Raskt erobret folket Ekebergparken

Den asiatiske kjempekvinnen blir ikke alene denne oktoberlørdagen. 

En mild og solrik lørdag, midt i oktober. En folkevandring måtte det bli til Ekebergparken. 

Vi må vel kalle det tilløp til kaos på stiene i Ekebergskogen. Vi fant ingen som syntes dette parkanlegget er ille. Men noen hadde undret seg på om det var så fælt som kritikerne sa det kom til å bli.

Det eneste virkelige problemet med Ekebergparken er hvor i alle dager folk skal parkere bilene sine! Hver helg er det kaos ved Ekebergrestauranten. Stalltips? Noen smarte hoder rydder plass på Ekeberg Camping der sesongen ikke begynner igjen før 1. juni.

Kunst? Glede, i alle fall!

Mens vi voksne ser etter parkeringsplasser, ser unger etter noe helt annet. De har i ukevis klatret i noen av installasjonene. Derfor er det satt opp enkle "gjerder". Det er det eneste som er skikkelig stygt, men jeg regner med at bedre løsninger dukker opp.

Blant de første som erobrer Ekebergparken, er rullestolbrukere! Her har de ikke satt sine hjul på årtier. Hester kom seg fram. Det gjorde også jeg. Men flere av stiene var rene snublefellene. Enten var det lange og store røtter på kryss og tvers. Eller steiner. Og rene elveleier etter vårflommen.

Men det siste året har det skjedd noe. Utpå ettersommeren 2013 erobret foreldre med barnevogner områdene. Anleggsmaskinene vek plassen. Da fant folk stier hvor grov småstein var stampet ned i bakken. Kanskje det holder for vårflommen 2014?

Kristin fra Ulvik, men egentlig fra Ullern, hadde aldri vært i Ekebergparken som rullestobruker.

Nå tok hun kneikene, og hun koste seg.

Lørdag var det storinnrykk, og rullestolene var synlige.

Mye kan sies om Ekebergparken, men det må da være bra at bevegelseshemmede slipper til?

Steintrappen ved den tidligere tyske æreskirkegården er vakker. 

Det legges ikke skjul på at det finnes krigsminner i Ekebergparken. Derfor er det naturlig at det spilles med åpne kort.

Det er lett å forstå at Hitler-Tyskland ville gravlegge sine døde under krigen her. Her er trolig Oslos vakreste utsikt.

Blodig var det visst også i 1763 da dansker og svensker sloss i maidagene. Sletta nedenfor trappene heter derfor svenskesletta.

Folksomt!

Den roterende stålinstallasjonen vegg-i-vegg med Ekeberg Camping, er blitt en av de mest populære. De som kommer fra oversiden av Ekebergparken legger raskt merke til den bevegelige innretningen.

Kort tid før åpningen forsøkte noen driftige barn å klatre i stålstengene. Det gikk ikke bra for installasjonen. Nå holder noen midlertidige gjerder de mest nysgjerrige på litt avstand.

De fleste skulpturene står nedenfor Ekebergrestauranten. Der er det også mest folksomt.

Nedenfor lar vi bildene fra lørdagens fangst tale for seg selv.

Ja, det er høst, denne merkelige høsten!

Litt kaldt?

Det innadvendte ansiktet. Eller?

Byens beste utsikt med utkafe i oktober.

Fulltreffer i Ekebergparken

Pang, sa det til slutt, og Ekebergparken var åpnet!

Suksess! Det er ikke mulig å finne et annet ord på åpningen av Ekebergparken denne høstdagen i slutten av september. Flere motstandere og nølende tilhengere, ga se ende over.

Bare langt inne i Ekebergskogen var motstanderne samlet i stille protest. Og det skal de ha, de har oppført seg ekspemplarisk etter hvert som prosjektet til milliardæren Christian Ringnes nærmet seg fullførelse.

Mange likte "The Couple" av Luise Bourgeois

 Terningkast 5 i VG og uhemmet skryt i Aftenposten er én ting. Mye bedre for Oslos ordfører Fabian Stang og Ringnes må det være se frammøtet denne torsdagen.

