Da MoMA regnet bort...

Hva er 200 meter langt, vått og tålmodig? Køen foran Museum of Modern Art i New York!

Det minnet nesten om den gangen MoMA holdt hus i Berlin i 2004. Da var over én million innom utstillingen. Folk sto i kø i opptil 11 timer.

I New York denne mandagen regnet det. Og MoMA var det eneste museet som holdt oppe. Hva var mer naturlig enn å oppsøke det kjente museet på 53 gate?

Vi var altså ikke de eneste som tenkte i disse baner. Vi kjempet oss opp mot MoMA da hustruen med et smil kommenterte:.

-Hva ser du her som endrer dagens planer?

Jeg så bare en skokk med folk. Og paraplyer. Det var køen foran MoMA. Nesten rundt hele kvartalet.

Det var bare å gi seg over. Vi hadde jo sett noe av det i Berlin i 2004. Et par timers køståing i regnet, fristet ikke.

Vi endte i Grand Central Terminal på 42 gate. I kjelleren har de trolig den beste materservering som finnes på noen jernbanestasjon i verden. Vi droppet østeren. Men hvitvinen smakte utmerket til grillet laks. Og bouillabaisse.

Vær på amerikansk

Vi visste det jo, men trodde jo ikke helt på det. Før vi fikk tre-fire bøtter vann i huet, og alle paraplyer vrengte seg. To dager tidligere var det nær null.

Men om tre dager har vi 24 grader og knallblå himmel. Vi går altså rett fra norsk vær i november til norsk høysommer. I løpet av en uke. Hvis vi skal tro Blinderns kolleger.

I dag er det flomvarsel for den amerikanske østkysten. De regner regnet i inches. Lett bekymret fant vi ut at 3,11 inches faktisk er 79 millimeter. Selv bergensere synes det blir i meste laget.

Det er altså aldri kjedelig å være værnerd her borte.

Hvis dere ikke hører fra meg i morgen, har jeg trolig druknet!

iPad, here you come!

Fredag 3. april, klokka 0900, lokal tid, kommer siste nytt i medierevolusjonen til meg. Vel, jeg må hente iPaden rundt hjøret her jeg bor i Soho.

Hypen rundt siste tilvekst i Apple-familen er ganske stor her i Junaiten. Presset mot serveren til Apple var så stort at det tok nesten et kvarter å få bestilt.

Vi skal jo ikke bruke hele påsken på å bruke iPad, men det blir bestemt ikke TV-titting denne dagen.

Jeg lover å komme tilbake til hvordan de første tastetrykk kjennes.

Welcome, iPad!

Svart/hvitt er det ikke i Big Apple!

For 21 år siden var Subway´en noe jeg måtte ta. Møkkete, svart og fali! Nå er det svart/hvitt og fredelig down under!

Den musikalske tryllekunstneren på plattformen på linje N på Canal Street fikk sin quarter.

-Han er en profesjonell musiker som ikke klarer å leve av lønna, derfor er han her, svarte sidemannen.

-Han er ikke tigger? spør jeg forsiktig.

Oh, no! svarte min medreisende.

Endringene i Big Apple er til å ta og føle på. Da vi kom oss til overflaten igjen, sto politimannen i Canal Street der med solbriller. Og et digert treskeverk av et overvåkingskamera. Og selvsagt, en sliten politikjerre.

Jeg kunne ikke dy meg....

-Is this something you have from nine eleven? ville jeg vite.

-Yes, sir, svarte han med et smil.

Men jeg fikk ikke vite hvor lenge overvåkingsstillaset her i Canal Street skulle bli stående.

-I can´t tell you, sir, svarte han vennlig. Bak de mørke solbrillene tror jeg at jeg så et vennlig blikk.

Det var en vellykket dag. Jeg tror det kommer flere detaljer senere....

Kiss, don´t make love?

Ei uke har rast forbi her i Big Apple. Nå vil dem ha oss til å kysse? Eller hva betyr hug?

Union Square er et vakkert sted, et par steinkast, vel, et par stoppesteder med Subway´en fra vår enkle hybel her i TriBeCa.

Klart det er sjokkartet å komme fra Kulden der Øst, og møte Syndfloden sist lørdag. Men så snudde Gudene arket (det er mange religioner her!), og så kom sola.

Åsså b´ynte dem å "hugge"!

Hvorom allting er, byen med de høye husa, viste seg fram som byen med det gode hjertet.

Når så dere noen på Oslo S forsøke å dele ut en klem?