Når vi nyter krisen...

Vi nyter det, men noe er galt. Riktig galt! Våren er tre-fire uker for tidlig ute. Minst. Hvis klimakrisen er så ille som det ser ut utenfor mitt vindu, er jeg glad jeg ligger under torva om 10-20 år.

13. april 2011. Vårrengjøring med snø i gata!

Veistubben vår har vært fri for is og snø de siste to-tre ukene. Men den etterlengtede rengjøring av Røhrts vei skjer først 13. april. Se nøye på fjorårets bilde. Det er tatt 13. april.  Det lå fortsatt litt is i veien.

Hetebølge?
Det er jo ikke så merkelig at snø og is forsvinner når gjennnomsnittemperaturen de siste 30 døgn 4,4 grader, eller 5,4 grader høyere enn det statsmeteorologene hadde regnet med. I dag får vi sikkert 18-19 grader!

Svalbard smelter. 
Mer dramatisk er det på Svalbard etter en lang mørketid. Folket der nord vet at det skal være mørkt om vinteren. Mer unormalt er det at gjennomsnittemeraturen ligger over 10 grader for høyt. Vanlig vintervær er minus 15-16 grader. Det har de ikke hatt én eneste dag i Longyearbyen siden nyttår.

Vær, det er moro!
«Mot norrrmalt», ropte Leif Juster ut fra Chat Noir for noen tiår siden. Og vi gapskrattet av harselasen med værmennene på Blindern. De hadde jo notert vær og vind siden 1937 på Meteorologisk institutt.

Slikt blir det «normaler» av. Været mellom 1930 og 1960 bestemte hva som skulle være «normalt» fra 1960 til 1990. Fram til 2020 skal «normalen» være det som værgudene leverte oss i perioden 1960 til 1990.

Krokus i mars.
Nå klager jo ikke nordmenn flest på at vinteren slipper taket litt tidligere. Og krokus i hagen i mars er heller ikke å forakte, mener mange. Selv har jeg grillet middagen uten de to siste dagene. Og i ettermiddag møter vi venner til en utepils. Fredag ga vi opp, byen kokte over allerede ved 16-tiden. En mandag er det vel litt tynnere ved bordene.

Kalenderen avgjør. 
Det eneste normale er Oslo Vei! De ser på kalenderen når de bestemmer seg for når gatene skal rengjøres. Det er jo fornuftig. Snø har vi altfor mange ganger opplevd i april.

Men det skurrer litt når støvet fyker rundt oss i månedsvis før de kommunale feiekoster slipper til. Vi på Ekeberg er heldige. Rett over påske skifter vi dekk og får rene gater 13. april. Verre er det for dem som bor på Abilsø. Der er 11. mai den store vårdagen!

Det vi registrerer rundt oss, burde få det til å skurre for noen hver. Avvik har vi alltid fra «normalen», men det får være grenser!

PS. Det blir visst ikke nok snø til påsken på hytta. Den ligger jo bare 954 meter over havet!

IPad3 or not?

Jeg burde ha skjønt det. Da jeg kom til godteributikken i Folketeaterpassasjen godt over 12 fredag, var det bare svarte 16 Gb-versjoner igjen. 

Jakten på iPad 3 var enorm.... 

 Vi droppet omstokkingen av Regjeringen. Og lot Jens & Co seile sin egen sjø. Vi hadde viktigere ting fore. Norge skulle få den siste utgaven av iPad. Og jeg ville være med!

Siste skrik!
Og reklamen har vært utrolig. 3 millioner Padder ble solgt de første tre dagene. Og nå skulle vi norske fan av iPad få ferskvare. Men siste skrik. Eplehuset ble overfalt av kjøpere denne fredags morgen.

- Vi har vel solgt mellom 400 og 600 iPad, forteller Magnus. Han jobber i Eplehuset i Folketeaterpassasjen.

Krigstilstander.
Og har opplevd det som bare Vinmonopolet opplevde under den andre verdenskrig. Da ble flaskene revet ut av hyllene straks de var på plass. Rasjonert var spriten også.

 Eplehuset åpnet tre timer tidligere enn vanlig. Og det krydde av ansatte.

 - Køen gikk opp hele passasjen, peker Magnus. Og gliser.

300 meter kø i NYC!
Jeg spoler filmen tilbake til lørdag 3. april 2010. Da sto jeg bakerst i 300 meter lang kø i Apples sjappe i SoHo på Manhattan. Tre kvarter etter at dørene ble åpnet, sto jeg med henne i hendene. Hun het iPad. Og viste seg å sette en ny standard for lesebrett.

