Den digitale kafeen

En  analog skute som plutselig ble limet i et sosialt nettverk

Papiravisen klarte jeg ikke å få lest før langt ut på kvelden. Dagsrevyen var det ikke tale om å se. Mobilen var påfallende stille denne helga.

Årsaken? Jeg kom meg ikke vekk fra den digitale kafeen hvor hver femte nordmann var innom. Eller sagt på en annen måte, de gamle formene for sosiale aktiviteter holdt på å gå i oppløsning. Det var i alle fall ikke slik at vi satt foran TV´n og okket oss over Dagsrevyen eller leste høyt for hverandre fra Kultur-seksjonen i Søndags-Aftenposten.

Et lite avbrekk (12 timer!) fikk vi lørdag. En 75-årsdag og en forlengst avtalt vennefest måtte jo bli nokså analog. På vennefesten oppdaget jeg imidlertid at noen av mine barndomsvenner, som ikke er på Facebook, endelig forsto at kanskje Fjesboka kan være til nytte. Via min avanserte mobil - ja, det er en iPhone4 - fikk vi gitt beskjed til broren til Tove, Ulf M., i Lofoten at han måtte stille med kunsten sin når Nordnorge anløp ved 19-tida søndag.

Selvsagt stilte han opp, og fikk sine 20 sekunder på NRK2 midt under Dagsrevyen dagen etter vennefesten.

Nå endrer jo ikke akkurat en maratonsending fra den trauste statskanalen NRK det sosiale livet vi har bedrevet noen århundrer. Men akkurat som fjernsynet bant landet sammen i 1960-åra, holder de sosiale, digitale nettverkene på å skape et nytt lim mellom folk og grupper av folk.

Hurtigruten fra minutt til minutt er blitt en snakkis. Men hvor "snakker" vi når selve kafeen går i 14-15 knop i retning Kirkenes? Og i åpen sjø! Selvsagt i de sosiale medier!

Søndag brukte 678 norske tvitrere hashtagget #hurtigruten. 117 brukte  #hurtigruta (raddiser/målfolk?). #NRK kom på tredjeplass.

Hva betyr dette? I praksis dundret det ut på twitter hvert 8 sekund en eller annen melding som var merket med disse taggene. Dette møtet ble litt i meste laget for meg.

- Det er en helt merksnodig folkefest. Et mediefenomen vi aldri har sett før. Mediebygging og rein, skjær galskap, tvitret Geir Holen (@geirh)

 Karin Sohlberg Hagen (@karinsolberg) var en av de få som ikke deltok på folkefesten. I et tweet til @geirh sier hun det slik: - Vel, fullstendig boikott fra min side. Hurtigruten er og forblir noe harry.

Der sitter altså de to tvitrerne ved "samme bord" og diskuterer hva som hele Norge snakker om. På Facebook ble det litt lengre samtaler. En av mine Facebook-venner, Kirsten, fortalte søndag formiddag at "hun tok kaffen på dekket". Hun hadde akkurat passert Polarsirkelen, fortalte hun, og var på vei inn til Bodø. Hun lurte på om jeg hadde stått opp!

- Monsen står også ved rekka i det vakre sommerværet. Jeg ser deg ikke! ropte jeg tilbake. Snart blandet en annen FB-venn inn, Ivar. Han ville også ha en kaffe. Jeg presset meg på og ville være med dem. Og slik ble det.

Det hele ble så hyggelig at flere av mine FB-venner faktisk trodde at jeg var med skuta! Da det lakket mot leggetid (i lugaren, selvsagt!), måtte jeg krype til korset og fortelle mine dyktige journalistvenner at jeg var på en digital reise!

Ett døgn senere har jeg tenkt over hva den langsiktige virkningen kan bli for vårt sosiale liv. I går så jeg en melding i avisen (ikke sto på alt som står i avisene!) om at folk på Facebook er lykkeligere og har et rikere sosialt liv.

