Fri, men voldtatt. En jødinnes virkelighet.

Jødiske Hanni Levi ble voldtatt fem ganger da russerne inntok Berlin mot slutten av april 1945. Hun hadde ikke regnet med at befrielsen fra naziregimet skulle ende sånn.

Tilbake. 63 år etter at hun forlot den lille, og mirakuløst nok, uskadde leiligheten i Nolledorfer Straße, er hun tilbake. Sammen med barnebarna til familien som reddet henne. Og sin egen familie.

Tidsvitne. Det gjør inntrykk på en flokk nordmenn å få Hannis historie servert. Hun er et tidsvitne som husker 65 år tilbake i tid. Den lille, vevre kvinnen sto på en stol i den leiligheten der Jean og Victoria Kolzer skjulte henne. Og dermed reddet livet hennes. Hun var en av ca. 1500 jøder som berlinerne klarte å redde fra gasskamrene.

Freden. Denne unike historien dokumenteres nå av tysk fjernsyn. Detaljene rundt russernes innmarsj i Nollendorfer Straße er dramatiske. Etter at 12 jødiske beboere i nummer 28 etter hvert ble fraktet til dødsleirene, rykker russerne inn. Hvite flagg henger ut av vinduene.

Henrettet. Hanni Levi har lært hva "jøde" heter på russisk av en hviterussisk kvinne som bodde i gården. Når en gruppe unge russiske soldater kommer ned i kjelleren, kommer de i snakk med den russisktalende kvinnen. Hanni Levi vet ikke hva ordvekslingen mellom en soldat og kvinnen dreide seg om. Men de skyter henne på stedet. Russerne godtok kanskje ikke at en russisktalende hadde bodd i Berlin under krigen...

Kvinnen gravlegges i sandkassen i gårdsrommet. Og etter hvert voldtar de Hanni Levi fem ganger. Men 17-åringen har altså overlevd.

Redningsmennene. Den vevre damen på 87 år flyttet for 63 år siden til Paris. Nå er hun tilbake og henger opp en minneplakett til minne om dem som reddet livet hennes. Denne regntunge søndagen er hjelperne hovedpersonene.

Vi norske, tilreisende lytter andektig til historien som rulles opp. Igjen settes ting i sitt rette perspektiv. Vi ble spart for det aller meste under krigen. I dag har vi nok med å klage over skjevheter i det gigantiske norske overflodssamfunnet.

Tysk grundighet. To døgn senere slår jeg på fjernsynet. Da velter en ny bølge inn over meg. "20 Jahre Einhet", 20 år med tysk enhet, markeres før 20-årsdagen for gjenforeningen av de to tyske stater 3. oktober 1990. Klokka 2015 sendte den andre tyske statskanalen, ZDF, "Sonderauftrag Mord" (Spesialoppdrag mord) om DDRs forhatte Stasi og planene deres om bestillingsdrap av vesttyskere og avhoppede agenter.

Flaks? To timer senere var det duket for "Deutschland, eilig Vaterland" om hvordan tyskere i øst og vest til tross for massiv motstand i London, Paris og Moskva, lynraskt fikset samlingen knappe 11 måneder etter Murens fall.

Selv etter tre år i Rikshovedstaden som korrespondent, slutter jeg ikke å la meg imponere over hvordan tyskere behandler kontroversielle temaer. Datteren til tidligere president, Richard von Weizäcker, har nettopp utgitt på boka "Die unvollendete" om den ufullendte tyske samlingen. Boka til Beatrice von Weizäcker har den talende undertittelen, Deutschland zwischen Einhet og Zweiheit. Et vakkert ordspill på tysk som betyr noe sånt som "Tyskland mellom enhet og tohet".

Bokbombe. Og midt i debattter om krigen for over 65 år siden, samlingen rundt 1989/90, slenger Berlins tidligere finansbyråd, Thila Sarrazin, ut en bokbombe. "Deutschand schafft sich ab" (Tyskland avskaffer seg selv) har ført til at sosialdemokratene vil kaste Sarrazin ut av partiet. Den tyske sentralbanken, Bundesbank, har bedt presidenten fjerne ham fra styret i banken.

Sarrazin skriver det mange tenker. Hva skjer med Tyskland når innvandrere ikke lar seg integrere, føder flere barn enn tyskerne og når dette skjer samtidig med at det blir stadig færre tyskere i de unge årskullene?

