Da vi valgte Internett!

Mashable.com har en morsom oversikt i dag!

En oktoberdag for snart 15 år siden valgte jeg å jobbe med Internett. Det eneste som ikke har endret seg mye på disse 15 årene, er hvordan jeg stemmer ved valg. Det blir å putte en konvolutt med en stemmeseddel ned i en boks.

- Da jeg ble president (1993) hadde bare toppfysikere hørt om det vi kalte World Wide Web. Nå har til og med katta mi en egen hjemmeside, skal visstnok president Bill Clinton ha sagt.

Vi leser jo om det hver dag, dette Internettet. Fortsatt uttrykker noen seg litt foraktelig over oss som synes hverdagen er blitt en smule enklere med den digitale hverdagen via WWW.

Datakyndige smiler når jeg forteller at vi i 1996-utgaven av aftenposten.no begrenset "størrelsen" på 1. -siden til max 60k. Mange av oss satt jo med såkalte ISDN-linjer!

Vel tre uker etter at jeg (som en av 5 ansatte!) hadde inntatt kontoret som Aftenposten hadde skaffet oss på den andre siden av Akersgata, skulle jeg en snartur innom Stortinget. Der var det premiere på den såkalte spontanspørretimen. Statsrådene skulle stille i Stortinget og de folkevalgte kunne spørre om hva som helst uten at statsråden skulle kunne utarbeide svar på forhånd.

Akkurat denne dagen, jeg tror det var 23. oktober 1996, entret landsmoder Gro talerstolen før møtet ble satt. Selv var jeg ca 3 meter unna, i presselosjen. Og ante selvsagt ingenting. Etter halvannen setning av hennes korte tale var budskapet klart. Hun går av!

Og snart kom navnet på etterfølgeren. Thorbjørn Jagland!

Hukommelsen er ikke den beste hos PANGsjonister, men jeg tror vi hadde en kortversjon av avgangen hennes ute på aftenposten.no etter knappe 20 minutter. Vi sjekket trafikken, og jeg tror noe sånt som 17.000 personer var innom denne toppnyheten. Ny rekord, selvsagt!

I morges har jeg vært innom nettbanken, sjekket når regnværet kommer denne gangen og hva som egentlig skjer i Libya. Ja, og så har jeg snart fullført dagens blogg!

Nå er det alvor, takket være Internett.

Utøyamassakre som valgkamp

Utnyttet Ap massakren på Utøya? 

Jeg har forhåndsstemt. Og gitt noen politikere litt ekstra støtte. Ordfører Fabian Stang fortjener det. Men jeg blir lei meg når jeg ser og hører hva Hans Geelmuydens kan finne på under årets valgkamp.

Det var Elin Ørjasæter som vekket meg forleden. Sjefstvitreren i Norge er kjent for sterke meninger. Da hun kalte Geelmuyden for "idiot"i sin kommentar i E24, hevet jeg øyenbrynene.

Geelmuyden anklager statsminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet for bevisst å ha utnyttet utøyamassakren. Lurer du på hva Geelmuyden sa, kan du jo titte litt på dette opptaket!

Nå høster han storm, ikke minst via fagbladet Kampanje. - I beste fall bommer Geelmuyden med sin politiske analyse, i verste fall er han ute etter publisitet, sier valgkommentator Kristin Taraldsrud Hoff til Kampanje.

Én ting skal Geelmuyden ha ros for. Han har upopulære meninger. Han lever opp til ønsket fra blant andre statsministeren og de fleste andre etter utøyamassakren. Mer åpenhet, mer demokrati. Ingen skal ties i hjel.

Men jeg tror ikke på løfter fra særlig mange under denne valgkampen heller. Utspillene kommer. Fra Geelmuyden. Fra politikere.

Har politikerne klart å holde løftet etter massakren på Utøya om å bli mer saklige og styre unna personangrep? Geelmuyden klarte det i alle fall ikke, men han er jo ikke politiker.

Utøya - og så?

En stille minnestund ved Utøya.

Selvsagt lå det friske blomster der! To jenter sto der med mor og far. I minst ti minutter. Stille. Rosene la de forsiktig ned.

