Møtet med legenden Sønsteby

Samtalene med "Kjakan" var alltid interessante.

Det er sjelden jeg lar meg avbilde offentlig med kjente personer. Med "Kjakan" gjør jeg et unntak! I dag døde han, 94 år gammel. 

Gunnar Sønsteby var aktiv nesten like til det siste. Da jeg traff ham i Polen i 2007, var han det sentrale midtpunkt.

Tre generasjoner Stoltenberg møtte den aldrende krigshelten i polske Ostrzeszow. Der satt bestefaren til Jens, Emil Stoltenberg, som norsk krigsfange i byen som den gang het Schildberg. Jeg fikk den glede å være med dem.

Statsministerens sønn, den gang 18 år gamle Axel Schulerud Stoltenberg, og fetteren Emil Stoltenberg Aas som var 21, fikk en historietime de neppe har glemt.

-Læringskurven var bratt, rapporterte jeg hjem, den gangen i juni 2007.

Kvelden før vi besøkte museet som polakkene har etablert til minne om krigsfangene fra 22 land i den lille byen, var det middag. "Kjakan" og generalmajor Bjørn Egge skulle fortelle om sine opplevelser under krigen.

Lavmælt og smilende fortalte "Nr. 24" Sønsteby, om aksjonen mot arbeidsformidlingen i Akersgata 55, der VG i dag ligger. Sønsteby og en annen legendarisk sabotør, Gregers Gram, syklet frekt mot bygningen, bar sprengladningene inn, og ha folk komme seg vekk.  Bygningen ble ødelagt, og kartotektene strøk med. Dermed klarte ikke tyskerne å innkalle fem årsklasser norsk ungdom til arbeidstjeneste.

Like stillferdig fortalte Egge om hvordan han ble tatt da han var med på forsøket å få noen av de såkalte Kvarstad-båtene fra Sverige til britisk havn i 1942. Det hele gikk forferdelig galt. Tyskerne senket skipene, og Egge havnet i Sachsenhausen. I april 1945 ble han hentet hjem med De hvite bussene.

Ungguttenes oldefar, Emil Stoltenberg, ble sendt ut på marsj vestover da russerne nærmet seg senvinteren 1945. 400 km var litt av en marsj, og den norske krigsfangen orket ikke bære kofferten sin. Den ble overlatt til en polsk bonde. På kofferten var det en lapp med Stoltebergs adresse i Oslo. 10 år seinere kom kofferten tilbake til Norge!

Det ble noen minnerike timer for de tre generasjonene Stoltenberg denne junidagen for snart fem år siden. Også for meg, som i 50-årene hadde slukt boka om "Kjakans" meritter under krigen ("Rapport fra Nr. 24""), ble møtet med de gamle krigsheltene noe som huskes.

Og for snart to år siden, traff jeg Sønsteby på Karl Johan. Han var ute med et barnebarn for å se på barnetoget. Vi slo av en prat, og mintes oppholdet med de tre generasjonene Stoltenberg. Og før vi skiltes, tok barnbarnet bilde av oss!

Bare noen uker etter besøket i Polen, døde Bjørn Egge. Og fem år senere sovnet Gunnar "Kjakan" Sønsteby stille inn.

Utøya - sorgen og smerten

Torjus Jakobsen Blattmann ble drept med ett skudd på Utøya. Nå har lillesøster, farmor, tante og foreldre igjen fått høre hvordan han døde. 

Hver dag, ny sorg, nye hilsner

Nøktern og sterilt forteller rettsmedisinerne om hvorfor han døde. Det er mye sorg og smerte i rettssal 250 denne onsdagen.

I tre dager har etterforskere og rettsmedisinere gjennomgått hvert enkelt av ofrene for Anders Behring Breiviks kuler.

I tre dager har massemorderen sittet der, tilsynelatende uberørt.

I tre dager har etterlatte og tilhørerne fått detaljene om hvordan ungdommene på Utøya ble henrettet.

Beretningene gjør inntrykk, særlig på dem som sto nær ofrene. Mange gråter. Åpenlyst. Dommeren Wenche Elizabeth Arntzen tar frem et hvitt lommetørkle. I noen sekunder avslører hun at detaljbildene av de døde er skrekkelige. Vi tilhørere slipper unna dette. Heldighvis.

