Nei til Street View - eller?

Google har invadert gata mi! Skal jeg gå til rettssak eller montere overvåkingskamera på trappa? Hvem spør Datatilsynet om Street View er ok?

Datatilsynet har selvsagt fått noen henvendelser, og har gitt oss oppskriften på hvordan hver enkelt av oss kan sikre personvernet vårt. Men er det opp til enkeltmennesker å passe på Google?

Selvsagt vekker det oppsikt når hvem som helst kan se hva som helst i sin egen gata. I Berlin kunne jeg vise mine venner satellittbilder fra Sybelstrasse der bilen min kunne sees fra himmelrommet.

En grense. Men foreløpig ser det ut til at tyskerne har satt en strek her. Ok med bilder fra oven, men verre blir det med det såkalte Street View fra Google.

Her i Oslo kan se min lille veistump, med vår litt slitte Citroën foran garasjen. Takket være Google. Men den vakre Sybelstrasse i Berlin, er ukjent land for Street View. Foreløpig.

Hull i EU-direktivet. Det undret meg litt over at Tyskland er terra incognita for den amerikanske datagiganten. Men etter dommen i den tyske forfatningsdomstolen tirsdag denne uken, aner jeg en årsak. Forfatningsdommerne underkjente politikernes lovarbeid og beordret umidddelbar sletting av alle lagrede data for telefon- og datatrafikk. Personvernet er ikke skikkelig ivaretatt. EUs datalagringsdirektiv blir beskutt med ammunisjon fra den tyske grunnloven!

Anonymitet? Og nettopp personvernet bør være grunnen til at Street View holdes unna tyske gater og streder. Selvsagt er det moro å kunne se hvor man skal bo i New York om fjorten dager, men det løper et titalls mennesker forbi kameraene til Google. Vil de at noen skal se at de har vært akkurat der?

Tyskerne har lært. Google hevder at de har alt på sitt tørre - også i det gjennomregulerte Tyskland. De 12 brune årene med Hitler og DDRs 40 røde overvåkingsår, sørger imidlertid for at noen holder øynene åpne når det kommer til personvernet.

Ble grillet. "Vi har forstått at det fortsatt finnes mange åpne spørsmål", sa lederen for bedriftskommunikasjonen i Nord- og Mellom-Europa i Google, Kai Overbeck på CeBIT. Han ble grillet på en pressekonferanse der journalister gjerne ville vite om Street View snart kommer til Tyskland.

"Vi er fast overbevist om at Street View er lovlig", la han til.

Veivalg. Det aner meg at vi står overfor et veivalg. Skal vi tillatte at alt legges ut på nettet? Skattelistene skaper bølger hvert eneste år når presse og privatpersoner grafser i folks ligningsdata. Hvorfor er ikke opphisselsen like stor når Street View presenteres? Selv amerikanske myndigheter har satt en grense for Street View. Alle grenseoverganger mellom USA og Canada er utelatt, mens vi i Norge kan "kjøre" over Svinesund med Street View.

Hjelp, fremtiden er kommet!

Plutselig var den her, fremtiden! Mange analoge vaner må avlæres....

Fremtiden kom 30. juli i fjor. Da sprettet jeg innpakningen og holdt min iPhone varsomt i hendene.

Selvsagt kan jeg ringe med denne Dingzen, men hjelpe meg hva ellers? Vel, jeg kan ikke koke kaffe med de 16 gigabitene jeg har i telefonen, men det er snart det eneste.

Bussen rekker jeg alltid, selv her på den litt lurvete rute 34. Tafikantens iPhone-app forteller meg når (den overfylte) bussen kommer.

Været har ikke vært det mest usikre i vinter, men i sommer kommer YrRadar til å vise meg hvor nedbørsområdet befinner seg slik at jeg slipper å fyre opp grillen. Den vanlige yr.no er der også.

Siste skrik for mitt vedkommende når det gjelder programsnutter til Vidunderet, er DocScanner. Med kameraet til iPhone kan jeg nå scanne regninger, tekster og det meste annet og sende det til hustruen. Som epost. Og det virker!

Selvsagt må 100 personer slutte på nummeropplysningen på Fagernes når det finnes en apps for iPhone som gir deg alt du trenger: 1881. Lynraskt, og gratis. Vel, du må jo betale for å ha kontakt via 3G-nettet. Men det har jeg hatt siden juli i fjor.

