Æsj, Internett på hytta!

Jeg er ikke avbildet her, og det er slett ikke hytta vår! Men Bjørn (60) og Trygve (65) har altså noe felles. Internett på hytta!

Egentlig burde det være dødssynd med slike innretninger der man skal søke fred og ro fra storbylivet.

Det har gått helt strålende i ti år. Men problemene begynte da NRK digitaliserte sendingene sine. I praksis virker ikke TV´n. Kanskje like greit.

Verre er det at vi har en syltynn forbindelse med mobilnettet. Det føles omtrent som om forbindelsen faller ned i motvind!

Teknologien er altså ikke vår allierte her 954 meter over havet. Da vi faktisk befant oss på havoverflaten i sommer, oppdaget vi at svært mange rundt oss hadde Internett!

-Nei, vi skaffer oss ikke slikt, da kommer vi til å surfe på Nettet hele tiden, sa rederinnen. Kapteinen nikket bekreftene. Og jeg hadde jo forbindelse via iPhone der det meste kan utføres.

Sist uke ble det klart at jeg skulle opp på fjellet og mekke bod! Jeg kjøper en Internett-forbindelse!

Nå har jeg nesten like gode forhold som hjemme i stua. Jeg er forberedt på pes fra dem som mener at jeg har tatt et for langt skritt vekk fra freden i fjellheimen.

Dyrt er det i alle fall ikke, jeg betaler bare 175 kroner for hver uke jeg benytter meg av tilbudet. Det blir tre uker på sjøen, kanskje, og et par uker på fjellet.

Bokrevolusjon mellom to permer og et brett

"Myke permer endtevendte bokmarkedet", leser jeg i en tittel i Kultur-seksjonen i Aftenposten idag, fredag 30. juli. Det handler om billigbøker. Eller pocketboka, som så dagens lys for 75 år siden.

Hva skjer når? Langt nede i artikkelen ser jeg mellomtittelen "Stor vekst for e-boken". Litteratursosiolog Trond Andreassen tror e-boken vil true pocketboka. Han tror veldlig mye vil være endret på 5-10 år.

Glemte laderen. Forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs har forsøkt å være digital bokleser i sommer, men glemte laderen. Dermed er hun fortsatt papir- og pocketoptimist.

-Lesebrett gir en annen fysisk fornemmelelse. Det blir en annen måte å forholde seg til fremdriften i fortellingen når du ikke på samme måte ser hva du har lest og hvor du er i noksen. Jeg tror veldig sterkt på papirboksen, sier hun til Aftenposten.

Digital fremtid. Hva er virkeligheten utenfor den lille, norske andedammen hvor vi kanskje har 4,5 millioner fremtidige kjøpere av bøker skrevet på norsk?

Nettbokhandelen Amazon spår at de innen utgangen av neste år kommer til å selge flere e-bøker enn pocketbøker.

Kindle books selger allerede 180 e-bøker når de har klart å få unna 100 papirbøker!

Bremsene på? Litteratursosiolog Andreassens tidsperspektiv er, forsiktig sagt, helt på jordet. Spørsmålet jeg stiller meg, er hvor lenge forlagshusene klarer å forsinke overgangen til digitale bøker på norsk. Amerikanske studenter har forlengst oppdaget hva som skjer. Etter første dag på et nytt studium har stadig flere pensum på lesebrettet sitt.

Ei bok å holde i. Forresten, i dag kommer Tom Egelands nye bok, "Fedrenes løgner" ut! Skikkelig analog. Og den koster sikkert tett oppunder 400 kroner. Digital utgave? Neppe!

Han kjøper jeg! Det er klart det er godt å holde i en bok selv om den veier mer en iPad´en min!

En herlig, digital sommer til sjøs!

Mitt forhold til iPad har vart i vel fire måneder. Det beste hittil har vært å kunne lese det tyske kvalitetsbladet Der Spiegels verson av Wikileaks Afghanistan-dokumentene.

