mandag 10. august 2009

Er norske muslimer dagens AKP´ere?

Noen av oss er så gamle at vi husker hvordan vi slet for å overbevise ytterste venstre fløy i det politiske landskapet om at Stalin var fæl, og at Mao heller ikke jobbet på søndagsskolen. 30 år seinere er dette oppfattet av også gamle AKP´ere.

Hvordan forholder mange norske muslimer seg til det som litt upresist kalles radikal islam? Er innvandrere med muslimsk bakgrunn klar over hva deres trosfeller kan stelle i stand med Koranen som våpen? Kanskje en hellig krig eller to? I alle fall mot jøder. Eller kanskje de mener staten Israel.

Tankekorset mitt etter et interessant dialogmøte mellom innvandrere og Fr.p/Venstre på Litteraturhuset i Oslo i regi av Abid Q. Raja søndag 9. august, er følgende: Siv Jensen møtes med avsky og forakt av den overveiende muslimske forsamlingen. Selv om hun gang på gang understreker at hun er for religionsfrihet, og den enkeltes frihet til å kle seg slik man ønsker. Altså gå med hijab.

Og hun kritiseres fordi hun forsvarer Israels rett til å eksistere. Det har da intet med Frps holdning til integrering av innvandrere hva partiet måtte mene om Israel? Muslimer på dialogmøtet begår dermed den samme feilen som mange etniske norske gjør når de forlanger at alle muslimer i Norge gang på gang på ta avstand fra muslimske selvmordsbombere. Vi vet da at selvmord ikke er i tråd med budskapet i Koranen!

Siv Jensen blir latterliggjort av blant andre ti år gamle Elias Selaini som sier han aldri har oppdaget at sharialover gjelder der han bor på Kampen. Det ble en god latter, og Siv tapte enda en gang.

Mye kan sies om Siv Jensen, men hun sier tydelig fra om hva Fremskrittspartiet vil gjøre hvis de kommer til makten. Hun - og mange med henne - sier at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatstikken, og integreringen går for seint. Dette er fakta som de færreste bestrider.

På det vellykkede møtet søndag deltar de vellykkede muslimene. De som er godt integrert i det norske samfunnet. Og som samtidig klarer å holde fast ved sin egen kultur. Men mange av dem vet hvor skoen trykker, og de vet mer enn etniske nordmenn om hvorfor integreringen går seint.

Selvsagt måtte jeg snakke med dem som satt rundt meg på møtet. Da ble jeg overrasket over at de ikke vet at kvinner ikke får lov til å sitte bak rattet i Saudi Arabia! Og hvordan ville muslinske kvinner bli sett på i muslimske land hvis de opprettholdt den samme høye profil som de gjør i Norge?

Jeg synes det er strålende at innvandrere av første eller andre generasjon deltar i det offentlige ordskiftet. Men jeg skulle ønske at vi kunne enes om noen fakta. Det mest grunnleggende er at Norge, tross alt, er et svært mye bedre samfunn å vokse opp i enn f.eks. det terrortruede Pakistan. Som også har atombomber!

Jeg forstår ikke hvorfor pakistanere i Norge og Pakistan ikke forlengst har sett hvordan ytterliggående muslimer har politisert religionen. Pakistanske politikere har i årevis lukket øynene for det som har skjedd i grenseområdene til Afghanistan. Hva synes norskpakistanere om det som skjer i Pakistan?

Kulturkollisjonen mellom Siv Jensen og mange av deltagerne på dialogmøtet gikk på at det var synd å drikke alkohol og røyke. Mange ønsket et forbud mot salg av alkohol i Norge. -En lovlig vare, sier Siv Jensen, og påpeker at det er enkeltindividet som må ta et ansvar for hvordan man forholder seg til sprit og slikt. Venstres Trine Schei Grande sukker og påpeker at det er vanskelig å forby en vare som vi nordmenn har konsumert i vel 1000 år.

Og så vil kvinnene bære hijab. Greit for meg, men hvorfor vil ikke mennene kle seg i tradisjonelle klær fra hjemlandet, slik kvinnene gjør? Hijaben er noe kvinnene tar på seg frivillig, sier de. En av mennene påpekte at skjegg er mennenes religiøse symbol. Lukter det litt Taliban av det synspunktet? Hvis jeg var riktig vrang, kunne jeg hevde det! Taliban nedla i alle fall frisøryrket over natten i Swat-dalen, hvis jeg skal tro presseoppslag de siste månedene.

Løgnen er en kreftform som kan ødelegge mye. Akkurat som mange etniske nordmenn må ta et personlig oppgjør med egne fordommer når det gjelder innvandring, må innvandrere ta opp mange av sine fordommer overfor nordmenn. De kan jo begynne med et individs rett til å velge ektefelle. Og akseptere at homofili ikke er noe man velger bort, men er en legning man har eller ikke har. Jeg venter spent på å høre fra homofile muslimer.

