Raskt erobret folket Ekebergparken

Den asiatiske kjempekvinnen blir ikke alene denne oktoberlørdagen. 

En mild og solrik lørdag, midt i oktober. En folkevandring måtte det bli til Ekebergparken. 

Vi må vel kalle det tilløp til kaos på stiene i Ekebergskogen. Vi fant ingen som syntes dette parkanlegget er ille. Men noen hadde undret seg på om det var så fælt som kritikerne sa det kom til å bli.

Det eneste virkelige problemet med Ekebergparken er hvor i alle dager folk skal parkere bilene sine! Hver helg er det kaos ved Ekebergrestauranten. Stalltips? Noen smarte hoder rydder plass på Ekeberg Camping der sesongen ikke begynner igjen før 1. juni.

Kunst? Glede, i alle fall!

Mens vi voksne ser etter parkeringsplasser, ser unger etter noe helt annet. De har i ukevis klatret i noen av installasjonene. Derfor er det satt opp enkle "gjerder". Det er det eneste som er skikkelig stygt, men jeg regner med at bedre løsninger dukker opp.

Blant de første som erobrer Ekebergparken, er rullestolbrukere! Her har de ikke satt sine hjul på årtier. Hester kom seg fram. Det gjorde også jeg. Men flere av stiene var rene snublefellene. Enten var det lange og store røtter på kryss og tvers. Eller steiner. Og rene elveleier etter vårflommen.

Men det siste året har det skjedd noe. Utpå ettersommeren 2013 erobret foreldre med barnevogner områdene. Anleggsmaskinene vek plassen. Da fant folk stier hvor grov småstein var stampet ned i bakken. Kanskje det holder for vårflommen 2014?

Kristin fra Ulvik, men egentlig fra Ullern, hadde aldri vært i Ekebergparken som rullestobruker.

Nå tok hun kneikene, og hun koste seg.

Lørdag var det storinnrykk, og rullestolene var synlige.

Mye kan sies om Ekebergparken, men det må da være bra at bevegelseshemmede slipper til?

Steintrappen ved den tidligere tyske æreskirkegården er vakker. 

Det legges ikke skjul på at det finnes krigsminner i Ekebergparken. Derfor er det naturlig at det spilles med åpne kort.

Det er lett å forstå at Hitler-Tyskland ville gravlegge sine døde under krigen her. Her er trolig Oslos vakreste utsikt.

Blodig var det visst også i 1763 da dansker og svensker sloss i maidagene. Sletta nedenfor trappene heter derfor svenskesletta.

Folksomt!

Den roterende stålinstallasjonen vegg-i-vegg med Ekeberg Camping, er blitt en av de mest populære. De som kommer fra oversiden av Ekebergparken legger raskt merke til den bevegelige innretningen.

Kort tid før åpningen forsøkte noen driftige barn å klatre i stålstengene. Det gikk ikke bra for installasjonen. Nå holder noen midlertidige gjerder de mest nysgjerrige på litt avstand.

De fleste skulpturene står nedenfor Ekebergrestauranten. Der er det også mest folksomt.

Nedenfor lar vi bildene fra lørdagens fangst tale for seg selv.

Ja, det er høst, denne merkelige høsten!

Litt kaldt?

Det innadvendte ansiktet. Eller?

Byens beste utsikt med utkafe i oktober.

Fulltreffer i Ekebergparken

Pang, sa det til slutt, og Ekebergparken var åpnet!

Suksess! Det er ikke mulig å finne et annet ord på åpningen av Ekebergparken denne høstdagen i slutten av september. Flere motstandere og nølende tilhengere, ga se ende over.

Bare langt inne i Ekebergskogen var motstanderne samlet i stille protest. Og det skal de ha, de har oppført seg ekspemplarisk etter hvert som prosjektet til milliardæren Christian Ringnes nærmet seg fullførelse.

Mange likte "The Couple" av Luise Bourgeois

 Terningkast 5 i VG og uhemmet skryt i Aftenposten er én ting. Mye bedre for Oslos ordfører Fabian Stang og Ringnes må det være se frammøtet denne torsdagen.

