Hennes mor? Sin mor!

I dag blir det en liten språkspalte. Per Egil er uslåelig i denne grenen. Men jeg kan ikke dy meg.

Selvsagt kaster jeg meg over side 2 og 3 i dagens Aftenposten. Forsidetittelen: "Får betalt i P-bøter", tvinger meg til å bla om.

Grundig er artikkelen om hvordan P-selskapene tar seg betalt i bøter. Mange borettslag, sameier, kjøpesentere og butikker betaler ikke noe til selskapene som sørger for at parkeringsbestemmelsene følges.

Grundig er ikke korrekturen i denne artikkelen. Eller hva har skjedd Tove Lisbeth Enders sørgelige P-historie skal fortelles.

"I mai i fjor ble hun ilagt en kotrollavgift på 800 kroner for å ha parkert foran hennes egen mors parkeringsplass på et borettslagsområde på Fjellhamar," heter det i annen spalte i artikkelen på side 2.

Jeg trodde det heter sin egen mors parkeringsplass.

Det er klart en avis aldri blir feilfri. Avisproduksjon skjer ofte raskt i hektiske kveldstimer. Men hva tenker journalistene når de skriver?

Da jeg var journalist, oppdaget jeg at slurvet for mye. Navn ble feilskrevet. I fleng! Jeg fikk hetta. Og tenkte. Hvordan skal jeg bli bedre? Det var ingen annen vei ut av problemet enn å sjekke alle navn. Grundig.

Hm. Hva skjer med det norske språket? Sukk. Hva er kvalitetssikring?

PS. Ja, jeg vet det. Det er mange skrivefeil i mine blogger! Men jeg sirkulerer dem foreløpig ikke i et opplag på en kvart million. I går hadde jeg 96 lesere!

Askefast 219 ganger

Ja, det er sant! Askefast var vi første gang 16. april. Trønder-Avisa, Adressa og Bergensavisen brukte det for første gang den dagen.

Inntil i dag har dette nyordet vært brukt 219 ganger. Alle vet jo nå at statsminister Jens Stoltenberg også var "askefast". Det gjorde ham nesten til en snakkes i den vestlige verden fordi han samtidig debuterte som statsleder med den nye teknologiske dingsen fra Apple, iPad.

Norgesreklame? Det tok ikke lang tid før det rant ut en melding fra NTB om at Jens hadde skaffet landet den beste omtale siden Lillehammer-OL!

Nå har asken nesten tatt knekken på flyindustrien. Kreaktive bladfolk brukte ikke lang tid for å beskrive tilstanden med aske-ord.

Mens 16 000 daglige landinger og avganger forsvant, ble det "askefrykt" i turistindustrien i Island. Det kriseutsatte folket på sagaøya måtte tåle "askevitser".

Askedritt. Selvsagt var det "askekaos" 17 ganger, og 6 ganger fikk vi høre om "askeoffer". Telemarkavisa konstruerte nyordet "askedritten" og lurer på hvorfor all asken havner i Norge og ødelegger for den tapre idrettsungdommen.

Selvsagt måtte det komme et "askenettsted", og i Tyskland dukket det opp "asketurister". Det var strandede turister som fikk gå gratis på fotballkampen mellom Köln og Dortmund!

43 nyord? En grovsortering i Retriever disse aprildagene har gitt meg 43 "aske"-ord som er mer eller mindre nyord.

Alle har vi hørt om værgudene, men nå har vi også hørt om "askeguden" da Nordlys i Tromsø fryktet hva som kunne skje hvis nettopp slike "guder" slo seg vrange. Der har du stort sett nok med værgudene.

Askeregn. Konkurrenten Tromsø lanserte "asketåken", mens Stavanger Aftenblad trykket nyordet "askestrømmen". Da var det heller ikke annet å forvente enn at Bergens Tidende kom trekkende med "askeregn".

Etter hvert er det blitt "askeløse" dager for avisen Nordlys, og mange pustet lettet ut da VG erklærte lufta for "askefri".

Men språklig har det vært spennende tider. Tidligere har jeg klaget over hvordan vi her i landet stabler bokstavene.

Luk vekk! Tenk om vi fikk en nasjonal dugnad for å få et bedre språk? Vekk med jålete import av ord, luk vekk ord som bare fagfolk forstår!

Da NRK ble konstruert, valgte vi å kalle det Norsk Rikskringkasting, mens danskenes statsradio ble Danmarks Radio (DR) og svenskene fikk Sverige Radio (SR). Vi har sikkert en tankesmie hvor noen forsøker å finne nye norske ord. Men noen ganger kommer nyordene altså rekende på ei fjøl.

PS: Klokka 1433 var det 224 forekomster av "askefast". I 30 aviser, tidsskrifter og NTB som ligger i Retriever.

Treogtredve eller trettitre?

Nå skal det bli målselvdialekt i Dagsrevyen. Og nå sier Hans-Wilhelm Steinfeld "treogtredve" i Dagsnytt 18. Det er lenge siden "snemannen" Smeby fikk startforbud i NRKs værmelding fordi han nektet å si "snø".

Skjer det en skikkelig språk/sprogendring i statskanalen? A-endelsene har vi gjort hørt lenge i Dagsnyttsendingene. "Regjeringa" skurrer hos noen, særlig siden de som bruker ordet, også sier "en regjering", og ikke "ei regjering".

Det blir spennende å følge språkutviklingen i norsk radio når NRK nå kaster kortene og tillater alt. "Trettitre" har det hett i Norge, offisielt, siden 1952, tror jeg. Men nesten 60 år senere bruker mange den gamle tellemåten som danskene ga oss. Vel, når vi forteller hvilket telefonnummer vi har, bruker mange den logiske "trettitre"-varianten. Det er litt praktisk å la tierne komme før enerne, synes mange.