Det viser seg at kontakt mellom mennesker av kjøtt og blod kan bli bedre med sosiale medier. Aviser og etermediene kommuniserer ovenfra og nedover, altfor ofte på en belærende måte. Og altfor mange ganger med en pekefinger av ett eller annet slag.

Facebook, twitter, gowalla, foursquare og hva de nå heter, åpner for et annen type nettverk. De som knytter seg til undernettverk i disse sosiale mediene, får det ganske hyggelig, tror jeg. Kontakter du kanskje ikke har klart å opprettholde på annet nivå en ett og annet julebrev, blir fornyet og fordypet.

Hva skjer med avisene og de tradisjonelle etermediene? De kommer til å ta mindre av vår tid. Men omstilling er nøkkelordet! Kundene, dvs. leserne og seerne/lytterne, forlanger noe mer. De har fått smaken på de sosiale mediene.

Galskapen lenge leve!

Norges nye kjendisbåt!

Altså, jeg har sittet ved kafebordet og ved rekka på Hurtigruten i hele dag. Det er bare å takke NRK. Nå lyder "Ut mot havet" med Kringskastingsorkesteret som lydkulisse med Lofotveggen som ekte kulisse fra flatskjermen. Men det er jo galskap, ikke sant?

Hvert 8. sekund tikket et tweet inn på de sosiale mediene med ett eller annet om Hurtigruten. Til og med Jens Stoltenberg lot de store og lange linjene ligge. Og sveipet innom NRK2 som deltaker i den nye store folkebevegelsen.

Hvorfor stikker over 1,3 millioner nordmenn innom Kulturskapet for å få med seg i alle fall noen av de 134 direktesendte timene på strekningen Bergen - Kirkenes?

Svaret tror jeg det britiske nyhetsbyrået Reuters ga sine lesere: "Very slow" live cruise show a hit.

Jeg har i alle fall likt at tempoet var satt kraftig ned. Vi var vel knapt over 15 knop. Ingen fiks redigering. Ingen smarte og selvopptatt programledere. Men i stedet fikk vi godt middelaldrende damer som strålte av trygghet.

Og NRK var utstyrt med skikkelige telelinser! Bonden klippet gresset noen hundre meter unna. Jeg følte at jeg satt ved siden av ham.

Og hva med 17.-maistemningen underveis fra Bergen. Vel, jeg følte at det først tok av i Brønnøysund, men det var ikke så verst i Kristiansund heller. Kloakka 0130 med en syngende ordfører!

De første reaksjonene fra NRK er vidåpne øyne. Dette hadde de visst ikke ventet seg! Selv etter syvtimerssendingen fra Bergensbanen for vel ett år siden.

Den gangen satt jeg i spisevognen hele strekningen. Og nå har jeg gjennomført en virtuell reise langs norskekysten som kan ta pusten av noen hver.

Jeg får med meg Trollfjorden, Raftsundet og midnattsola når vi skjærer igjennom Lofotveggen litt seinere i kveld.

- Har du tårer i øynene? roper hustruen fra stua.

Jeg er ikke beskjemmet når jeg sier at dette har vært en deilig innehelg der ute i Nord-Norge. Nå er jeg snart skikkelig PANGsjonist, og kan ta lavprisvarianten nordover en gang.

Kapitalismens lov. Eller?

Søppelmat er usunt, men lønnsomt å selge. 

Vi fores med usunn reklame, skriker Aftenposten mot oss på side 2 og 3 i fredagens morgennummer. Dere sprenger åpne dører, gamle kolleger. Produsentene reklamerer for det de tjener mest på, nemlig usunn mat. Industriell søppelmat gir enorme fortjenester.

Når jeg ser en reklame, tenker jeg alltid på hvorfor akkurat den reklamen sendes ut. Selvsagt er det for at akkurat jeg skal kjøpe akkurat det produktet. og hvis jeg gjør det, er produsentene tilfreds. De vil nemlig at vi skal kjøpe det de tjener aller mest på.