Mens sola ennå varmet, gikk pølsene ned på høykant. Noen lette fortvilet etter øltelt fra Ringnes. Men den slags var forbeholt Ringnes selv. Og ordføreren. Ringnes tømte ølflasken på sekunder for åpent kamera.

Åpningsforestillingen varte i drøye fire timer. Første akt var uformell rundtur i anlegget for mange tusen Oslo-borgere. Det ble humret og kommentert.

En herlig høstdag i september.

Jeg fikk i all hemmelighet vite om den gamle radissen som egentlig er mot at milliardærer boltrer seg i det offentlige rom. Men da sjefsradissen i Rødt bestemte seg for å gå mot planene, mistet Rødt en stemme i Oslo av den grunn. Den kompromissvillige radissen hadde sett hva Ekebergparken utviklet seg til.

Annen akt var pølser og (altfor søt) bringebærsaft. En nesten selvbetjent pølseservering var ettermiddagens høydepunkt. Og kjente fjes svinset forbi. Avtroppende kulturminister  Hadia Tajik gled smilende ned steintrappa som motstandere ikke liker på grunn av dens nazistiske fortid. Dommen var klar før siste akt. Suksess.

Også den høyreiste asiatiske kvinnen kom på festen!

Da var det bare å kose seg med Linn Skåber, Fabian Stang og Postgirobygget. Og et herlig fyrverkeri helt til slutt. Da hadde nok halvparten tatt fatt på hjemveien.

Terningkast 6 for innhold og terningkast 6 for utførelse. Med et lite minus for litt lave temperaturer. Det hjalp litt på varmen at folk danset mot avslutningen av konserten med Postgirobygget.

Og så må det hugges noen flere trær! Hører du meg, Christian Ringnes? Eller kanskje dette er en jobb for ordfører Stang som fikk en stilig gave denne høstdagen.

Kveldsvandring på Ekeberg

Stilig, ikke sant? 

Vakkert blir det. Kveldsstemning blir det. Vi snakker selvfølgelig om Ekebergparken. 

Lyse sommernetter gjorde det umulig å se hvordan Ringnes-prosjektet høyt over byens larm kommer til å se ut det lakker mot vinter. Etter høstjevndøgn er det mørkt nok ved 20-tida.

I går rakk vi en rask kveldstur før "Broen". Ekebergparken har unektelig fått et løft. Det var spennende å gå der. Selve stien er godt opplyst. Men den mørke skogen ligger der. Trolsk. Og litt skummel for mørkeredde.

Vi møtte ikke mange turgåere denne mandagskvelden. Unntaket var "Walking Woman" like nedenfor hestesletta. Folk kan nok bli litt skremt hvis de møter på henne helt uforberedt. Vi hadde møtt henne i dagslys. Men stilig er den høyreiste asiastiske kvinnen!

Generalprøve for Ringnes i Ekebergparken

Et Vigelands-anlegg for vår tid, mener Aftenpostens kulturredaktør, Knut Olav Åmås om Ekebergparken. En av motstanderne troppet opp tre dager før åpningen. Hun følte seg støtt av kvinnen som sitter på huk og tisser på imaginære menn. 

Selv en tidlig mandag formiddag strømmer folk til Ekebergparken. Christian Ringnes er ved den kunstige sjøen. Han har et TV-team på slep. Nysgjerrige turgåere skotter bort på mannen som har brukt 300 millioner kroner på å rydde opp i den velkjente åsen på Oslos østside.

Etter hvert viser det seg at kvinnen som føler seg støtt egentlig er motstander av hele parkanlegget. Hun mener Ringnes når som helst kan bytte ut skulpturer. Fordi han eier dem han setter opp. Oslo kommune eier ingenting.

-Men dette er jo strålende, sier en gråhåret kvinne. Hun er i Ekebergparken sammen med en venninne. De føler seg ikke støtt av det de ser. Det er lett å se

Blir noen støtt av dette?

underlivet til kvinnen som nå skal tisse i eninga når vannet slås på torsdag. Men alle synes altså ikke at det er strålende at vannet skal stråle ut 24 timer i døgnet.