Denne fredagsmorgenen  her i Oslo ble køen ekspedert på en time. agnus kom klokka 6, var det 20 utafør døra. En time senere var hele passasjen full. Vel, den gikk i alle fall nesten helt opp til Youngstorget.

2 mill.!
Denne morgenen ble det solgt Padder for rundt regnet 2 millioner kroner. De ansatte i Eplehuset lo sikkert  hele veien til banken.

 Padde2 skaffet jeg meg i fjor. Denne praktfulle vårdagen var det Norges-première for lesebrettet med 3,1 millioner pixler på skjermen. Klart jeg er borti veggene gæærn som på død og liv skal ha siste skrik i alt Steve Jobs etterlot seg før han stakk av. i fjor.

 Ps. Jeg fikk ikke lagt til bilde av køen fra Padde2 da jeg skrev denne bloggen ved 13-tiden. Jobs & Co liker visst ikke Flash, eller hva det heter. Men da jeg kom hjem utpå kvelden, fikk jeg lagt inn avsnitt, mellomtitler og bilder. Sånn kan vi ikke ha det, Steve! Hører du?

140 tegn! Humor? Jess!

I dag har jeg hengt litt rundt på twitter. Mange morsomme historier kan også gamliser fortelle på 140 tegn. Jeg lo mye! Lysbakkens inhabilitet og lovbrudd blekner mot de historiene i de tvitringene jeg har fanget!

Her er et lite knippe fra kortsamtalene mellom @Haaviksenior og @Jonwesselaas det siste døgnet:

«Takk! Over vårpilsen kan jeg gi deg utallige historier fra den gang: Nordhus, Hestenes, Staff - Labbe-Lars og prof Leikvam.» tvitrer @Haaviksenior til @jonwesselaas.

Det går noen timer, før @jonwesselaas tvitrer tilbake: «En historie:Olav H, Alf N & Torstein E i bil e. fuktig fest på fjellet; Onkel P vinket inn. Alle i baksetet da P kom til bil:)»

@Haaviksenior forteller  om da han inviterte "Olav H" ut på en på tjuvfiske etter kreps og ble tatt av grunneier.

«Det var i VG-tiden. Vi fikk mye kreps, grunneieren en flaske whisky. Elg Elgesem deltok på krepseblotet etterpå..», beretter @Haaviksenior. 


Lystelig var også historien fra en drapssak for noen år siden. «Drapssak i Eidsivating. Lagmannen ville utsette rettsbelæringen til neste dag. "For det er jo ikke liv om å gjøre,," (sann)», forteller @Haaviksenior. 


Selvsagt er det plass til en twitterhistorie i disse digitale tider: 


«@ThomasHelgesen er en advokat som twitrer for egen regning. Det må vel være en vits? En advokat som gjør noe for egen regning?»


(Alf) Nordhus, Olav H(estenes), Torstein E(ckhoff) og Elg Elgesem er jo alle døde, og kan ikke bekrefte historiene. 


Når kommer den første skikkelig vitseboka basert på 140 tegn fra Twitter? Den kan, for alt jeg vet, være ute i det digitale rommet, for alt jeg vet!

8. mars 1962. Likestilling?

Kvinnedagen hadde de færreste hørt om for 50 år siden, selv om den da var 50 år gammel. Hverdagen var full av diskriminering. Eller forskjellsbehandling, som er et mer nøytralt ord. Jeg var nesten 17 år, og husker godt tida. 

Det tar sin tid...

Jeg vokste opp i et matriarkat, og bodde i ei grend hvor samholdet var sterkt. Og jeg tror alle ungene var født mellom 1943 og 1949. Til tross for dette, oppdaget vi mannsdominansen. Og undervurderingen av kvinner. 


Historien.
I dag undrer jeg meg over hvor historieløse mange av oss er blitt. Vi tror vi nordmenn er flinkest i alt. Også når det gjelder likestilling. Jeg ble glad da jeg leste Solveig Ruuds artikkel i Aftenposten i morges. 


Selvsagt lovprises den skandinaviske modellen over hele verden. Og Gro er nesten blitt landsmoder også utenfor Norge. 


Øl-distriminering!
Men bare noen få tiår tilbake, lå diskrimineringen av kvinner der. Overalt i hverdagen. Noen ganger ga det seg komiske utslag. Som da vi endelig var gamle nok til å ta en øl på Pernille i Studenterlunden. Gutta fikk halvlitern sin. Jentene fikk et glass øl!


