Markedet... Æsj! Eller?

Service, ikke 10-kronersmarked, lokket meg hit

Markedet kom og tok meg! Hva gjør jeg da? Jeg går tilbake til "markedet". Og sier et forsiktig farvel til nærbutikken min de siste 20 årene. 

Egentlig er det ikke helt smart. For når jeg legger et par-tre år til på livslinjen min, kan jeg kanskje ikke gå til nærbutikken. Og enda litt lenger inn i solnedgangen har legen kanskje tatt fra meg førerkortet. Og da må jeg ta bussen til butikken! Med rullator?

Ledelsen i Spar Simensbråten må spare penger. Det forlanger sikkert kjeden. Dermed forsvant fiskedisken. Og kjøttet blir mer og mer ferdigpakket. Sterilt, sikkert. Men ikke kundevennlig for mange av oss.

I dag forsøkte jeg å leve uten nærbutikken. Jeg syklet (!) et par kilometer til butikken som vi lokalt kaller "Lavpris". Det er jo Jacob´s på Holtet. Trolig en av Norges fineste butikker. Ikke alltid like billig. Min nye nærbutikk, der utenfor bomringen? Eller skal jeg velge Meny på Manglerud eller Ultra på Bryn?

Fiskedisken hos Jacob´s lå der innbydende! Kjøttdisken bugnet over av kvalitet. Vel, jeg synes jo det er litt i meste laget å betale 446 kroner kiloen for en skikkelig biff!

Fiskedisken hadde strålende seifileter til 99 kroner kiloen. Akkurat den fisken jeg for noen dager siden kunne kjøpe på Spar Simensbråten. Til samme pris.

Ostedisken er en historie for seg selv. Selv etter at Stoltenberg-regjeringen innførte prosenttoll på ost som konkurrurerer med produkter basert på norsk ost.

- Forferdelig dyrt, sa den middelaldrende damen. Maasdamer (fra EU) kostet 249 kroner kiloen. Rene ranet, spør De meg!

Nå vet jo både de middelaldrende damene og mange andre at finansminister Siv Jensen frekventerer "Lavpris" rett som det er.

- Jeg hørte i radioen i dag at landbruksminister Listhaug (FrP) ikke vil fjern ostetollen, påpeker min ostevenninne.

- Du stemte vel ikke FrP? spør jeg.

Nei, det gjorde hun ikke. Men bergenseren fikk nok en stemme.

Vi rullet alle videre gjennom Jacob´s. Jeg var klok nok til å ha en handleKURV, ikke en handleVOGN.

Altså kom jeg under 300 kroner denne gang. Penger som kunne ha havnet hos Spar Simensbråten.

Nye tider i Aftenposten

 

Espen Egil Hansen blir ny sjefredaktør i Aftenposten om vel én måned. Dette blir den tredje sjefredaktøren som kommer fra VG. Det blir moro med en heldigital sjefredaktør. Han dukker sikkert opp på Aftenpostens interessante Facebook-side "Bak forsiden".

Det er fem og et halvt år siden jeg ruslet out av Aftenposten. Et rikt liv i over 30 år fikk jeg. Nå venter jeg spent på hva hvilke grep den nye sjefen tar. 

Noen av dem blir helt sikkert digitale. Og etter at "Bak forsiden" dukket opp, er jeg helt sikker på at samtalen med leserne blir bedre enn i gamle dager. 

Én ting er at vi nå er på fornavn med politisk redaktør Harald og A-magasin-redaktør Lillian. Nå får vi høre direkte fra Kristioffer i USA hvordan det er å dekke budsjettkrisen for norske avislesere. Og Kristoffer (Rønneberg) skriver følgende, lett selvkritisk, dette: 

"I etterpåklokskapens lys ser jeg at vi nok burde forsøkt å forklare litt mer av hvem Tea Party-aktivistene er, hva de tenker og hvordan de har fått så stor innflytelse"

Litt før hadde han rapportert til lesere på nett og papir om en av de mest dramatiske konfrontasjoner mellom president Barak Obama og det republikanske partiet 

Tine Dommerud skriver om gravide kvinner som tar direkte kontakt med sykehusene. Bakgrunnen er selvsagt meldingene om at Solberg-regjeringen vil tillate at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise kvinner til abort. 