Vi treffer også en norsktalende kvinne og hennes britiske ektemann. De har aldri vært her. men har hørt om prosjektet. Og nå ber de om råd for hvordan de skal komme seg best inn i det store skulpturanlegget.

-Gå rett ned der, peker jeg. Og vet at da ender de to førstegangsbesøkende på Ekebergrestauranten. Derfra kan man enten komme ned til Gamlebyen via 98 trappetrinn, omtrent, eller legge veien om utsiktspunktet der trolig Edvard Munch sto da han gjorde ferdig "Skrik".

I helgen var det et voldsomt trøkk her i åskanten ut mot Oslo. Det enste som er helt sikkert er at folk kommer til å strømme til Ekebergparken når den offisielle åpningen finner sted. Det er allerede varslet pent vær. Men det blir helt sikkert stormfullt fordi motstandere ikke har gitt opp kampen mot prosjektet.

Mange av trærne har forlengst fått "leggvarmere" på stammen sin. Turgåerne smiler, mange synes dette er en fin form for protest.

Den siste steinen legges på plass

Steintrappa som ble anlagt da tyskerne tok i bruk skråningen som vendte ut mot fjorden, er nå satt i stand. Motstanderne mener at det er galt å sette i stand gamle nazistiske områder. Men fint blir det.

Benker kommer opp. Og det er fjernet noen trær slik at utsikten blir rimelig bra. Det er lenge siden turgåere kunne skimte fjorden gjennom løvverket. Åmås mener at motorsaga kunne vært brukt litt flittigere.

Og snart er også den siste Oppdal-skiferen lagt. Når festen er over, inntas anlegget av Oslo-folk. Og på veien ned til Ekebergrestauranten kommer mange til å hilse på "Walking woman" av Sean Henry.

Oslo går spennende tider i møte.

Geriljaleiren i Ekebergparken....

Godt skjult i Ekebergskogen finnes motstanderne.

Fredelig går det for seg i Ekebergparken. Dager før den offisielle åpningen 26. september, gjør motstanderne av skulpturparken til Christian Ringnes seg klar til neste slag.

-Fase 2 er rett rundt hjørnet. Det skal anlegges flere grusveier og det kommer mer lys, sier en av beboerne i den litt dunkle og kanskje litt skumle teltleiren bare et par steinkast fra de nyopprustede  stiene.

Det var adskillig mer uro da anleggsarbeidende startet. Det ble snakket om "lenkegjenger" som skulle forhindre at anleggsmaskinene kom seg inn i skogen her like øst for sentrum.

Stille protest

Men det hele har etter hvert gått fredelig for seg. Vi visste at noen hadde slått opp en slags teltleir et sted inne i skogen. Men vi hadde ikke lett etter den.

Plutselig en dag så vi at noen trestammer hadde fått på seg noen ullplagg. Noen trodde kanskje det var en del av utsmykningen av anlegget!

Der tok vi altså feil! Dette er den diskret protesten mot at det skjer noe i Ekebergskogen som ikke alle er like tilfreds med.

Christian Ringnes og kommunen er fullstendig klar over at det fortsatt finnes motstandere av at privatefolk bruker 300 millioner kroner skulpturparken. Det foreligger vitterlig planer om en ytterligere "opprusting" av Ekebergparken også utenfor selve skulpturparken. Og det plager aksjonistene og mange andre.

Klar tale!

Planer skal visst foreligge om å rive den gamle Ekeberghallen og få opp en større hall. Og noen drømmer om at det skal anlegges et "torg" i området der EKT Rideskole holder til. Da kan minigolfanlegget ryke.

Noe gikk litt feil...

Imens foregår en iherdig innspurt  før den høytidelig åpningen. På stien mellom Ekeberg Camping og Rideskolen må en mislykket bevaring av noen helleristninger fjernes. Informasjonstavlene kommer opp, en etter en. Lørdag ble lysene tent noen steder. Og anleggsarbeiderne fjernet overflødige steiner.

Det blir spennende å se Ekebergparken. Og hva skjer med "geriljaleiren" midt inne i den mørke skogen der gamle grantrær skjuler det meste....

Her er et godt valg!