Det forente Europa. Hanni Levi-Weissenberg, som hun nå heter, er glad for å være tilbake i sin gamle by. Hun er mild i røsten. Barnebarna snakker fransk. Og tysk. I det gjenforente Europa. Der selvgode nordmenn synes det er best å holde seg unna.

Vel, 200 000 av oss legger igjen en haug med penger i Berlin hvert år. Men å være med på prosessen for å fullføre samlingen av en verdensdel, det vil vi ikke.

Fedrenes løgner - og forlagenes!

Etter å ha slukt Tom Egelands "Fedrenes løgner" har jeg to reaksjoner: 1. Dette var en velskrevet og interessant bok fra forfatteren som altså ikke bare kan skrive krimbøker. 2. Når skal norske forlag begynne med e-bøker?

Anmeldere har stort sett rost Egeland opp i skyene for hans siste bok, som altså ikke er en krim! Det ante meg at boka var bra, annet er vel ikke å forvente når den kommer i førsteopplag på 40 000.

Noe av det morsomste med boka, var enkeltsetningene. Det er ikke min stil å kommentere i margen, men denne gang kunne jeg ikke dy meg. Les her:

"Sigaretten min var døende. Asken klamret seg til sneipen. Alt har en selvoppholdesesdrift. Selv uten bevissthet vet asken at den blir til ingenting når den slipper tak i sigaretten. Slik en regndråpe forsvinner i havet." (s. 40/41).

Fortelleren, Victor Scott, får vite av mamma at faren var død i Vestisen da skipet gikk ned:

"Med mann og mus, sa mamma. Ingen visste hvordan det var gått til. Ikke engang mamma, som visste alt. Selv funderte han mye på dette med musene." (s 163).

På leting etter hva som skjedde med faren, ender han hos moren som forlot Victor i Norge og dro til Hellas.

"Da jeg våknet igjen, var det som å stige til overflaten gjennom varm og klebrig gjørme. Jeg måtte pisse. Klokken var elleve. Solen hadde overgitt rommet til skyggene". (s 151)

Og ser vi for oss dansen når Tom Egeland skriver slik?:

"Fire-fem nymfer i tjueårsalderen danset til Creedence med alt de eide av armer og bein". (s. 253).

Eksemplene er mange flere, men jeg finner dem ikke nå. Det bringer meg over til innledningens pkt 2.

Den digitale boka!

Når skal norske forlag følge amerikanske kolleger og utgi bøkene også i et digitale format? Etter seks måneder med et lesebrett, begynner jeg å irritere meg over at jeg 1) må betale 398 kroner for en bok fra en norsk forfatter og at 2) boka veier 628 gram og har stive permer.

Engelskspråklige lesere kan i dag kjøpe Per Pettersons "I curse the River of Time" for $ 10,99 som e-bok på Amazon, mens norske bokelskere må ut med 359 kroner for "Jeg forbanner tidens elv". Det er i alle fall prisen på bokkilden.no.

Den eneste grunnen, tror jeg, til at norske forlag klamrer seg til en gammeldags måte å distribuere bøker på, er at vi fortsatt snakker norsk i Norge. På engelsk er ebøker forlengst hverdagen.

De store forlagene i Norge har kontrollen med hele verdikjeden når det gjelder omsetning av litteratur. Og det er klart de tjener mest på den gammeldagse (nesten monopolistiske) ordningen med fastpriser.

Skal vi forsøke å spå om fremtiden? Hva gjør de tradisjonelle forlagene hvis noen bryter ut av systemet og begynner å selge bøker i elektronisk format? Råtips: Da er dagens rigide ordning død. Omtrent som da Berlin-muren forsvant i løpet av noen timer for 21 år siden. Da skjedde det utenkelige som gjorde slutt på Den kalde krigen.

Krigen om bokformatet er forlengst avgjort i den engelskspråkelige verden. Men folk kjøper fortsatt bøker på papir. Og det kommer vi til å gjøre til evig tid.

Akkurat i de dager jeg kjøpte min iPad på Manhattan i april i år, fikk jeg en telefon fra min gamle arbeidsplass, Aftenposten. De lurte på om jeg kunne kjøpe biografien over mannen som har fått verdens mest kjente pressepris oppkalt etter seg, Joseph Pulitzer.