Plutselig stanset en buss, fullastet med kinesiske turister. 30-40 sekunder så de på blomsterhavet. Hva fikk de med seg, mon tro?

Denne torsdagen trodde jeg at jeg var ferdig med 22. juli. Jeg hørte smellet, slik mange andre oslofolk gjorde. "Tordenværet" var noe ganske annet. Og det ble bare verre og verre.

Akkurat denne dagen skulle jeg til fjells. Fred og ro, heter det visst. Men fordi vi alle blir omdirigert fra E16 til gamleveien, så jeg plutselig en kolle med roser og flagg.

Klart jeg forsto at dette var en minnelund for Utøyas 69 unge døde! Klart jeg måtte stoppe!

Vi har sett dette i fire uker nå...

Tilfeldigvis skulle jeg neste morgen også fortelle tyske radiolyttere i Berlin om hvordan nordmenn forholder seg til massakren, fire uker etterpå. Da var jeg jo nødt til å stanse her!

Inntrykket av verdighet slo mot meg. Et eldre ektepar var der. Så kom familien med de to barna. Litt etter dukket en middelaldrende mann. Så svingte en busslast med kinesiske turister av veien! Ut stormet et 20-talls turister. Med kamera!

De to barna og deres foreldre vek unna. Det er ikke plass til mer enn 10-15 personer på denne lille kollen like ved hovedveien med utsikt mot Utøya.

-En turistattraksjon, tenkte jeg. Og jeg vet ikke om jeg var glad eller trist. Hva fortalte den engelskspråklige kinesiske guiden? Fikk han formidlet Hovedbudskapet som vi nordmenn har terpet på de siste ukene. Om verdighet, samhold, kampen for demokratiet og ønsket om å beholde det åpne samfunnet. Langt unna den kinesiske modellen.

Guiden var ikke særlig villig til å snakke med meg. Han hadde sikkert dårlig tid, og jeg var trolig ikke den han måtte snakke med akkurat nå.

Her lagres historien....

Det slo meg at jeg 9. november 2009 på 20-årsdagen for Murens fall - tilfeldigvis var i Beijing. Der - på en karaokebar - fremførte en pensjonert major i Folkets frigjøringshær, sammen med vår svenske reiseleder, nettopp den sangen kinesiske studenter sang før demonstrasjonene på Den himmelske freds plass ble knust av panser.

69 døde på Utøya, enda flere mistet livet i junidagene 1989 i Beijing. Og tyskere betalte en blodig pris for Muren. Hva slags samfunn sloss våre unge, døde for før ABB stormet inn på Utøya? Hva slags samfunn ønsket de kinesiske studentene? I Norge stanset en person de unges drøm. I Beijing talte maktapparatet. Tyskere fikk til en ublodig, demokratisk revolusjon i 1989.

Jeg skulle gjerne hatt en samtale med de søkkrike kineserne som suste forbi åstedet for verdens blodigste massakre begått av en enkeltperson.

Valg! Gjesp? Ikke alltid!

NRKs valgomat gjorde meg til venstremann i Oslo. Helt feil. Akkurat slik det er blitt når vi skal snakke om alt annet enn ABB og Utøya. Da blir det Hagen-show om hva han egentlig mener om politietterforskning. 

Det er tungt å sette igang avistrykkeriet mitt igjen etter en lang sommerferie. Men nå er det jo valgtider, og alle skal mene noe. Og så lover politikerne noe. Og påstander mangler det ikke. Har jeg hørt det før? 

Ap lover at det ikke skal innføres eiendomsskatt i Oslo. Hva mer skjer der ute? 

Jeg har bestemt meg for at jeg skal forsøke å se valget med sosiale medier som plattform. Kanskje det er bedre enn en analog dobbeltside om Carl Ivar og Siv i Aftenposten?

Hvert femte minutt dukker det opp en velger på Twitter under #valg2011. 

- Det er journalistenes ansvar at ikke #valgkamp blir avsporet av tullete utspill fra Carl I. Sett dagsorden med relevante saker! formaner @Gallilee77. Han er pappa og ektemann. Dessuten trikkeentusialt og kulturinteressert. Men, dessverre, anaonym. Interessene hans burde vekke politikeres interesse. Særlig i Oschlo!