Der Spiegel fikk tilgang til de 92 000 dokumentene sammen med New York Times og The Guardian. Takket være Apps´en Der Spiegel kunne jeg raskt laste ned siste Der Spiegel.

Raskt og billig. Der var det bare å bla seg igjennom hele historien. Slik abonnenter i Tyskland fikk det i postkassa noen timer seinere enn meg. Jeg betalte 30,77 kroner ($ 4,99) via iTunes, det er langt under hva jeg må betale i Narvesen som stort sett får Der Spiegel tirsdager.

Det mest spennende med Spiegels iPad-utgave er alle filmene og annet multimediastoff som følger med. Spiegel TV har selvsagt en 14 minutters aktuell film der de intervjuer amerikanske piloter om utsiktene til seier.

Rett i senga! Mye får man med seg ved å lese Spiegel Online, men da må man altså være på nett. Og hvor behagelig er det ikke å ligge i senga og lese det hele i fred og ro!

Nå har jeg de fem siste utgavene av Time, og de to siste av Wired. Full av informasjon og med masset multimedia-stoff. Lynraskt og sikkert til halv pris av hva monopolisten Narvesen skal ha!

Én film har jeg kjøpt, og den kostet knappe 60 kroner. En halvliter øl, kanskje.

Panikk! Den digitale hverdagen fra Apple sprer seg til andre apparater. Jeg er glad for at jeg hadde lastet ned Kystpatruljen på min iPhone før båtferien. Selvsagt havnet et tau i propellen. Da var det bare å ta frem telefonen, trykke på Kystpatruljen som viste meg hvilken redningsskøyte som var nærmest. Da var det bare å trykke på knappen "Ring skøyta", og hjelpen var en halv time unna. Og faktisk, dette går mye raskere enn å gå via Kanal 16 på VHF som var alternativet!

Prisfall. Hverdagen blir enklere for oss med det digitale kvantespranget som har skjedd det siste året. Nå ser jeg til min forbløffelse at de havneguidene jeg skaffet meg for 798 kroner, kan kjøpes for 198 kroner som apps til iPhone. Vel, det ER morsommere å planlegge sommeren en mørk vinterkveld med boka foran seg. Men når jeg først er på bølja blå, er det ganske hendig å ta en rask kikk på telefonen hvor den nærmeste havna er? Og så kunne jeg finne flere detaljer i Navionics-sjøkartet jeg har lastet ned på min iPad for $ 37,99!

Nå venter jeg på iPad-revolusjon i Gamlelandet. Men iPad er jo ennå ikke til salgs her....

En sommer er (snart) over!

Unnskyld en lang, digital sommerferie! To og en halv måned blir vel for meget for mine trofaste lesere.

Digital blir i alle fall høsten! Om fire dager lander iPhone 4 i Oslo-området. Jeg står på to lister for å være sikker på at jeg får den.

Ja, jeg er nerd! Ja, jeg er tullete! Ja, jeg har det moro!

Det er faktisk så enkelt at jeg synes det er helt greit å bruke pengene på slike duppeditter framfor moteklær. Nå som jeg har lagt Arbeidet bak meg, viser jeg meg ikke så ofte i det offentlige rom. Altså er klesbudsjettet minimalt.

Håret er heller ikke grått ennå, altså slipper jeg dyre besøk hos frisøren min. (Vel, jeg hadde vel ikke farget håret!)

Spennende er det å ligge i fremste rekke når det gjelder digital virkelighet. I sommer har vinden skapt problemer for motorbåtfolket. Landligge er ikke alltid like moro. Da kunne vi se "Iron man 2" på vår iPad. Nå har jo nesten enhver gjestehavn trådløst nettverk, det var bare fryd og gammen. Og så har jeg - etter 35 års frafall - igjen begynt å lese Time på iPad.