-Han døde øyeblikkelig, konstaterer professor Per Hoff-Olsen.

Nå er snart lunspausen over. Jeg får beskjed om at jeg får plass i sal 250. Bak glassveggen skal jeg iaktta Breivik. Nå skal blant andre generalsekretæren i AUF, Tonje Brenna, vitne om sine inntrykk....

Når vi nyter krisen...

Vi nyter det, men noe er galt. Riktig galt! Våren er tre-fire uker for tidlig ute. Minst. Hvis klimakrisen er så ille som det ser ut utenfor mitt vindu, er jeg glad jeg ligger under torva om 10-20 år.

13. april 2011. Vårrengjøring med snø i gata!

Veistubben vår har vært fri for is og snø de siste to-tre ukene. Men den etterlengtede rengjøring av Røhrts vei skjer først 13. april. Se nøye på fjorårets bilde. Det er tatt 13. april.  Det lå fortsatt litt is i veien.

Hetebølge?
Det er jo ikke så merkelig at snø og is forsvinner når gjennnomsnittemperaturen de siste 30 døgn 4,4 grader, eller 5,4 grader høyere enn det statsmeteorologene hadde regnet med. I dag får vi sikkert 18-19 grader!

Svalbard smelter. 
Mer dramatisk er det på Svalbard etter en lang mørketid. Folket der nord vet at det skal være mørkt om vinteren. Mer unormalt er det at gjennomsnittemeraturen ligger over 10 grader for høyt. Vanlig vintervær er minus 15-16 grader. Det har de ikke hatt én eneste dag i Longyearbyen siden nyttår.

Vær, det er moro!
«Mot norrrmalt», ropte Leif Juster ut fra Chat Noir for noen tiår siden. Og vi gapskrattet av harselasen med værmennene på Blindern. De hadde jo notert vær og vind siden 1937 på Meteorologisk institutt.

Slikt blir det «normaler» av. Været mellom 1930 og 1960 bestemte hva som skulle være «normalt» fra 1960 til 1990. Fram til 2020 skal «normalen» være det som værgudene leverte oss i perioden 1960 til 1990.

Krokus i mars.
Nå klager jo ikke nordmenn flest på at vinteren slipper taket litt tidligere. Og krokus i hagen i mars er heller ikke å forakte, mener mange. Selv har jeg grillet middagen uten de to siste dagene. Og i ettermiddag møter vi venner til en utepils. Fredag ga vi opp, byen kokte over allerede ved 16-tiden. En mandag er det vel litt tynnere ved bordene.

Kalenderen avgjør. 
Det eneste normale er Oslo Vei! De ser på kalenderen når de bestemmer seg for når gatene skal rengjøres. Det er jo fornuftig. Snø har vi altfor mange ganger opplevd i april.

Men det skurrer litt når støvet fyker rundt oss i månedsvis før de kommunale feiekoster slipper til. Vi på Ekeberg er heldige. Rett over påske skifter vi dekk og får rene gater 13. april. Verre er det for dem som bor på Abilsø. Der er 11. mai den store vårdagen!

Det vi registrerer rundt oss, burde få det til å skurre for noen hver. Avvik har vi alltid fra «normalen», men det får være grenser!

PS. Det blir visst ikke nok snø til påsken på hytta. Den ligger jo bare 954 meter over havet!

IPad3 or not?

Jeg burde ha skjønt det. Da jeg kom til godteributikken i Folketeaterpassasjen godt over 12 fredag, var det bare svarte 16 Gb-versjoner igjen. 

Jakten på iPad 3 var enorm.... 

 Vi droppet omstokkingen av Regjeringen. Og lot Jens & Co seile sin egen sjø. Vi hadde viktigere ting fore. Norge skulle få den siste utgaven av iPad. Og jeg ville være med!

Siste skrik!
Og reklamen har vært utrolig. 3 millioner Padder ble solgt de første tre dagene. Og nå skulle vi norske fan av iPad få ferskvare. Men siste skrik. Eplehuset ble overfalt av kjøpere denne fredags morgen.