Mens sola ennå varmet, gikk pølsene ned på høykant. Noen lette fortvilet etter øltelt fra Ringnes. Men den slags var forbeholt Ringnes selv. Og ordføreren. Ringnes tømte ølflasken på sekunder for åpent kamera.

Åpningsforestillingen varte i drøye fire timer. Første akt var uformell rundtur i anlegget for mange tusen Oslo-borgere. Det ble humret og kommentert.

En herlig høstdag i september.

Jeg fikk i all hemmelighet vite om den gamle radissen som egentlig er mot at milliardærer boltrer seg i det offentlige rom. Men da sjefsradissen i Rødt bestemte seg for å gå mot planene, mistet Rødt en stemme i Oslo av den grunn. Den kompromissvillige radissen hadde sett hva Ekebergparken utviklet seg til.

Annen akt var pølser og (altfor søt) bringebærsaft. En nesten selvbetjent pølseservering var ettermiddagens høydepunkt. Og kjente fjes svinset forbi. Avtroppende kulturminister  Hadia Tajik gled smilende ned steintrappa som motstandere ikke liker på grunn av dens nazistiske fortid. Dommen var klar før siste akt. Suksess.

Også den høyreiste asiatiske kvinnen kom på festen!

Da var det bare å kose seg med Linn Skåber, Fabian Stang og Postgirobygget. Og et herlig fyrverkeri helt til slutt. Da hadde nok halvparten tatt fatt på hjemveien.

Terningkast 6 for innhold og terningkast 6 for utførelse. Med et lite minus for litt lave temperaturer. Det hjalp litt på varmen at folk danset mot avslutningen av konserten med Postgirobygget.

Og så må det hugges noen flere trær! Hører du meg, Christian Ringnes? Eller kanskje dette er en jobb for ordfører Stang som fikk en stilig gave denne høstdagen.

Kveldsvandring på Ekeberg

Stilig, ikke sant? 

Vakkert blir det. Kveldsstemning blir det. Vi snakker selvfølgelig om Ekebergparken. 

Lyse sommernetter gjorde det umulig å se hvordan Ringnes-prosjektet høyt over byens larm kommer til å se ut det lakker mot vinter. Etter høstjevndøgn er det mørkt nok ved 20-tida.

I går rakk vi en rask kveldstur før "Broen". Ekebergparken har unektelig fått et løft. Det var spennende å gå der. Selve stien er godt opplyst. Men den mørke skogen ligger der. Trolsk. Og litt skummel for mørkeredde.

Vi møtte ikke mange turgåere denne mandagskvelden. Unntaket var "Walking Woman" like nedenfor hestesletta. Folk kan nok bli litt skremt hvis de møter på henne helt uforberedt. Vi hadde møtt henne i dagslys. Men stilig er den høyreiste asiastiske kvinnen!

Generalprøve for Ringnes i Ekebergparken

Et Vigelands-anlegg for vår tid, mener Aftenpostens kulturredaktør, Knut Olav Åmås om Ekebergparken. En av motstanderne troppet opp tre dager før åpningen. Hun følte seg støtt av kvinnen som sitter på huk og tisser på imaginære menn. 

Selv en tidlig mandag formiddag strømmer folk til Ekebergparken. Christian Ringnes er ved den kunstige sjøen. Han har et TV-team på slep. Nysgjerrige turgåere skotter bort på mannen som har brukt 300 millioner kroner på å rydde opp i den velkjente åsen på Oslos østside.

Etter hvert viser det seg at kvinnen som føler seg støtt egentlig er motstander av hele parkanlegget. Hun mener Ringnes når som helst kan bytte ut skulpturer. Fordi han eier dem han setter opp. Oslo kommune eier ingenting.

-Men dette er jo strålende, sier en gråhåret kvinne. Hun er i Ekebergparken sammen med en venninne. De føler seg ikke støtt av det de ser. Det er lett å se

Blir noen støtt av dette?

underlivet til kvinnen som nå skal tisse i eninga når vannet slås på torsdag. Men alle synes altså ikke at det er strålende at vannet skal stråle ut 24 timer i døgnet.