Facebook-apps´en har revolusjonert tilgangen til det mest sosiale nettverket vi har. Dødtid på bussen finnes ikke lenger.

Kritikken mot iPhone var massiv da heller ikke siste utgave var utstyrt med radio. Men nå har jeg internett-radio på min iPhone i stedet. NRK Radio har forlengst en programsnutt som knytter deg til statskanalene.

Wikipedia ligger et par tastetrykk unna via Wikipanion, men den kan jeg ikke benytte på torsdagskvissen!

Tvitring via tweetie er heller ikke populært på kvissen, men ellers var det jo litt merkelig å kunne følge jordskjelvet "live" via #chile fra sofaen. TV-nyhetene i NRK og TV2 lå langt bak twitter.

Jeg skal ikke trette dere med så mange flere muligheter. Selvsagt er finn.no der, og alle mulige treningsprogrammer. Eller hva med å ha en strekkodleser på telefonen som ved hjelp av fotoapparatet og strekkoden finner det du "må ha" til laveste pris? Sa jeg at VG har koblet sammen trafikkinformasjon, google maps og yr.no til en kjekk liten apps som heter Trafikk? Og ta en titt på Gule sider!

Litt tull til slutt: Kronespillet som forsvant fra restauranter for 30-40 år siden, har gjenoppstått på min iPhone med, ja, nettopp, Kronespillet. Skikkelig tull er iBeer! Da tømmer du halvliteren på noen sekunder, og avslutter med et herlig rap!

Hvis du har fått skreket deg til en iPhone på jobben, og savner nettopp din apps, er det bare å taste på App Store, og rundt 150 000 programsnutter står til din disposisjon.

Har du ennå ikke fått en smak på fremtiden? Løp og kjøp en iPhone!

En papirtigers død

Skal jeg kjøpe en iPad i New York om to uker, eller skal jeg vente til Aftenpostens kaster en etter meg for at jeg fortsatt skal være abonnent på papiravisa?

Lojalitet. Det siste kommer til å skje - en eller annen gang. Lojalitet til en papiravis er vanskelig å bygge i en digital hverdag. På fjellet forrige uke savnet jeg avisen. Det gjorde ikke en god venn av meg noen uker tidligere. Han leste New York Times som ferskvare i den norske fjellheimen via sitt lesebrett.

iPad. Nyhetene mine ramler nå ned i min iPhone når det passer meg. Men jeg blir litt sliten av å lese på den lille skjermen. Hvorfor får jeg ikke Aftenposten levert på en større dings? Et lesebrett eller siste skrik, iPad fra Apple? Hva med å binde seg til Aftenposten for to-tre år hvis jeg vil ha avisa levert via et lesebrett?

Gammal graut. Aftenposten (og de fleste andre aviser) henger igjen i fortiden. Det så jeg under frokosten i dag. På side 28 i del 1 lyste Erlend Nesje referat av hockeyfinalen mellom Canada og USA. Én side av saken er hva det koster å stanse trykkingen av avisen for å legge inn Nesjes referat. Verre er det at referatet var helt uinteressant for mange fordi de hadde sett kampen på TV. Men reporter Nesje har gjort en formidabel jobb, bare så det er sagt.

Rett i vasken. Men leserne er ikke interessert i å lese åtte timer gamle nyheter til frokost. Nyhetene finner vi på Nettet, altså skulle side 28 hatt noe annet enn et slikt referat. Sjefredaktøren i Fædrelandsvennen, Hans-Christian Vadseth, setter ord på virkeligheten for mediebransjen i sin kommentar i Morgenbladet fredag. 150 års læring går i vasken i vår digitale virkelighet. Slik typografer forlengst har erfart.

Suksessoppskriften fra papirtiden, nyhetene først, kan ikke berge papiravisene fra en undergang. De aller fleste avisfolk forstår dette.

Ta konsekvensen. -Det neste, og det vanskeligste, skriver Vadseth, er å ta konsekvensen av denne forståelsen. For det er i stor grad de samme menneskene som setter sammen papiravisene i dag som for ti år siden. For dem (jeg burde kanskje sagt oss) er det vanskelig å legge bort en suksessoppskrift, selv når den ikke lenger en en suksess.