- Vi har vel solgt mellom 400 og 600 iPad, forteller Magnus. Han jobber i Eplehuset i Folketeaterpassasjen.

Krigstilstander.
Og har opplevd det som bare Vinmonopolet opplevde under den andre verdenskrig. Da ble flaskene revet ut av hyllene straks de var på plass. Rasjonert var spriten også.

 Eplehuset åpnet tre timer tidligere enn vanlig. Og det krydde av ansatte.

 - Køen gikk opp hele passasjen, peker Magnus. Og gliser.

300 meter kø i NYC!
Jeg spoler filmen tilbake til lørdag 3. april 2010. Da sto jeg bakerst i 300 meter lang kø i Apples sjappe i SoHo på Manhattan. Tre kvarter etter at dørene ble åpnet, sto jeg med henne i hendene. Hun het iPad. Og viste seg å sette en ny standard for lesebrett.

Denne fredagsmorgenen  her i Oslo ble køen ekspedert på en time. agnus kom klokka 6, var det 20 utafør døra. En time senere var hele passasjen full. Vel, den gikk i alle fall nesten helt opp til Youngstorget.

2 mill.!
Denne morgenen ble det solgt Padder for rundt regnet 2 millioner kroner. De ansatte i Eplehuset lo sikkert  hele veien til banken.

 Padde2 skaffet jeg meg i fjor. Denne praktfulle vårdagen var det Norges-première for lesebrettet med 3,1 millioner pixler på skjermen. Klart jeg er borti veggene gæærn som på død og liv skal ha siste skrik i alt Steve Jobs etterlot seg før han stakk av. i fjor.

 Ps. Jeg fikk ikke lagt til bilde av køen fra Padde2 da jeg skrev denne bloggen ved 13-tiden. Jobs & Co liker visst ikke Flash, eller hva det heter. Men da jeg kom hjem utpå kvelden, fikk jeg lagt inn avsnitt, mellomtitler og bilder. Sånn kan vi ikke ha det, Steve! Hører du?

140 tegn! Humor? Jess!

I dag har jeg hengt litt rundt på twitter. Mange morsomme historier kan også gamliser fortelle på 140 tegn. Jeg lo mye! Lysbakkens inhabilitet og lovbrudd blekner mot de historiene i de tvitringene jeg har fanget!

Her er et lite knippe fra kortsamtalene mellom @Haaviksenior og @Jonwesselaas det siste døgnet:

«Takk! Over vårpilsen kan jeg gi deg utallige historier fra den gang: Nordhus, Hestenes, Staff - Labbe-Lars og prof Leikvam.» tvitrer @Haaviksenior til @jonwesselaas.

Det går noen timer, før @jonwesselaas tvitrer tilbake: «En historie:Olav H, Alf N & Torstein E i bil e. fuktig fest på fjellet; Onkel P vinket inn. Alle i baksetet da P kom til bil:)»

@Haaviksenior forteller  om da han inviterte "Olav H" ut på en på tjuvfiske etter kreps og ble tatt av grunneier.

«Det var i VG-tiden. Vi fikk mye kreps, grunneieren en flaske whisky. Elg Elgesem deltok på krepseblotet etterpå..», beretter @Haaviksenior. 


Lystelig var også historien fra en drapssak for noen år siden. «Drapssak i Eidsivating. Lagmannen ville utsette rettsbelæringen til neste dag. "For det er jo ikke liv om å gjøre,," (sann)», forteller @Haaviksenior. 


Selvsagt er det plass til en twitterhistorie i disse digitale tider: 


«@ThomasHelgesen er en advokat som twitrer for egen regning. Det må vel være en vits? En advokat som gjør noe for egen regning?»


(Alf) Nordhus, Olav H(estenes), Torstein E(ckhoff) og Elg Elgesem er jo alle døde, og kan ikke bekrefte historiene. 


Når kommer den første skikkelig vitseboka basert på 140 tegn fra Twitter? Den kan, for alt jeg vet, være ute i det digitale rommet, for alt jeg vet!