På "Bak forsiden" redegjør Tine for de etiske dilemmaene som mange journalister står overfor når en "story" skal på trykk. Hun vil jo helst at folk skal stå frem med fullt navn. Men slik går ikke alltid. 

"...disse historiene, som fremdeles er hemmelige for familie og venner, var så private at vi ikke kunne kreve av intervjuobjektene at de står frem."

Foreløpig har vel 4500 trykket "liker" på "Bak forsiden". Men kontakten med leserne er der. 

Forhåndssaken fra i går om intervjuet med Malala i A-magasinet, faller i god jord blant leserne. Og forhåndsomtalen er delt 11 ganger. 

Så det er bare å komme seg ut på "Bak forsiden", folkens! 

Raskt erobret folket Ekebergparken

Den asiatiske kjempekvinnen blir ikke alene denne oktoberlørdagen. 

En mild og solrik lørdag, midt i oktober. En folkevandring måtte det bli til Ekebergparken. 

Vi må vel kalle det tilløp til kaos på stiene i Ekebergskogen. Vi fant ingen som syntes dette parkanlegget er ille. Men noen hadde undret seg på om det var så fælt som kritikerne sa det kom til å bli.

Det eneste virkelige problemet med Ekebergparken er hvor i alle dager folk skal parkere bilene sine! Hver helg er det kaos ved Ekebergrestauranten. Stalltips? Noen smarte hoder rydder plass på Ekeberg Camping der sesongen ikke begynner igjen før 1. juni.

Kunst? Glede, i alle fall!

Mens vi voksne ser etter parkeringsplasser, ser unger etter noe helt annet. De har i ukevis klatret i noen av installasjonene. Derfor er det satt opp enkle "gjerder". Det er det eneste som er skikkelig stygt, men jeg regner med at bedre løsninger dukker opp.

Blant de første som erobrer Ekebergparken, er rullestolbrukere! Her har de ikke satt sine hjul på årtier. Hester kom seg fram. Det gjorde også jeg. Men flere av stiene var rene snublefellene. Enten var det lange og store røtter på kryss og tvers. Eller steiner. Og rene elveleier etter vårflommen.

Men det siste året har det skjedd noe. Utpå ettersommeren 2013 erobret foreldre med barnevogner områdene. Anleggsmaskinene vek plassen. Da fant folk stier hvor grov småstein var stampet ned i bakken. Kanskje det holder for vårflommen 2014?

Kristin fra Ulvik, men egentlig fra Ullern, hadde aldri vært i Ekebergparken som rullestobruker.

Nå tok hun kneikene, og hun koste seg.

Lørdag var det storinnrykk, og rullestolene var synlige.

Mye kan sies om Ekebergparken, men det må da være bra at bevegelseshemmede slipper til?

Steintrappen ved den tidligere tyske æreskirkegården er vakker. 

Det legges ikke skjul på at det finnes krigsminner i Ekebergparken. Derfor er det naturlig at det spilles med åpne kort.

Det er lett å forstå at Hitler-Tyskland ville gravlegge sine døde under krigen her. Her er trolig Oslos vakreste utsikt.

Blodig var det visst også i 1763 da dansker og svensker sloss i maidagene. Sletta nedenfor trappene heter derfor svenskesletta.

Folksomt!

Den roterende stålinstallasjonen vegg-i-vegg med Ekeberg Camping, er blitt en av de mest populære. De som kommer fra oversiden av Ekebergparken legger raskt merke til den bevegelige innretningen.

Kort tid før åpningen forsøkte noen driftige barn å klatre i stålstengene. Det gikk ikke bra for installasjonen. Nå holder noen midlertidige gjerder de mest nysgjerrige på litt avstand.