Ett argument skal innvandrere få fra meg. Og det skal brukes med styrke og for alt det er verd. Hvis en etnisk nordmann enda en gang sier at det er for mange innvandrere i Norge, slå i bordet med at 800 000 nordmenn faktisk utvandret til USA!

Men den innvandringen var jo helt grei, sett med norske øyne!


fredag 7. august 2009

Stopp miljøtrusselen!



Her ser dere to bilder som viser to sider ved vårt sårbare miljø. Vakkert er det i Geiranger, men hva holder på å skje? Dramatisk er det også på toppen av Trollstigen der et helikopter tar av med en solid last betong.

Utsikten mot Geiranger fra Ørneveien blir litt forstyrret, for å si det forsiktig, når tre cruiseskip spyr ut avgassene fra dieselmotorene. Og bedre er det ikke at skipene også lekker ut drivstoff.

Oljen ble samlet opp, men hva gjør vi med all avgass? Hvor lenge blir et slikt lokk liggende over Geiranger?

Selvsagt bringer turistene penger og arbeidsplasser til Geiranger, men er det verd prisen?

Til Trollstigen kom jeg rett fra Smøla. Turistene aner ikke den miljøtrusselen som lurer rundt neste sving. Helikoperet leverer ikke betong til en riking som vil bygge sitt slott i fjellheimen. Denne vakre sommerdagen gikk det i i skytteltrafikk mellom Trollstigen og fjellet Mannen.

På Mannen truer tidenes miljøkatastrofe. 2-3 millioner kubikkmeter av fjellet kan rase ut i Romsdalen, mener Norges geologiske undersøkelser (NGU). Faren er 1 til 100 for at det skal skje. Derfor forsøker geologene å "lime" bruddsonen for å stanse utglidningen. Nå glir et gigantisk stykke av Mannen noen centimeter i året.

Vi klarer ikke å stanse naturens gang i Fjell-Norge, men klarer vi å temme utslippene i Geirangerfjorden?






tirsdag 16. juni 2009

Takk til Støre og Dagbladet!

Egentlig har jeg sluttet å kjøpe Dagbladet. Avisens årelange kamp for å bli en VG-kopi, irriterte meg. Da var det bedre å kjøpe originalen!

Nå har jeg fått et tilbakefall. Det var Hadia Tajik sin skyld. "Les om kloke og sterke Ayesha fra Grünerløkka i dagens DagblaMagasinet (papir). Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer", tvitret kampkandidaten på Oslo Arbeiderpartis stortingsvalgliste.

Det var utenriksminister Jonas Gahr Støre som brakte Dagbladet på sporet av Ayesha Wolasmal. På en post it-lapp i Magasinet står det: "Vi lykkes som fellesskap når kvinner kan ta egne valg. Møt Ayesha, en afghansk kvinne og et grepa norsk kvinnefolk".

Og møtet med den 21 år gamle kvinnen blir sterkt. Skjellsordene hagler over henne, der hun går i Kabuls gater uten burka. Rådgiveren til den norske ambassadøren til Afghanistan, Kåre Aas, har tatt valgene. Som har kostet.

"Jeg ser ingen grun til å føye meg etter regler som ikke lar folk være frie", er budskapet fra Ayesha.

En ny, gul lapp fra Støre satte Dagbladet på et nytt spor: "Et stengt hotell midt i Jerusalem forteller historien om konfliktens kjerne og menneskelige fornedrelse".

Selvsagt dreier deg seg om konflikten i Midtøsten. Og over 6 sider i Magasinet 13. juni brettes historien om Signe Marie Breivik (49) og Ali Ayad (56). Cliff Hotell skulle være deres kjærlighetshotell. Men ble fratatt dem.

Magasinet presenterer en rystende historie. Og denne gangen er det ikke en tilfeldig palestiner, men en norsk kvinne som rammes. Og hennes palestinske mann og deres to tenåringsjenter.

Jeg ble så opprrørt at jeg har ventet i flere dager med å skrive denne bloggen. Hvis det noen gang har vært tvil i min sjel om hva som er riktig politikk, er all tvil blåst bort. Det nytter ikke for israelske politikere å pukke på "behovet for å ha trygge grenser" eller å skjule seg bak kampen mot terrorisme.

Døtrene Chiara (13) og Sara (16) snakker arabisk, engelsk, fransk, hebraisk og norsk flytende. Vel, norsken er farget av Haugesund. Nå går de på en katolsk (!) skole i Jerusalem. Når de er 18 år, får de ikke lenger passere grensen. Faren deres får aldri mer besøke Jerusalem. Men moren har fritt leide. Hun jobber til daglig på det norske representasjonskontoret i Al-Ram, Norges diplomatiske kanal til palestinerne.