Vi treffer også en norsktalende kvinne og hennes britiske ektemann. De har aldri vært her. men har hørt om prosjektet. Og nå ber de om råd for hvordan de skal komme seg best inn i det store skulpturanlegget.

-Gå rett ned der, peker jeg. Og vet at da ender de to førstegangsbesøkende på Ekebergrestauranten. Derfra kan man enten komme ned til Gamlebyen via 98 trappetrinn, omtrent, eller legge veien om utsiktspunktet der trolig Edvard Munch sto da han gjorde ferdig "Skrik".

I helgen var det et voldsomt trøkk her i åskanten ut mot Oslo. Det enste som er helt sikkert er at folk kommer til å strømme til Ekebergparken når den offisielle åpningen finner sted. Det er allerede varslet pent vær. Men det blir helt sikkert stormfullt fordi motstandere ikke har gitt opp kampen mot prosjektet.

Mange av trærne har forlengst fått "leggvarmere" på stammen sin. Turgåerne smiler, mange synes dette er en fin form for protest.

Den siste steinen legges på plass

Steintrappa som ble anlagt da tyskerne tok i bruk skråningen som vendte ut mot fjorden, er nå satt i stand. Motstanderne mener at det er galt å sette i stand gamle nazistiske områder. Men fint blir det.

Benker kommer opp. Og det er fjernet noen trær slik at utsikten blir rimelig bra. Det er lenge siden turgåere kunne skimte fjorden gjennom løvverket. Åmås mener at motorsaga kunne vært brukt litt flittigere.

Og snart er også den siste Oppdal-skiferen lagt. Når festen er over, inntas anlegget av Oslo-folk. Og på veien ned til Ekebergrestauranten kommer mange til å hilse på "Walking woman" av Sean Henry.

Oslo går spennende tider i møte.

Geriljaleiren i Ekebergparken....

Godt skjult i Ekebergskogen finnes motstanderne.

Fredelig går det for seg i Ekebergparken. Dager før den offisielle åpningen 26. september, gjør motstanderne av skulpturparken til Christian Ringnes seg klar til neste slag.

-Fase 2 er rett rundt hjørnet. Det skal anlegges flere grusveier og det kommer mer lys, sier en av beboerne i den litt dunkle og kanskje litt skumle teltleiren bare et par steinkast fra de nyopprustede  stiene.

Det var adskillig mer uro da anleggsarbeidende startet. Det ble snakket om "lenkegjenger" som skulle forhindre at anleggsmaskinene kom seg inn i skogen her like øst for sentrum.

Stille protest

Men det hele har etter hvert gått fredelig for seg. Vi visste at noen hadde slått opp en slags teltleir et sted inne i skogen. Men vi hadde ikke lett etter den.

Plutselig en dag så vi at noen trestammer hadde fått på seg noen ullplagg. Noen trodde kanskje det var en del av utsmykningen av anlegget!

Der tok vi altså feil! Dette er den diskret protesten mot at det skjer noe i Ekebergskogen som ikke alle er like tilfreds med.

Christian Ringnes og kommunen er fullstendig klar over at det fortsatt finnes motstandere av at privatefolk bruker 300 millioner kroner skulpturparken. Det foreligger vitterlig planer om en ytterligere "opprusting" av Ekebergparken også utenfor selve skulpturparken. Og det plager aksjonistene og mange andre.

Klar tale!

Planer skal visst foreligge om å rive den gamle Ekeberghallen og få opp en større hall. Og noen drømmer om at det skal anlegges et "torg" i området der EKT Rideskole holder til. Da kan minigolfanlegget ryke.

Noe gikk litt feil...

Imens foregår en iherdig innspurt  før den høytidelig åpningen. På stien mellom Ekeberg Camping og Rideskolen må en mislykket bevaring av noen helleristninger fjernes. Informasjonstavlene kommer opp, en etter en. Lørdag ble lysene tent noen steder. Og anleggsarbeiderne fjernet overflødige steiner.

Det blir spennende å se Ekebergparken. Og hva skjer med "geriljaleiren" midt inne i den mørke skogen der gamle grantrær skjuler det meste....