@Thomas, som bare forteller oss at han er fra Tigerstaden, skriver at @Jensstoltenberg snakker til velgerne. Og i @Thomas sin twitter finner vi selgsagt en adresse. Den bragte meg hit! Statsministeren tåler nok den! Han har jo 76 163 følgere på twitter, og slike venner kan være nådeløse!

Ugjerne gir jeg meg i kast med valgstoffet i aviser og etermedier. Jeg synes jeg har lest alt dette før. Men sånn er det kanskje når jeg leverte den første kumulerte liste ved kommunevalget i Oslo i september 1967. 

Noe av det mest oppløftende de siste årene, er at enkelte medier driver med faktasjekk. Holder påstandene som politikerne kaster ut? 

Bergens Tidende har forlengst opprettet faktasjekk.no.  Det får blant andre FrPs Tord Lien merke. Han hevdet i en blogg 27. juni at 21 prosent av guttene fortsatt ikke kan lese etter 9 år på skolen. 

Bergens Tidende sjekket saken og finner at Lien er "på tynn is". -Uten nærmere presiseringer er påstanden i beste fall unyansert, skriver avisen. 

Politisk redaktør Sjur Holsen i BT gir FrP strykkarakter når partiet i valgkampen i Bergen forsøker å fortelle velgerne hva boligskatten blir med den rødgrønne regjeringen. 

Men FrPs motstandere kommer skadeskutte ut av faktasjekkingen til Bergens tidende. Uansett leverandør, smaker valgflesk sjelden godt, hvis vi skal tro Bergens Tidende. 

Hører dere ropet, politikere? Fakta!

Hvem har forresten tukla med valgomaten til NRK? 

Fellesferie! Hæ? I en digital avis?

Snart er det ut på fjorden. Fellesferie!

-Jeg klarer ikke mer, jeg er helt utslitt. Jeg kan ikke både være PANGsjonist og så skrive dag ut og dag inn. Redaktør T. Monsunen i "Nå er det alvor" sukker. Langsomt løfter han blikket opp fra tastaturet. Han skuer ut over Tigerstaden fra redaksjonslokalene på Oslo øst. Snart er det ut på bøljan blå.

- Det ble villere og villere jo nærmere ferien kom. Opplaget har vært rekordstort. Jeg aner ikke hvorfor, sier Monsunen.

Monsunen.blogspot.com ligger et stykke bak riksavisene, for å si det forsiktig. Det er bare litt over 1600 sidevisninger siste måned. Men likevel all time high!

- Men det er unektelig en fin vekst på knappe to år, understreker han.

Det mest leste blogginnlegget ble Monsunens kritikk av gamle kolleger i Amelie-saken. Samtidig var han også kritisk til pressens opptreden i en rekke andre saker de siste 20 årene.

Men Amelie-saken ble en digital supersak rundt årsskiftet.

- Da var det kanskje ikke så merkelig at historieprofessor Francis Sejersteds kritikk av Regjeringen når det gjaldt håndtering av  samme sak kom på en solid annenplass, legger Monsunen til.

Bloggere tjener stort sett ikke penger. Men det forhindret ikke redaktøren i å kjøpe en splitter ny bil i fjor høst. Men den tok en Rattus Norvegicus rotta på like før jul. Det ble det mye moro av etter at sinnet over Fords superselger hadde lagt seg. Rottesaken havnet ikke på pallen, men fikk en hederlig 4.-plass.

Monsunen er overrasket over hvem som skaffet ham mange av leserne. Det viser seg at mange stikker over til "Nå er det alvor" etter at de har vært innom Paul Chaffeys blogg!

- Takk, Paul, du er en av mine favorittbloggere, smiler Monsunen. Han legger til at han godt kan tenke seg å lære litt av den godeste Chaffey om hvordan "Nå er det alvor" kan bli litt smartere og enda mer digital.

Om et par dager pakker Monsunen ned sitt digitale verktøy i snippesken. Det er gjort litt påfylling i  verktøyboksen. Siste skrik er en iPad2 med 3G.

- Det utelukkes ikke at jeg bryter meg ut av ferien, ler redaktøren.