Christian Ringnes forklarer NRK hva dette er! 

Oslo by gjorde et godt valg da de sa ja til prosjektet til Christian Ringnes. Men det er omtrent som med politikk. -Jeg liker ikke kunstsynet hans, fortalte en turgåer meg. 

Denne valgdagen bruker (høyremannen?) Ringnes tiden sammen med NRK. Ekebergparken tar form. Om vel 14 dager er det høytidelig åpning. Men nå filmes det altså til et program på NRK2. "Nasjonalgalleriet" heter det visst.

Min gamle Ekebergskog er ikke til å kjenne igjen. Jeg snakker da ikke om trær som er borte eller en halvnaken kvinne som sitter på huk og tisser. Jeg, hun gjør faktisk det!

Adam og Eva? 

Ekebergskogen står klar og venter på Oslo-borgere som kommer til å glede seg over at det endelig er ryddet opp i skråningen mellom Ekeberg Camping og Ekebergrestauranten. Dem som gleder seg best er trolig familier med barnevogner! Tidligere var stiene ufremkommelige for alle slags kjøredoninger. Også dem for de aller minste.

Nå er de fleste stiene ryddet og satt i stand slik at alle som klarer å gå på to bein, lett kan komme seg til de 30 skulpturene i parken.

Kritikken mot Ringnes-prosjektet har haglet. Han må ha hatt sterk vilje til å gjennomføre prosjektet. I dag legger han ikke skjul på at motstanden fikk ham til å endre syn. Prosessen fem mot utformingen av Ekebergparken har vært langdryg. Og han bladde opp 300 millioner kroner.

Det har vært sabotasje mot anleggsarbeidet. En stund truet en regelrett lenkegjeng å kopiere motstanden mot utbyggingen av Mardøla for over 40 år siden. Motstanderne var vært synlige, for å si det mildt.

Vi som har gått her i skogen, har sett endringene komme. Klart det ikke er vakkert med anleggsmaskiner på et slikt område. I helgen fikk vi se at det hadde skjedd noe. Det vil si, vi hørte en smakkende lysmast!

Hallo!

I bakken opp mot hestesletta er den diger dame allerede blitt et yndet motiv. Hun har nok allerede holdt i noen tusen hender allerede. En stund gikk hun nedover mot Ekebergrestauranten. Men nå "går" hun altså oppover.

I to digre furutrær henger det som kan være Adam og Eva. De skinner i sola. Og folk lurer på hva det er, disse figurene som også minner oss litt om reklamemannen til de franske bildekkene fra Michelin.

Helt oppe ved Ekeberg Camping er det klart for en dansende figur. Det er to bøyde stenger på en roterende plate.

Ta dere en tur til Ekeberg, folkens. Det er et lurt valg som dere kanskje ikke angrer like mye på som etter at dere har stemt ved Stortingsvalget. Mange av de 169 folkevalgte blir skiftet ut om fire år. De 30 skulpturene blir sikkert stående..

Miljø? Ha!

Bare tull, ikke sant?

I dag kom skiltene opp på E18 på Frognerstranda. Jeg testet 60-sonen. Alle kjørte over meg. Verst var sjåførene i vogntogene.

Politiet har jo nok med overfallsvoldtekter i Tigerstaden. Og de har forlengst sagt at det ikke kommer på tale å knipe dem som gir blanke i miljøfartsgrensene også denne vinteren. Det er forsåvidt greit.

Hva som ikke er greit er hvorfor de setter opp skiltene. Ingen bryr seg om dem. Kanskje farten går litt ned når veiene blir glatte. Og når alle skal på jobb og hjem igjen, går det jo i lusefart. Kanskje gjennomsnittshastigheten langs Frognerstranda og ut mot Lysaker blir på 60 km/t.

Verst er altså dem som sitter i vogntogene. De holder maxfart, 90. Og de holder seg i venstre felt. Ingen normale bilister utfordrer doninger på opp mot 50 tonn. Ifjor varslet jeg eierne av tre slike uhyrer. En av dem holdt på å miste jobben fordi eierne av Bring ikke vil ha slike sjåfører.

