Monsen er ikke Monsen, men Behn er Behn!

Monsen er blitt et hett navn. Men jeg er altså ikke broren til Nina Karin Monsen. Hun som holdt på å bli drept av Ari Behn forleden år.

Lars Monsen er ikke fetteren min, men han er broren til Per Yngve Monsen. Han som plystret og fikk sparken i Siemens. Men som etterhvert har sparket grundig tilbake. Og har fått belønning nær sagt på alle fronter.

Nå er Behn-familien i skuddlinjen, og streifskudd kan kanskje sneie innom grener av vårt monarki. Altså er det pikant når Ari Behn løftet på sløret. Da slår også tittelen "En reise til Aris indre" godt an. I skrivende har intervjuet på massiv.no med Behn fått godt over 200 kommentarer.

Og i vår digitale tidsalder, tar det få timer før pressen henger seg på. "Føler seg deprimert", lyder overskriften på VGs nettavis, og forfatteren "frykter at han ikke skal få fullføre prosjektet det er å oppdra sine døtre sammen med Märtha".

Nina Karin Monsen griper til pennen og mener at "Ari Behn dikter", sier Fritt Ord-prisvinneren til avisen Vårt Land. Mener Behn at han kan ta livet av folk han ikke liker? spør Monsen.

Sjefredaktøren i Vårt land, Helge Simonnes, mener at kongehuset kanskje kan være rammet av det som skjer rundt svigersønnen til Kongen og Dronningen. Omdømmet både til Ari Behn og kongehuset kan være svekket, mener han.

Og selvsagt henger TV2 seg på karusellen, og ringer opp Nina Karin Monsen for å be henne kommentere Ari Behns uttalelser om at han holdt på å kjøre henne ned i Oslo. Og hvis han bare hadde bremset to sekunder senere, da...., filosoferer Behn i det milelange intervjuet med massiv.no.

-Ari oppfordrer til bildrag, lyser tittelen på TV2.no. Ah, den tittelen trekker nye lesere.

Ønsker vi å vite alt dette om Ari Behns indre sjeleliv, og at han tar seg en drink eller to ikke så altfor mange minutter etter lunsj?

I så fall ligner Behn litt på denne Monsen, selv om jeg synes øl passer best. Men til forskjell fra Behn, er jeg ikke inngiftet i kongefamilien. Bøker har jeg heller ikke skrevet. Og jeg kommer neppe til Tanger i dette livet.

Ha en trivelig helg, kjære lesere!

En opprører på buss 34

Forleden dag skjeddde det en revolusjon på bussen min, den som tidligere har vært omtalt som "sild-i-tønne"-bussen (bildet). Helt uventet skjedde revolusjonen. Den kom brått på, men var desto mer gledelig.

-Jeg er en djevel, fortalte bussføreren meg da vi ankom endeholdeplassen på Simensbråten. 13 minutter tidligere hadde han gjennomført sitt private oppgjør med snikingen. Da jeg gikk frem og takket ham for innsatsen, falt altså denne replikken som avslørte at han ikke er som bussjåfører flest.

Han er imidlertid også en bussjåfør, med godt humør, som det heter i sangen. Og med litt selvironi i tillegg. Og med en opprørstrang mot Systemet.

Hans private opprør fikk konsekvenser mot 5-6 ungdommer.

-Dere som gikk inn bak, kom hit og vis billettene, lød det barskt over høyttalerne da vi skulle til å dra fra Oslo S. Alle i bussen tok budskapet, og ungdommene ruslet fremover. Litt roting i veskene, noen replikker som vi ikke hørte, falt. Tre av de velkledte ungdommene ruslet slukøret ut fordøra!

-Takk for innsatsen, roste jeg sjåføren da vi var vel framme. Og fortalte at jeg for 45 år siden jobbet som 5818 Monsen på Oslo sporveier til kr. 6,18 i timen. Billettprisen var den gang 70 øre. Og det satt en konduktør bak. I tillegg til å selge billetter, måtte folk dyttes framover.

- Gå lenger frem, De med hatt kommer også lenger frem, ropte jeg en gang. Til stor munterhet!

Den gang var dette 18-bussen, og den gikk til Bjølsen. Og det var en trolleybuss! Og stiv som ei kjelke, og grå.

Nå er dette den røde 34-bussen, og den går 200 meter lenger opp Stamhusveien. Opp til omtrent der hvor Ekebergbanens sidelinje til Simensbråten hadde sin endeholdeplass frem til 1967.

Min opprørske sjåfør av i dag og jeg ble stående og filosofere litt over tingenes tilstand i kollektivtrafikken.

Jeg kunne ikke dy meg, noe av min frustrasjon over overfylte busser måtte ut:

- Månedskortene er for billige, sier Ruter. De har ikke råd til å øke kapasiteten!

- Tull, kommer det kontant fra min venn. - Det er bare å gjennomføre flere kontroller. Ruter taper 60 millioner kroner året på sniking.

- Men det er ikke mange som gjør som deg, og gjennomfører billettkontroll, konsekvent, roser jeg.

Det var da replikken falt: - Jeg er en djevel, sa han, med et glis!

Det går alltid et tog, men....

Se nøye på de to illustrasjonene på denne siden. De er hentet fra to jernbaneselskap, to statlige selskap. I to land med masse fjell og tunneler. Men der stopper likheten.

De sveitsiske statsbanene, SBB,

har forlengst lansert en

iPhone-applikasjon som

gjør livet lettere for kundene.

Ja, for kundene!

