Host-host, velkommen til oss!

Ville du sjekket inn på dette hotellet? Kanskje. Men hvis jeg var sjef, ville jeg i alle fall tømt askebegeret!

Det er en evighet siden vi fikk røykeloven. Nå røyker folk utendørs. Men når kommer forbudet mot å røyke rett utenfor inngangsdører på hoteller og andre steder hvor folk samles?

I New York har man forlengst markert at røykeforbudet ikke bare gjelder innendørs, men også i nærheten av inngangspartiet.

Dette hotellet i Grensen har sikkert de edleste hensikter. Stump røyken før du går inn!

Men dette ser ikke bra ut! Skal sjekke det neste gang jeg er i sentrum.

Heia, Aftenposten!

Kanskje ikke det mest oppsiktsvekkende utsagn fra en PANGsjonert medarbeider. Men i disse tider er jeg stolt av den vel 150 år gamle tanta. Tenk at Aftenposten setter digitale spor etter seg over hele verden! 


De siste ukene har Aftenposten publisert dokumenter som avisen har fått fra WikiLeaks. Det manglet ikke på stoff! Selvsagt spurte mange om Aftenpostens kilder, men det var jo ikke saken! Hva fortalte dokumentene?


I dag lå en analog utgave av A-Magasinet i postkassa. Forsiden har mange sett. Jeg leste, så øyet ble stort og vått. Halvor Hegtun fikk meg til å lengte tilbake til sagmuggen! Tenk, å sitte på en kvar million dokumenter av stor verdi, for å si det sånn. 


En av toppsjefene i det tyske OHB-System AG  måtte denne uka gå etter Aftenposten avsløringer. Aftenposten ble behørig sitert av tysk presse. 


WikiLeaks spesialområde er - som navnet påpeker - lekkasjer. Men nå er nettstedet selv rammet av lekkasje. Og, som Halvor Hegtun så muntert skriver, det var ikke aktuelt for Aftenposten å ringe rørleggeren! (Dere som ikke har A-Magasinet for hånden, må vente til Hegtuns artikkel legges ut! Hva med et abonnement?)


Tre år som Aftenpostens mann i Berlin, fortalte meg med all mulig tydelighet at Norge ikke akkurat preget forsidene i tyske medier. Vel, det måtte kanskje være i den kulørte, tyske ukepressen hver gang kronprinsesse Matte Marit var gravid, sånn én gang i måneden. 


Det skapte overskrifter i tyske aviser da Aftenpostens dokumenter tydet på at tyskerne er i ferd med å utvikle spionsatellitter. Kameraene der skulle også kunne se hva som ligger under bakken! 


Noen hundre sitater fra Aftenposten i tyske medier kan enhver google seg fram til. Da ser vi også hvor uhyre raskt nyhetsformidlingen skjer i en digital tid. Nå kan også enhver med lyst og evner søke i de delene av CableGate som Aftenposten legger ut.  I dag morges fant jeg en på det sosiale nettstedet Twitter som hadde lagt ut et tyvetalls meldinger basert på WikiLeaks-dokumenter fra Aftenposten. 


Her overlater jeg scenen til hver og en av dere. Hvis dere har lyst, er det bare å gå i gang! Her har dere en lenke, rett inn i Herligheten: 


http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/wikileaks/

Russland inn i EU!

Museumsvokter Stein Ørnhøi klager i onsdagens Dagsnytt 18 over at politikerne er fratatt innflytelse i samfunnet.  Og han vil at generaldirektøren i NSB må gjenopprettes. Vil SV-veteranen også ha tilbake grensekontrollen?

I kjølvannet av Maria Amelie-saken, popper politikere opp og krever mer innflytelse.

-Det politiske rommet er blitt mindre, klager Stein Ørnhøi. Kanskje Ørnhøi burde ha ønsket seg Russland som medlem av EU og Schengen? Men da må jo politikerne gi fra seg enda mer!

I en årrekke har politikerne gitt fra seg adgangen til å ta stilling til enkeltsakene.

- Jeg har stor tiltro til justisminister Knut Storberget, men jeg er ikke sikker på at han er den rette mannen til å behandle de 18 000 asylsøkersakene vi hadde i 2008, sa Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen i Dagsnytt 18 onsdag.

