En herlig, digital sommer til sjøs!

Mitt forhold til iPad har vart i vel fire måneder. Det beste hittil har vært å kunne lese det tyske kvalitetsbladet Der Spiegels verson av Wikileaks Afghanistan-dokumentene.

Der Spiegel fikk tilgang til de 92 000 dokumentene sammen med New York Times og The Guardian. Takket være Apps´en Der Spiegel kunne jeg raskt laste ned siste Der Spiegel.

Raskt og billig. Der var det bare å bla seg igjennom hele historien. Slik abonnenter i Tyskland fikk det i postkassa noen timer seinere enn meg. Jeg betalte 30,77 kroner ($ 4,99) via iTunes, det er langt under hva jeg må betale i Narvesen som stort sett får Der Spiegel tirsdager.

Det mest spennende med Spiegels iPad-utgave er alle filmene og annet multimediastoff som følger med. Spiegel TV har selvsagt en 14 minutters aktuell film der de intervjuer amerikanske piloter om utsiktene til seier.

Rett i senga! Mye får man med seg ved å lese Spiegel Online, men da må man altså være på nett. Og hvor behagelig er det ikke å ligge i senga og lese det hele i fred og ro!

Nå har jeg de fem siste utgavene av Time, og de to siste av Wired. Full av informasjon og med masset multimedia-stoff. Lynraskt og sikkert til halv pris av hva monopolisten Narvesen skal ha!

Én film har jeg kjøpt, og den kostet knappe 60 kroner. En halvliter øl, kanskje.

Panikk! Den digitale hverdagen fra Apple sprer seg til andre apparater. Jeg er glad for at jeg hadde lastet ned Kystpatruljen på min iPhone før båtferien. Selvsagt havnet et tau i propellen. Da var det bare å ta frem telefonen, trykke på Kystpatruljen som viste meg hvilken redningsskøyte som var nærmest. Da var det bare å trykke på knappen "Ring skøyta", og hjelpen var en halv time unna. Og faktisk, dette går mye raskere enn å gå via Kanal 16 på VHF som var alternativet!

Prisfall. Hverdagen blir enklere for oss med det digitale kvantespranget som har skjedd det siste året. Nå ser jeg til min forbløffelse at de havneguidene jeg skaffet meg for 798 kroner, kan kjøpes for 198 kroner som apps til iPhone. Vel, det ER morsommere å planlegge sommeren en mørk vinterkveld med boka foran seg. Men når jeg først er på bølja blå, er det ganske hendig å ta en rask kikk på telefonen hvor den nærmeste havna er? Og så kunne jeg finne flere detaljer i Navionics-sjøkartet jeg har lastet ned på min iPad for $ 37,99!

Nå venter jeg på iPad-revolusjon i Gamlelandet. Men iPad er jo ennå ikke til salgs her....

En sommer er (snart) over!

Unnskyld en lang, digital sommerferie! To og en halv måned blir vel for meget for mine trofaste lesere.

Digital blir i alle fall høsten! Om fire dager lander iPhone 4 i Oslo-området. Jeg står på to lister for å være sikker på at jeg får den.

Ja, jeg er nerd! Ja, jeg er tullete! Ja, jeg har det moro!

Det er faktisk så enkelt at jeg synes det er helt greit å bruke pengene på slike duppeditter framfor moteklær. Nå som jeg har lagt Arbeidet bak meg, viser jeg meg ikke så ofte i det offentlige rom. Altså er klesbudsjettet minimalt.

Håret er heller ikke grått ennå, altså slipper jeg dyre besøk hos frisøren min. (Vel, jeg hadde vel ikke farget håret!)

Spennende er det å ligge i fremste rekke når det gjelder digital virkelighet. I sommer har vinden skapt problemer for motorbåtfolket. Landligge er ikke alltid like moro. Da kunne vi se "Iron man 2" på vår iPad. Nå har jo nesten enhver gjestehavn trådløst nettverk, det var bare fryd og gammen. Og så har jeg - etter 35 års frafall - igjen begynt å lese Time på iPad.

Men det blir også tid til noen analoge aktiviteter. Om få dager kommer Tom Egelands nye roman "Fedrenes løgner". Det er godt jeg aldri har løyet!

Digital revolusjon. Er det fali?

-Vi oppfordrer de ansatte til å delta i de sosiale medier, uttaler redaktør Morten Abel i Aftenposten til Dagens Næringsliv fredag 7. mai. Men bruker lederne i mediebedriftene Facebook og twitter?

På samme oppslag i DNs "Etterbørs" denne dagen, mener en av de mest kjente mediekonsulenter, ifølge DN, Juan Antonio Giner, at papiravisene er dødsdømt hvis de ikke tilpasser seg nyvinninger som Twitter og Facebook.

Uttalelsen falt på Nordiske mediedager i Bergen i forrige uke. Der fikk vi grundig dokumentert at leserne rømmer fra papiravisene. 62-årige Giner er en aktiv tvitrer. Sammen med Statsminister Jens Stoltenberg!

Vel, Twitter er lillesøsteren til Facebook. En lynrask sjekk på gigantiske Facebook viser at nyhetssjefene Tor M. Nondal og Magne Storedal, og politisk redaktør Sofie Mathiassen i DN er med. Hennes kollega i Aftenposten, Harald Stanghelle, er ikke med. Men Marie Simonsen i Dagbladet er aktiv på Facebook og Twitter.

Hvem er med? Aftenpostens nyhetsredaktør, Ole Erik Almlid, finner jeg ikke på Facebook, men han er muligens aktiv under en mer diskret brukerid? Redaktør i A-magasinet, Kjersti Løken Stavrum, er aktiv!

