Jeg - en forbryter?

Jøss, jeg har gjort noe ulovlig uten å vite det! Jeg har tatt med en iPad fra USA.

Statsminister Jens Stoltenberg var trolig i ferd med å havne i samme situasjon. Han er avbildet i verdenspressen som statsministeren som styrer landet sitt via en iPad mens han sitter askefast (nyord!) på Newark-flyplassen utenfor New York.

Når har også Fox News, TV-kanalen på høyrefløyen i USA, meldt at vår sosialdemokratiske leder må bruke amerikanske duppeditter for å holde orden på oss.

Nå må han levere den i tollen når flyene endelig kommer seg på vingene igjen og bringer Jens tilbake til Gamlelandet.

Alle tiders duppeditt er ikke CE-merket, altså ulovlig å innføre. Den stråler omtrent som en atombombe. iPad kan være helseskadelig, leser vi. Tenk på dem som røyker samtidig som de bruker en iPad!

Er dette vilt, eller? Her omgir vi oss med miljøfientlige stoffer av forskjellig kaliber, og så blir Jens og jeg forbrytere over natten fordi vi ligger litt foran i den digitale løypa!

-Har De noe å fortolle? burde tolleren spurt meg.

-Nei, jeg har med en gin og to flasker vin, ville svaret vært.

Selvsagt ville jeg også påberopt meg rettsvillfarelse hvis jeg ble tatt med min digitale bombe. Og tollerne har sikkert viktigere ting å lete etter når folk kommer utaskjærs fra.

Look to China!

Tenk deg tanken: Togavgang hvert 3. minutt i rushtiden, og 180 tog i døgnet mellom Oslo og Bodø. Toppfart: 350 km/t. Strekningen står ferdig i 2013 og koster 200 milliarder kroner.

Dette er en fantasi i Norge, men snart virkelighet i Kina. Mellom Shanghai og Beijing. Jeg blir svimmel når jeg leser om prosjektet i danske Ingeniøren. Innen 2020 skal hastigheten opp i 200 km/t på 50 000 km av det kinesiske jernbanenettet som i dag er på 78 000 km.

Helt tilfeldig fikk jeg se den kinesiske jernbanesatsingen på nært hold. Vi var langt ute i ødemarka (ja, sånt finnes i et område som huser 1,3 mrd kinesere!). Der, plutselig, skjøt en bro ut av et hull i fjellsiden. Under bropillarene gikk den kinesiske bonden med sin hest og høylass.

Parallelt bygges nå en motorvei og en trasé for høyhastighetstog gjennom regionen. Vi kunne nesten ikke bruke veiene. Anleggsmaskinene hadde kjørt dem fullstendig i stykker. Men om to år er også dette området kommet frem til det 21. århundre.

Gardermobanen reklamerer med at det er verdens raskeste flytog. Eller noe liknende! Det var et sjokk å teste Maglev-strekningen ut til Shanghais internasjonale lufthavn. Strekningen på 28 km gikk unna på vel 7 minutter. 431 km/t var toppfarten på denne magnetbanen.

Det er langt igjen til NSB når sine kinesiske kolleger til anklene. Selvsagt trenger ikke kineserne særlig til saksbehandling. Halvannen million mennesker flyttes med et pennestrøk. Og opposisjon til slike prosjektet bringes raskt til taushet.

Mens tyske Siemens lar kineserne produsere sine siste ICE 3-tog, sitter vi her nord og venter på at trafikken skal bryte sammen på jernbanenettet.

-For kaldt i Norge, ropes det!

Da har du ikke opplevd snø og bitende kulde i Kina. Eller sandstormer om sommeren.

Vel, i Kina klarer de å løse problemene. Og bygger blant annet 8000 kilometer ny motorvei. Hvert eneste år!

Stopp miljøtrusselen!

Her ser dere to bilder som viser to sider ved vårt sårbare miljø. Vakkert er det i Geiranger, men hva holder på å skje? Dramatisk er det også på toppen av Trollstigen der et helikopter tar av med en solid last betong.

Utsikten mot Geiranger fra Ørneveien blir litt forstyrret, for å si det forsiktig, når tre cruiseskip spyr ut avgassene fra dieselmotorene. Og bedre er det ikke at skipene også lekker ut drivstoff.

Oljen ble samlet opp, men hva gjør vi med all avgass? Hvor lenge blir et slikt lokk liggende over Geiranger?

Selvsagt bringer turistene penger og arbeidsplasser til Geiranger, men er det verd prisen?

Til Trollstigen kom jeg rett fra Smøla. Turistene aner ikke den miljøtrusselen som lurer rundt neste sving. Helikoperet leverer ikke betong til en riking som vil bygge sitt slott i fjellheimen. Denne vakre sommerdagen gikk det i i skytteltrafikk mellom Trollstigen og fjellet Mannen.

På Mannen truer tidenes miljøkatastrofe. 2-3 millioner kubikkmeter av fjellet kan rase ut i Romsdalen, mener Norges geologiske undersøkelser (NGU). Faren er 1 til 100 for at det skal skje. Derfor forsøker geologene å "lime" bruddsonen for å stanse utglidningen. Nå glir et gigantisk stykke av Mannen noen centimeter i året.

Vi klarer ikke å stanse naturens gang i Fjell-Norge, men klarer vi å temme utslippene i Geirangerfjorden?