Og jeg har vennet meg til å si at jeg er sekstifire år, ikke fireogseksti. Språket er et verktøy, mener nå jeg, og synes det er viktig å forbedre verktøyet.

Kanskje jeg skulle slappe litt av og gi bengen i at folk ikke skriver korrekt eller velger sine personlige varianter. Det viktigste er jo at mottakeren forstår hva avsender mener.

Nå er dialekter av alle slag på vei inn i NRK. Og i avisredaksjoner er det ikke viktig at språket er så veldig korrekt. Kommaer trenger vi jo nesten ikke.

Er jeg en særing som synes at det skal være noen regler for hvordan det skal snakkes/skrives i mediene?

Journalister - hvor går vi?

Kutt i avisene kan føre til dårligere kvalitet i avisene, skriver Torstein Hvattum i Aftenposten torsdag 16. desember. Samme dag måtte Aftenposten rette tre feil i én artikkel fra dagen før.

Feil i avisartikler er ingen nyhet. Feilfrie aviser finnes ikke. Heller ikke feilfrie journalister. Men det blir litt for meget når det i et intervju med Eva-Marie Lund om hennes gjendiktning av Richard Wagners Nibelungens Ring, forekom tre feil. Rett under "Aftenposten retter"-notisen har Per Egil Hegge språkspalten sin. Der hender det ikke sjelden at Aftenposten får gjennomgå. Og sånn skal det være.

Hvattum har helt rett når han påpeker at det må skje en nødvendig kvalitetsdugnad i norsk presse. Det blir en utfordring når det ifølge Dagens Næringsliv har forsvunnet 2100 ulike stillinger i norske medier. Journalistenes fagforening, NJ, har mistet 400 medlemmer, konstaterer den samme Hvattum.

Kutt i avisene trenger ikke føre til dårligere kvalitet. Men da må førsteleddet i en avisproduksjon, journalisten, ta noen grep. Hvorfor ikke gjøre jobben korrekt med én gang? Skal det være nødvendig å ha kolleger som i etterkant rydder opp etter journalisten som ikke har "hatt tid" til å sjekke at alt er korrekt?

Leserne er nådeløse. Der ute finnes det spesialister som enhver avisredaksjon ønsker seg. Wagner-elskere (jeg er ikke det!) vet det meste om den tyske komponisten. Og er nådeløse overfor slike feil som Aftenposten begikk onsdag.

Dette vet jeg noe om fra mine mange år i pressen. Det var ikke moro når lesere gjorde meg oppmerksom på feil!

Såvidt jeg husker (!), vurderer Berlinske Tidende å publisere artikler ukorrigert, og rette opp eventuelle feil i etterkant. Det henger trolig sammen med at ledelsen ikke vet hvor alle artikler skal publiseres når de er ferdigskrevet. På papir? I Berlingske? Eller en eller annen annen avis innenfor konsernet? Eller på berlingske.dk?

Hvis danskene gjør som jeg tror, blir det en bratt læringskurve for mange journalister. Feilene som kommer på trøkk, er deres eget ansvar. Kan dette kanskje være den beste medisinen mot slurv og likegyldighet i en hektisk innspurt?

Kutt i avisene skaper problemer for den journalistiske kvaliteten. Det hadde ikke vært lett for Aftenposten å avsløre elendigheten i Oslos drosjenæring hvis Einar Haakaas hadde vært helt alene. Kjetil Sæter var også med. Og for jobben med avsløringen fikk de sin belønning.

Leserne vil ha denne typen journalistikk. De har lenge sett at noe er galt i drosjenæringen. Og høstens lange serie om problemene som Nav sliter med, viser at Aftenposten forsøker å finne saker som angår leserne.

Aftenposten vet også at utenriksstoff er god vare for å kapre nye lesere. Skal det trykte ord overvinne i kampen mot de lynraske etermediene og nettavisene, må det skje endringer. Raskt. Så kan man jo diskutere om James Camerons Avatar forsvarer forsiden på Kultur-seksjonen i tordagens avis. Samme sak topper avisens førsteside. Og blir en sak bedre hvis man bruker 80 prosent av den samme forsiden til Knut Storbergets manøver for å tvinge igjennom hardere straffer raskere enn det Høyesterett setter pris på? Er Aftenposten blitt tabloid? Skal avisen selges i avisstativene?

Det er i alle fall spennende for en PANGsjonert journalist å følge med i mediebildet!

Ha en god torsdag!

Nårsk hålder på å dø!

Kanskje jeg tar feil, men noe holder på å skje med språket vårt. Litt morsomt kan det kanskje bli når norske journalister ofte er født uten komma. Det kan vi visst leve med, noen hver av oss.

Men er det ok når jeg på hjemmesiden til en leder i et digitalt firma som slutter på .no, ser at hun skriver "an satte"?

Eller hva synes norsklærere med noen års fartstid med rødblyanten om slike formuleringer:

"Vi forventer at mange butikk tyver vil rappe produktet vårt i hyllene, levere det i kassen og få pengene tilbake og bruke tygge gummi papir som kvittering. Det vil bli store syke penge utbetalinger."

Det heter da "butikktyver", "tyggegummi" og "sykepengeutbetalinger"? Eller er greit, slik det står på hjemmesiden?

Nå har jeg skrivd til henner, og sagt at sånn vi´kke jei ha det!

Trur noen at det hjælper?

Hjelp!