Finnes en intellektuell frokost?

Frokost med Bernt! Australias umin Kevin Rudd får boka til Bernt!

Ja, det gjør det. Jeg har småspist på Blindern et par år nå. De små grå trives med det. Det vi får servert kan være krevende: Selvmordet som filosofisk og helsepolitisk problem. Eller: The Rise of the Asia-Pacific and the Role of Creative Middle Power Diplomacy.


"Frokost med Bernt" er blitt en institusjon på Blindern. Torsdager rundt klokka 8 om morran kommer professor Hagtvets assistenter med oppskåret brød, ost og syltetøy. Stipendiat Anders Ravik Jupskås klarer å fore innpå 300 fremmøtte. 


Nå er semesteret over. Det er sommerferie. Også for oss PANGsjonister. "Frokosten" er nemlig åpen for alle. Også for oss som lar NAV holde oss med penger til det daglige brød. 
For et par dager siden lokket Australias utenriksminister Kevin Rudd hundrevis av studenter og andre interesserte med en innføring i det politiske landskapet i Asia og rundt Stillehavet. Herrene Hagtvet og Jukskås stilte med slips!


Det er 36 år siden jeg forlot Blindern med et middelmådig eksamenspapir mellom hendene. Men jeg fikk jo jobb! Og det er ganske viktig for akademikere også. 


Nå - nesten 36 kilo tyngre - forsøker jeg å bli litt klokere også. Og er litt irritert på meg selv at jeg ikke tidligere har funnet veien til auditorium 1 eller 7 på Det samfunnsvitenskapelige faktultet. 


Visste jeg at flere nordmenn dør av selvmord enn i trafikken? Nei, men jeg vet det nå. Og generalsekretæren i LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Lillian Erichsen, dokumenterte dette da hun spurte hvor mange av de fremmøtte som hadde slektninger eller kjente som hadde begått selvmord. Innpå halvparten av dem som satt i auditorium 7 rakk opp hånden. 


Uken før samlet forsvarsminister Grete Faremo fullt hus i auditorium 1 med temaet "Forsvarspolitiske dilemmaer". Det meste var kjent for mange av oss. Mediene hadde i ukevis flommet over med stoff om Norges bidrag til FN-oppdraget om å beskytte sivilbefolkningen i Libya mot Muammar al-Gaddafi. 


Det mest bemerkelsesverdige denne morgenen var fraværet av kritikk eller kritiske spørsmål om Norges engasjement!


Særlige kritiske spørsmål fikk heller ikke utenriksminister Rudd denne dagen. Da han til slutt skuet ut over den ungdommenlige forsamlingen, så han en likhet mellom norsk ungdom og egne barn. De er alle verdensborgere. Selv snakker han mandarin og svensk! Og han er spent på hva folk i Vesten gjør når et ikke-vestlig land, Kina, om ikke så mange år får verdens største økonomi.


Jeg regner med at Bernt Hagtvet og hans assistenter serverer like god frokost når nettene blir lange og kulda setter inn! 

Heia Kristin Clemet!

Høyres landsmøte holdes i Oslo denne helgen. Hvordan bruker noen av partiet 54 registrerte bloggere denne kanalen ut til velgerne? Ble jeg imponert?


Jeg kan kanskje ikke forvente at akkurat jeg skulle kaste meg over deres blogger, høyrevelger har jeg aldri vært. Men hva skjer i et valgår? Skal ikke Erna & Co vinne de to neste valgene? Og blogging skal visst være den nye kanalen ut til Folket. 


Orker jeg å lese videre når Ingjerd Schou begynner sin blogg slik?


 "Pendlerne er mange i Østfold. Moss som region er sentralt plassert og forbindelsen til og fra hovedstaden er etter hvert blitt kraftig forbedret med dobbeltspor. Det er viktig for reisende at transportmulighetene er preget av regularitet og tilstrekkelig komfort og kapasitet. Tog og buss er ryggraden i kollektivsystemet. Vi skal komme tidsnok på arbeide og kunne inngå avtaler som man forventer å rekke."


Null temperatur. Logg av!


Hva med Michael Tetzschners blogg? Men han har ikke vært på lufta siden 4. april. Det blir det ikke mange lesere av, tror jeg. Selv om innlegget den gangen, om hans nei til Datalagringsdirektivet, var viktig nok.


Hva med Sjefen sjøl, Erna Solberg? Hun har fire blogger de siste tre månedene. Den siste er bra nok den der hun krever at det tas et krafttak for lærlingene. Publisert 28. april. Men det skurrer jo litt språklig når hun to ganger skriver "fremtiden". Hva annet skulle det være? Fortiden? Språk på tomgang. 


Kristin Clemet er min favoritt! Hun er uforutsigbar, klok og grundig. Og jeg setter også stor pris på tankene til stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen. Han er god. Og morsom!


Min lille blogg her er ikke vitenskapelig. Jeg skal sveipe innom andre partier også. Det er jo et valgår. 

Bin Laden endret pressebildet

En uvanlig forside i NYTimes!

En amerikansk soldat i Afghanistan fikk vite om Osama bin Ladens død på Facebook. En TV-produsent i Sør-Carolina ble tipset av den amerikanske komikeren Kathy Griffin på Twitter.