Men det blir også tid til noen analoge aktiviteter. Om få dager kommer Tom Egelands nye roman "Fedrenes løgner". Det er godt jeg aldri har løyet!

Digital revolusjon. Er det fali?

-Vi oppfordrer de ansatte til å delta i de sosiale medier, uttaler redaktør Morten Abel i Aftenposten til Dagens Næringsliv fredag 7. mai. Men bruker lederne i mediebedriftene Facebook og twitter?

På samme oppslag i DNs "Etterbørs" denne dagen, mener en av de mest kjente mediekonsulenter, ifølge DN, Juan Antonio Giner, at papiravisene er dødsdømt hvis de ikke tilpasser seg nyvinninger som Twitter og Facebook.

Uttalelsen falt på Nordiske mediedager i Bergen i forrige uke. Der fikk vi grundig dokumentert at leserne rømmer fra papiravisene. 62-årige Giner er en aktiv tvitrer. Sammen med Statsminister Jens Stoltenberg!

Vel, Twitter er lillesøsteren til Facebook. En lynrask sjekk på gigantiske Facebook viser at nyhetssjefene Tor M. Nondal og Magne Storedal, og politisk redaktør Sofie Mathiassen i DN er med. Hennes kollega i Aftenposten, Harald Stanghelle, er ikke med. Men Marie Simonsen i Dagbladet er aktiv på Facebook og Twitter.

Hvem er med? Aftenpostens nyhetsredaktør, Ole Erik Almlid, finner jeg ikke på Facebook, men han er muligens aktiv under en mer diskret brukerid? Redaktør i A-magasinet, Kjersti Løken Stavrum, er aktiv!

Hva er årsaken til at noen av lederne i pressen velger å holde seg utenfor de sosiale medier, samtidig med at det er uttalt ønsket om at medarbeiderne er aktive?

Gikk ikke over! Kan årsaken være at de ikke tror at de sosiale nettverkene er viktige for papiravisene? Eller er forklaringen at de "ikke har tid"? For 12-15 år siden trodde noen mediesjefer at Internett kom til "å gå over". Internett gikk ikke over!

For vel 10 år siden kom mange avisbedrifter til et nytt veikryss: Skal vi legge ut rubrikkannonsene på Internett!

Det ble ramaskrik! Tenk, sage over den greina vi (les: Aftenposten) satt på? Nei, og nei!

Modig. Derfor var det modig av Aftenposten å ta dette digitale skrittet. Selv navnet, finn.no, var omstridt, blant annet fordi det ikke var knyttet til merkenavnet Aftenposten.

I dag er finn.no en pengemaskin for Aftenposten og eierne i Schibsted. Hva hadde skjedd hvis Aftenposten ikke hadde våget skrittet over i den digitale verden?

Digitalt veikryss. Nå ser vi et nytt veikryss foran oss. Digitale utgaver av aviser og tidskrifter må fortsette veien ut i den digitale hverdagen, men hvordan skal mediebedriftene tjene penger?

Apple har gitt aviser og tidskrifter enda et dytt i ryggen med iPad. Denne dingsen er solgt i en million eksemplarer i USA siden 3. april.

NYT på senga! Jeg var nesten først i køen da jeg var i New York i vår. I morges lå jeg i senga og leste New York Times mandagsutgave på min iPad. I går kveld leste jeg kveldsnyhetene på BBC World Service om EUs håndtering av den greske tragedien. Deretter puttet meg radiosendingen inn i høyre øre.

Og sovnet!

Dét håper jeg ikke lederne i mediebedriftene gjør! Når jeg leser dette, blir jeg i alle fall litt mer optimist!

Lønnsom. Klarer norske og nordiske innholdsleverandører å ta skrittet over i en lønnsom, digital plattform i løpet av et år eller to? Hva skal til? Har vi de riktige lederne?

Avisene har spart seg igjennom krise etter krise. Er det tid for investeringer ut av krisa?