De norske statsbanene, NSB, har forlengst gjort livet surere for kundene.

iPhone-applikasjon finnes ikke. Du må enten kjøpe billetter på stasjonene, eller på automater. I dag tar NSB 20 kroner ekstra for dem som kjøper
billett hos konduktøren. Ramaskrikene har forlengst forstummet.

Ute i jernbane-Europa er problemet forlengst løst. Der kjøpes også togbillettenen via nettet. Akkurat som vi gjør når vi skal fly, gå på kino eller bestille hotell.

Hvorfor kommer NSB sist med løsningene? Hvorfor kan vi ikke kjøpe billetter med mobilen? Hvorfor ringer ikke NSB til SBB og spør hvordan en slik ordning kan gjennomføres?

Kanskje de har gjort det allerede, men at jeg ikke vet det!

Nå skal jeg ringe NSB og tipse dem!

Oslo, mitt Oslo! Kapittel 2

Selvsagt skjedde det! Pressen tok opp hansken, og forsøker å lage et støkke om hvordan vi skal få folk til å kjøre kollektivt. Det er befriende konkret etter gjenvalget av Jens. Og interessant fordi de rødgrønne jo sier de satser på kollektive løsninger.

Men hvis det virkelig er slik at vi vil ha folk til å reise kollektivt, må vel noen tenke på hva som må til for å frakte alle disse bilistene som ikke får plass til bilen sin i sentrum?

Jeg er redd RuterBy ikke vet hva de skal gjøre. De har altså ikke penger til å øke kapasiteten. Og politikerne nekter RuterBy å sette opp prisen på månedskort.

Bør ikke de politikerne som vedtar at månedskort skal være billig, også sørge for at busselskapene får penger slik at kapasiteten kan økes?

Neppe! Busser kan jo ikke konkurrere med barnehager, skoler og sykehjem. Og så lenge "kaka" ikke vokser, må de samme politikerne prioritere. Og da er det ikke penger til flere busser. Eller flere sjåfører.

Hvem tenker helhet når det gjelder kollektivtrafikken? Det blir litt kjedelig i lengden å lese om forskere som vet hvordan folk skal presses ut av privatbilene og over til kollektiv adferd. Får vi en artikkel som forteller oss om hvordan økt kollektivtrafikk skal fordøyes?

Oslo, mitt Oslo!

Ta en titt på denne bussen! Bildet er tatt i forrige århundre. I 60-årene. Den gangen hadde bussen min til Ekeberg konduktør! Og den hadde nr 18. Noen år gikk den til Tåsen. Andre år var endeholdeplasse Bjølsen.

Meget er forandret. Nå er den rute 34, og har ingen konduktør. Billettene koster ikke 70 øre, men vel 30, hvis du ikke gidder å kjøpe Flexikort. Eller månedskort. Og bussen er ikke skrudd sammen i Norge (Strømmen), men kommer rød og vakker, fix ferdig fra ett eller annet sted i EU.

Det eneste som ikke har forandret seg, er sild-i-tønne-følelsen! Og siden dette bildet ble tatt, har jeg stemt ved 21 valg.

Selvsagt er ikke min bussrute et valgkamptema! Sild-i-tønne-prosjektet til #Ruter (les: Oslo Sporveier) på strekningen Ekeberg Hageby-Oslo S er skikkelig vedlikeholdt gjennom 50 år.

Tidlig i vår fikk jeg en oppmuntrende beskjed fra #Ruter. Fra 25. april skulle de innføre 10-minuttersruter til oss! Hurra!

Det prosjektet gikk, ja, i dass, for å si det litt udiplomatisk. Ingen 10-minutters rute.

Sommeren kom, med tomme busser (vel, litt for mange turister kom på ved Ekeberg Camping, men det er jo eksotiske greier).

Sild-i-tønne-prosjektet var tilbake etter skolestart. En morgen sendte Hustruen nødmeldinger fra mobilen. Ja, hun klarte å få den opp av veska! "Stappfullt", var hennes beskrivelse av sild-i-tønne.

Nye brev til #Ruter!

I dag kom svaret: På grunn av prisreduksjonen på månedskortene i Oslo har det økte antall reiser ikke ført til en tilsvarende økning i inntekter.

Når vi får meldinger om kapasitetsproblemer, setter vi inn flere ressurser så langt økonomien tillater. Vi er klar over hvordan situasjonen er på linje 34. I dag har vi ingen økonomiske reserver vi kan benytte til å øke kapasiteten, dette var også årsaken til at tilbudet ikke ble utvidet til 10 minutters rute i vår slik det var planlagt.

Alle partier kappløper etter velgerne og lover økt satsing på kollektivtrafikken. Virkeligheten avspeiles på rute 34. Billige månedskort fører til økt trafikk. Flere busser trengs. Billige månedskort gir for lave inntekter. Det finnes ikke penger til flere busser.

Forslag til løsninger:

1: Øk prisen på månedskort. Resultat: Flere bruker andre transportmidler (les: bil)

2: Hold prisen på månedskort nede. Resultat: Folk orker ikke å ta bussen, finner andre løsninger (les: tar bilen)

3: Les høyt fra valgflesket fra de fleste partiene på bussen. Skriv klager til #Ruter. Mange klager! Og skriv til bydelspolitikere. Be dem lese valgløftene sine en gang til!

Konklusjon: Ta det easy! En eller annen gang bryter det hele sammen. Men da har i alle fall DU gitt beskjed. Og si: Hva var det jeg sa!

Gå til valgurnene mandag. Og stem! På et parti som satser på kollektivtrafikken!