- Den klassiske nasjonalstaten er krympet, påpeker Ørnhøi.

Takk og pris, sier nå jeg. Det er ikke mange år siden nasjonalstatene gikk til krig mot hverandre. Og noen av oss, som er i 60-årsa, husker godt da Norge hadde kontrollen over valutaen, de norske oljekronene. Det var ganske dramatisk da Regjeringen Brundtland i mai 1986 skrev ned krona vår med 14 prosent. Da hadde den norske staten mistet ca 50 milliarder oljekroner fordi oljeprisen falt fra vel 30 dollar fatet, til under 10 dollar.

Nå styrer Norges Bank rentepolitikken. Nå har NSB ansvaret for om togene kommer fram i tide. Og så tar jernbaneverket ansvaret for at skinnene ligger der. Men politikerne bestemmer hvor mange penger som skal settes av til jernbanedrift.

Problemene kommer når enkeltsakene viser at ikke alt er som noen av oss ønsker. Enten det gjelder tog som ikke takler snøstormer. Eller hvis en 25 år gammel, velintegrert russiskfødt kvinne må gå den samme, lange veien som noen tusen irakiske asylsøkere. Sette seg på flyet ut av Norge.

Ørnhøi, tiden kommer aldri tilbake til politisk detaljstyring av det som skjer i samfunnet. Det var sikkert moro for Ørnhøi-SV hver eneste dag å foreslå noen hundre millioner kroner til ett eller annet godt formål, f.eks. flere jernbaneskinner. Men nå sitter SV i regjeringen, og tvinges til å finne frem til kompromisser.

Museums-SV var konsekvent mot EEC/EF/EU. I 90-åra mistet SV noen europeere. Blant andre Raymond Johansen. EU er kommet for å bli. Akkurat som Schengen og det grenseløse Europa. Akkurat som asylsøkerne strømmer inn over Europa.

Jeg innrømmer gladelig at Maria Amelia-saken er problematisk. Men jeg tror ikke noen er tjent med at Regjeringen skal drive saksbehandling. Jeg mener at UNE kunne bestemt at Maria Amelia skulle fått bli i Norge.

Tenk om Russland hadde vært medlem av EU! Da kunne Maria Amelie ha pendlet mellom Norge og Russland.

Ja til Europa, Ja til Norge! Ja til Maria Amelie!

Regelfetisjisme!

Når Francis Sejersted stempler juristenes opptreden i Maria Emilie-saken som regelfetisjisme, tror jeg løpet er kjørt. For Regjeringen.


Når en så stillfaren og sober person som Sejersted, på folkemunne ofte kalt Sir Francis, klasker til på side 5 i Aftenpostens kulturseksjon, bør noen lytte. 


Spillfekteri kaller Sejersted det når 25-åringen skal utvises og det samtidig legges opp til en snarlig retur. 


Les Sejersteds innlegg, også dere der borte i Regjeringskvartalet. 


Lagmannsretten ville slippe Maria Emilie ut av varetekt. Det må være en bitter smak på den pillen lagmannsretten i går serverte politiet. Eller hva? 

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens kritikk av politimyndighetens manglende aktivitet med hensyn til å følge opp at fremstilte etterkom vedtaket om utreise. Hun har tatt sin utdannelse her i landet og må således ha etterlatt seg spor om at hun var her. Håndteringen av saken, særlig tid og sted for pågripelsen, er av mange oppfattet å ha vært uten fingerspitzgefühl eller musikalitet. Lagmannsretten slutter seg til dette.

Stor verre kan det ikke bli! Takk til Dagbladet som har lagt ut kjennelsen. 

Nå skulle Høyesterett ta stilling i saken. Men så slapp hun ut av Trandum i dag.

Det som mange avfeiet som en ungdomsprotest på Facebook mot utvisningen av en ressurssterk person, er nå blitt en bred protest fra alle lag i samfunnet. Trodde noen at det skulle gå slik? 

Noen sier de vil slutte å stemme på Arbeiderpartiet på grunn av denne saken. Anne Holt er i alle fall sint, og sier hun dropper Ap. Den tidligere justisministeren har i alle fall satt sitt gamle parti under skikkelig press. 

