Hallo, statsminister!

Jeg venter på svar fra Jens. Stoltenberg, altså. Han holder på å twitre seg gjennom askerammede Europa i bil.

"Skriver du sjøl, @jensstoltenberg", spurte jeg fra min iPhone litt over klokka 17 lørdag. Da hadde @thorbjarnebore forlengst gjengitt twitterloggen til vår statsminister.

"@trygvem dette skriver jeg selv, men jeg har også diktert til medarbeider i setet ved siden av meg", tvitret han noen sekunder seinere.

Typisk norsk, eller?

Her går det an å få kontakt med statsministeren via det hotteste mediet for tiden, Twitter. Og vel 23 000 personer følger Stoltenberg på hans ferd nordover fra Madrid til Svinesund.

Og Stoltenberg er ikke alene, der ute i cyberspace.

"Lykke til med innspurten mot Oslo sjef - saktere enn fly, men raskere enn med hest!", svarer utenriksminister @jonasgahrstore.

I løpet av 20 minutter foregår det altså samtaler i det offentlige rommet mellom statsministeren, utenriksministeren og velgerne.

Nå kommer han også hjem med sin iPad. Og til en usikker fremtid politisk. Det eneste sikre er at velgerne kommer til å følge ham enda tettere. Via Twitter, Facebook og andre digitale tjenester.

Til hverdags går det kanskje ikke å være like aktiv som denne lørdagsettermiddagen nordover E6. Men i baksetet på en (svart) tjenestebil er det kanskje ikke så meget annet å ta seg til?

Jeg - en forbryter?

Jøss, jeg har gjort noe ulovlig uten å vite det! Jeg har tatt med en iPad fra USA.

Statsminister Jens Stoltenberg var trolig i ferd med å havne i samme situasjon. Han er avbildet i verdenspressen som statsministeren som styrer landet sitt via en iPad mens han sitter askefast (nyord!) på Newark-flyplassen utenfor New York.

Når har også Fox News, TV-kanalen på høyrefløyen i USA, meldt at vår sosialdemokratiske leder må bruke amerikanske duppeditter for å holde orden på oss.

Nå må han levere den i tollen når flyene endelig kommer seg på vingene igjen og bringer Jens tilbake til Gamlelandet.

Alle tiders duppeditt er ikke CE-merket, altså ulovlig å innføre. Den stråler omtrent som en atombombe. iPad kan være helseskadelig, leser vi. Tenk på dem som røyker samtidig som de bruker en iPad!

Er dette vilt, eller? Her omgir vi oss med miljøfientlige stoffer av forskjellig kaliber, og så blir Jens og jeg forbrytere over natten fordi vi ligger litt foran i den digitale løypa!

-Har De noe å fortolle? burde tolleren spurt meg.

-Nei, jeg har med en gin og to flasker vin, ville svaret vært.

Selvsagt ville jeg også påberopt meg rettsvillfarelse hvis jeg ble tatt med min digitale bombe. Og tollerne har sikkert viktigere ting å lete etter når folk kommer utaskjærs fra.

Ikke mye alvor, men...

.... deilig er det å se at hagan våkner til liv, ikke sant?

I dag var det 15 grader! Jeg sneik meg over i nabohagan. Med kamera. Der, plutselig, lyste det blått mot meg.

Jeg burde vite hva disse blomsta heter, men det veit jeg ikke. Blåveis er det ikke.

Naboen som driver beskjæringsfirmaet "Bever" forteller meg at vinteren har vært hard. Han er spent på hvor mange av rosene hans som strøk med.

- Det får vi snart se, var hans korte kommentar.

- Men det er vel bra at iberia-sneglen trolig har fått seg en knekk i vinter, forsøkte jeg meg.

- Den har paret seg med norsk brunsnegle, er jeg redd. Dermed har den trolig overlevd med sine nordiske brunsneglegener, sier han.

Æsj!

Jeg får kose meg med blomsterprakten som er på vei over i vår OBOS-hage.

Pang - der kom våren!

Moro var det å komme fra Big Apple og se at feiemaskinen som tok vekk vintermøkka, var av fabrikatet "Broadway"! Og det ble nesten like reint her som i New York.

Ikke forstår jeg hvorfor det må bli så møkkete i Oslo før noe gjøres. Vel, det er jo strålende at de feier hos oss, lenge før 1. mai. Vi husker godt at vi noen år vasset i sand og bladverk nesten helt til 17. mai.

Så hvorfor klage nå?

Men jeg husker den gangen det snødde 4. juni!

Look to Amerika?

Røykeloven er fin. Nå jager amerikanerne nikotinslavene vekk fra fortauet. Er det en god idé for oss?

Hun sto der, tett inntil veggen, og holdt i den hvite pinnen. Ti sekunder tidligere hadde jeg oppdaget skiltet som var slått opp på veggen på den 18 etasjers høye bygningen i SoHo. "Røyking tillatt bare utenfor de blå flekkene".

-Ledelsen vil ikke at ikke-røykere skal møte oss i inngangspartiet, kom det spakt fra kvinnen som altså måtte ha seg en blås. Hun var en av de mange på Metropolitan College of New York som får det enda vanskeligere.

Noen dager tidligere hadde jeg opplevd at servitøren på en av utekafeene i Central Park regelrett kjeppjaget en røyker som hadde forvillet seg inn på kafeens enemerker. Det hjalp ikke at dette var i friluft.

Kneipa mi på hjørnet i av Thompson Street/Grand Street var stuvende full hver eneste kveld. Men ulikt hva vi opplever i Oslo, var det ingen røykere å se rett utenfor vannhullet.

Når innfører norske barer og kafeer amerikanske tilstander? Og hvor lenge holder røykerne skansen på brua mellom Posthuset og Oslo City?

Helse er ikke akkurat det amerikanerne slår nordmenn på. Men antirøykerne har tatt innersvingen på nikotinslavene.