Barna har opplevd det meste, og har kommet gråtende hjem til far og mor.

-Jeg liker ikke Israel, men jeg har ikke problemer med jøder. Jeg hører mange si at jeg må hate dem, men jeg kan ikke hate vanlige folk. Men jeg kan hate sionister og den israelske regjeringen, sier Sara.

Israelernes beslagleggelse av Cliff Hotel skal opp for Høyesterett i Israel. Men foreløpig står Cliff Hotel oppført med den israelske staten som eier etter at Ayad tapte rettssaken han anla mot staten Israel for fem år siden.

Det har foreløpig ikke hjulpet at eiendommen i rundt 200 år har tilhørt familien Ayad. Kjell Magne Bondevik, Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg har forgjeves tatt opp denne saken med israelske kolleger.

Er Israel en rettsstat og gir Ayad eiendommen tilbake? Og når får palestinerne sin verdighet tilbake?

Les Magasinet 13. juni, og døm selv!

lørdag 6. juni 2009

Haakon Lie hyllet - av Fr.p!


Tro det eller ei, men Haakon Lie er død. Og det var en stilig avskjed i Samfundssalen. Prestefri sone, og helt i Haakons stil.

Fra Kongen kom det en vakker krans. Monarken hedret sosialdemokraten. Da Haakon Lie begynte som den første sjefen i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) i 1931, var ikke kongen født! Og da han ble det femte i rekken av norske Harald-konger, var Haakon 85 år.

Selvsagt var det i respekt for Haakon Lie at Fremskrittspartiet sendte en krans. Men i mine ører skurrer det, særlig fordi alle andre norske partier lot være.

Jeg velger i det lengste å avstå fra påstander om at Fr.p. ønsket å gi Arbeiderpartiet et spark på leggen. Og fortelle at nå er Fr.p. det nye "arbeiderpartiet".

For første gang er ikke Haakon Lie i stand til å ta til motmæle...

torsdag 4. juni 2009

Avisene dør, leve journalistikken?

Avisdød har vært spådd i årtier. Da Internett kom, kom veddemålene om når det skulle skje. Holder det på å skje i disse tider?

Lenge har jeg undret meg på om kanskje papiravisen overlever, likevel. Til tross for opplagsfall for løssalgsavisene, ser det ut til at noen holder stand.

Forleden havnet jeg i en debatt på Fjesboka. En tidligere kollega fortalte at han forlengst hadde sluttet å lese papiraviser.

- Jeg også kutter på avisforbruket. Jeg har sluttet å kjøpe Dagbladet og VG regelmessig, svarte jeg.

Men, som jeg sa til den 20 år yngre kollegaen, jeg trodde fortsatt at avisstativene kom til å finnes foran de fleste butikker og kiosker!

Men nå begynner jeg å tvile. Sjokket var stort da en annen kollega tvitret meg og gjorde meg oppmerksom på at en ukeavis har latt indere overta all journalistikken!

Kvitringen nådde raskt andre kolleger, og nå tror jeg redaktører får enda mer å tenke på.

Og hva skjer i USA? Tidligere kollega John Einar Sandvand følger med, og sendte meg en lenke. Her ligger blant annet fem programsnutter som kan revolusjonere journalistikken for dem som har en iPhone i hånda. Vel, det er vel helst leserne som stikker av med gevinsten. Tenk deg å få oversikt på telefonen over hvor kriminell virksomhet har skjedd det siste døgnet!

I dag er det 20 år siden Folkets frigjøringshær slo ned folket som krevde demokrati i Kina. Selvsagt blokkerte kinesisk sensur Internett-kanaler der blodbadet på Den himmelske freds plass ble minnet. Vi andre kunne lese om sensurjobbingen her.

Det går fort i svingene for dem som skal bedrive journalistikk i det tjueførste århundre. Aviser som utelukkende forsøker å feste "nyhetene" på papir, går en sikker død i møte. Multimedia betyr kanskje for fremtidens redaktør at hun skaffer seg en twitter-konto og publiserer sin lederartikkel elektronisk. Deretter tvitrer hun at nå har Xposten bestemt seg for å støtte Jens! De 5000 som følger henne på twitter, får hakaslepp. De sender den ut til sine "følgere". I løpet av en time eller tok, vet "alle" det.

Når Mads Gilbert og Erik Fosse klarte å slå knock out på papirverden med å sende sms til venner og bekjente i Norge om den israelske krigføringen, må nok norske avisredaksjoner legge om arbeidsrutinene.

Vel, det har de kanskje gjort, men slik var det ikke da jeg ble PANGsjonist i fjor!