tirsdag 16. februar 2010

Ekeberg-geriljaen vant på rute 34

Og denne gangen har vi lykkes, ser det ut til! Det blir 10-minutters rute i arbeidstiden, og 15-minutters ruter omkvelden.

Optimismen var ikke altfor stor forleden dag, da jeg klokka 2230 igjen opplevde en nesten sild-i-tønne-tur fra Oslo S.

- Skal vi ikke snart få flere avganger? spurte jeg den blide sjåføren.

- Jo, fra april, tror jeg. Så et oppslag på jobben, smilte han.

Men hvor ofte visste han ikke. Dessverre.

Nå har jeg igjen spurt min busskilde, og han smilte blitt i dag, og fortalte den store nyheten som informasjonsavdelingen ved #Ruter ikke klarte å gi meg. Det blir ti-minutters ruter etter påske!

Gratulerer, Trygve, du har allerede vunnet!


Neida, det har jeg ikke! Selv om "Elin" smiler til meg og er på fornavn med meg!

Er dette svindel? Jeg velger å tro at det ikke er det. Men jeg er ikke sikker.

I alle fall er markedsføringen av diverse lotterier og salgskampanjer nokså frynsete. Selvsagt var det min egen feil da jeg forleden klikket på en iPhone-annonse på Facebook. (Det var før jeg hadde kjøpt en!)

For å være med måtte jeg hake av at jeg var villig til å havne på en postliste som skulle sende meg diverse tilbud.

-Det er greit, tenkte jeg, jeg vinner jo en iPhone, og kommer ikke til å kjøpe noe av det andre de forsøker å kaste etter meg.

Der tok jeg feil! Nå har jeg min fulle hyre med å stanse flommen av "tilbud" fra diverse leverandører. Det ene gode "tilbudet" etter det andre ramlet ned i innboksen min.

Tilbudet fra "Elin" ser jo bra ut det, i første omgang. Hvem vil ikke finne en diger flatskjerm, selv om Petter Nordtug ble nummer 41 på gårsdagens 15 km i friteknikk?

Ellerede på den neste siden fra "Elin" sa jeg stopp. Der vil de ikke bare vite hva jeg heter og hvor jeg bor? De vil vite når det er lettest å treffe meg på telefonen!

Tenk, at også jeg skulle begå en slik nybegynnerfeil!


torsdag 4. februar 2010

Huff, har jeg sagt det?

Uttalte jeg meg klokt da jeg var sjef i Aftenposten.no på slutten av 90-tallet? iPhone-apps´en Sitatsjekk beroliger meg. Andre som har litt rustne utsagn på Internett, bør bekymre seg.

Mine uttalelser til digi.no etter valget i 1997 var ikke banebrytende. Den gang brøt aftenposten.no sammen fordi 190 000 oppslag fikk anlegget til å knele.

-Men vi lover å ha bedre kapasitet neste gang, sa jeg til digi.no 17. september 1997.

I klisteret? Nå er jeg PANGsjonist, og neppe et ettertraktet intervjuobjekt for nettmediene. Det eneste jeg kan hektes for nå, er hva jeg begår i bloggen min eller hva jeg drister meg til å foreta meg på Facebook. Men havner jeg i klisteret der, er det min egen feil. Da kan jeg ikke skylde på intervjueren.

En øl! Anders Brenna heter mannen bak Sitatsjekk. For latterlige 55 kroner, eller litt mindre enn en halvliter koster på byen, lastet jeg ned apps´en fra App Store i iTunes. Det gjorde jeg etter å ha lest Brennas kommentar på kampanje.com.

-Hvis jeg var deg, ville jeg spandert en øl på meg, skriver Brenna. Og det gjorde jeg altså!

Lønn til besvær. Nå kan kjøpere av Sitatsjekk via iPhone (og bare iPhone!) sjekke hva maktfolk har sagt (i hytt og vær?) til norske medier. Det tok ikke mange sekunder før jeg fikk opp Thorbjørn Jaglands utsagn da han ble generalsekretær i Europarådet. Jaglands uttalelser om egen skattefri lønn og fredsprisen til Obama ramler inn på min iPhone. Fiffige greier!