Jeg er én av dem som tror at Elkjøp er billig. Det er fordi jeg bombarderes med reklame som forteller meg at jeg kan kjøpe en flatskjerm på 40 tommer for 4000 kroner. Men når jeg først er innenfor Elkjøps vegger, rasker jeg med meg ting meg "må ha".

Matreklamen har jeg forlengst gjennomskuet. Merkevarer likeså. Øl lages omtrent etter samme oppskrift overalt i verden. Vel, det er smaksforskjeller. Men når det billigste hos i min Spar-butikk koster 15,50 for halvliteren, hvorfor skal de ha 21,90 for en Ringnes øl? Statens avgifter er de samme for ølet, produksjonskostnadene er omtrent de samme, regner jeg med.

Hvorfor skal Prior-egg koste rundt 50 kroner kiloen, når jeg kan få First Price-versjonen for under 30 kroner kiloen? Et egg er et egg er et egg. Eller?

Kanskje media skal finne ut hvorfor søppelmat og usunn mat dominerer reklamen?

Facebookrevolusjon?

Det må da være revolusjon! NSB på Facebook!!

100 000 nordmenn har flyktet fra Facebook, står det i avisa. Da er vi bare 2,3 millioner nordmenn igjen, omtrent. Det er tid til ettertanke. Og egen utmelding?

Da jeg ble PANGsjonist i 2008, ble jeg også med i Facebook. Samtidig var det ut med PC og inn med Steve Jobs. Nå er jeg heldigitalisert, men avisa ligger fortsatt på dørmatta. Facebook revolusjonerte min hverdag.

Skrekkvisjonen var jo at jeg kom til å oversvømmes av intetsigende møl via Facebook. Og at det bare er dumme tenåringer der ute. Vi som er godt over 30 har intet å hente på Fjesboka.

Tre og et halvt år er unngjort i denne digitale sandkassa som noen kaller Facebook. Eller hva ble det til for mitt vedkommende?

Det mest interessante var at nettopp Facebook-kontoen min ganske snart førte til at jeg fikk jobb! Vel, jobb og jobb, jeg skulle bare undervise norske ungdommer i hva det innebærer å være journalist. Mine Facebook-kritiske analoge venner har måttet tåle å høre historien om hvordan jeg havnet som lærer i The Big Apple i 2010 og i Cape Town våren 2011.

Neste gode erfaring var at jeg plutselig fikk bedre kontakt med mine (analoge) venner. Folk jeg ikke hadde hatt kontakt med på lenge, men som jeg ofte tenkte på, ble med ett venner jeg kunne nå ved hjelp av et tastetrykk.

Snart oppdaget jeg at masse av det jeg faktisk er interessert i, også har hengt seg på nettopp Facebook. Litteraturhuset serverer meg sine menyer jevnlig. Det er bare egen slapphet (og tidsnød!) som forhindrer meg i å gå på enda flere møter der. Forøvrig er det to innfallsporter til Litteraturhuset! Den ene er en gruppe, den andre er selve Litteraturhusets offisielle plass på Facebook. Men selvsagt har Litteraturhuset sin egen hjemmeside!

Snodig var det også at jeg traff igjen mine norske, men akk så fjerne slektninger i USA. Dem hadde jeg ikke sett snurten av siden 1989.

Bilder på Facebook har alle hørt om. Og påpekt at altfor mye fyll og spetakkel havner som bilder på Facebook. Det nytter jo ikke å skylle på Facebook! Det er som å gi Alexander Graham Bell skylden for at mordtrusler ofte kommer via telefonen.

Etter hvert finnes knapt et seriøst norsk selskap som ikke er på Facebook. Vel 135 000 har trykket på "liker"-knappen til Norwegian. Min gamle arbeidsgiver har bare vel 54 000! Nå har også trauste offentlige institusjoner tenkt å snike seg ut på Facebook! Er NSB på rett spor når de har kommet seg ut på Facebook?