Det er i all enkelthet skildringen av den nye mediesituasjonen som ærverdige Boston Globe foretar i sin nettutgave i dag. Kort fortalt fikk svært mange vite om den dramatiske amerikanske aksjonen i Pakistan gjennom medier som ikke eksisterte da Osama bin Ladens folk gjennomførte terroraksjonene mot World Trade Center for snart ti år siden.

New York Times måtte slå bremsene på i trykkeriet sitt da president Obama sent søndag kveld kunngjorde at verdens mest ettersøkte terrorist var død. 350 000 aviser måtte makuleres. Mandagavisen som altså fikk ny forside, hadde blant annet en artikkel om det som skulle være den ideelle oppdrettsfisken. Neppe en kioskvelter neste morgen!

Dermed er vi ved sakens kjerne. Dekning av hendelsesnyheter blir umulig i papiraviser. Det som kan være en kjempesak når trykkpressene ruller, blir etter kort tid håpløst foreldet av dekningen over nettet.

Sist gang NYTimes måtte kaste førsteopplaget, var i 2000 da avisen feilaktig meldte at Bush hadde vunnet presidentvalget. Det måtte en dramatisk opptellingrunde til før hans seier var klar. I 1968 måtte avisen også lage en ny forside da president Lyndon B. Johnsen kunngjorde at han ikke stilte til gjenvalg. Men den gangen var ikke mobiltelefonen oppfunnet en gang!

NYTimes gjennomførte en intern revolusjon da de droppet den tradisjonelle "Mr."-tittelen foran navnet da de på forsiden slo til med navnet på den drepte terroristen. En av redaktørene, Tom Jolly, ba desken droppe "Mr." foran navnet. Dessuten ønsket han at det skulle stå "Bin Laden", ikke "bin Laden". Stor "B" med andre ord. Det er også vanlig i avisen å bruke "Mr." eller Ms. eller Dr. på nylig avdøde personer.

Vel, det er mye å lese rundt Osama bin Ladens død. På nettet. Jeg får komme meg bort til gode, gamle Aftenposten før kaffen blir kald.

Den digitale slagmarken

24 timer etter Osama bin Ladens død, lurer jeg på hvordan amerikanerne klarte å spore ham opp. Da blar jeg opp i Huffington Post. Aldri hørt om den?

Wikipedia beskriver Huffington Post som et venstreorientert nettsted for nyheter. Vel, vel, hva amerikanerne kaller det er ikke så viktig. Nå har jeg fått samlet de viktigste nyhetene om bin Laden ett sted. Og de fleste andre nyheter jeg er interessert i.

I løpet av noen timer på morrakvisten er jeg fullt oppdatert. Verdens mest ettersøkte terrorist ble drept med to skudd mot hodet. Datamaskiner ble tatt med. Nå sitter en skokk med amerikanere med fingrene langt inni maskinene.

Og så leser jeg en interessant artikkel om det nasjonale antiterrorsenter NCTC som har spilt en nøkkelrolle i jobben med å følge en av bin Ladens kurerer de siste årene.

Huffington Post har selvsagt en twitterversjon, en iPad-versjon og en helt vanlig web-versjon.

Før jeg går løs på papiravisene, må jeg lese historien om telefonsamtalen som førte amerikanerne til  bin Ladens dørstokk.

Ha en god digital nyhetsdag!

Hva gjorde du da bin Laden døde?

Breaking news er journalisters vanligste stimuli. Har du twitter i lomma, er du fortapt. Det skjedde meg da jeg slo på Padda mi ved halvsekstida i morges.

Selvsagt fikk jeg vite at terrorist nummer 1, Osama bin Laden, ble drept av amerikanske spesialstyrker.

Men hvordan fikk vi vite detaljene? I løpet av noen få minutter ble i alle fall Sohaib Athar en av heltene i den digitale landsbyen vi er med i. Uten å vite det, tvitret han den amerikanske aksjonen som satte sluttstrek for Osama bin Laden liv. @ReallyVirtual var tvitter-navnet til Sohain Athar. Og selvsagt bor han i Abbottabad. En pakistansk by kjent for sitt behagelige klima, og huser det pakistanske militærakademiet. bin 


Laden hadde verken telefon eller internettforbindelse der han skjulte seg, bare 100 meter fra akademiet. Men Sohain Athar hadde altså en telefon med twitter-konto. Og han tvitret på engelsk! Og det viste seg at han hørte og så det som var i ferd med å skje. 


Norske radio- og tv-stasjoner sakker håpløst akterut når det virkelig skjer noe der ute. Annet er jo ikke å forvente. Nyhetsjunkies finner da frem en eller annen digital dings med en eller annen twitter-applikasjon. Og så begynner moroa! 


Revolusjonen i Egypt og særlig det blodige opprøret i Libya, hadde lært meg at Al Jazeeras engelske twitter-tjeneste gir fakta, raskt. Det innebærer at toppnyheten om bin Laden slo mot meg med én gang jeg slo på Padda. 


Det er klart at papiravisenes rolle endres lynraskt når vi i praksis bor i en digital landsby. Og hvem orker å vente på Dagsrevyen klokka 19 for å få bakgrunnsinformasjon om hva som egentlig skjer? 


Typisk er det at mens jeg har tastet ned dette i løpet av noen hektiske minutter, har president Obama kunngjort at Osama bin Laden er stedt til hvile. I havet. Her skal det ikke finnes en grav som tilhengerne kan valfarte til. 


Ha en fin, digital nyhetsdag!