Løsmunnet? Nå sitter kanskje sauebonde Lars Sponheim i Hardanger og sjekker hva han sa før valget. Da har han sikkert forlengst funnet ut hvorfor han snakket seg ut av Stortinget.

Sitatsjekk-apps´en er nyfødt, og har noen mangler (hvordan kommer jeg tilbake til resultatet av søket om Thorbjørn Jagland når jeg har lest hans uttalelser til Dagbladet?).

Gull verdt? Men for pressefolk må jo en slik programsnutt være gull verdt når man er på farten!

Nå kan det hende at den godeste Brenna ha skutt gullfuglen selv da han lanserte Sitatsjekk. I sin spalte i kampangne.no forteller han oss at han solgte 32 ex av Sitatsjekk den dagen den ble lansert, 4. januar i år.

1700 kr dagen. Dermed omsatte han for 1760 kroner på én dag! Sånt kan det fort bli penger av hvis han treffer blinken med en apps! Selv om utviklerne bare sitter igjen med 70 prosent av dette beløpet. Resten skal selvsagt Apple ha.

Den samme Brenna har sitt litt på hva de flinke utviklerne kan håve inn. De som kjøper Den Norske Almanakken kan, hvis denne apps´en selges jevnt og trutt gjennom året, komme opp i en omsetning på knappe 400 000 kroner.

Selg arkivet! Nå venter kanskje papiravisene på apps´en som kan gi dem inntekter. Hva er du villig til å betale for en programsnitt som gjør det mulig for deg enkelt å surfe i Aftenpostens enorme arkiver? Den kommer, men klarer Aftenposten å tjene penger på dette? En sånn derre snutt kan jo skreddersys og tilpasses spesielle brukere.

Gratis - det er fali! Men det må koste penger! Markedet flommer over av gratis-apps´er, også fra avisene. Det er lenge siden jeg fulgte morgensendingene i NRK P2. Klokka 0630 har jeg forlengst sett hva VG tilbyr leserne. Litt kjedeligere er Aftenpostens presentasjon, men det er mindre "rampelys" her.

Glemte jeg å si at iPad ble lansert? Den er bare begynnelsen på en ny revolusjon!

torsdag 21. januar 2010

Ja til bannerannonser eller økt NRK-lisens?




Nå krever Olemic Thommessen (h) at nrk.no ikke skal få tjene penger på bannerannonser. Dem blir det mange av når NRK snart er nest størst på nettet. Kansje de bør få lisenskroner fra nettbrukere? Spar penger, NRK, og steng FM-nettet!

Selvsagt slår VG som alarm fordi avisen mener at det ikke er en oppgave for en lisensfinansiert statskanal å tjene penger på noe som ligger utenfor det NRK skal drive med, nemlig kringkaste lyd og bilder.

Annonser til besvær.
Om NRK i tillegg en brysom konkurrent om annonsekronene i et stagnerende internettmarked, er det jo enda en grunn for VG å slå alarm.

Ifølge journalisten.no har VG Netts sjef Espen Egil Hansen politikerne nå vil ta affære i det han kaller en statssubsidiert konkurransevridning.

Friske penger.
De som klager nå, har lenge visst at NRK har hatt en nettjeneste, og burde tatt opp denne saken for ti år siden. Det ville forresten vært utenkelig at NRK skulle latt være å etablere nrk.no. Men for ikke å belaste den lisensfinansierte delen av NRK, må det altså skaffes andre inntektskilder. Bannerannonser, f.eks.!

Er det verre at nrk.no tjener penger på annonser enn at VG har momsfritak for avisene sine som igjen har gitt VG sterkere muskler når det skulle satses på Internett? Rammevilkårene, lisenspenger til NRK og momsfritak for VG, strekker ikke til for multimediasatsingen, altså må friske penger skytes inn i driften.

Politisk løsning?
Internett er kommet for å bli, og det blir feil hvis noen roper på politikere for å få stanse en konkurrent på Internett. Spredning av barneporno og rekruttering av terrorister er fy-fy på nettet, og forsøkes stanset. Men å gripe inn i annonsemarkedet på Internett, bør politikerne holde seg unna.