-Den kan dere kjøpe digitale via Amazon, var mitt glade budskap. Selvsagt påpekte jeg at de da også ville få den mange dager tidligere.

-Nei, det der er litt vanskelig, var svaret fra den andre siden av Atlanterhavet.

Jeg kjøpte boka i en bokhandel. $ 34,99. Og tok den med hjem. Nå leser jeg den digitale utgaven. Den har også James McGrath Morris skrevet. Men på amazon.com koster den 12 dollar! Og den ramlet ned i iPad´en min på et par minutter.

Eggen, Drillo - og Bore!

Befriende er det med eldrebølgen! Thor Bjarne Bore viser meg at det går an å holde topplokket i orden.

Men holder jeg koken på samme måte som den tidligere sjefredaktøren i Stavanger Aftenblad når jeg er godt over 70?

Drillo og Eggen er gamliser, men bringer sine tropper fra seier til seier. Det blir jo grundig kommentert av mange. Men ikke mange andre enn Bore ser trenersuksessen til reservetrenerne for landslaget og RKB som et resultatet av erfaring.

Nå gjelder det, Bore, å holde knotten i form! Har du forresten et treningsprogram for oss som ligger noen år bak deg?

Hvorfor skal røyk selges fritt?

Dette får jeg ikke kjøpt i Norge etter klokka 20 en vanlig ukedag. Nå hisser røykere seg opp fordi det kanskje kan bli liknende begrensninger på salget av tobakk!

I morgentimene i dag lukter det skikkelig røyk i debatten som Aftenposten startet i dag da de trykket en NTB-melding om at det bærer mot trangere tider for nikotinslagene. Det hele startet med en artikkel i Stavanger Aftenblad.

Det er ikke måte på, mener noen av dem som reagerer på forslagene: "Storebrorsamfunnet er på full fart inn - skremmende. Det må da være grenser for hvor mye vi skal overstyres! Snart får vi vel heller ikke kjøpe fløte og fett annet enn i egne butikker!"

Vi øldrikkere har uten problemer funnet oss i begrensninger i omsetningen. Har du ikke klart å kjøpe øl før klokka 20 (18 på lørdager), må du leve med det. Alle vet at alkohol er skadelig, men mange drikker det!

Røykere, derimot, finner seg ikke i begrensninger ut over at de ikke skal plage andre med røyken sin.

Det ville være helt naturlig å stanse omsetning av røyk samtidig med at ølsalget stenger. Hverken alkohol eller tobakk er ulovlige produkter i dette landet, men skal omsetningen ned, er begrensninger ett av de sterkeste virkemidlene. Og skal alle få lov til å selge røyk? Hvorfor har vi fjernet sigarettautomatene?

Æsj, Internett på hytta!

Jeg er ikke avbildet her, og det er slett ikke hytta vår! Men Bjørn (60) og Trygve (65) har altså noe felles. Internett på hytta!

Egentlig burde det være dødssynd med slike innretninger der man skal søke fred og ro fra storbylivet.

Det har gått helt strålende i ti år. Men problemene begynte da NRK digitaliserte sendingene sine. I praksis virker ikke TV´n. Kanskje like greit.

Verre er det at vi har en syltynn forbindelse med mobilnettet. Det føles omtrent som om forbindelsen faller ned i motvind!

Teknologien er altså ikke vår allierte her 954 meter over havet. Da vi faktisk befant oss på havoverflaten i sommer, oppdaget vi at svært mange rundt oss hadde Internett!

-Nei, vi skaffer oss ikke slikt, da kommer vi til å surfe på Nettet hele tiden, sa rederinnen. Kapteinen nikket bekreftene. Og jeg hadde jo forbindelse via iPhone der det meste kan utføres.

Sist uke ble det klart at jeg skulle opp på fjellet og mekke bod! Jeg kjøper en Internett-forbindelse!

Nå har jeg nesten like gode forhold som hjemme i stua. Jeg er forberedt på pes fra dem som mener at jeg har tatt et for langt skritt vekk fra freden i fjellheimen.

Dyrt er det i alle fall ikke, jeg betaler bare 175 kroner for hver uke jeg benytter meg av tilbudet. Det blir tre uker på sjøen, kanskje, og et par uker på fjellet.