Mitt digitale liv er meningsfylt. Jeg har det i tillegg moro! Og jeg lærer mye mer og mye raskere her ute i cyberspace.

Sånn ser jeg ut på Facebook

Tidsbruken kan kanskje diskuteres. Denne bloggen har jo bundet meg opp til Facebook slik at dere alle kan se lenkene jeg benytter.

Uten Facebook og andre digitale knagger ville jeg kanskje bladd enda en gang gjennom Aftenposten. Selv om den ble lest ferdig for to-tre timer siden.

Skal jeg gå tilbake til avisa og småpusling i hagen? Jeg tar en tur i hagen. Avisa kaster jeg.

Men forlate Facebook? Neppe....

En dag for seint, @Jensstoltenberg!

Kommunevalget er rett rundt hjørnet. Etter sommeren blir det defor heftigere på de sosiale medier. Statsministeren har allerede fått vite at han må henge med i svingene. Lett er det ikke!

Vår sosiale statsminister (@jensstoltenberg) bedyrer at han skriver mange meldinger på Twitter personlig. Og nå har han slått et slag for vaksiner til barn i fattlige land. Og han har havnet i en veidebatt med vestlendinger.

Mest trafikk på Twitter ble det imidlertid da det gikk opp for tviterne at Jens ikke er i flomområdene, men er på vei til Østfold.

En av hans vel 35 000 følgere på Twitter fortalte ham i formiddag at drar én dag for seint til Fredrikstad og Sarpsborg! Stoltenberg hadde kort og godt tvitret at han i dag skulle til de to østfoldbyene.

Ikke alle følgerne fikk med seg meldingen fra nestleder i Sarpsborg Arbeiderparti (@SarpsborgAp), Fredrik Bjørnebekk (@bjornebekk) at han skal være sammen med Jens Stoltenberg (@jensstoltenberg) i de to østfoldbyene. Ap.s ordførerkandidat i Sarpsborg, Jon-Ivar Nygård, skal få støtte fra Sjefen.

Dermed tok det ikke lang tid før tilbakemeldingene suser inn hos Jens, der han sitter i baksetet på en eller annen svartlakkert tjenestebil på vei mot svenskegrensen.

"På vei mot Sarpsborg og Fredrikstad", twitret statsministeren ved 13-tiden.

"Tror dessverre det var i går", kom det kjapt fra Morten Veland (@mortenvel).

"Fotballkampen var i går, Jens", svarte en meget useriøs kvinne. (Jeg vil ikke si hvem hun er, men twitter er jo åpen for alle....)

Frilansjournalisten Roald Hermansen (@roaldhermansen) retvitret meldingen fra Morten Veland til sine 228 følgere. De fikk da med seg at fotballekspertenes lille spøk med politikeren som altså er en dag for seint ut.

ManU-tilhengerenTommy Brask (@TommyBrask) fra Porsgrunn ba statsministeren snu! Unge Yasmin (@yassebasse)  lurte i stedet på om Jens blir å finne på Begby ILs kamp i kveld.

Og slik fortsatte tvitringene på dette sosiale nettverket. Bare tull, selvsagt, men det er jo moro når landets statsminister faktisk sveiper innom og deltar i samtalene.

Da fikk han også med seg en twitter-aksjon for å få staten til å spa opp noen milliarder kroner til en ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum. Og glemme veitunneler på Vestlandet i denne omgang.

Stoltenbergs støtte til økt satsing på vaksiner til fattige barn, har også slått an på Twitter. @mariaster i Bergen ønsker seg en bedre BSU-ordning. Det spørs imidlertid om twitter er den riktige kanalen å benytte hvis man ønsker seg en bedre bligspareordning for unge.

Da er kanskje den beste kanalen å ha en kjenning i regjeringen eller i Arbeiderpartiets finansfraksjon på Stortinget.

Men Twitter er kommet for å bli!