En tysk løsning.
NRK kan, imidlertid, ta en telefon til sine tyske slektninger i tyske ARD/ZDF og be om at brukere av mobile plattformer skal betale "kringkastingslisens" for bærbare PC´er og mobiltelefoner. Der har de forlengst skaffet seg ekstrakroner. EkstraMILLIARDER!

Nå undersøker politikerne hvordan rammevilkårene skal endres for norsk presse i takt med endringene i medievirkeligheten. Mangfold betyr ikke lenger at vi skal ha minst to aviser i ett distrikt. Dessuten er papiravisene et pengesluk, og mangfoldet er det så som så med.

Pressestøtte, farvel?
Og med internett er ytringsfriheten blitt total. Et radikalt forslag på interessekampen mellom statssubsidierte medier, enten det skjer via momsfritaket eller lisenspenger, er å droppe pressestøtten og benytte de samme pengene til å legge til rette for et skikkelig digitalt nettverk som dekker alle avkroker av landet. Og så blir det mange penger igjen til å sikre at det finnes levedyktige nettredaksjoner som langsomt kan overta papiravisenes oppgaver.

Økt lisens.
Det kan hende at den tyske modellen med skattlegging av mobilt utstyr på lik linje med skattleggingen av TV via en lisens, kan ha noe for seg. Men da kreves det mot fra politikere til å ilegge nordmenn flest en ny avgift.

Helt smertefritt er heller ikke den tyske virkeligheten. Der forlanger den kommersielle delen av pressen at lisenskringkasterne ARD og ZDF ikke skal ha lov til å gi mobilbrukerne såkalte apps for å få se og høre radio- og tv-sendinger. Slike apps vil Springer-konsernet ha for seg selv, og selge til mobilkundene. Avisene trenger jo penger, må vite!

Da har ARD og ZDF et godt argument! Mottagerne av disse programsnuttene betaler jo allerede for det innholdet de skal se eller høre!

Monopolets død.
En ting er alle enige om: Internett er kommet for å bli. Slik er det trolig med kapitalismen. Der den sterkeste på Nettet vinner. Foreløpig har det vært VG, men selv en slik monopolist synes ikke det er tilstrekkelig.

Over og ut for FM.
Og helt til slutt: Hvorfor titter ikke kulturministeren igjennom NRKs utgifter og ber Marienlyst kutte der det kuttes kan? FM-nettet holder på å ramle sammen, samtidig med at DAB-nettet er oppe og går. Og nå sendes alle NRK-kanalene også over det digitale bakknettet.

Steng FM-nettet, og tving brukerne over på en digital plattform. Det er gjort i en håndvendig å skaffe alle FM-lyttere et alternativ. En kombinert FM/DAB-radio kan kjøpes for rundt tusenlappen. Da kan jo folk høre forskjellen.

Mens vi skifter mobiltelefoner og TV´er over en lav sko, og kvitter oss med analoge fotoapparater, skal vi altså holde på med en vel 50 år gammel radioteknologi. Nå kan NRK virkelig spare penger!






onsdag 20. januar 2010

Næmmen, Lorry, da!


Vi som er født i første halvdel av forrige århundre husker revynummeret der spiseplikten rammet gjesten som skulle slukke øltørsten. I går holdt jeg på å ramle på ryggen da det omvendte skjedde på Lorry!

Vi satt nå der, i ølavdelingen like ved baren, fordi det jo er spiseplikt ved de fleste bordene. Det er jo mange år siden vi ble opplært i at Lorry jo serverer mat til drikke ved de fleste bordene. Men en spisefri sone er jo heller ikke å forakte.

-Jeg må ha mat, jeg er sulten, sukket min venn da vi hadde drukket den første pilsen. Og hentet en meny.

-Du kan ikke få mat der dere sitter, det er reservert for ølgjester, var beskjeden da han spurte hvor lang tid det tok å få en enkelt rett servert.

Vi trodde ikke våre egne ører! I 2010 skulle vi altså oppleve å måtte flytte til "spiseavdelingen" for å få en matbit!

Heldigvis løste min venn problemet på den enkleste og billigste måten. Han pilte ut, tre minutter seinere hadde han fått seg en pølse med lompe. Glad og litt mindre sulten svelget han den siste biten, tett fulgt av en slurk øl!

Men hva er dette for praksis, Lorry?