presenterer en rystende historie. Og denne gangen er det ikke en tilfeldig palestiner, men en norsk kvinne som rammes. Og hennes palestinske mann og deres to tenåringsjenter.
Jeg ble så opprrørt at jeg har ventet i flere dager med å skrive denne bloggen. Hvis det noen gang har vært tvil i min sjel om hva som er riktig politikk, er all tvil blåst bort. Det nytter ikke for israelske politikere å pukke på "behovet for å ha trygge grenser" eller å skjule seg bak kampen mot terrorisme.
Døtrene Chiara (13) og Sara (16) snakker arabisk, engelsk, fransk, hebraisk og norsk flytende. Vel, norsken er farget av Haugesund. Nå går de på en katolsk (!) skole i Jerusalem. Når de er 18 år, får de ikke lenger passere grensen. Faren deres får aldri mer besøke Jerusalem. Men moren har fritt leide. Hun jobber til daglig på det norske representasjonskontoret i Al-Ram, Norges diplomatiske kanal til palestinerne.
Barna har opplevd det meste, og har kommet gråtende hjem til far og mor.
-Jeg liker ikke Israel, men jeg har ikke problemer med jøder. Jeg hører mange si at jeg må hate dem, men jeg kan ikke hate vanlige folk. Men jeg kan hate sionister og den israelske regjeringen, sier Sara.
Israelernes beslagleggelse av Cliff Hotel skal opp for Høyesterett i Israel. Men foreløpig står Cliff Hotel oppført med den israelske staten som eier etter at Ayad tapte rettssaken han anla mot staten Israel for fem år siden.
Det har foreløpig ikke hjulpet at eiendommen i rundt 200 år har tilhørt familien Ayad. Kjell Magne Bondevik, Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg har forgjeves tatt opp denne saken med israelske kolleger.
Er Israel en rettsstat og gir Ayad eiendommen tilbake? Og når får palestinerne sin verdighet tilbake?
Les Magasinet 13. juni, og døm selv!
Nå har jeg fått et tilbakefall. Det var Hadia Tajik sin skyld. "Les om kloke og sterke Ayesha fra Grünerløkka i dagens DagblaMagasinet (papir). Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer", tvitret kampkandidaten på Oslo Arbeiderpartis stortingsvalgliste.
Det var utenriksminister Jonas Gahr Støre som brakte Dagbladet på sporet av Ayesha Wolasmal. På en post it-lapp i Magasinet står det: "Vi lykkes som fellesskap når kvinner kan ta egne valg. Møt Ayesha, en afghansk kvinne og et grepa norsk kvinnefolk".
Og møtet med den 21 år gamle kvinnen blir sterkt. Skjellsordene hagler over henne, der hun går i Kabuls gater uten burka. Rådgiveren til den norske ambassadøren til Afghanistan, Kåre Aas, har tatt valgene. Som har kostet.
"Jeg ser ingen grun til å føye meg etter regler som ikke lar folk være frie", er budskapet fra Ayesha.
En ny, gul lapp fra Støre satte Dagbladet på et nytt spor: "Et stengt hotell midt i Jerusalem forteller historien om konfliktens kjerne og menneskelige fornedrelse".
Selvsagt dreier deg seg om konflikten i Midtøsten. Og over 6 sider i Magasinet 13. juni brettes historien om Signe Marie Breivik (49) og Ali Ayad (56). Cliff Hotell skulle være deres kjærlighetshotell. Men ble fratatt dem.
Magasinet presenterer en rystende historie. Og denne gangen er det ikke en tilfeldig palestiner, men en norsk kvinne som rammes. Og hennes palestinske mann og deres to tenåringsjenter.
Jeg ble så opprrørt at jeg har ventet i flere dager med å skrive denne bloggen. Hvis det noen gang har vært tvil i min sjel om hva som er riktig politikk, er all tvil blåst bort. Det nytter ikke for israelske politikere å pukke på "behovet for å ha trygge grenser" eller å skjule seg bak kampen mot terrorisme.
Døtrene Chiara (13) og Sara (16) snakker arabisk, engelsk, fransk, hebraisk og norsk flytende. Vel, norsken er farget av Haugesund. Nå går de på en katolsk (!) skole i Jerusalem. Når de er 18 år, får de ikke lenger passere grensen. Faren deres får aldri mer besøke Jerusalem. Men moren har fritt leide. Hun jobber til daglig på det norske representasjonskontoret i Al-Ram, Norges diplomatiske kanal til palestinerne.
Barna har opplevd det meste, og har kommet gråtende hjem til far og mor.
-Jeg liker ikke Israel, men jeg har ikke problemer med jøder. Jeg hører mange si at jeg må hate dem, men jeg kan ikke hate vanlige folk. Men jeg kan hate sionister og den israelske regjeringen, sier Sara.
Israelernes beslagleggelse av Cliff Hotel skal opp for Høyesterett i Israel. Men foreløpig står Cliff Hotel oppført med den israelske staten som eier etter at Ayad tapte rettssaken han anla mot staten Israel for fem år siden.
Det har foreløpig ikke hjulpet at eiendommen i rundt 200 år har tilhørt familien Ayad. Kjell Magne Bondevik, Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg har forgjeves tatt opp denne saken med israelske kolleger.
Er Israel en rettsstat og gir Ayad eiendommen tilbake? Og når får palestinerne sin verdighet tilbake?
Les Magasinet 13. juni, og døm selv!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
