Ikke mye alvor, men...

.... deilig er det å se at hagan våkner til liv, ikke sant?

I dag var det 15 grader! Jeg sneik meg over i nabohagan. Med kamera. Der, plutselig, lyste det blått mot meg.

Jeg burde vite hva disse blomsta heter, men det veit jeg ikke. Blåveis er det ikke.

Naboen som driver beskjæringsfirmaet "Bever" forteller meg at vinteren har vært hard. Han er spent på hvor mange av rosene hans som strøk med.

- Det får vi snart se, var hans korte kommentar.

- Men det er vel bra at iberia-sneglen trolig har fått seg en knekk i vinter, forsøkte jeg meg.

- Den har paret seg med norsk brunsnegle, er jeg redd. Dermed har den trolig overlevd med sine nordiske brunsneglegener, sier han.

Æsj!

Jeg får kose meg med blomsterprakten som er på vei over i vår OBOS-hage.

Pang - der kom våren!

Moro var det å komme fra Big Apple og se at feiemaskinen som tok vekk vintermøkka, var av fabrikatet "Broadway"! Og det ble nesten like reint her som i New York.

Ikke forstår jeg hvorfor det må bli så møkkete i Oslo før noe gjøres. Vel, det er jo strålende at de feier hos oss, lenge før 1. mai. Vi husker godt at vi noen år vasset i sand og bladverk nesten helt til 17. mai.

Så hvorfor klage nå?

Men jeg husker den gangen det snødde 4. juni!

Look to Amerika?

Røykeloven er fin. Nå jager amerikanerne nikotinslavene vekk fra fortauet. Er det en god idé for oss?

Hun sto der, tett inntil veggen, og holdt i den hvite pinnen. Ti sekunder tidligere hadde jeg oppdaget skiltet som var slått opp på veggen på den 18 etasjers høye bygningen i SoHo. "Røyking tillatt bare utenfor de blå flekkene".

-Ledelsen vil ikke at ikke-røykere skal møte oss i inngangspartiet, kom det spakt fra kvinnen som altså måtte ha seg en blås. Hun var en av de mange på Metropolitan College of New York som får det enda vanskeligere.

Noen dager tidligere hadde jeg opplevd at servitøren på en av utekafeene i Central Park regelrett kjeppjaget en røyker som hadde forvillet seg inn på kafeens enemerker. Det hjalp ikke at dette var i friluft.

Kneipa mi på hjørnet i av Thompson Street/Grand Street var stuvende full hver eneste kveld. Men ulikt hva vi opplever i Oslo, var det ingen røykere å se rett utenfor vannhullet.

Når innfører norske barer og kafeer amerikanske tilstander? Og hvor lenge holder røykerne skansen på brua mellom Posthuset og Oslo City?

Helse er ikke akkurat det amerikanerne slår nordmenn på. Men antirøykerne har tatt innersvingen på nikotinslavene.

Norsk vår er best

Klart jeg foretrekker norsk vær! Pluss 16 og høy himmel i april er langt bedre enn 32 grader for fem dager siden på Manhattan. Og i går forsvant snøen i hagen her på Ekeberg.

Jeg var ikke akkurat her sist onsdag, men litt lenger sør på Manhattan. Heftige greier å oppleve norsk rekordsommer i Big Apple mens de siste entusiastene tar de siste stavtakene i gamlelandet.

Likevel er det påfallende at det tok så lang tid før trærne ble grønne i verdensbyen. Da jeg kom dit fire uker tidligere, var jeg lovet en påskegrønn by. Men det skjedde ikke. Vi druknet i en syndflod lik den vestlendinger får hver eneste høst. Og vi frøs!

Da blir det rått at alt som heter vær snus opp ned i løpet av en uke i New York. Det måtte jo bli trøbbel med nattesøvnen når sentralvarmen sto på samtidig med at luften utenfor dirret!

- Steng sentralvarmen på badet, formante Cathrine da vi en dag klaget vår nød. Ett døgn senere var i alle fall tropenettene innendørs over for denne gang.

Vel hjemme er det bare å konstatere at frostnettene ikke er helt over. Men vi sover bedre. Og om to uker grønnes kanskje trærne. Det blir bare tre uker senere enn i New York.

I dag får vi kanskje 17 grader!

Da eplet nesten kokte

- I fjor, eller var det i 2008, da døde hundrevis av mennesker. Det var 100 grader i flere uker her.

Min blide indonesiske venninne på Soho Gardens har akkurat gitt meg frokosten min. Og selvsagt går praten om været, også her.

100 grader høres jo mye ut, men vi skjønner jo at hun snakker om dise fahrenheitene som amerikanerne bruker. Altså 37 grader. Med påfølgende heteslag for dem som ikke hadde motstandskraft nok.

I går fikk newyorkene en forsmak på sommeren, men gradestokken krøp visst ikke lenger opp enn til 88 (31,1 i vår verden). I tillegg blåste det kuling i kastene. Søppelkassa utafor hadde velta i natt. Det var et uvant syn i rene New York.

-I morgen er det hjem til Norge og litt mer behagelig vær, betrodde jeg min venninne.

-Det er vel kaldt der i Norge, smilte hun.

Jeg ville ikke ødelegge dagen for henne ved å si at det har vært en verre vinter for folk i nabolaget her i SoHo enn for oss i Oslo.

Utelivet eksploderte i alle fall i går. Alle klærne falt av alle, og de tallrike kafeene rundt meg hadde plutselig ikke vinduer. Spesielt moro var det på stamkneipa mi, Café Noir, på hjørnet. Der blåste det rett igjennom kafeen slik at papirstøkket de alltid skal ha under ølglasset, forsvant umiddelbart.

Der så vi Bayern München slå ut ManU av Mesterligaen på bortemålsregelen. Fotball har ikke amerikanerne greie på, de kaller det til og med soccer!

Om knappe to døgn er vi hjemme igjen. Vi har med oss noen ekstra varmegrader og sol. Det lover jeg. Og jeg har med nok i bagasjen til at det holder ut neste uke. Og da har vel vinteren sluppet taket.

Det er vi alle glade for, både folk her på Manhattan og i Oslo