Etter å ha lest om regelfetisjisme på side 5, faller øynene mine på kronikken på side 4. Skrevet av annen generasjon innvandrer, Hadia Tajik. Folkevalgt sosialdemokrat på Stortinget. Hun forsvarer en vanskelig sak for sitt parti.

 "Vi må vokte oss vel for de enkle løsningers tyrrani", avslutter hun kronikken sin med. Kan det hende at den enkle løsningen hun sikter til er likhet-for-loven-tyranniet? Det tror jeg dessverre ikke...

En utvisning til besvær... del 2

Fjesboka bryter sammen hos meg. Under trykket av utvisningen av Maria Amelie? I 1989 brøt nesten Sunndalsørsa sammen da to chilenske asylsøkerfamilier forgjeves sloss mot utvisning. Det kan være interessant å trekke noen lange tråder i norsk asylpolitikk.

Både i går og i 1989 ble jeg øyenvitne. I går som pensjonist. I 1989 som journalist. I går slapp jeg å være nøytral. I 1989 måtte jeg rapportere så nøkternt som mulig til leserne.

Jeg må innrømme. Juridisk korrekt utvisning av personer som kom til Norge som mindreårige på slep etter foreldrene, er problematisk. Personer som har bodd lenger i Norge enn i fødelandet, som knapt husker hvor de er født, bør få vurdert sine saker på selvstendig grunnlag. Da kan det åpnes adgang for å bli. På humanistisk grunnlag.

Derfor var det godt å være foran Regjeringskvartalet i går. Og når "den skyldige" blir pågrepet ved Nansen-skolen i det året vi feirer 150-årsdagen for Fritjof Nansens fødsel, mobileres ytterligere støtte for Maria Amelie.

Men likhetene og forskjellene mellom det som skjedde på Sunndalsørea i 1989 og og på Lillehammer i 2011 er slående. Og viktige. Chilenerne kom til Norge samtidig med at diktaturet i Chile gikk mot slutten. 16 år med general Augusto Pinochet var nok.

Maria Amelie og hennes familie kommer fra et urolig hjørne av det gamle Sovjetunionen. Men sovjettida er forbi. Men levekårene er ikke på topp i Russland, der som i Chile i 1989.

To viktige forskjeller er lett å se fra 1989 til 2011. De sosiale mediene har gitt Maria Amelie en støtte en asylsøker bare kan drømme om. Men de to chilenske familiene på Sunndalsøra hadde bare  lokalsamfunnet bak seg.

En annen viktig forskjell var at chilenerne overhodet ikke var i nærheten av å være integrert i det norske samfunnet. Det kan vi trykt si at Maria Amelie er.

Når jeg nå spoler filmen tilbake til septemberdagene i 1989, slår det meg at følelser dominerte nyhetsbildet, også den gangen. "Spent forvening på Sunndalsøra" var tittelen på side 5 i Aftenposten mandag 25. september. Dagen etter lød tittelen: "Politiet henter chilenerne i dag". "Appelerer til Kongen", var en annen tittel. Men heller ikke den gang grep Regjeringen inn. Dagen etter slo en femspaltet overskrift mot Aftenpostens lesere: "Dro fra Norge i uvisshet".  (En liten parentes: Trond Viggo Torgersen var barneombud den gangen, og så på saken!)

Én viktig endring har fått de fleste hus forbi. Frem til 1989, da den kalde krigen tok slutt, var det nærmest fritt frem for alle forfulgte grupper som ville til Norge. Hvem husker vel ikke oppstanden i DDR i 1953, oppstanden i Ungarn i 1956 og den sovjetiske innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1968? Alle flyktninger derfra ble tatt i mot med åpne armer.

Flyktninger fra Irak, Afghanistan og Somalia er ikke like velkomne. Vel, de får midlertidig opphold, men irakerne sendes nå hjem. Vel, unntatt mullah Krekar.  Men hva med dem som kommer fra det urolige Kaukasus.

Amelie-saken får politiske konsekvenser. Det fikk ikke utvisningen av chilenerne fra Sunndalsøra for over 21 år siden.