De fleste skulpturene står nedenfor Ekebergrestauranten. Der er det også mest folksomt.

Nedenfor lar vi bildene fra lørdagens fangst tale for seg selv.

Ja, det er høst, denne merkelige høsten!

Litt kaldt?

Det innadvendte ansiktet. Eller?

Byens beste utsikt med utkafe i oktober.

Fulltreffer i Ekebergparken

Pang, sa det til slutt, og Ekebergparken var åpnet!

Suksess! Det er ikke mulig å finne et annet ord på åpningen av Ekebergparken denne høstdagen i slutten av september. Flere motstandere og nølende tilhengere, ga se ende over.

Bare langt inne i Ekebergskogen var motstanderne samlet i stille protest. Og det skal de ha, de har oppført seg ekspemplarisk etter hvert som prosjektet til milliardæren Christian Ringnes nærmet seg fullførelse.

Mange likte "The Couple" av Luise Bourgeois

 Terningkast 5 i VG og uhemmet skryt i Aftenposten er én ting. Mye bedre for Oslos ordfører Fabian Stang og Ringnes må det være se frammøtet denne torsdagen.

Mens sola ennå varmet, gikk pølsene ned på høykant. Noen lette fortvilet etter øltelt fra Ringnes. Men den slags var forbeholt Ringnes selv. Og ordføreren. Ringnes tømte ølflasken på sekunder for åpent kamera.

Åpningsforestillingen varte i drøye fire timer. Første akt var uformell rundtur i anlegget for mange tusen Oslo-borgere. Det ble humret og kommentert.

En herlig høstdag i september.

Jeg fikk i all hemmelighet vite om den gamle radissen som egentlig er mot at milliardærer boltrer seg i det offentlige rom. Men da sjefsradissen i Rødt bestemte seg for å gå mot planene, mistet Rødt en stemme i Oslo av den grunn. Den kompromissvillige radissen hadde sett hva Ekebergparken utviklet seg til.

Annen akt var pølser og (altfor søt) bringebærsaft. En nesten selvbetjent pølseservering var ettermiddagens høydepunkt. Og kjente fjes svinset forbi. Avtroppende kulturminister  Hadia Tajik gled smilende ned steintrappa som motstandere ikke liker på grunn av dens nazistiske fortid. Dommen var klar før siste akt. Suksess.

Også den høyreiste asiatiske kvinnen kom på festen!

Da var det bare å kose seg med Linn Skåber, Fabian Stang og Postgirobygget. Og et herlig fyrverkeri helt til slutt. Da hadde nok halvparten tatt fatt på hjemveien.

Terningkast 6 for innhold og terningkast 6 for utførelse. Med et lite minus for litt lave temperaturer. Det hjalp litt på varmen at folk danset mot avslutningen av konserten med Postgirobygget.

Og så må det hugges noen flere trær! Hører du meg, Christian Ringnes? Eller kanskje dette er en jobb for ordfører Stang som fikk en stilig gave denne høstdagen.

Kveldsvandring på Ekeberg

Stilig, ikke sant? 

Vakkert blir det. Kveldsstemning blir det. Vi snakker selvfølgelig om Ekebergparken. 

Lyse sommernetter gjorde det umulig å se hvordan Ringnes-prosjektet høyt over byens larm kommer til å se ut det lakker mot vinter. Etter høstjevndøgn er det mørkt nok ved 20-tida.

I går rakk vi en rask kveldstur før "Broen". Ekebergparken har unektelig fått et løft. Det var spennende å gå der. Selve stien er godt opplyst. Men den mørke skogen ligger der. Trolsk. Og litt skummel for mørkeredde.

Vi møtte ikke mange turgåere denne mandagskvelden. Unntaket var "Walking Woman" like nedenfor hestesletta. Folk kan nok bli litt skremt hvis de møter på henne helt uforberedt. Vi hadde møtt henne i dagslys. Men stilig er den høyreiste asiastiske kvinnen!