Æsj, nå er jeg sur igjen! Men jeg skal gjennomføre min høyst private "hold-fartsgrensen-kampanje" også i år. Da sparer jeg dessuten drivstoff.

La Ekebergskogen blomstre!

En perle, reddet av Christian Ringnes. 

Selvsagt skal naboskauen min blomstre. Derfor foretrekker jeg kulturparken til Christian Ringnes fremfor  det møkkete, gjengrodde og tilfeldige som noen så vakkert kaller Ekebergskogen.

Befriende var det å lese kulturredaktør Knut Olav Åmås kronikk i Aftenposten tirsdag. Endelig settes kulturparken i det rette lys.

Det er klart at ingen må slippe private investorer løs i byen vår uten at det settes rammer. Men den motbøren som Christian Ringnes har fått, viser at han ikke har kunnet gjøre som han vil. Om få år vil kritikken forstumme, og Oslo-folk vil glede seg sammen med turistene som vi ønsker skal finne andre steder enn Frognerparken, Holmenkollen og Karl Johans gate.

Selvsagt er ikke alt rosenrødt, det er det aldri når store prosjekter skal gjennomføres. Men når det gjelder Ekebergskogen min, fem minutters gange unna, vet jeg hva jeg snakker om. Da vi flyttet inn her for over 60 år siden, var Ekeberg hovedgård en gård! Med sauer. De koste vettet av seg på Oslos tak. Men det gikk jo ikke med gårsdrift, og så fikk vi Ekeberg Camping. Hovedhuset på gården ble Heimevernets hovedkvarter på Bekkelaget. Og forfalt. Kommunen forsøker å holde huset i live, men har ikke penger. Der står det, da, halvferdig.

Sånn er det også med den såkalte Ekebergskogen. Det gamle kulturlandskapet med steingjerder og eldgamle spor etter landbruk, har forfalt. De siste årene har husløse og narkomane hatt gratis overnatting. Noen skippertak tar kommunen for å rydde opp.

Skilter som markerte alle stiene her oppe, blir revet ned så fort de settes opp. Den som våger seg opp i dette området når sola er på hell, kan få seg en overraskelse.

Utsikt er det heller ikke fra Ekebergskogen. Vel, om våren, etter at snøen er vekk, ser vi byen gjennom de nakne trærne. Men i takt med utviklingen ellers i Norge, gror også Ekebergskogen igjen.

Jeg gleder meg til jeg om et par-tre år gir meg ut på en ettermiddagstur via Ekeberg Camping og ned velholdte stier til vakre skulpturer før jeg ender på Ekebergrestauranten. Der kjøper jeg et par-tre pils og nyter utsikten over Oslo. Og de færreste velger bilen for å komme opp hit. Gondolbanen tar dem rett fra Operaens nærhet opp i Ekebergskogen.

Et kostbart smykke, men....

Midt under det skirennet som pågår der borte i vest, tittet jeg ut av vinduet i går kveld! Se hva jeg så!

I følge Dagbladets papirutgave fra 16. oktober i fjor kommer Nye Holmenkollen til å koste hovedstaden 35 millioner kroner hvert år i 20 år. Så dyr ble moroa, til slutt.

Men hvor er Oslo-folks stolthet? I årevis har jeg selvsagt sett Gamle Holmenkollen (endret i 1982!) fra Ekeberg.

Vakkert har det alltid vært å se Holmenkollens profil fra byen eller ved innseilingen til Oslo. Også jeg hadde mine bange anelser da rivingen av den gamle bakken kom i gang.

Nå skal det være prøve-VM om en knapp måned. Og nå har de altså slått på lysene! Fantastisk!

Lyssettingen slår alle rekorder, mener nå jeg. Og hvilket landemerke blir vel dette når vi om noen måneder igjen går inn i mørketida!

Mitt bilde blir ikke premiert. Men hvor lang tid tar det før en profesjonell fotograf en kveld med klar Oslo-luft stiller seg opp på utsiktspunktet nedenfor Ekeberg Camping? Blinkskuddet med den søvninge byen i forgrunnen med Nye Holmenkollen venter på å bli tatt!