Jeg var gutt og gikk på det de kalte «reallinja» på Vahl gymnas fra 1961 til 1964. Jentene, hvis de valgte 12 års skolegang, gikk på «engelsklinja». For meg var det et gedigent feilvalg! Jeg strøk i matte. Nå kan jeg bestille øl på omtrent samtlige europeiske språk!


Skatteklasse 2.
 Vi ungene tenkte ikke over det, men i dag ser mange av oss det klart. Mødrene var stort sett hjemme og passet ungene. Skatteklasse 2 kan mennene skattefordeler av å ha hustruen ved kjøkkenbenken. 


Vel, noen hadde en deltidsjobb. Det innebar blant annet at moren til Hans noen ganger ga oss en brødskive hjemme i Nr 59. Andre ganger veide hun oss på helsestasjonen på skolen. 


Bak rattet? 
Biler var jo rasjonert til 1960, men moren til Hans fikk jo aldri kjøre to-takteren med frihjul som Harald kjøpte. Det var en IFA Wartburg fra DDR. Den var ikke rasjonert. 


Mennene kom hjem til middag. Akkurat slik vi så det på «Støv på hjernen», med Odd Borg i hovedrollen. Ante vi et lite opprør hos Inger Lise Andersen i 1959? 


Solidaritet!
Mor var enslig, ganske uvanlig i grenda vår. Da hun var død, oppdaget vi at det lå et lite ekstra lag matjord på toppen av leira i hagen. Det var noen av mennene i grenda som avleverte litt ekstra til fru Monsen. I solidaritet med en enslig mor?


Mor jobbet, og vi hadde en «tante» fra Hallingdal boende noen år på 50-tallet. Men snart måtte vi lære oss å hjelpe til. Potetene skulle i alle fall være kokt når mor kom hjem! 


Frigjorte var vi sikkert ikke, men jeg kunne strikke før jeg kunne lese. Har glemt det nå. Å strikke, altså. Og mjølke geiter gjorde jeg før jeg begynte på skolen. Vel, det var bare tøys, men jeg husker det som noe vi lærte om sommeren på setra i Hallingdalen. 


Opprøret!
Damene gikk kledt i sort når ektemannen døde. Ofte altfor tidlig. Så sent som i 1981 opplevde jeg det i slekta. Astrid ble ung enke med fire barn da mannen døde av kreft. Moren hennes ba henne kle seg i sort! Da bannet Astrid høyt, tok tilbake pikenavnet og giftet seg på nytt. Og fikk to nye barn. Og Astrid var en høyrekvinne! 


Vi som er født i første halvdel av forrige århundre fikk stemmerett omtrent i 1967. Da var det kvinnekupp i Modum kommune. Dermed innledet kvinnene opprøret omtrent samtidig med at mennene ble 68-ere og ville lage revolusjon. Men litt likestilling attåt. 


Navnekaos!
Det ble moderne at kvinner beholdt etternavnet sitt når de giftet seg. Hvis de giftet seg! Ungene fikk gjerne mors navn. Med fars navn slengt på i midten. Det ble kaos for slektforskerne. Og signaturene til journalistene får i dag stort sett ikke plass på én spalte! 


Hvorfor skriver jeg denne bloggen? Jo, fordi vi er blitt helt overivrige i likestillingens navn. Vi brukte noen århundrer på å komme dit vi er i dag. Og så forlanger vi at folk som kommer fra landsbygda i Pakistan og knapt nok kan lese, skal kaste slørne og bli lik norske kvinner. 


En god samtale?
Det blir neppe mange 8.-marstog i år. For det første er det for mye nysnø. For det andre, det er for lite å slåss for, tror jeg. Kanskje vi skal slå et slag for kvinnene fra den 3. verden som ikke har den samme bakgrunnen som vi i Vesten har? Ta en samtale med dem i stedet for å være besservissere? Jeg tror nok at jeg selv er litt for selvsikker når jeg omgås folk med andre kulturtradisjoner. 


Forbilder!
Noen med ikke-norsk bakgrunn, har kommet seg langt. Det gjelder blant andre stortingsrepresentant Hadia Tajik (a) fra Rogaland med pakistanske foreldre. Hun hadde denne betraktningen på Fjesboksida si i dag: 


For nokre år sida var Gro Harlem Brundtland og ein kvinneleg leiar frå næringslivet gjestar hjå Skavlan. "Eg er ikkje feminist for eg har aldri vore diskriminert", sa næringslivsleiaren. Gro svarte: "Eg har heller ikkje vore diskriminert, men då eg var 15 skjønte eg at andre vart det. Då vart eg feminist". Gratulerer med kvinnedagen!

