Vel, svaret er krystallklart i Norge. 78 prosent sier Nei i Norge. Nei-flokken i Norge gleder seg sikkert til at det blir et rungende nei fra grekerne når de skal ta stilling til EUs redningsplan for Hellas og andre kriseland i Euro-sonen.
Det er vel ingen som for alvor tror at det blir Ja-flertall når grekerne utpå nyåret skal ta stilling til den pakken som toppmøtet i EU kom fram til i forrige uke?
Vi nordmenn går fri, sier nei-siden, og slår oljefondet vårt i bordet. Vel, 200-300 milliarder av dette fondet forduftet før EU-toppmøtet. Våre oljepenger har foreløpig tatt hånd om en prosent av alle verdens aksjer. Da merkes det når Frankfurt-børsen falt med rundt 5 prosent da finansmarkedet tirsdag morgen tok inn over seg at det greske folket, ikke regjeringen i Athen, har siste ord i denne saken.
100.000 norske studenter har valgt å satse på fastrente. De som vil ha det i 5 år, kan sove trygt med 2,869 prosent rente!. Men hva med alle oss som ikke er studenter? Jeg har fått beskjed om at renta skal opp med 0,3 prosentpoeng. Årsak? Finansuroen i det europeiske markedet!
Dugnaden som tyskerne gikk med på for å redde Hellas og andre land i krise, er unik. Tyskerne er selv blitt reddet en gang. Den store redningsaksjonen var i 1948. Vest-Tyskland fikk en ny valuta og omfattende hjelp fra USA. Solidariteten med det nyfødte og skjøre vesttyske demokratiet som ble etablert i 1949, ga resultater.
Da Tyskland ble samlet etter Murens fall i 1990, måtte vesttyskerne betale regningen for sine østtyske slektninger. Det ble overveldende dyrt. Selv søkkrike tyskere så at dette ikke gikk. Snart var det duket for en "solidaritetsskatt". Og tyske bileiere måtte ut med ca. 80 øre literen i ekstra drivstoffskatt. Dette var noen av tiltakene for å få det tidligere DDR på beina.
Igjen knaker det i systemet i det vestlige, kapitalistiske systemet. Siden 2008 er den ene redningspakken etter den andre lagt på bordet. Tyskerne har vært svært uvillige til å betale regningene denne gangen. - Skal vi betale regningen for grekere som lever over evne? ropes det på kneipene i Berlin.
Angela Merkel bøyet av til slutt, og fikk med seg de folkevalgte i Forbundsdagen.
Redningspakken er enorm. 1 billion Euro. Eller 1000 milliarder Euro. Eller 8000 milliarder kroner. Nesten tre norske oljefond.
Heldigvis for Papandreou tar ikke Merkel & Co en gresk vending og sender avtalen ut til det tyske folket. Det hadde garantert blitt et rungende nei.
Nå kommer vi til å oppleve at grekerne gjør jobben for tyskerne og stemmer nei. Finansfolkene har forlengst forstått alvoret. Akjekursene går i kjelleren.
Det norske oljefondet taper nye hundrevis av milliarder kroner. Og Kari og Ola Nordmann kan begynne å titte i postkassa etter nye rentebrev fra bankene sine.
Tenk om noen i Nei til EU kan forklare meg hvordan dette egentlig henger sammen? Det er sikkert spennende å se hva som skjer i Hellas. Islendingene avviste jo avtalen som skulle gi kreditorene penger tilbake. Folk på saga-øya sa nei to ganger. Men det er bare 300.000 sjeler på vulkanøya. Det er 10,8 millioner grekere. Island er ikke med i EU, det er Hellas.
Når må vi virkelig begynne å sette oljefondet inn i redningspakkene som skal berge Norges viktigste eksportmarked, EU? Når må norske politikere endelig begynne å si Ja til EU?
Dette er ingen rosa blogg. Jeg blir heller aldri så stor og populær som rosabloggerne. Takk til mine trofaste lesere! Tenk, jeg har lesere på tre kontinenter!
tirsdag 1. november 2011
Miljø? Ha!
![]() |
| Bare tull, ikke sant? |
Politiet har jo nok med overfallsvoldtekter i Tigerstaden. Og de har forlengst sagt at det ikke kommer på tale å knipe dem som gir blanke i miljøfartsgrensene også denne vinteren. Det er forsåvidt greit.
Hva som ikke er greit er hvorfor de setter opp skiltene. Ingen bryr seg om dem. Kanskje farten går litt ned når veiene blir glatte. Og når alle skal på jobb og hjem igjen, går det jo i lusefart. Kanskje gjennomsnittshastigheten langs Frognerstranda og ut mot Lysaker blir på 60 km/t.
Verst er altså dem som sitter i vogntogene. De holder maxfart, 90. Og de holder seg i venstre felt. Ingen normale bilister utfordrer doninger på opp mot 50 tonn. Ifjor varslet jeg eierne av tre slike uhyrer. En av dem holdt på å miste jobben fordi eierne av Bring ikke vil ha slike sjåfører.
Æsj, nå er jeg sur igjen! Men jeg skal gjennomføre min høyst private "hold-fartsgrensen-kampanje" også i år. Da sparer jeg dessuten drivstoff.
fredag 14. oktober 2011
Finanskrise? Nei, drap i Oslo!
Jeg tror jeg skriver min korteste blogg, hittil!
I kveld så jeg både Heute, nyhetssendingen til tyske ZDF, og Tagesschau, hovedsendingen til ARD. Og jeg så jo Dagsrevyen.