Hva er årsaken til at noen av lederne i pressen velger å holde seg utenfor de sosiale medier, samtidig med at det er uttalt ønsket om at medarbeiderne er aktive?

Gikk ikke over! Kan årsaken være at de ikke tror at de sosiale nettverkene er viktige for papiravisene? Eller er forklaringen at de "ikke har tid"? For 12-15 år siden trodde noen mediesjefer at Internett kom til "å gå over". Internett gikk ikke over!

For vel 10 år siden kom mange avisbedrifter til et nytt veikryss: Skal vi legge ut rubrikkannonsene på Internett!

Det ble ramaskrik! Tenk, sage over den greina vi (les: Aftenposten) satt på? Nei, og nei!

Modig. Derfor var det modig av Aftenposten å ta dette digitale skrittet. Selv navnet, finn.no, var omstridt, blant annet fordi det ikke var knyttet til merkenavnet Aftenposten.

I dag er finn.no en pengemaskin for Aftenposten og eierne i Schibsted. Hva hadde skjedd hvis Aftenposten ikke hadde våget skrittet over i den digitale verden?

Digitalt veikryss. Nå ser vi et nytt veikryss foran oss. Digitale utgaver av aviser og tidskrifter må fortsette veien ut i den digitale hverdagen, men hvordan skal mediebedriftene tjene penger?

Apple har gitt aviser og tidskrifter enda et dytt i ryggen med iPad. Denne dingsen er solgt i en million eksemplarer i USA siden 3. april.

NYT på senga! Jeg var nesten først i køen da jeg var i New York i vår. I morges lå jeg i senga og leste New York Times mandagsutgave på min iPad. I går kveld leste jeg kveldsnyhetene på BBC World Service om EUs håndtering av den greske tragedien. Deretter puttet meg radiosendingen inn i høyre øre.

Og sovnet!

Dét håper jeg ikke lederne i mediebedriftene gjør! Når jeg leser dette, blir jeg i alle fall litt mer optimist!

Lønnsom. Klarer norske og nordiske innholdsleverandører å ta skrittet over i en lønnsom, digital plattform i løpet av et år eller to? Hva skal til? Har vi de riktige lederne?

Avisene har spart seg igjennom krise etter krise. Er det tid for investeringer ut av krisa?

Litt moro må det også være...

Sånn kan det bli når vi kutter en blogg i biter og lar wordle stable ordene på nytt! Men det går vel ikke an å lese bloggen når den serveres sånn?

Askefast 219 ganger

Ja, det er sant! Askefast var vi første gang 16. april. Trønder-Avisa, Adressa og Bergensavisen brukte det for første gang den dagen.

Inntil i dag har dette nyordet vært brukt 219 ganger. Alle vet jo nå at statsminister Jens Stoltenberg også var "askefast". Det gjorde ham nesten til en snakkes i den vestlige verden fordi han samtidig debuterte som statsleder med den nye teknologiske dingsen fra Apple, iPad.

Norgesreklame? Det tok ikke lang tid før det rant ut en melding fra NTB om at Jens hadde skaffet landet den beste omtale siden Lillehammer-OL!

Nå har asken nesten tatt knekken på flyindustrien. Kreaktive bladfolk brukte ikke lang tid for å beskrive tilstanden med aske-ord.

Mens 16 000 daglige landinger og avganger forsvant, ble det "askefrykt" i turistindustrien i Island. Det kriseutsatte folket på sagaøya måtte tåle "askevitser".

Askedritt. Selvsagt var det "askekaos" 17 ganger, og 6 ganger fikk vi høre om "askeoffer". Telemarkavisa konstruerte nyordet "askedritten" og lurer på hvorfor all asken havner i Norge og ødelegger for den tapre idrettsungdommen.

Selvsagt måtte det komme et "askenettsted", og i Tyskland dukket det opp "asketurister". Det var strandede turister som fikk gå gratis på fotballkampen mellom Köln og Dortmund!

43 nyord? En grovsortering i Retriever disse aprildagene har gitt meg 43 "aske"-ord som er mer eller mindre nyord.

Alle har vi hørt om værgudene, men nå har vi også hørt om "askeguden" da Nordlys i Tromsø fryktet hva som kunne skje hvis nettopp slike "guder" slo seg vrange. Der har du stort sett nok med værgudene.

Askeregn. Konkurrenten Tromsø lanserte "asketåken", mens Stavanger Aftenblad trykket nyordet "askestrømmen". Da var det heller ikke annet å forvente enn at Bergens Tidende kom trekkende med "askeregn".

Etter hvert er det blitt "askeløse" dager for avisen Nordlys, og mange pustet lettet ut da VG erklærte lufta for "askefri".

Men språklig har det vært spennende tider. Tidligere har jeg klaget over hvordan vi her i landet stabler bokstavene.

Luk vekk! Tenk om vi fikk en nasjonal dugnad for å få et bedre språk? Vekk med jålete import av ord, luk vekk ord som bare fagfolk forstår!

Da NRK ble konstruert, valgte vi å kalle det Norsk Rikskringkasting, mens danskenes statsradio ble Danmarks Radio (DR) og svenskene fikk Sverige Radio (SR). Vi har sikkert en tankesmie hvor noen forsøker å finne nye norske ord. Men noen ganger kommer nyordene altså rekende på ei fjøl.

PS: Klokka 1433 var det 224 forekomster av "askefast". I 30 aviser, tidsskrifter og NTB som ligger i Retriever.