De usosiale medier? Tja...

Slutte å røyke? En hvit uke? Noen kilo vekk? Vi har hørt om det før. Særlig ved hvert årsskifte. Men hva med en uke fri fra sosiale medier? 

Tanken har slått meg, noen ganger. Vel, jeg har aldri tatt ett drag, men øl er det nok av. Og kiloene kommer krypende. Hvordan står det til med de digitale vanene mine?

Evig rus?
Avhengighet kalles det når vi røyker for mye og ikke klarer å begrense alkoholinntaket. Hva skjer hvis vi blir avhengige av det vi kaller de sosiale medier?

Det er over fire år siden jeg logget meg inn på Fjesboka første gang. Twitter kom godt og vel ett år seinere. Jeg har vært en tidlig bruker av de sosiale mediene. Og jeg har skrevet 171 blogger de siste par årene.

Smart!
Jeg har hatt stor nytte og glede av disse nye kanalene. Mange gamle venner har dukket opp igjen via de sosiale mediene. Etter at jeg ble PANGsjonist har jeg skaffet meg noen ekstra kroner og morsomme jobber gjennom Facebook. Kort sagt, det er blitt et rikere sosialt liv etter at jeg forlot det hektiske sosiale livet som tross alt finnes der ute på arbeidsplassene.

I dag skal jeg treffe flere gode venner. En lunsjavtale ved 12-tiden, har jeg. Og fire timer senere skal gamle skolekamerater møtes til en øl.

Tidsfella?
Men hva med de negative sidene ved det digitale livet? Jeg innrømmer at det går med timer hver dag til Fjesern og bloggen. Ikke så mye til Twitter. Eposthylla mi sjekker jeg jo ofte.

Det var da jeg i morges leste bloggen til Joachim Westher Andersen at jeg stusset litt ekstra.Han lever store deler av døgnet på Facebook og Twitter. Det gjør han selvfølgelig fordi han vil henge med i svingene. For å kunne gjøre jobben som medierådgiver.

#SoMe!
Da jeg søkte på #SoMe på Twitter i går kveld, fant jeg bloggen til Andersen. (Til dem som ikke er helt med på Twitter, så er altså # et såkalt hasjtag eller merkelapp som benyttes på Twitter når man skal finne saker. Og SoMe er forkortelse for Sosiale Medier)

Klart journalisten i meg våkner når jeg ser at Andersen har «De usosiale medier» som overskrift på dagens tekst.

40 timer?
Kort fortalt ville han finne ut hva som skjedde hvis han tok seg «fri» fra de sosiale mediene i en uke. Han har regnet ut at det gikk med 40 timer i uka til å være der ute i det (u)sosiale cyberspace. Han har sjekket litt rundt på nettet, og var så snill og gi oss alle ytterligere informasjon om tingenes tilstand.

Jeg ligger nok over mange av mine venner når det gjelder timebruken på de sosiale medier. Men jeg sjekker ikke FB-kontoen min eller Twitter-feeden mens jeg spiser! 69 prosent av alle sportsidioter er på Nettet mens de spiser, viser amerikanske tall.

Logg av!
Uten å være særlig bevisst, har jeg lagt inn noen personlige sperrer. Hver gang jeg har vært på Facebook, logger jeg meg ut. Da får jeg ingen varsler som pirrer nysgjerrigheten min. Det er litt omstendelig hele tiden å sjekke seg inn!

Stort sett gjør jeg unna det digitale ryddearbeidet før klokka 10. Da har jeg som regel også blogget et støkke til mine 32 følgere!

Digitale vaner!
Nå mens jeg har ligget med venstre bein litt høyt, har det vært fint å ha digitale vaner. Det blir tid til bøker! Riktignok digitale, mange av dem. Steve Jobs-biografien er praktfull!

TV-tittingen er gått dramatisk ned i en digital tidsalder. 45 minutter Dagsrevy er totalt bortkastet tid. NRK P2s flaggskip om morran, «Nyhetsmorgen» går uten meg som lytter. Da leser jeg Aftenposten (!) på papir! Og holder meg oppdatert på Nettet.

For mye?
Men det er vel ikke mer mystisk med sosiale medier enn TV-titting. Det kan bli for mye av alt, ikke sant?

Der sluttet jeg med bloggen, og klokka viser 09.38!