Skremmende var det å fastslå at mord, riktignok det fjerde på kort tid i Oslo, var viktigere for NRK enn den dypeste finanskrisen i Europa siden annen verdenskrig.
Hva var toppnyhetene på tysk TV? Gjett!
Interesserte kan sjekke hjemmesiden til ARD, velge fanen "Nachrichten" og klikke på "Tagesschau in 100 Sekunden" helt til høyre.
I kveld så jeg både Heute, nyhetssendingen til tyske ZDF, og Tagesschau, hovedsendingen til ARD. Og jeg så jo Dagsrevyen.
Skremmende var det å fastslå at mord, riktignok det fjerde på kort tid i Oslo, var viktigere for NRK enn den dypeste finanskrisen i Europa siden annen verdenskrig.
Hva var toppnyhetene på tysk TV? Gjett!
Interesserte kan sjekke hjemmesiden til ARD, velge fanen "Nachrichten" og klikke på "Tagesschau in 100 Sekunden" helt til høyre.
torsdag 6. oktober 2011
En taper. En AFP´ers bekjennelser!
![]() |
| Ja, det er meg, da jeg ikke var PANGsjonist! |
Jeg er enig i punkt en. Og punkt to. Og jeg er sikkert en skam for ordningen som LO og NHO forhandlet seg frem til for godt over 20 år siden. Da Norge var en industrinasjon.
Nå sitter vi på en oljeformue på godt over tretusenmilliarderkroner og eier en prosent av aksjene på verdens børser. Og jeg har altså i vel tre år hatt det privilegium å være AFP´er. Med gavepensjon fra min arbeidsgiver.
Dermed sitter jeg med en lønn som aktive arbeidere misunner meg.
Selvsagt legger staten begrensninger på mitt PANGsjonstliv. Det innebærer at jeg ikke får tjene mer enn 15.000 kroner året. Men det løser jeg ved å opprette en selskap i London. Et NUF-selskap. Det jeg tjener, skatter jeg av. Krone for krone. Men jeg torpederer ikke PANGsjonen min.
Dette er jo selvsagt i strid med intensjonen i AFP´ordningen. Sliterne skulle få lov til å gå av når de fylte 62 år. Hvis bedriften var i NHO/LO-området. Men jeg jobbet altså i høylønnsbransjen norske media. Heldigvis var bedriften min omfattet av denne lukrative avtalen for "sliterne". Altså var jeg "sliten" som 63-åring. Og gikk av for over tre år siden.
Det var da en kjent politiker, han er sosialdemokrat, sa at PANGsjonisten var en skam for AFP-ordningen!
I dag, vel tre år etter min PANGsjonering, er jeg i full vigør. Jeg har jobbet i USA, Sør-Afrika og i Oslo. Men pengene havner altså i et britisk selskap. Og hos Sigbjørn.
Jeg har jo en haug med utgifter i selskapet mitt. Jeg kjøper jo kontorutstyr. Mobiltelefoner og "skrivemaskiner".
Burde jeg føle meg skamfull fordi jeg "omgår" det norske systemet? Det eneste jeg gjør, er å gjøre det slik at jeg ikke "tjener penger". Jeg tar ikke lønn ut for det jeg gjør. Jeg tar ikke ut utbytte fra selskapet mitt.
Selskapet går med overskudd. Men Sigbjørn fyller ikke opp statskassa med mine penger.
Jeg er ikke en taper. Jeg er en tilpasset AFP´er. Om 10 måneder kan jeg jobbe så mye jeg vil uten at jeg torpederer PANGsjonen min.
onsdag 28. september 2011
Krise på boligmarkedet? Hæ?
![]() |
| Boligdrøm, ja! Men hvor realistisk? |
Opphisset ble jeg i sannhet da jeg så oppslaget i Aftenposten denne onsdagsmorgen. 21-åringen trives så godt i hovedstaden. Og her vil han fortsatt bo når han er ferdig med studiene.
Vi gamliser som bor i OBOS spoler filmen tilbake. Og tenker på hvordan det var en gang. Da vi skulle ut på boligmarkedet. Da kunne ikke barnløse samboere få mer enn en toromsleilighet. Det var det vi kaller boligrasjonering.
Og vi snakker ikke om rett etter krigen! Dette var i 70-åra. Da Norge fant olje. Og Statoil ble etablert.
Vi måtte trikse og miske og betale penger under bordet i et gjennomregulert boligmarked. Vi fikk vår fireromsleilihet. På Stovner, riktignok. Og fordi vi hadde en snill slektning, slapp vi meget billig unna med "under-bordet-oppgjøret".
Dette gjennomregulerte, råtne systemet avskaffet Kåre Willoch. Men samtidig ble ikke banknæringen sluppet fri. Vi måtte fortsatt stå med lua i hånda og be om lån. Som vi selvsagt hadde problemer med.
Noen gærninger skaffet seg såkalte "grå lån" til renter langt over det bankene forlangte. Men "grålånene" var avdragsfrie.
I dag gjelder markedskreftene, fullt ut. De attraktive strøkene koster mer. Det er tre faktorer som avgjør prisen. Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.
Når vår 21-åring dermed skal ut i dette markedet, har han en rekke valg. Men han vil altså ikke velge en bolig han har råd til! Han må altså ha ene treromsleilighet til 2,9 millioner kroner.
Litt forarget er jeg også på Aftenposten som ikke forteller boligsøkende lesere at det finnes billigere alternativer enn det som skisseres i onsdagsavia. Sønnen min sparte forresten én million ved å selge blokkleiligheten i Oslo og kjøpe enebolig i Drammen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)