Media Norge. Det er ikke en hvemsomhelst som her kaster fortiden over bord. Vadseth er sjef i en av de fire dagsavisene i Media Norge, der Aftenposten er den største avisen. Og pengemaskinen finn.no er også med!

Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende samarbeider nå tettere enn på mange år. Ingen reagerer på at Vidar Ystad, en garvet politisk reporter fra Bergens Tidende, får sine artikler trykket i Aftenposten.

"En døgnflue". For snart 15 år siden var Aftenposten en av de første dagsavisene på nett. "En døgnflue", sa mange avisfolk om Internett. Avisene hadde overlevd da fjernsynet invaderte alle hjem, hvorfor skulle Internett være noe annerledes?

I aftenposten.no ble det til å begynne med forbudt for nettredaksjonen å legge ut nyhetene fra papiravisene før klokka 8 om morgenen. Da hadde jo abonnenentene (trolig) hentet morgenutgaven i postkassa.

Stjal nyhetene! Den nystartede Nettavisen tok Aftenposten på senga. Straks Aftenposten kom fra trykkeriet, serverte nettavisen.no blodferske Aftenposten-nyheter på sitt eget nettsted!

Fortsettelsen kjenner avisfolk til så altfor godt....

Nå er det ikke spørsmål om, men når, avisene tar skrittet fullt ut og publiserer alt innhold i de mest praktiske kanalene.

Twitter. Litt skremmende er det, imidlertid, når Aftenpostens nyansatte sjefredaktør og nettredaktør ikke kom seg ut på twitter før siste uke. Da har de ikke oppdaget hvordan det katastrofale jordskjelvet i Chile spredte seg med lydens hastighet ut på twitter. TV2 tvitret og ba om norske vitner i Chile til det som skjedde.

Et tankekors. Hilde Haugsgjerd må nok gå i skole hos Hans-Christan Vadseth. Han har sendt ut 2266 meldinger via twitter. En av dem han sendte ut i går var morsom, og dagsaktuell. Den lyder så:

"Medietrender til ettertanke 3: Alle barna fikk surfe på nettet, men ikke Bør. Moren hans var papiravisredaktør".

Et kostbart smykke, men....

Midt under det skirennet som pågår der borte i vest, tittet jeg ut av vinduet i går kveld! Se hva jeg så!

I følge Dagbladets papirutgave fra 16. oktober i fjor kommer Nye Holmenkollen til å koste hovedstaden 35 millioner kroner hvert år i 20 år. Så dyr ble moroa, til slutt.

Men hvor er Oslo-folks stolthet? I årevis har jeg selvsagt sett Gamle Holmenkollen (endret i 1982!) fra Ekeberg.

Vakkert har det alltid vært å se Holmenkollens profil fra byen eller ved innseilingen til Oslo. Også jeg hadde mine bange anelser da rivingen av den gamle bakken kom i gang.

Nå skal det være prøve-VM om en knapp måned. Og nå har de altså slått på lysene! Fantastisk!

Lyssettingen slår alle rekorder, mener nå jeg. Og hvilket landemerke blir vel dette når vi om noen måneder igjen går inn i mørketida!

Mitt bilde blir ikke premiert. Men hvor lang tid tar det før en profesjonell fotograf en kveld med klar Oslo-luft stiller seg opp på utsiktspunktet nedenfor Ekeberg Camping? Blinkskuddet med den søvninge byen i forgrunnen med Nye Holmenkollen venter på å bli tatt!

Ekeberg-geriljaen vant på rute 34

Og denne gangen har vi lykkes, ser det ut til! Det blir 10-minutters rute i arbeidstiden, og 15-minutters ruter omkvelden.

Optimismen var ikke altfor stor forleden dag, da jeg klokka 2230 igjen opplevde en nesten sild-i-tønne-tur fra Oslo S.

- Skal vi ikke snart få flere avganger? spurte jeg den blide sjåføren.

- Jo, fra april, tror jeg. Så et oppslag på jobben, smilte han.

Men hvor ofte visste han ikke. Dessverre.

Nå har jeg igjen spurt min busskilde, og han smilte blitt i dag, og fortalte den store nyheten som informasjonsavdelingen ved #Ruter ikke klarte å gi meg. Det blir ti-minutters ruter etter påske!